13 personer er bekreftet døde i terrorangrepet i Barcelona der en varebil torsdag 17. august kjørte inn i folkemengden i gågaten Las Ramblas i sentrum av byen. Det utelukkes ikke at dødstallene kan stige i det rundt et femtitalls personer er skadet, flere av dem alvorlig. Politiet hadde torsdag kveld pågrepet den ene av gjerningsmennene.

Angrepet som skjedde rett etter klokken fem om ettermiddagen torsdag 17. august karakteriseres som et terrorangrep av spansk politi. Sentrum av Barcelona ble kort tid senere avsperret og butikker og restuaranter evakuert. Spanias statsminister Mariano Rajoy reiste samme kveld til den katalanske hovedstaden.

Politiet hadde torsdag kveld pågrepet en av gjerningsmennene og funnet en varebil nummer to i byen Vic rett nord for Barcelona. Den pågrepne, Driss Oukabir (28), er av marokkansk opprinnelse med lovlig opphold i Spania. Angrepet i Barcelona er det alvorligste terrorangrepet i Spania siden 11. mars 2004 da 191 mennesker ble drept og 1460 skadet i Madrid.

Les også: Minst ti drepte etter masse-påkjørsel i Barcelona

Røde Kors har så langt i sommer reddet 183 personer fra å drukne på Costa Blanca. De fleste av redningsoperasjonene skal ha blitt utført mens gult eller rødt flagg var heist på badestranden. Organisasjonen etterlyser større bevissthet om farene ved bading og ber folk respektere fargekodene på flaggene.

Når gult flagg er heist skal man være spesielt forsiktig når man bader. Ved rødt flagg er all bading forbudt. Røde Kors (Cruz Roja) i Alicante-provinsen har med en bemanning på rundt hundre personer ansvaret for sikkerheten ved 18 strender på Costa Blanca, ved byene Santa Pola, Xàbia og Guardamar del Segura. Siden starten på badesesongen er det utført 183 redningsoperasjoner ved disse strendene (58 personer måtte sendes videre med ambulanse til sykehuset).

I følge Røde Kors skjedde de fleste av redningsoperasjonene da gult eller rødt flagg var heist ved badestranden. Organisasjonen etterlyser større bevissthet om farene ved bading.

I en uttalelse til media blir flaggene (rødt, gult og grønt) sammenliknet med trafikklys på veien. At badegjestene fremdeles ikke respekterer dem, betyr at det gjenstår en del i arbeidet med å bevisstgjøre folk mener organisasjonen. Derfor har man startet en holdningskampanje, der målet er at folk skal bli flinkere til å respekter fargekodene.

Les også: Ektepar druknet. Badet på rødt flagg

Spesielt oppsyn med barn

Ved siden av rene redningsoperasjoner har Røde Kors ved de nevnte strendene assistert rundt 3.700 personer med andre typer problemer. Her nevnes brennmaneter og andre typer skader fra dyr i havet, kuttskader og folk som har blitt alvorlig solbrent.

Les også: Brent av manet, ikke bruk ferskvann!

I tillegg kommer 425 oppdrag av sosial karakter. Badevaktene bidrar blant annet med spesialutstyr og hjelp til folk med redusert bevegelighet slik at de kan komme seg trygt ut i vannet.

Røde Kors understreker viktigheten av å holde et spesielt oppsyn med barn på stranden. Organisasjonen viser til 29 tilfeller i sommer der de har lokalisert mindreårige som er kommet bort fra foreldrene.

Fargekodene ved spanske strender

Fargekodene som gjelder ved strendene i Spania er grønt, gult og rødt. Grønt flagg betyr at det er lov til å bade og at forholdene er gode for svømming og snorkling. Havet er da rolig, kvaliteten på vannet er bra og det er ikke observert andre farer.

Gult flagg betyr at bading fremdeles er tillatt, men at man anbefaler folk å være spesielt forsiktige. Det gule flagget brukes når det forekommer bølger som er over 1,5 meter høye og gjør det utfordrende å svømme, når det er middels sterke strømninger, når det lyner og tordner eller er andre værforhold som gjør det vanskelig for badevaktene å ha oversikt. Gult flagg brukes også i tilfeller der vannet er uklart, når sanden er i dårlig forfatning, når det er observert brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier spesiell forsiktighet ved bading.

Rødt flagg betyr at det er forbudt å bade. Det gjelder all aktivitet i vannet enten det handler om svømming, snorkling eller annen adspredelse. Det røde flagget kommer opp når bølgene er over to meter høye og anses som farlige, når strømningene i vannet er sterke og kan trekke folk under, når havet generelt er urolig, når værforholdene er vanskelige eller ekstreme, når vannet eller sanden er forurenset, når det er observert større mengder brennmaneter eller andre farer i vannet, eller når andre forhold tilsier at bading er farlig.

Utover de tre fargekodene anbefales det at man alltid er forsiktig når man bader, at man følger med på og respektere badevaktenes advarsler og at man alltid har et strengt oppsyn med barn. 

Bildene av en okse som stanger hodet i en stolpe og dør etter å ha fått brennende fakler festet til hornene skaper sterke reaksjoner både i og utenfor Spania. Hendelsen skjedde i kommunen Foyos som ligger i Valencia, en region der det hvert år arrangeres nærmere 9.000 okseløp.                                                                                                                                                                                                      

Undersøkelser viser at antallet okseløp i Spania har økt de siste årene til over 17.000 i 2016. Valencia er regionen med klart flest arrangementer, over halvparten av totalen.

Kommunene Foyos der det kontroversielle okseløpet ble arrangert den 22. juli i år ligger rett nord for regionshovedstaden Valencia og har rundt syv tusen innbyggere.

Oksen som var bundet til en stolpe med tau var påført brennende fakler på hornene (såkalt «toro embolado», en type okseløp som arrangeres i mange kommuner).

Da oksen ble sluppet løs i folkemassen, hovedsaklig bestående av unge menn, skal den ha blitt forvirret og løpt rett mot stolpen den var bundet til. Oksen døde momentant i sammenstøtet.

Opptaket av hendelsen ble lagt ut på sosiale medier av dyrevernorganisasjonen Bulls Defenders United. Etter det har bildene skapt sterke reaksjoner både i og utenfor Spania (For å se opptaket, klikk på denne linken. Spaniaposten advarer mot sterke scener: www.youtube.com/watch?v=naYu_W4Y2uQ)

Tyrefekting mindre populært

Motstanden mot dyreplageri i Spania øker. De siste årene har interessen for tyrefekting falt betraktelig. Flere kommuner, inkludert Madrid, har fratatt næringen subsidier og tyrefektingarenaene er ofte halvtomme under stevnene.

Av samtlige regioner i Spania er det imidlertid kun Kanariøyene som har innført forbud mot alle former for okseløp og tyrefekting.

I Catalonia er tyrefekting forbudt, mens Balearene ønsker et liknende forbud som Kanariøyene.

Ny PP-lov beskytter tyrefekting

Samtidig har de konservative og regjeringen til Partido Popular trumfet igjennom ny lovgivning som beskytter tyrefektingen og har gjort tradisjonen til offisiell spansk kulturarv. Dermed kan de regionale forbudene overprøves av nasjonale myndigheter.

Les også: Kan bli tvunget til å gjeninnføre tyrefekting

Stadig flere okseløp

Nedgangen i interessen for blodsporter ser imidlertid ikke ut til å gjelde for okseløp. Mens populariteten til den profesjonelle tyrefektingen er fallende, har man de siste tre årene fått en økning i antall okseløp.

Disse arrangementene er mindre en de store tyrefektingstevnene og er gjerne knyttet opp mot lokale feiringer, eller byfester (fiesta del pueblo), som holdes i småkommuner rundt omkring i landet.

Over 17.000 arrangementer

Statistikk publisert i avisen El País viser at okseløpene har økt i antall fra 2014 til 2016. I fjor var ble det holdt tilsammen 17.073 okseløp (fordelt på rundt 1.900 kommuner). Det er ca. 4 prosent flere enn året før.

Comunidad Valencia der Costa Blanca hører hjemme er regionen med desidert flest arrangementer (8.937). Deretter kommer innlandsregionene Castilla y León (1.900), Navarra med Pamplona (1.577), Castilla-La Mancha (1.330) og Aragón (1.104).

De eneste regionene som ikke har okseløp er Kanariøyene, Ceuta og Asturias (På Balearene, der man ønsker totalforbud, arrangeres det kun ett okseløp i året).

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

Turistnæringen i Spania slår nye rekorder. I løpet av første halvår har 36,3 millioner mennesker besøkt landet. Det er 11,6 prosent mer enn på samme tid i fjor da totalen for hele året endte på rekordhøye 75,3 millioner turister. Alle er imidlertid ikke like begeistret for utviklingen. Mens økonomien innen næringen blomstrer, opplever enkelte byer at kapasiteten for turister er sprengt. Et nytt ord er dukket opp i det spanske vokabularet – «turismofobia».

Catalonia der Barcelona er hovedstad er den regionen i Spania som har flest antall turister. I følge tallene fra det spanske industri-og turismedepartementets månedlige beregninger på grensepasseringer (FRONTUR) har hele 8,6 millioner mennesker besøkt det populære stedet i første halvår av 2017. Det betyr at to av ti reisende velger denne regionen.

Deretter kommer Kanariøyene med 6,9 millioner, Balearene (med blant annet Mallorca og Ibiza) med 5,4 millioner og Andalucia med 5,2 millioner.

Spania har de siste årene hatt en enorm økning i turismen. I 2013 kom man for første gang over 60 millioner tilreisende. I 2014 var tallet økt til 64,9 millioner, i 2015 til 68,1 millioner og i 2016 til hele 75,6 millioner.

Les også: 75 millioner besøkte Spania i 2016

Fobi mot turister

Selv om økonomien vokser, er ikke alle like glade for at Spania igjen er på vei mot ny besøksrekord. Med den store pågangen av utenlandske feriereisende har et nytt ord dukket opp i det spanske vokabularet: «turismofobia».

Les også: Lokalbefolkningen protesterer, «Turister dra hjem!»

Den stadig økende turismen gjør at lokalbefolkningen på populære feriesteder opplever at kapasiteten til å ta imot turister er sprengt. I byer som Barcelona og Palma de Mallorca er problemet for lengst blitt et politisk spørsmål. Tiltak som skal bremse turismen er innført, som midlertidig stans av hotellutbygging og turistskatt der alle som besøker landet må betale en daglig avgift ved hoteller og appartement.

Les også: Stanser nye hoteller og apartments

Samtidig reagerer firmaer som lever av turismen på det de mener er å stikke kjepper i hjulene for næringen. Med det tungtveiende argumentet at Spania trenger turismen, er det kommet reaksjoner på hvordan enkelte politiske partier motarbeider de økonomiske interessene, en sektor som direkte og indirekte gir arbeid til millioner av spanjoler.

Les også: Forbyr privat utleie til turister

Er du blitt brent av en «medusa» skal du ikke rense huden med ferskvann. Spanske brennmaneter er normalt ikke farlige, men kan irritere huden og svi. Her er noen tips om hva du bør gjøre dersom uhellet er ute.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             

Å bade i Middelhavet er normalt ikke farlig. Men akkurat som i Norge er det en ting mange vil være opptatt av før de kaster seg uti vannet og legger på svøm. Er det brennmaneter?

I følge forskning fra univeristetet i Alicante (Universidad de Alicante) er det kun 5 til 10 prosent av alle strendene langs Middelhavet i Spania som har større ansamlinger av brennmaneter, eller «medusas» som de heter på spansk.

Det finnes flere typer, men den vanligste i Spania er Medusa luminiscente (Pelagia noctiluca) som er rødrosa med opptil to meter lange brenntråder og Acalefo azul (Rhyzosmoma pulmo) som har hvit og blå topp med lilla tråder. I tillegg finnes Avispa de mar (Carybdea marsupialis) og Medusa cruz (Olindias phosphorica).

Tips når man er blitt brent

Av alle manetene langs spanskekysten er det nevnte Medusa luminiscente, eller Lysmanet på norsk, som gir de kraftigste utslagene på huden. Middelhavet regnes ikke for å ha spesielt farlige maneter, men Lysmaneten vil kunne gi en sterkere brenning en norske skivemaneter (blå og rød brennmanet).

Det første man må gjøre når man er blitt brent er å fjerne trådene som måtte sitte igjen på huden. Dette bør gjøres med pinsett eller ved å skrape dem av, uten at man gnir trådene inn i huden.

For å skylle bort rester skal man bruke saltvann og ikke ferskvann. Ferskvannet kan gjøre skade ved å utløse mer gift fra cellene i brenntrådene.

Dersom man får generelle symptomer utover utslett som svir, slik som kvalme, hodepine, smerte i leddene, endret puls eller blodtrykk og større hevelser, skal man alltid oppsøke lege.

Ikke spesielt farlige

I følge forskere ved universitetet i Alicante er «spanske» brennmaneter ikke spesielt farlige. I et invervju i avisen Información vises det til Stillehavet og steder i Sørøst-Asia der det finnes brennmaneter som kan gi alvorlige helseskader (for eksempel de små og dødelige Irukandji-manetene).

Brennmaneter har heller ikke spesielt stor utbredelse i Spania. Studier viser at kun 5 til 10 prosent av alle strendene langs den spanske middelhavskysten har større ansamlinger.

Bestanden skal være stabil. Selv om forskning tyder på en økning i maneter globalt sett, har man ikke gjort observasjoner som tyder på det samme langs Middelhavet.

Hvorfor er det maneter?

Det er flere faktorer som avgjør om det er maneter i havet eller ikke. I følge den spanske forskningen må man skille mellom to typer, de som beveger seg med store strømninger og de som holder til i relativ nærhet til kysten. Sistnevnte gruppe påvirkes gjerne av lokale forhold, blant annet hvor mye næring (plankton) der er i vannet.

Kystlinjens utforming vil også kunne spille inn, for eksempel på steder der det er mindre åpne bukter, moloer og havner. Slike forhold kan i kombinasjon med havstrømninger skape store ansamlinger av maneter innenfor avgrensede områder.

Gult flagg kan bety «brennmaneter»

Det gule flagget ved spanske badestrander brukes normalt for å varsle om utfordrende badeforhold, som bølger på over 1,5 meter, middels sterke strømninger i havet, lyn og torden eller når det forekommer andre værforhold som gjør det vanskelig for badevaktene å ha oversikt.

Gult flagg brukes imidlertid også i tilfeller der vannet er uklart, når sanden er i dårlig forfatning, eller når det er observert brennmaneter.

(De andre fargekodene ved spanske badestrender er grønnt flagg som betyr at badeforholdene gode og rødt flagg som betyr at bading er forbudt).

Les mer om fargekodene: Ignorerer rødt flagg og badeforbud 

Spanias statsminister Mariano Rajoy nektet onsdag 26. juli enhver kjennskap til korrupsjonen som skal ha foregått i Partido Popular under hans tid som nestleder og senere partileder i partiet. I det historiske rettsmøtet der statsministeren var kalt inn som «vitne» svarte han at han aldri hadde hørt om partiets skjulte regnskaper, ei heller de svarte bonusene ledelsen i partiet i en årrekke skal ha fått utbetalt i kontanter. Det er første gang i spansk historie at en statsminister har måttet stille til avhør i en rettssak.

Mariano Rajoy har sittet i Partido Populars ledelse siden 1990-tallet og har vært partiets leder siden 2004. Mange mener derfor at han må ha kjent til korrupsjonen og den ulovlige finansieringen av partiet som er kommet frem gjennom de siste årene med etterforskning. Hovedpersonen selv nekter imidlertid for å ha hatt kunnskap om saken.

Under rettsmøtet i den såkalte Gürtel-saken 26. juli var Rajoy kalt inn som vitne, noe man aldri tidligere har opplevd med en spansk statsminister.

Rajoy nektet for å ha hatt kjennskap til de skjulte regnskapene som partiets kasserer Luis Bárcenas vedkjente seg tidligere i år, ei heller de svarte bonusene partiets ledelse i en årrekke skal ha fått utbetalt i kontanter.

Om saken uttalte lederen for de konservative at han hadde «absolutt ingen» kjennskap til forholdene den tidligere kassereren har innrømmet om partiets ulovlige finansiering i retten i januar i år.

Som begrunnelse for at han ikke visste hva som foregikk nedover i partiorganisasjonen da han var nestleder og leder mente statsministeren at man måtte skille mellom administrasjon og politikk.

«Jeg har aldri drevet med regnskaper» var en av Rajoys formuleringer på mer en førti spørsmål i saken. Rajoy var kalt inn i egenskap av å være partiets varanestleder, nestleder og til slutt partileder i perioden 1999 til 2005.

Les mer om bakgrunnen for saken: Nekter kjennskap til svart økonomi

Gürtel-saken

Vitneavhøret til Rajoy kommer etter at regjeringspartiet Partido Popular tidligere i år ble gjort til part i korrupsjonssaken Gürtel. En rekke av partiets politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt plan var allerede dømt eller tiltalt i saken. Da selve partiorganisasjonen også ble inkludert i tiltalen ble partilederen selv kalt inn til avhør.

Rajoy har hatt en dominerende rolle i PP siden 1990-tallet og har vært partileder siden i 2004. I denne perioden skal millioner av euro på irregulært vis ha kommet partiet til gode, penger som kommer fra antatt korrupte aktører i spansk forretningsliv, herunder Gürtel-nettverket.

Les også: 13 års fengsel for PP-korrupsjon