SpaniaPostens eavis er tilpasset tablet, mobil og pc. Nyheter, reportasjer, tips og månedens fiesta. Klikk her.
Spanske boliglån sitter løsere enn før
Spanske banker har løsnet på kriteriene for boliglån til forbrukere. Det opplyser landets sentralbank Banco de España. Utviklingen begrunnes med økt konkurranse mellom bankene, kombinert med bedre økonomiske utsikter spesielt innen eiendomsmarkedet. Bedre økonomi hos kundene blir også nevnt som faktor.
Samtidig med at lånene sitter løsere, øker etterspørselen fra forbrukerne. Sentralbanken viser til tall fra siste kvartal i fjor og begrunner utviklingen med de positive tendensene i eiendomsmarkedet. Økt tiltro til spansk økonomi spiller også en rolle, sammen med lavere lånerenter og bedre refinansiering av lån.
Les også vår guide om finansiering av bolig i utlandet (klikk på teksten).
Staten må betale flyktninger 5.000€ hver etter ulovlig utviselse
Den europeiske domstolen for menneskerettigheter har dømt Spania for å ha brutt rettighetene til to flyktninger. De to mennene hadde tatt seg inn i Spania uten visum ved å hoppe over et gjerde.
Spansk politi så mennene og valgte å umiddelbart sende de to tilbake over grensen til Marokko. På denne måten brøt spanjolene menneskerettighetene ved å bryte egne rutiner og å ikke gi de to muligheten til å søke om asyl eller på annen måte få sin sak hørt. Domstolen dømte den spanske staten til å betale hver av de to mennene 5000 Euro i oppreisning.
«Sykkelsti» til fyret i Albir
Kommunearbeiderne i Alfaz del Pi har vært ute med malingspannet. Slik blir det sykkelsti av i kommunen, denne gangen fra sentrum av Albir og opp til turstien som leder ut til fyret.
I en pressemelding fra rådhuset er ordfører Vicente Arques, byråd for infrastruktur Toni Such og to teknikere fra kommunen avbildet. Ordføreren sier «sykkelstien» er en del av planen han beskriver som «hav og stjerner» hvor det skal forurenses mindre og spares mer.
Kommunen sier man har brukt 600.000 Euro på sykkelstien. Dette inkluderer belysning og bredere fortau deler av stien som går fra stranden i Albir og opp til parkeringsplassen hvor stien som leder ut til fyret begynner. Man har også laget fartsdempere flere steder på strekningen.
500 nye trær til Sierra Helada
I Albir vil man markere treets dag 6. februar med å plante ut 500 trær og busker i naturområdet Sierra Helda.
Det er åpent for familier og frivillige å bli med på dagens aktiviteter om man møter opp klokken 10.30 ved piknik-området hvor stien ut til fyret begynner. Det blir aktiviteter for barna hvor man vil lære dem hvordan de enkelt kan indentifisere flere av de mange artene som finnes i naturparken.
Man vil plante ut arter som naturlig hører hjemme i området som småpalmer, johannestre og flere typer busker.
Kritiseres etter immigrant-selvmord
Spania har tatt i bruk fengsler til internering av immigranter grunnet mangel på plass ved vanlige mottak. Spanias regjering får kritikk etter at en 36 år gammel immigrant fra Algerie i slutten av desember begikk selvmord i et fengsel i Archidona i Málaga.
Nærmere 600 personer var plassert på celler i fengselet, inkludert flere mindreårige. Opprørspoliti var satt til å holde oppsyn med immigrantene, grunnet mangel på vanlig politi.
Opposisjonspartier i Kongressen og frivillige organisasjoner reagerer på Rajoy-regjeringens håndtering av immigrant-saken i Málaga-provinsen. Over 900 personer skal i slutten av november i fjor ha kommet til Spania i båter fra Algerie. Av disse ble 577 plassert i Archidona-fengselet i Málaga grunnet mangel på plass ved de ordinære returmottakene (Centro de Internamiento de Extranjeros, CIE).
Fengselet som er under konstruksjon var ikke operativt og skal blant annet ha manglet kjøkken, innlagt vann og helsepersonell. Det skal heller ikke ha vært nok politi til å håndtere sikkerheten på stedet, noe som førte til at regjeringen tok i bruk opprørspoliti (policía antidisturbios). Den 36 år gamle mannen som tok livet sitt den 29. desember, skal ha hengt seg på cellen.
Opposisjonspartiene PSOE og Podemos Unidos i Kongressen har tidligere bedt regjeringen om en forklaring på håndteringen av saken. Den 24. januar kunne Partido Populars innenriksminister Juan Ignacio Zoido informere Kongressen om at de 577 immigranten var ute av fengselet. Til sammen 486 skal ha blitt returnert til Algerie grunnet mangel på gyldig oppholdstillatelse. Resten skal ha blitt satt fri, inkludert 11 mindreårige. Av de løslatte skal det store flertallet ha oppnådd status som asylsøkere.
Foruten kritikken fra opposisjonen, har den spanske organisasjonen for fengselsinstitusjoner i Spania (Acaip) anmeldt staten. Bruk av av fengselet Archidona var i følge organisasjonen ulovlig i det immigranter rettslig sett ikke har status som innsatte.
Fascist-kors endelig fjernet
Det kontroversielle korset ved kirken i Callosa de Segura er endelig revet. Korset som var et minnesmerke over falne på Francos side under borgerkrigen var forsøkt fjernet av kommunen tre ganger tidligere, men er hver gang blitt stoppet av demonstranter. Under rivingen mandag 29. januar skal to personer ha blitt arrestert.
De to personene som ble arrestert i Callosa under fjerningen av korset skal ha nektet å flytte seg da korset skulle hentes og gjort motstand mot politiet. I følge spanske aviser tilhørte de arresterte det spanske fascistpartiet La Falange. Fjerningen av korset som skjedde om morgenen mandag 29. januar var støttet av regionale myndigheter i Valencia og inngikk i Spanias arbeid med å oppfylle kravene i landets historieminnelov av 2007 (Ley de Memoria Histórica). Loven forbyr statuer, symboler og skilt på offentlig sted som hyller Franco-regimet og kuppmakerne som innledet Den spanske borgerkrigen (1936-1939).
Det omstridte korset i Callosa de Segura (De falnes kors) var et minnesmerke som ble reist på 1940-tallet. Korset som stod utenfor San Martín kirke ved Plaza de España hadde opprinnelig en plakett som hedret José Antonio Primo de Rivera (mannen som i sin tid stiftet det spanske fascistpartiet Falange Española) og Franco-soldater som døde under borgerkrigen. Korset er forsøkt fjernet tre ganger tidligere, men er blitt stoppet av en gruppe eldre innbyggere i Callosa og aksjonsgruppen for bevaring av korset (Plataforma Ciudadana en Defensa de la Cruz).
I september 2016 skal navnet til Primo de Rivera og hyllesten av fascistpartiet Falange ha blitt fjernet og kun navnene på de falne stod igjen. Partido Popular i Callosa mente da at korset ikke lenger representerte et brudd på historieminneloven og av den grunn kunne stå. Partiet tapte imidlertid saken i retten i Elche.
Kommunen i Callosa de Segura, ledet av det spanske arbeiderpartiet PSOE, Izquierda Unida og Somos Callosa, har hele tiden vært klar på at monumentet er i strid med historieminneloven og måtte fjernes.
Les også: Fascist-markering i Callosa de Segura
Amazon skal “selge” eiendom i Spania
Amazon skal i fremtiden tilby leiligheter og hus i Spania. Den amerikanske IT-giganten har gjort en avtale med eiendomsselskapet Altamira om annonser for boliger i Madrid, Barcelona og populære kyststrøk.
Avtalen mellom Amazon og Altamira er den første i sitt slag i Spania. I USA selger Amazon allerede eiendom i form av ferdighus, såkalte container-hus levert av Mods International som kan kjøpes direkte på selskapets nettsider. Dette vil ikke være mulig i Spania, der Amazon kun vil averterer boligene med produktinformasjon og lenke til eiendomsselskapets nettsider.
Altamira eies i dag av det amerikanske investeringsselskapet Apollo (85 prosent) og den spanske storbanken Santander (15 prosent). Selskapet formidler salg av boliger for 15 forskjellige aktører innen eiendom i Spania, hvorav bankene Sareb og Santander har den største porteføljen.
Samarbeidet med Altamira betyr nok en ekspansjon for Amazon. Netthandelen hos det amerikanske IT-selskapet er i dag enorm vekst i Spania. I følge tall fra tredje kvartal i fjor solgte selskapet produkter for 700 millioner euro på det spanske markedet, over 23 prosent mer enn året før. Den årlige omsetningen i Spania, Italia, Storbritannia, Frankrike og Tyskland var i 2016 på over 21 milliarder euro.
Eiendommene vil ikke kunne kjøpes direkte på Amazon, men legges ut med produktinformasjon og lenke til Altamiras nettsider.
Kongen fyller 50 år
Spanias konge Felipe VI fyller 50 år. Den unge monarken har på få år markert seg som representant for en ny generasjon regenter i Europa, der større åpenhet om kongehusets drift har stått i sentrum og nulltoleranse for korrupsjon. Samtidig har han utfordret grensene for en konges politiske rolle i et moderne demokrati, blant annet i spørsmålet om britenes råderett over Gibraltar og i striden om uavhengighet i Catalonia.
Felipe VI (f. 30. januar 1968) har vært konge i Spania siden han overtok tronen etter sin far Juan Carlos i 2014. I de tre og et halvt årene han har vært konge har han vist vilje til å reformere kongehuset, blant annet med en mer gjennomsiktig administrasjon og en økonomi som i dag er underlagt ekstern statlig revisjon. Han har også innført egne regler mot korrupsjon, herunder strengere regler for hva de kongelige kan motta av gaver og andre typer fordeler.
Samtidig har den unge monarken utsatt seg selv for kritikk, ved å komme med uttalelser som må kunne sies å utfordre grensene for en konges politiske rolle i det moderne demokrati.
Den unge monarken har blant annet markert seg sterkt i spørsmålet om britenes råderett over Gibraltar. Under en tale i FN i 2016 oppfordret han Storbritannia til å gi Gibraltar tilbake til Spania og omtalte stedet som en «anakronisme» og «den eneste gjenværende kolonien i Europa».
I tillegg har han flere ganger kommet med kraftige uttalelser om den politiske konflikten i Catalonia.
I likhet med spørsmålet om Gibraltar har han ikke lagt skjul på at han som regent i Spania akter å forsvare spansk territorium. Etter at regjeringen i Catalonia i oktober i fjor erklærte uavhengighet fra Spania, holdt kongen en egen tv-sendt tale til det spanske folk, der han indirekte ga sin støtte til den spanske regjeringens håndtering av situasjonen og bruk av statlige maktmidler for å stanse prosessen for uavhengighet. Han har flere ganger omtalt prosessen for løsrivelse som grunnlovsstridig og kommet med oppfordringer til regionsregjeringen om ikke å bryte loven.
Felipe VI ble født i Madrid den 30. januar 1968. Han ble offisielt erklært konge av Spania av Kongressen i Madrid den 19. juni 2014. I følge landets grunnlov er han Spanias statsleder (Jefe de Estado) og øverstkommanderende i forsvaret (Mando Supremo de las Fuerzas Armadas). Felipe er gift med dronning Letizia (45). Paret har to døtre, prinsesse Leonor (12) og prinsesse Sofía (10).
Les også: Juan Carlos fyller 80 år
Rekordhøy investering i eiendom
Nærmere 19 milliarder euro ble investert i eiendom i Spania i fjor. Det er hele 45 prosent mer enn året før og det høyeste beløpet i landets historie. Investeringene gjelder alt fra tomtearealer, til boliger, hotellbygninger, forretninger og kontorbygg. Resultatet vitner om et stabilt marked der nedgangstidene er et tilbakelagt stadium og der investeringene ikke bare gjelder bolig men forskjellig typer eiendom.
Resultatet for 2017 viser nok et år med økt investering i spansk eiendom. Tallene er hentet fra den amerikanske eiendomskonsulenten JLL og viser en samlet investering på rekordhøye 18 milliarder 989 millioner euro, hele 45 prosent mer enn i 2016 og det høyeste i Spania noensinne.
I motsetning til årene med byggeboom der interessen i eiendom først og fremst var konsentrert rundt boliger, er det investering spredt på forskjellige områder som nå preger markedet.
Riktignok økte satsingen på bolig kraftig og endte på over 2 milliarder euro, hele 160 prosent mer enn året før. JLL påpeker at investering i bolig også gikk opp i Catalonia, nærmere bestemt med med 144 prosent, tross økonomisk usikkerhet knyttet til den pågående uavhengighetsprosessen.
Samtidig øker interessen for andre typer eiendom. Blant annet ble det i fjor kjøpt hoteller for over 3,8 milliarder euro, en økning på 75 prosent fra 2016. Investering i butikk- og lagerbygg økte også, med 31 prosent. Sistnevnte marked hadde flest investeringer i kroner og øre, nærmere bestemt over 3,9 milliarder euro.
Når det gjelder enkeltstående kjøp var salget av bygget Edificio España i Madrid blant de største, solgt for 137,2 millioner euro, og hotellbygningen Hilton Diagonal Mar i Barcelona, solgt for 145 millioner.
En av de største investorene i 2017 var Blackstone-gruppen. Selskapet kjøpte i fjor eiendom i Spania for til sammen 630 millioner euro.
Den eneste merkbare nedgangen i eiendom i fjor gjaldt kontorbygg. Der falt investeringene med rundt 20 prosent, til totalt 2,2 milliarder euro. I følge JLL skyldtes nedgangen først og fremst etterspørselen i og rundt hovedstaden Madrid, der denne typen investeringer falt med 38 prosent. En annen årsak som oppgis er at markedet for kontorbygg allerede skal ha hatt rekordhøy vekst de to siste årene.
Les også: Økonomisk vekst også i 2018
Hvor er Tabarnia? Parodien på Catalonia lanserer egen eksil-president
Har du hørt om landet Tabarnia? Det ligger ved Middelhavet i Catalonia og er i opposisjon til uavhengighet fra Spania. Det hele startet som en parodi på katalansk separatisme. Nå har “landet” fått sin egen president som krever uavhengighet fra Catalonia, men fortsatt tilhørighet til Spania.
Presidenten i Tabarnia (spilt av den katalanske skuespilleren Albert Boadella) har sett seg lei på uvahengighetsprosessen i Catalonia og regionspresident Carles Puigdemonts unilaterale erklæring om løsrivelse fra Spania. Det satiriske innslaget har den siste måneden blitt en vinner på sosiale medier. Ideen om et uavhengig Tabarnia skal ha fått tusenvis av tilhengere og er blitt en ny måte å markere avstand til katalansk separatisme. Andre mener parodien ikke hjelper i konflikten, men snarere bidrar til økt splittelse.
Hva ligger så av alvor i spøken? Jo. Parodien spiller på hendelsen rundt Puigdemont som ble avsatt som regionspresident av Spanias regjering i oktober i fjor. Puigdemont tok med seg et knippe ministere og flyktet til Belgia. Resten av regionsregjeringen ble satt i fengsel i Madrid. Et fåtall sitter fremdeles fengslet.
Les også: Catalonias regjering i fengsel
Puigdemont har etter flukten til Belgia fortsatt uavhengighetskampen fra sin eksiltilværelse i Brussel. Samtidig har han fått kritikk av politiske motstandere på hjemmebane for å ha forlatt Catalonia og dets innbyggere i politisk og økonomisk kaos. Tabarnia-presidentens tale er en parodi på dette, der han innleder med å si «Borgere av Tabarnia, jeg er ikke her».
Les også: Flere selskaper forlater Catalonia
Hvor er Tabarnia?
Som landområde er den fiktive staten Tabarnia geografisk definert til et antall distrikter mellom provinsene Tarragona og Barcelona i Catalonia, derav navnet Ta-bar-nia.
Prosjektet Tabarnia er blitt sett på som et satirisk spark til uavhengighetsprosessen i Catalonia. Samtidig har initiativet fått støtte fra tusenvis av regionens innbyggere som er imot prosessen for løsrivelse fra Spania.
Det hele ble startet av bevegelsen “Barcelona is not Catalonia” (en neologi av parolen “Catalonia is not Spain”). Begrepet Tabarnia skal ha blitt brukt for første gang i 2015, men ble for alvor spredt på sosiale medier i desember da videoen av Tabarnia-presidentens tale ble lagt ut og delt av tusenvis av spanjoler.
Hvem støtter Tabarnia?
I følge talspersoner for Tabarnia er det blant dets egne innbyggere, langs Middelhavskysten i Tarragona- og Barcelona-provinsen, at kampanjen vil kunne få størst oppslutning. Både meningsmålinger og valgresultater fra regionsvalgene viser nemlig at den katalanske uavhengighetsbevegelsen står svakere der.
Som begrunnelse for prosjektet vises det til kulturelle og økonomiske forskjeller fra resten av Catalonia og at det først og fremst er i provinsene inn i landet, i Lleida og Girona, at Catalonias uavhengighetspartier har størst oppslutning.
Representanter for kampanjen bruker dermed liknende argumentene som føres i i kampen for katalansk uavhengighet. Forskjellen er at Catalonia versus Spania er byttet ut med Tabarnia versus Catalonia.
Tabarnia vil markere avstand til Lleida og Girona, i en slags bygd-by-konflikt. Tabarnia er folkerik, har de største byene og høyest tetthet av innbyggere. Til sammenlikning er innlandsprovisene tynnere befolket og har i følge «tabarnerne» en snevrere horisont til omverdenen.
Det som kjennetegner Tabarnia er derimot oppsummert som: «en sterk handelsforbindelse til resten av Spania; stolthet over tospråklighet», det vil si katalansk og spansk (kastiljansk), «en åpen mentalitet», «større økonomi» og «et flertall av stemmer til nei til løsrivelse» fra Spania.
Satiren spilles til fulle
Videoen av den nyvalgte presidenten faller innenfor genren politisk satire. Samtidig er den et reelt uttrykk for mange menneskers frustrasjon over prosessen for uavhengighet i Catalonia, en politisk prosess som så langt ikke har oppnådd mer enn knappe femti prosents oppslutning i regionsvalgene.
Her ligger alvoret i kampen for Tabarnia, og satiren spilles til fulle. Dets «innbyggere» vil ikke godta en eventuell løsrivelse fra Spania. Hvis den katalanske eksil-presidenten Carles Puigdemont på nytt erklærer uavhengighet vil Tabarnia kjempe for å bli en egen autonom region, innunder kongeriket Spania. En «folkeavstemning» om spørsmålet er allerede lansert fra organisasjonens medlemmer. Foreløpig dato er satt til oktober 2019.
Kampanjen «Barcelona is not Catalonia» er senere blitt omdøpt til Plataforma por Tabarnia (Bevegelsen for Tabarnia).
Altea Hills krever vann-garanti av kommunen
Urbanisasjonen Altea Hills gjør opprør mot Altea kommune med krav om rent vann til beboerne. Det påpekes at distribusjon av vann er et kommunalt ansvar i Spania. Likevel befinner husene seg utenfor kommunens forsyningsnett og har i årevis slitt med både tilgang på vann og kvaliteten på vannet som kommer. Beboerne krever nå at kommunen tar problemet på alvor og investerer i ny infrastruktur.
Altea Hills har de siste månedene igjen hatt problemer med kvaliteten på vannet i springen. Flere skriv skal være sendt til kommunen uten at noe er blitt gjort. Beboerne har derfor tatt saken opp med vannsyndikatet Greuges. Syndikatet støtter urbanisasjonen og mener kommunen må påta seg ansvaret for distribusjonen av vann. Det innebærer investeringer i ny infrastruktur slik at urbanisasjonen kan knyttes opp mot det kommunale nettverket. Kostandene forbundet med en eventuell utbedring er beregnet til rundt 2,7 millioner euro.
Altea kommune leverer i dag vann til resten av Altea, men ikke områdene El Áramo og Mascarat der Altea Hills ligger. I stedet har selskapet Apobersa i alle år stått for vannforsyningen til stedet.
I følge Altea kommune er noe av problemet at Apobersa ikke har villet gi slipp på rettighetene. I motsetning til det kommunale nettverket er vannforsyningen i sin helhet basert på brønner. Grunnet problemer med tørke har vannet som pumpes opp fra grunnvannet hatt for stor konsentrasjon av mineraler til at det egner seg som drikkevann. Problemet med vann i området går tilbake til den første urbanisasjonen ble bygget ved fjellene i Altea for mer enn 40 år siden.
Les også: Avviser kritikk for urent vann
+34 69 444 1084
