Home Blog Page 443

Atocha-drapene i Madrid 1977

0

Mer enn 40 år er gått siden Atocha-drapene i Madrid der fem personer med tilknytning til venstresiden i spansk politikk ble skutt og drept av høyreekstreme Franco-tilhengere. Drapene regnes som en av de mest tragiske hendelsene i Spanias overgang fra diktatur til demokrati.

De fem personene som 24. januar 1977 ble drept av neofascister i Madrid tilhørte et advokatfirma som lå i gaten Atocha i sentrum av byen. De unge juristene som jobbet ved kontoret hadde tilknytning til det spanske kommunistpartiet PCE (Partido Comunista de España) og fagforeningen CCOO (Comisiones Obreras). Gjerningsmennene var angivelig på utkikk etter lederen for transportarbeiderne i CCOO, Joaquín Navarro, som tidligere hadde vært ansvarlig for omfattende streik i transportsektoren og som hadde stått opp mot det som av mange ble betraktet som Franco-mafiaen. Da de fikk beskjed om at fagforeningslederen ikke var der, skal terroristene ha bestemt seg for å skyte alle som var tilstede. Fem personer ble drept og fire andre alvorlig skadet.

Blant de som jobbet ved advokatkontoret var juristen Manuela Carmena, i dag ordfører i Madrid. Carmena var imidlertid ikke tilstede på det aktuelle tidspunktet. En av hennes kollegaer som døde i massakren hadde bedt om å få låne kontoret hennes til møtevirksomhet.

Drapene skjedde på et tidspunkt med stor politisk uro i Spania. Etter diktator Francisco Francos død i 1975 var landet havnet i et politisk vakuum; preget av vilje til demokrati, men fremdeles bundet av det gamle regimet.

Blant annet var kommunistpartiet fremdeles forbudt. Dets partileder Santiago Carrillo som hadde vendt tilbake fra eksil i utlandet året før og blitt fengslet, var nylig sluppet fri. Domstolene hadde kommet frem til at det ikke lenger fantes lovlig grunn til å holde ham fengslet.

Midt i denne demokratiseringsprosessen skjedde drapene i Atocha, en terrorhandling som skapte harme i folket. Samtidig understreket den viktigheten av å befeste det nye demokratiet.

Begravelsen av de fem drepte den 26. januar 1977 ble for mange et vendepunkt. For første gang på 40 år var venstresiden tilbake i gatene i Madrid. Tusenvis av mennesker deltok i gravfølget, en fredelig og taus markering – i kontrast til terrorhandlingen to dager før.

Les også:

40 år siden drapene i Vitoria

 

Spania får økt EU-innflytelse etter Brexit

Spania får trolig fem nye seter i Europaparlamentet etter britens exit fra EU. Det fremgår av den foreløpige avtalen som er oppnådd mellom unionens største partier. Også Frankrike og Italia får flere representanter, mens Tysklands antall forblir uendret.                                                                                                                                                                                                                                    

I EUs neste parlamentsperiode skal størrelsen på unionens lovgivende organ ned fra 751 til 705 representanter. Reduksjonen skyldes Storbritannias beslutning om å trekke seg fra EU i 2019. Europaparlamentet vil benytte britenes EU-exit til å justere fordelingen av forsamlingens representanter.

Storbritannia har til sammen 73 representanter i Europaparlamentet. Av disse vil 46 seter forsvinne ut av systemet. De resterende 27 skal fordeles på Spania, Frankrike og andre nasjoner som i dag føler seg underrepresentert.

Avtalen om den nye fordelingen er oppnådd mellom de største partiene i EU-parlamentet og vil trolig bli vedtatt under en kommende avstemning i plenum.

Spania og Frankrike får dermed fem nye seter i parlamentet, fra henholdsvis 54 til 59 representanter og fra 74 til 79 representanter. Andre nasjoner som øker sitt mandat er Italia og Nederland som får tre representanter hver, mens Irland får to. I tillegg oppnår Finland, Danmark, Sverige, Østerrike, Polen, Slovakia, Romania, Estland og Kroatia én representant hver. Resten av landene forblir som i dag, inkludert Tyskland med sin 96 representanter (det høyeste i EU, foran Frankrike, Italia, Storbritannia og Spania). 

IMF: Lavere vekst i Spania grunnet politisk uro i Catalonia

Det internasjonale pengefondet (IMF) har nedjustert de økonomiske prognosene for Spania for 2018 grunnet konflikten om uavhengighet i Catalonia. På tross av generell optimisme i verdensøkonomien og i Europa er veksten i det spanske bruttonasjonalproduktet satt ned til 2,4 prosent, en desimal lavere en prognosen i oktober.

De nye økonomiske prognosene ble lagt frem i forbindelse IMF-sjef Christine Lagarde deltakelse på Verdens økonomiske forum i Davos mandag 22. januar. Reduksjonen av vekstprosenten for spansk økonomi ble etter IMF´s fremleggelse tonet ned av Spanias finansminister Luis de Guindos. Den spanske regjeringen har tidligere i år selv gitt uttrykt de samme bekymringene. Nedjusteringen av prognosen for Spania er i følge finansministeren likevel ikke ødeleggende for optimismen i spansk økonomi.

Guindos viste blant annet til kredittratingbyrået Fitch som nylig oppjusterte sin evaluering av Spania og at tilliten til spansk økonomi er god. Han referte også til høy aktivitet i landets eksportnæring, til gode inflasjonstall og til nedgangen i landets arbeidsledighet, en utvikling Guindos mente ville fortsette i positiv retning også i 2018. 

Les også: Økonomisk vekst også i 2018

 

 

 

 

 

AVE-toget Valencia-Castellón åpnet

Castellón de la Plana er endelig koblet til rutenettet for høyhastighetstog i Spania. Mandag 22. januar kom det første AVE-toget fra Valencia med ingen andre en landets statsminister Mariano Rajoy som passasjer. Ombord var også Valencia-president Ximo Puig og Spanias samferdselsminister Íñigo de la Serna.

Dermed er alle Valencia-regiones tre provinshovedsteder knyttet til AVE-toget. Forbindelsen til Castellón inngår i arbeidene med Barcelona-forbindelsen og den såkalte Middelhavskorridoren fra nord til syd i Spania. Resten av strekningen Valencia-Barcelona er ventet ferdig i løpet av 2019.

Les også: Valencia-Barcelona på 2 timer

 

Hulemalerier i Valencia-regionen

0

Valencia-regionen har Europas største samling av hulemalerier, men svært få vet det. Det vil regionale myndigheter gjøre noe med. Til sammen rundt 650 funnsteder fordelt på provinsene Alicante, Valencia og Castellón skal nå markedsføres for turister.

Blant annet skal det opprettes en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle besøksstedene.

Hulemaleriene som nå skal markedsføres på nye måter inngår i den såkalte Arco Mediterráneo som ble erklært verdensarv av UNESCO i 1998. Funnene er datert tilbake til 10.000 år før vår tidsregning og strekker seg fra Catalonia i nord til Andalucia i syd.

Mesteparten av tegningene befinner seg imidlertid i Catalonia og Comunidad Valenciana. Sistnevnte region vil nå ta de historiske funnene ut til et større publikum. Prosjektet har fått navnet Ruter til hulemalerier fra prehistorisk tid (Caminos del Arte Rupestre en la Prehistoria) og er utarbeidet av regionens departement for turisme (Agencia Valenciana del Turismo, AVT) i samarbeid med eksperter fra universitetet i Valencia (Universidad de Valencia).

Tross sin arkeologiske verdi er den valensianske delen av denne kulturarven i dag lite kjent hos publikum. Samlingen er den største i sitt slag i Europa. Til sammen handler det om rundt 650 funnsteder fordelt på regionens tre provinser (185 i Alicante, 219 i Valencia og 230 i Castellón).

Inndelingen av hulemaleriene er foreløpig tenkt gjort i de tre kategoriene naturalistisk, skjematisk og makroabstrakt stil. Den sistnevnte formen kjennetegnes av at figurene er opphøyd til en mer stilistisk form. Denne stilarten er angivelig bare funnet i Alicante-provinsen.

En viktig del av det nye prosjektet er opprettelsen en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle funnstedene. Før maleriene kan gjøres tilgjengelige i større omfang, må imidlertid en rekke brikker falle på plass. Foruten tilstrekkelig finansiering, må nye lover på plass som regulerer bruken av besøksstedene og beskytter den vernede kulturarven. I tillegg må en plan for den administrative styringen av stedene legges og katalogen over samtlige tegninger opprettes.

Mange av kommunene som i dag har hulemalerier har få økonomiske ressurser og opplever fraflytting i stort omfang. I tillegg til ønsket om å gjøre den verdifulle kulturarven kjent for folk, handler prosjektet derfor også om å stimulere lokal økonomi.

Den nye nettsiden vil være underlagt regionale myndigheter (Generalitat Valenciana) og vil knytte offentlige administrasjoner lokalt sammen i et stort nettverk. Universiteter, museer og private foretak vil bli knyttet opp mot den samme plattformen.

I de tre provinsene Alicante, Valencia og Castellón er besøksstedet El Parque Cultural Valltorta-Morella i sistnevnte provins det mest besøkte. Med sine 32.000 hektar fordelt på kommuner i distriktet Els Ports-Maestrat, er stedet av mange ansett som “Det sixtinske kapell” innen prehistorisk kunst på verdensbasis. I dag er museet besøkt av mellom 15.000 og 20.000 personer i året, uten noen form for markedsføring. I tillegg til Valltorta i Castellón kan nevnes funnstedene La Sarga og Petracos i provinsen Alicante og Macizo Caroig i Valencia.

Pionerprosjekt i Valencia – Det ideelle nabolaget skal skapes

0

Et nytt og økologisk boligprosjekt der beboerne selv kan bestemme hvordan nabolaget skal utformes er under utvikling i La Paterna i Valencia. Prosjektet har fått navnet La Pinada (Pinje-skogen) og er ansett som unikt innen byutvikling og innen kampen mot klimaendringer. Byggestart er satt til 2019.

I det nye miljøprosjektet La Pinada i Paterna fem kilometer nordvest for Valencia vil bolig og bymiljø være preget av fokus på bedre optimalisering av energiforbruk. Det legges blant annet vekt på resirkulering av avfall, integrasjon med natur og bærekraftige forretningsmodeller. Målet er en mer miljøvennlig og “sirkulær” økonomi.

Initiativtager til det innovative prosjektet er spanske Iker Marcaide som startet opp i USA i 2009. I et intervju med avisen El Mundo forteller Marcaide om utviklingen der han fem år senere flyttet virksomheten til Valencia og etablerte firmaet Zubi Labs. I dag har firmaet rundt 300 ansatte verden over.

Zubi Labs har som mål å skape prosjekter med sosial og miljømessig og ikke bare økonomisk lønnsomhet. Dette var kimen til ideen for prosjektet La Pinada, et økologisk nabolag laget av, og for sine, innbyggere.

For video av prosjektet klikk her: ¿Cómo sería tu barrio ideal? – Barrio La Pinada

La Pinada begynte med et alternativt skoleprosjekt av typen Montessori, som Marcaide starte med tre venner i 2016. Opprettelsen av skolen var motivert av ideen om det nyeste innen utdanning for deres barn og andre motiverte familier. Skolen ble deretter starten på det som skal bli det første øko-nabolaget i verden.

Intensjonen er å skape et miljø bygget opp rundt skolen hvor familier og andre kan leve og arbeide. Nabolaget er slik sett en forlengelse av den pedagogiske prosessen ved skolen, med verdier som miljø, bærekraft innovasjon og sosialt engasjement i sentrum.

For prosjektet er det etablert et foretak, Sustainable Towns SL. Selskapet er selv eier av eiendommen der La Pinada skal bygges. Området er på 250.000 kvadratmeter og er i første omgang tiltenkt rundt 1.000 familier. Første del av prosjektet har byggestart i 2019. Så langt har 400 av de 1.000 som har meldt interesse for prosjektet deltatt i workshops.

La Pinada er ansett som et pionerprosjekt, unikt innen byutvikling og i kampen mot klimaendringer. Prosjektet er det eneste i sitt slag i Spania. 

Farlig sykkelsti utbedres i La Nucía

Sykkelstien og fotgjengerfeltet langs hovedveien CV-70 mellom urbanisasjonen Nucía Park og idrettsanleggene ved Ciutat Esportiva er endelig under utbedring. Et fysisk skille mellom biler og myke trafikkanter har manglet, noe som har skapt farlige situasjoner og ulykker. Det er regionale myndigheter som står for utbedringen, et arbeid som skal stå ferdig innen utgangen av februar.

Den aktuelle strekningen langs CV-70 er i følge La Nucía kommune svært travel, med fotgjengere, syklister og skatere fra både La Nucía og andre kommuner i Marina Baja. Veien brukes blant annet av ungdom som skal til og fra skateparken ved Ciutat Esportiva.

Etter forespørsel fra La Nucía kommune har regionale myndigheter i Valencia nå startet utbedring av veien. For å øke sikkerheten skal det lages en veideler mellom biler og myke trafikanter fra urbanisasjonen Nucía Park til rundkjøringen ved Ciutat Esportiva. Samtidig skal det legges rør under sykkelstien for drenering av regnvann, med avløp hver tjuende meter. Arbeidene har en budsjettramme på 150.000 euro og skal stå ferdig innen utgangen av februar. 

Alfaz-prest: Kirken er full av «syke» og «jævla homser»

Prest Miguel Ángel Schiller i Alfaz del Pi er kalt inn på teppet til bispedømmet i Orihuela og Alicante for å ha kalt spanske biskoper for «pedofile» og «syke» homser. I uttalelsene som var lagt ut på prestens Facebook-side ser Schiller seg lei på hele presteskapet og kaller Den katolske kirke «korrupt». Den kontroversielle presten skal etter uttalelsene ha angret på «tonefallet» i teksten, men ikke innholdet.

Schiller skal ha slettet de kontroversielle meldingene kort tid etter at de ble lagt ut på Facebook. Samtidig sier han til media at han ikke angrer på innholdet i uttalelsene. Schiller som har vært prest i Den katolske kirke i 27 år mener det ikke holder at kirken ber om unnskyldning og angrer i pedofilisaker og foreslår innføring av obligatoriske psykiatriske tester for alle prester.

Det er imidlertid Alfaz-prestens opprinnelige Facebook-meldinger som vekker størst oppsikt i media. Det reageres på den uvanlig sterke ordbruken og at han omtaler seg ufordelaktig om både homofili og kirken generelt og gir uttrykk for at så og si alle landets biskoper er psykisk ustabile. 

I uttalelsene som ble kjent fredag 19. januar sier Schiller blant annet at han kun har møtt «én ærlig biskop» i sitt liv og at alle andre har vært «maricones (nedsettende betegnelse på homofile, red.anm), følelsesmessig syke og ute av balanse». Han sier også at han selv har «sluppet å bli tatt i rompa» eller «prostituert seg» for kirkens «øvrighet».

Han kaller i tillegg Den katolske kirkes øverste ledere for «pedofile kardinaler» og ønsker seg vekk fra kirken, en institusjon han betegner som «en korrupt forretningsvirksomhet».

Bispedømmet i Orihuela-Alicante har etter at saken ble kjent i media bedt Schiller om en formell avklaring av de oppsiktsvekkende uttalelsene. I et kort brev pressen har fått tilgang til heter det at Alfaz-presten er innkalt til et møte «umiddelbart og formelt, i sammsvar med kirkens protokoller». Miguel Ángel Schiller har 27 år bak seg i Den katolske kirke, de siste 12 som prest i Alfaz del Pi. 

På skiferie i Spania

Lørdag 26. november går skiheisene i gang på Spanias største skianlegg i Serra Nevada, kort vei fra Granada. Anlegget er også Europas sydligste skianlegg. I år går også VM i Snowboard og Freestyle av stabelen her 7-19. mars. Sierra Nevada åpner sesongen med enkelte forbedringer, blant annet vil man slippe å stå i kø for å kjøpe skikort, nye automater er på plass. Skisesongen er forventet å vare til 30. april.

Ny «byggeboom» i Torrevieja

0

Investorer satser i Torreviejas boligmarked. I fjor steg antallet godkjente eiendomsprosjekter med 45 prosent fra året før. I tillegg gikk boligsalget opp for tredje år på rad. Totalt ble det gjort over 4.700 transaksjoner i 2017, nytt og brukt under ett. Det er på linje med byer på over 300.000 innbyggere. Torrevieja har til sammenlikning knappe 84.000.

I likhet med resten av Spania skyldes veksten i eiendomsmarkedet i Torrevieja først og fremst salg av bruktboliger, nærmere 4.000 av totalt rundt 4.700 salg. Samtidig ser man økt interesse for nye prosjekter. I 2017 ble det gitt 251 byggetillatelser til større eiendomsprosjekter. Det vil si rundt 730 nye boliger, en økning på 45 prosent fra året før.

Torrevieja har de siste årene vært blant kommunene i Spania med størst aktivitet i boligmarkedet. Totalt finnes det 160.000 boliger i den populære badebyen. I 2015 ble det solgt til sammen 3.524 boliger. Året etter var tallet økt til 4.231 enheter. I fjor økte salget ytterligere til over 4.700 transaksjoner, et omfang som i absolutte tall er på størrelse med byer med over 300.000 innbyggere.

Samtidig ser man at antallet registrerte beboere i samme periode har gått betraktelig ned. I 2013 var innbyggertallet på rundt 105.000 personer. Ved utgangen av 2017 var tallet redusert til 83.500.


Hvorfor øker salget av eiendom, når innbyggertallet går ned?

Det reduserte innbyggertallet er ikke i harmoni med utviklingen på eiendomsmarkedet. Mye av årsaken til nedgangen skyldes imidlertid at folketallet lenge var kunstig høyt. Registrene ble angivelig ikke tilstrekkelig oppdatert ved fraflytting og dødsfall.

De siste årene er det gjort justeringer der innbyggere som ikke lenger bor i kommunen er strøket fra kommunens lister. I tillegg antas det at mange kjøpere velger ikke å registrere seg med bopel i kommunen, dels fordi de bare bor der deler av året og dels fordi motivasjonen til å registrere seg av forskjellige årsaker uteblir.

Les også: Torrevieja har tapt 20.000 innbyggere

 

Hvor skal det bygges nytt?

I følge Torrevieja kommune er mesteparten av de nye eiendomsprosjektene i byen lagt til områdene La Coronelita, Aguas Nuevas, Avenida de los Escorpiones og Punta Prima på grensen til Orihuela.

I tillegg er det planlagt å bygge høyhus i havneområdet i Torrevieja, ved avenyen Gregorio Marañón og parken Doña Sinforosa. Prosjektet består av to bygg som har fått navnet Torres Sinforosa, med 26 etasjer og en høyde på 82 meter. Byggetillaltelsen er imidlertid ikke ferdigbehandlet. I tillegg er utbyggingen regnet som kontroversiell og har møtt kritikk fra flere hold.

Les også: Går videre med høyhusplaner i Torrevieja 

Kloakkstank-problem endelig løst i Torrevieja

0

Torrevieja er endelig blitt kvitt problemene med kloakkstank fra renseanlegget EDAR syd i byen. Bassengene for avløpsvann har siden byggingen av anlegget i 2007 vært åpne, noe som har gitt luktproblemer for tusenvis av innbyggere. Bassengene er nå tildekket med spesiallagde tak til 235.000 euro som fjerner luktproblemet.

Luktproblemet syd i Torrevieja by skal i følge kommunen vært så omfattende at enkelte beboere i de mest utsatte områdene solgte sine eiendommer og flyttet. Rundt 30.000 innbyggere, enda flere under sommersesongen, har vært plaget av luktproblemet – blant annet i områdene San Roque, Avenida de Pinoso, urbanisasjonene La Veleta, Mar Azul, los Balcones, Playa Verde, Lo Ferrís, Lago Jardín og sykehuset Hospital de Torrevieja.

Det aktuelle renseanlegget, Estación Depuradora de Aguas Residuales (EDAR), tilhører regionsadministrasjonen i Valencia. Utbedringene har latt vente på seg i ti år. Arbeidet som kostet rundt 235.000 euro er utført etter flere år med politiske press i Torrevieja, blant annet fra partiet Los Verdes (De Grønne).

Hvorfor regionsadministrasjonen i Valencia i sin tid ikke påså at renseanlegget ble bygget med tak er uvisst. Anlegget som stod ferdig i 2007 skal ha vært det eneste i byer over 50.000 innbyggere i Valencia-regionen som ikke hadde bassengene tildekket. Arbeidet med å dekke til bassengene skulle egentlig vært ferdig i agust i fjor, men har tatt lenger tid en planlagt. 

Les også: Torrevieja-bydel slipper kloakkstank

 

Rullestoler og gratis wifi på stranden

Benidorm forbereder seg på en ny badesesong med rullestolramper og gratis Wi-Fi til besøkende. Målet er å gjøre byens strender mer brukervennlige med såkalt “universell tilgjengelighet”, samt å gi alle strandgjester fri tilgang til internett. Arbeidet er allerede i gang, slik at tilbudene kan være på plass i til påske og sesongstarten for sommeren.

Ved siden av ønsket om en mer inkluderende by, har tilretteleggingen av strendene i Benidorm også en økonomisk side. Markedet for universell tilgjengelighet vokser angivelig hvert år med rundt 1,2 prosent og har et potensial i EU alene på 180 millioner turister. Nye betongramper skal ta rullestolbrukere og andre med funksjonshemming helt ut til havet for å gjøre bading enklere. Med forbedring av byens strender ønsker Benidorm å bli en av de første kommunene i Spania som oppnår sertifisering for universell tilgjengelighet (Accesibilidad Universal).

Samtidig jobbes det med å få ferdig den trådløse kommunikasjonteknologien ved strendene. Målet er gratis Wi-Fi til alle badegjester, et tilbud Benidorm kommune håper vil være på plass til påske. Også her er kommunen av de første på markedet, med ambisjoner om å oppnå sertifiseringen “Intelligent turistdestinasjon (Destino Turístico Inteligente, DTI).

De nye prosjektene ble presentert i Madrid 17. januar under åpningen av den årlige spanske reiselivsmessen Fitur (Feria Internacional de Turismo).