Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
En strikkhopp-instruktør i Spania er tiltalt for uaktsomt å ha forårsaket dødsfallet til en 17 år gammel nederlandsk jente under et hopp fra en bro i Cantabria i 2015. Instruktøren skal ha gitt jenta beskjed om ikke å hoppe ved å si «no jump», noe hun kan ha oppfattet som «now jump» – hopp nå. Den riktige måten å uttrykke kommandoen på er «don´t jump». I tillegg til sviktende engelskkunnskaper er mannen anklaget for ikke å ha sjekket om jenta var over aldersgrensen på 18 år. Firmaet han jobbet for skal heller ikke ha hatt tillatelse til å arrangere strikkhopp fra den aktuelle broen.
En skadet hai ble søndag 25. juni avlivet på Mallorca. Dyret hadde søkt mot land i Palma-bukta og var blitt observert ved blant annet Illetes, Cala Nova og Cala Major. Synet av haien førte til at flere strender i området ble stengt. Et redningsteam fra Palma Aquarium skal ha valgt å avlivet haien etter å ha oppdaget at en krok hadde satt seg fast i munnen på dyret og gjort ubotelig skade.
Redningsmannskapene fra Palma Aquarium påpeker overfor media at hai er et prehistorisk dyr som har fått et ufortjent dårlig rykte. Haien har overlevd i 450 millioner år og er helt nødvendig for den økologiske balansen i havet. Det er ikke uvanlig å se hai i Middelhavet, ved Balearene eller langs kysten av fastlandet. Angrep på mennesker er svært sjelden og forekommer bare hos et fåtall arter når dyret føler seg truet.
Boligprisene i Spania vil øke med mellom 4 og 6 prosent i 2017. Samtidig vil etterspørselen etter nye boliger være på nærmere 140.000 enheter. Det er konklusjonen i en fersk analyse fra eiendomskonsulenten CBRE. På tross av stor aktivitet i markedet, frykter man ikke en ny boligboble. Byggingen av nye leiligheter og hus skjer i et moderat tempo sammenliknet med før finanskrisen.
Antallet nye byggeprosjekter økte med 29 prosent i 2016 sammenliknet med året før. Denne utviklingen er ventet å fortsette i 2017 og 2018. I dag ser man at de nye leiligheten som er under planlegging (rundt 64.000 i hele Spania) ikke er nok til å dekke etterspørselen, et behov CBRE anslår til mellom 120.000 og 140.000 enheter i året de neste to årene. Prognosene stemmer godt med tidligere analyser fra den spanske næringslivsorganisasjonen CEOE.
Den forventede prisstigningen på nye boliger i 2017 er på opptil 8 prosent, mens det på brukt og nytt sett under et er beregnet mellom 4 og 6 prosent.
Partido Populars tidligere ordfører i Torrevieja, Pedro Hernández Mateo, slipper ut av fengsel i slutten av juli. Den 69 år gamle PP-politikeren har da sonet tre år for korrupsjon og dokumentforfalskning.
Pedro Hernández Mateo er snart ute av fengsel, men kan ikke vende tilbake til kommunepolitikken. I hvert fall ikke med det første. Ved siden av fengselsstraffen på tre år ble han nemlig også fratatt retten til offentlige verv i elleve år.
Mateo var ordfører i Torrevieja fra 1988 til 2011. I november 2012 ble han dømt til tre års fengsel for å ha manipulert kommunens anbudskonkurranse for tømming av søppel og påsett at kontrakten gikk til to selskaper han selv hadde valgt ut på forhånd. Avtalen gjaldt for ti år og hadde en verdi på nærmere hundre millioner euro.
Les også: PP-ordfører kan få straffen forlenget
Mateo var også medlem av Valencia-parlamentet da partikollega Francisco Camps var regionspresident. Sistnevnte politiker ledet Partido Popular i Valencia fra 2002 til 2011, en periode med utstrakt korrupsjon i partiet. En rekke av PPs regions- og kommunepolitikere er i dag enten tiltalt eller dømt i forskjellige korrupsjonssaker.
Klatrestien (vía ferrata) ved fjellet Ponoig i Polop skal gjenåpnes i løpet av sommeren dersom alt går etter planen. Stedet er populært blant erfarne klatrere blant annet grunnet et heng på nærmere 250 meter. Veggen ble av sikkerhetsmessige årsaker stengt i 2016. Kommunen har nå engasjert ekstern ekspertise for å vurdere sikkerheten ved fjellet og hvilke utbedringer som eventuelt må gjøres før veggen kan gjenåpnes.
Polop kommune nord på Costa Blanca er villige til å påta seg kostnadene som må til for å få gjenåpnet klatrestien La vía ferrata del Ponoig. Med bare litt over 4.000 innbyggere og en beliggenhet midt mellom fjell og hav er alle aktivitetstilbud viktige, sier Polops ordfører Gabriel Fernández til media. Klatretilbudet har vært en viktig kilde til inntekter, noe man har fått merke etter stengingen i april i fjor.
Ved siden av fjellene Peñón de Ifach og Puig Campana er Ponoig et av de mest populære klatrestedene i området. Dersom alt går etter planen kan veggen gjenåpnes allerede i juli.
Mer enn 70 badestrender som var ødelagte etter vinterens herjinger er nå reparert langs kysten av Valencia. En av de mest berørte strendene har vært La Mata i Torrevieja hvor det er investert mer enn 650.000 euro i utbedringer. I arbeidene som var ferdige i slutten av mai er det blant annet bygget en helt ny promenade og tårnet Torre del Embarcadero er restaurert. —————————————————————————————–
Av andre steder på Costa Blanca der strender og promenader er gjort i stand til sommeren kan nevnes Guardamar del Segura, Orihuela, Villajoyosa, Albir og Altea.
Den spanske stat har til sammen brukt nærmere 10 millioner euro på å reparere strendene i Comunidad Valenciana. Det utgjør ca. en tredjedel av budsjettet for hele Spanias kyst. Valencia-regionen er da også en av de viktigste for landets turisme og den regionen som har klart flest badestrender med den internasjonale miljø- og kvalitetsstempelet Blått flagg.
Mesteparten av midlene fra staten er gått til utbedringer på Costa Blanca, det vil si Alicante-provinsen, til sammen ca. 4,6 millioner euro. Valencia-provinsen har fått 2,5 millioner og Castellón 2,8 millioner. Arbeidene er nå avsluttet i så å si alle tre provinsene, til sammen over 70 badestrender.
Foreldrene til en 14 år gammel jente fra Pedrera i Andalucia er arrestert mistenkt for å ha solgt datteren for en varebil og 5.000 euro. Jenta ble etterlyst i april år og funnet kort tid senere på grensen mellom Slovenia og Kroatia. Hun var da på vei til Romania med en representant for kjøperens familie.
De arresterte foreldrene skal selv ha meldt datteren savnet, angivelig fordi kjøperen ikke hadde gitt all betalingen de var lovet. Politiet fattet etter hvert mistanke om at jenta ikke var forsvunnet, men var blitt solgt til en familie fra Romania. Mannen som skal ha kjøpt jenta og hans sønn er også pågrepet i saken. Det skal ha vært sønnen til kjøperen som fraktet jenta ut av landet. Vedkommende ble arrestert i Romania i mai mistenkt for menneskehandel og seksuelle overgrep mot mindreårige.
Torrevieja er nok en gang kåret til den fattigste kommunen i Spania. I følge de siste målingene til det nasjonale statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) ligger den årlige gjennomsnittsinntekten for en husstand på 14.462 euro. Det er det laveste for kommuner i Torreviejas kategori og en femtedel av landets rikeste by Madrid-kommunen Pozuelo de Alarcón med 73.014 euro. Torrevieja havnet nederst på listen også i 2015 og 2016.
Kommuneledelsen i Torrevieja har flere ganger kritisert INEs målinger for å være missvisende. Blant annet har det vært anført at halvparten av innbyggerne i Torrevieja er av annen nasjonalitet enn spansk. Mange av disse har lite eller ingen inntekt registrert i Spania. Samtidig står de oppført som innbyggere i kommunen (empadronados) og bidrar derfor til at gjennomsnittet trekkes ned.
Videre er Torrevieja angivelig en av få byer i Spania der antallet boliger nummer to overstiger antallet primærboliger. Det betyr at mange innbyggere bor kun deler av året i kommunen og har sin primære base andre steder med inntekten registrert der. Dette gjelder utenlandske innbyggere, men det gjelder også spanjoler som bor andre steder i landet og som har valgt Torrevieja som sitt andre hjem.
Blant spanske kystbyer ved Middelhavet har Torrevieja vært blant de billigste på eiendomsmarkedet. Leiligheter er blitt solgt til priser helt ned mot 30.000 euro. Samtidig har lavprisselskapene satset stort på flyreiser dit, med flyplassen Alicante-Elche bare 45 minutter unna med buss.
Man regner også med at en viss del av folks inntekter i Torrevieja er unndratt beskatning, mer enn i andre byer. Det antas at dette blant annet gjelder privat utleie av ferieboliger, en virksomhet som er stor i Spania og der man vet at mange driver svart.
Avslører også sannheter
Men selv om de spesielle egenskapene til Torrevieja bidrar til å nyansere bildet, avslører INEs levekårsundersøkelse også enkelte bekymringsverdige forhold. Under overskriften «Krise i lavpristurismens mekka» skrev avisen El País i 2015 om hvordan tvilsom politisk styring, eiendomsspekulasjon og finanskrise hadde rammet den populære kystbyen.
I 1991 hadde Torrevieja 25.000 innbyggere. Tjue år senere var tallet nærmere 100.000. Mannen bak ekspansjonen var Pedro Hernandez Mateo, Partido Populars ordfører i byen fra 1988 til 2011, nå i fengsel for korrupsjon.
For å stimulere vekst omregulerte den tidligere ordføreren nesten hele kommunen til utbyggbart område. Bare de to lagunene ved Torrevieja og La Mata (erklært naturpark i 1989) ble holdt utenfor. På et tidspunkt skal han ha innført et system der folk fikk tilført 3.000 euro i «betaling» dersom de registrerte seg som innbygger i kommunen.
I denne perioden, fra slutten av 1980-tallet og frem til finanskrisen i 2008, ble det satset enormt på utbygging i Torrevieja. Mange var sysselsatt i bygge- og anleggsbransjen og stadig flere ble lokket til byen med tilbud om billig eiendom.
Utviklingen var imidlertid ikke bærekraftig. I dag er mange av de som kom til byen arbeidsledige og de som er i arbeid er i stor grad avhengige av den sesongbaserte turismen, en av de få reelle næringsveiene som er igjen. På slutten av 1970-tallet jobbet fremdeles mange med byens saltproduksjon. I dag er tallet redusert til et minimum. På sommeren nær tredobles byens befolkning, men når vinteren kommer er det igjen lite pågang. Mange i lokalbefolkningen må da klare seg uten inntekt, overleve på familien, trygd eller oppsparte midler.
Inngår i EUs levekårsundersøkelse
Til grunn for INEs undersøkelse ligger statistikk fra 126 spanske kommuner, valgt ut etter befolkningstetthet og størrelse på bykjerne. Studien inngår i EUs faste levekårsundersøkelse Urban Audit (Eurostat) og har til hensikt å føre oppsyn med levestandarden i medlemslandenes byer. Torrevieja havnet nederst på listen også i 2015 og 2016.
Prisene på det spanske eiendomsmarkedet fortsetter å stige. Økningen gjelder både for utleie og salg og er spesielt tydelig langs kysten. Costa Blanca, Costa del Sol, Balearene og Kanariøyene er blant stedene som kan nevnes, men også byer der sol og bading er mindre fremtredende opplever vekst.
I følge en analyse fra den spanske eiendomsportalen Pisos.com presentert i midten av juni har prisene for hus og leiligheter som ligger ved havet økt betraktelig det siste året. Tydeligst er økningen på salg av eiendom, med priser som i dag ligger 19,8 prosent høyere enn for bare et år siden. En gjennomsnittsbolig ved kysten er i dag beregnet til over 215.000 euro (ca. 2 millioner kroner). Også utleiemarkedet langs kysten opplever tydelig vekst, med priser som i dag er 13,5 prosent høyere enn i 2016.
Populære feriesteder som Costa del Sol, Costa Blanca, Balearene og Kanariøyene er blitt dyrere. Prisene har imidlertid også gått opp på steder der sol og bading er mindre fremtredende. Her nevnes områder nord i Spania som ser ut til å ha overkommet stagnasjonen i markedet, steder der man istedenfor badestrender støtter seg på forskjellige kulturtilbud, gastronomi og natur.
Pirathunden Alf har losen og leder an fra Den norske skole Costa Blanca rett ut til havnebyen Santa Pola. Unge og eldre gleder seg til lørdagens oppdagelsesferd i historiske omgivelser.
Katamaranen ”Faro de Tabarca” ligger klar ved kaia i Santa Pola, og nysgjerrige på nye opplevelser entrer flokken båten i et strålende solskinn. Det er fellestur for elever, familie og lærere. Dagen er perfekt for et strandhogg på ei ekte piratøy!
Med moderne båter går sjømilene raskt unna. Piratøya Tabarca dukker opp i horisonten.
Der er det, peker Christopher Lyngdal Haugan gledesstrålende.
Med frydefull forventning flokker flere barn og voksne seg framme i baugen. Båten nærmer seg øya der en klynge lave hus innrammes av solide steinmurer fra det attende århundre. Tett opp til en moderne molo på sørsiden av øya sakker katamaranen farten. Folk glemmer sjørøveri for en stund. For øyeblikkelig omringes båten av fisk. Brød kastes ut og skaper stor fart i fiskestimen til sjøfarernes store glede og muntre tilrop.
Alle går i land i havna San Rafael omtrent midt på den 1757 meter lange øya. Rett ut mot nord venter det en innbydende sandstrand. Denne oktoberdagen er temperaturen tjueåtte grader, så et bad må til! Men først må øya utforskes. Christopher og broren Johannes har med seg skattekartet. De følger pirathunden med det gule tørkleet og legger i vei langs stien som snor seg i nordvestlig retning. Blant forrevne klipper innbyr små, lune viker med sandstrender og krystallklart vann til privat badeliv. Vi passerer høydedraget El Campo med tre store bygninger. Den før så fruktbare jorda, er nå dekket av store klynger med kaktus. Tårnbygningen La Torre de San José er oppført i stein på den originale romerske grunnmuren. Her har det vært stolmakerverksted, festning og tilfluktsted for Carabineros og Guardiana Sivila. Nå ligger tårnbygget lukket og låst og ruger på sine hemmeligheter.
En forfallen spansk gård ligger forlatt og tom. Her holdt arbeiderne til da det ble dyrket erter, bønner, korn og linser. Bedre vedlikeholdt er det store fyret. Ytterst mot vest tar ekspedisjonen en pust bakken. Her er det en høy, hvite mur med sort smijernsport som setter fantasien i sving. Dette er trolig øyas gravplass. Her må forfedrene til kaptein Sorte Bill og den berømmelige kaptein Sabeltann ha funnet sitt siste hvilested. Johannes er helt sikker på det. Vi skulle så gjerne lest navnene på gravstedene, men porten er låst, dessverre, så vi går tilbake til byen.
Resten av turen går med raske skritt. Noen vil bade. Ingvild Anzjøen og Marthe Sofie Lie-Gjeseth koser seg med et varmt sandomslag i vannkanten. Is og mat får vente en stund til for like ved byporten ligger noe som bare må være ei eldgammel sjørøverskute. Dette må undersøkes! Christopher, Johannes og Julie entrer skuta. Det knaker faretruende i gamle spanter, så besøket blir kort, men spennende. Kanskje det føles sånn når piratene ”går planken”?
– Hiv og hoi, snart er skatten vår, hoier barna. Mor avbryter skattejakten. Hun tar ikke sjansen på å miste noen av sine pirataspiranter, og bestemt henter hun dem ned på trygg grunn til en matbit. Selv pirater må ha noe næring.
Innenfor solide steinmurer finnes en søvnig, liten by. Fra hovedgata krysser vi torget Plaza Grande. Benker under skyggefulle trær innbyr til en pause med utsikt il Sankt Paulus kirke fra 1770. Den er pakket godt inn i dag. Tydeligvis er restaurering i full gang. Ut fra turistbrosjyren leser vi at kirken er i barokkstil med enkelt kirkeskip. Den har fire altere, et sakristi og tre underjordiske hvelv til fornemme begravelser.
Vi går gjennom en liten park til en stor åpen plass. I de metertykke murene er det gitter foran huler. Er det fangehull, mon tro? Kanskje oppbevarte piratene alt sitt røvede gods her? Helt fra middelalderen var Tabarca tilholdssted for blodtørstige sjørøvere. De spredde frykt og redsel langs hele kysten. Ingen kunne føle seg trygg for angrep. Mot slutten av det attende århundre befalte kong Carlos den tredje at øya skulle gjenbefolkes. Øya ble kongens eiendom i følge skriften på den solide sydlige byporten. Her kan du vasse over til flate skjær og bade i ramsalte bølger.
Men barna finner skatten i frysedisken. De glemmer Pinky og grusomme Gabriel blant sol og sand og hav og en avkjølende iskrem. Tiden går så altfor fort! Siste ferge må vi jo bare rekke.
Vel om bord i katamaranen følger noen i kaptein Nemos fotspor. Ved glassvinduene nede i bunnen får vi følelse av å være i en undervannsbåt. Christopher og Johannes sitter midt blant tang og tare, fargerike fisker og et himmelblått Middelhav. Er det rart at alle sammen har bestemt oss for å komme igjen til Tabarca, piratøya der historien suser stille mellom palmebladene!
Fakta om Tabarca
Isla de Tabarca ligger på 38 grader nordlig lengde og 30 grader østlig lengde rett ut fra havnebyen Santa Pola. Den er omtrent på tretti hektar. Omkretsen er seks kilometer. Øya er 1157 meter lang. Den lengste bredden er 300 meter.
Det går rutebåt fra Santa Pola, Torrevieja og Allicante.
Alicante-Elche er kåret til Europas beste mellomstore flyplass av det internasjonale flyplassforbundet Airports Council International (ACI). Costa Blanca-flyplassen vinner i kategorien 10 til 25 millioner reisende i året og skårer høyt på blant annet kundebehandling og sikkerhet. Spania nådde også toppen i kategorien storflyplass på over 25 millioner passasjerer der Madrid-Barajas stakk av med seieren.
Airports Council International (ACI) representerer 90 prosent av alle flyplassene i Europa. Det vil si 500 flyplasser i 45 land med til sammen 1,9 milliarder passasjerer i året. I evalueringen av flyplassene legges det vekt på sikkerhet, kundeservice, miljøbevissthet, interne og eksterne relasjoner, frakt, markedsføring, nye ruter, nye selskaper og ikke minst assistanse til barn, funksjonshemmede og andre reisende med spesielle behov. Viktigst av alt er imidlertid flyplassens sikkerhet og kundebehandling. Aeropuerto de Alicante-Elche (El Altet) vant foran flyplassene i Wien, Edinburgh, Athen, Hamburg og Düsseldorf.
Mange nordmenn som skal til Torrevieja havner egentlig i Orihuela kommune, oftest Orihuela Costa som bydelen ved kysten like syd for sentrum av Torrevieja heter. Midt gjennom denne historisk rike kommunen renner elven Rio Segura mot Middelhavet.
Orihuela-området, hvor det bor svært mange nordmenn, omfatter de elleve kommunene Orihuela, Benejúzar, Benferri, Beniel, Bigastro, Callosa de Segura, Jacarilla, Rafal, Redován og Santomera.
Orihuela, som er hovedstad i området Vega Baja del Segura, er Valenciaregionens sjette største urbane område. Orihuela kommune, som er den fjerde største i Alicanteprovinsen, telte drøyt 78.507 innbyggere i 2020, ned fra 84.000 i 2008. Av disse bor noe over 30.000 bor i Orihuela by og rundt 25.000 bor på Orihuela Costa, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk – INE.
37 % av Orihuelas befolkning var av utenlandsk opprinnelse, 83, 4 % av disse kom fra andre europeiske land, ifølge tall fra INE fra 2007. Den største immigrantgruppen er briter. Fra 1970 og frem til 2008 har Orihuelas befolkning nesten doblet seg fra cirka 45.000 til cirka 85.000.
Orihuela er en universitetsby og har, til tross for sin relativt beskjedne størrelse, hele tre universiteter, noe som gjør byen til et viktig kulturelt sentrum for hele det omkringliggende området. Poeten Miguel Hernández ble født og vokste opp i Orihuela. Gamlebyen er oppført på Spanias liste over kulturarv.
Dehesa de Campoamor
Historie Det har bodd mennesker i Orihuelaområdet i mange tusen år. Ibererne hadde bosetninger der, disse ble etter hvert blandet med keltiberiske bosetninger som skal ha ankommet Orihuela i forbindelse med jakten på salt i Guardamar.
I det sjette århundre før Kristus kom grekerne seilende opp elven Segura, som den gangen ble kalt Thader. Etter det kom både fønikere og kartagenere til området. Sistnevnte endret det greskfønikiske handelssystemet og innførte en form for politisk organisering.
Det var til slutt romerne som etablerte byen Orihuela der den ligger i dag. Med romerne kom det latinske alfabetet og ditto språk. I romertiden var Orihuela i en periode en del av den romerske provinsen Kartago. I 625 blir Orihuelaområdet erobret av vestgoterne.
Den vestgotiske herskeren, Teodomiro, klarte å bevare en viss selvstendighet for Auriiola, vestgoternes navn på Orihuela, helt frem til 825, da området ble underlagt det mauriske Emirato Omeya.
I 929 ble territoriet omdøpt til Reino de Murcia, som det ble hetende frem til 1031, da Orihuela blir erklært en egen provins underlagt kalifatet i Cordoba under navnet Uryuela. Senere ble det underlagt emiren i Valencia.
Fra 1053 til 1212 vekslet Orihuela mellom å være underlagt Valencia og Murcia. I 1296 erobret Jaime II av Aragón området og underla det kongeriket med samme navn. Som følge av Torrelas avtalen fra 1304, ble Orihuela innlemmet i det valencianske kongedømmet.
Den 11. september 1437 tildeler Alfonso V Orihuela bystatus. Og i 1488 planlegger de katolske monarkene, Ferdinand og Isabella, finalen på la Reconquista – gjenerobringen – angrepet på maurernes siste bastion, Granada, i Orihuela.
Etter gjenerobringen blir Orihuela en svært viktig by i det sørøstlige Spania, både i religiøst og politisk henseende. I 1737 blir imidlertid Alicante, Elche, Monforte, Jijona, Villajoyosa, Agost, Busot, San Juan og Muchamiel løsrevet og etablert som egen en provins – Alicanteprovinsen.
I løpet av 1700-tallet blir dessuten Torrevieja utnevnt til en egen kommune av Carlos III. Dette medfører at Orihuela mister herredømme over saltproduksjonen og lagunene La Mata og Orihuela, sistnevnte blir i samme omgang omdøpt til La Laguna de Torrevieja.
I 1822 blir Murciaprovinsen etablert og Orihuela mister dermed herredømmet også over Murciaområdet. Elleve år senere blir Orihuela underlagt Alicanteprovinsen.
Økonomi Orihuelaområdets økonomi har alltid vært basert på jordbruk. I de tidligste tider hovedsakelig korn, vindruer og oliven. Maurernes innføring av avanserte vanningssystemer medførte utstrakt dyrking av sitrusfrukter som appelsin og sitron. Senere ble også poteter, mandler og diverse andre frukter og grønnsaker introdusert. Fiske og husdyrhold har tradisjonelt vært andre viktige næringskilder.
Siden 1960-årene har imidlertid serviceyrkene, som følger av den gryende turismen, etablert seg som viktigste næringsvei i Orihuelaområdet. I 2007 arbeidet bare 9 % av den arbeidsføre befolkningen innen primærnæringen, landbruk, fiske og skogbruk, 12 % arbeidet i sekundærnæringen, hovedsakelig i byggebransjen, mens de resterende 79 % arbeider i serviceyrkene, tertiærnæringen.
Unikt økosystem Elven Segura er og har alltid vært fundamental for livet i og rundt Orihuela. Maurerne avanserte vanningssystemer, som tok utgangspunkt i elveleiet, muliggjorde etableringen av et avansert jordbruk som fortsatt eksisterer den dag i dag. Et resultat av denne praksisen er Huerta de Orihuela.- ”Orihuelas frukt- og grønnsakshage”.
Huerta de Orihuela, som strekker seg fra Elche i nord til La Huerta Murciana i sør, har et unikt økosystem det bare finnes ti av i verden. Fire av disse ligger i Spania – La Huerta de Orihuela, La Huerta de Murcia, La Huerta de Valencia og La Huerta de Granada.
Orihuela Costa Mange utlendinger, inkludert svært mange nordmenn, har valgt å bosette seg eller kjøpe feriebolig på Orihuela Costa, kystlinjen som strekker seg fra Punta Prima like syd for Torrevieja til Mil Palmeras ved grensen til Murcia.
Området består av 57 urbanisasjoner, hvorav blant de viktigste kan nevnes Dehesa de Campoamor, Cabo Roig, Playa Flamenca, La Zenia, La Regia, Las Mimosas, Los Dolses, Villamartín og las Mil Palmeras.
Orihuela Costa er en svært populær feriedestinasjon, ikke bare blant utlendinger, men også blant spanjoler. I sommermånedene, særlig i august, kan det være trangt om plassen på kyststrekningens mange strender. Utenfor høysesongen er det imidlertid lett å finne tilstrekkelig med plass å boltre seg på.
Severdigheter i Orihuela
El museo arqueológico comarcal de Orihuela – det arkeologiske museet i Orihuela – som ligger i det gamle kommunale sykehuset San Juan de Dios – er definitivt verdt et besøk. Museet inneholder en omfattende samling gjenstander fra Orihuelas historie fra de tidligste tider og frem til begynnelsen av det 19. århundre.
Museo de la Semana Santa de Orihuela – påskemuseet – beliggende i kirken la Iglesia de Nuestra Señora de la Merced – samlingen består hovedsakelig elementer fra Orihuelas tradisjonelle påskefeiring.
La Casa-Museo de Miguel Hernández – ligger i huset hvor poeten Miguel Hernández bodde i mange år før han flyttet videre til Madrid. Museet inneholder diverse familieminner som fotografier og private eiendeler. Store deler av huset er bevart slik det var da Hernàndezfamilien bodde der.
La Santa Iglesia Catedral de El Salvador y Santa María de la Ciudad de Orihuela – Orihuelas ærverdige katedral fra det 13. århundre er områdets mest majestetiske og imponerende kirkebygg i hele Orihuelaområdet.
Torre de Cabo Roig – er et gammelt vakttårn som i sin tid ble bygget for å overvåke og forebygge angrep fra berberske pirater. Tårnet er erklært som kulturminne.
Palacio Episcopal – bispepalasset – er et palass i barokkstil fra det 18. århundre. Orihuelas biskoper bodde i det staselige Palacio Episcopal frem til bispesetet ble flyttet til Alicante. Bispepalasset er også erklært som kulturminne. Ellers er de mange flotte sandstrendene langs Orihuela Costa å regne som en severdighet i seg selv. Området tilbyr dessuten en rekke naturskjønne utfluktsmuligheter, for eksempel i 634 meter høye Sierra de Orihuela eller den omfattende fjellkjeden La Sierra Escalona, som strekker seg mellom Orihuela, Pilar de la Horada og San Miguel de Salinas.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
