Home Blog Page 445

Etterforsker nytt hundedrap i Valencia

En 70 år gammel mann fra Castellón-provinsen i Valencia omkom på sykehus 3. januar etter å ha blitt angrepet av flere hunder. Angrepet skal ha skjedd to dager tidligere da mannen befant seg på sin egen eiendom i byen Vall de Uxó. Politiet skal kort tid etter drapet ha lokalisert 11 hunder som holdt til i samme område. Det jobbes nå med å identifisere hvilke som kan ha angrepet mannen.

Spania har det siste året vært vitne til flere dødsfall som følge av angrep fra hunder. Så sent som i november i fjor døde en 40 år gammel kvinne i Puntallana på La Palma (Kanariøyene) etter å ha blitt angrepet i hagen hjemme av sin egen pitbullterrier. Kvinnen som var trebarnsmor skal ha blitt fraktet til sykehus der hun døde av skadene. I april ble en annen 40 år gammel kvinne drept av en Dogo Canario i Madrid. Også her var kvinnen eier av hunden. I februar samme år omkom en 66 år gammel mann fra Beniarbeig nord på Costa Blanca (Alicante) etter å ha blitt angrepet av fem hunder av blandingsrasen pitbull- og bullterrier.

Angrepet på den 70 år gamle mannen fra Vall de Uxó i Castellón (Valencia-regionen) skal ha skjedd 1. januar i år. Opplysningene som er kommet frem i saken tyder på at mannen ble bitt av tre til fire forskjellige hunder. Mannen ble fraktet til sentralsykehuset i Castellón de la Plana, der han døde av skadene 3. januar.

I motsetning til i Norge er hunder som pitbullterrier, staffordshire bullterrier og amerikansk staffordshireterrier (amstaff) ikke ulovlig i Spania. Hundene står imidlertid oppført på en liste over potensielt farlige hunder (Perros Potencialmente Peligrosos, PPP). Hundene må registreres og hundeholdet er underlagt egne bestemmelser.

Les også: Nytt hundedrap i Spania

Messi med egen Catalonia-klausul

Den argentinske fotballstjernen Lionel Messi har stilt som betingelse for fornyelsen av kontrakten med FC Barcelona at klubben forblir i spansk og europeisk ligafotball. Den noe spesielle klausulen skal være motivert av den pågående kampen for uavhengighet i Catalonia. Dersom regionen skulle oppnå løsrivelse, havner Barcelona automatisk utenfor divisjonsspill i Spania og dermed også Champions League. Hvis så skjer har Messi forbeholdt seg retten til å forlate klubben vederlagsfritt.

Hvis prosessen for uavhengighet fra Spania skulle føre frem i løpet av de neste tre årene, vil Lionel Messi kunne gå fra kontrakten med Barcelona uten å måtte betale erstatningen på 700 millioner euro som ellers gjelder ved avtalebrudd. Catalonia er delt på midten i spørsmålet om uavhengighet. Etter regionsvalget 21. desember i fjor ble det tilnærmet dødt løp mellom partiene for og imot løsrivelse. Uavhengighetssiden har likevel oppnådd flertall i regionsparlamentet, grunnet mandatfordelingen.

Det politiske presset for å bli værende i Spania er imidlertid sterkt og har så langt satt en stopper for prosessen for uavhengighet. Messi skal likevel ha gardert seg mot eventuelle endringer som kan føre til løsrivelse.

Den spanske loven om idrett (Ley del Deporte) gjør det klart at en uavhengig region automatisk havner utenfor divisjonsspill i Spania og dermed også Champions League. Hvis så skjer har den genierklærte fotballspilleren forbeholdt seg retten til å forlate klubben vederlagsfritt.


Lionel Messi

Argentinas store stjerne kom til Barcelona i 2000. I hans første prøvekamp for A-laget i aldersgruppen 13 år skåret han seks mål, skjøt to ganger i stolpen og ble byttet ut etter halv tid for å unngå å ødelegge vennskapskampen med det andre laget.

Messi (f. 1987) har spilt for Barcelona hele sin profesjonelle karriere. I november i fjor fornyet han kontrakten på ny, en signering som kostet klubben 100 millioner euro (nærmere 1 milliard kroner). Avtalen som gjelder frem til 2021 sikrer den populære fotballspilleren en netto lønn på 35 millioner euro i året, bonuser og reklamerettigheter holdt utenfor. 

Bekymret for turistflukt fra Barcelona

Den nye lederen for FN’s organ for turisme, UNWTO (World Tourism Organization) brukte sin første tale i stillingen til å peke på en bekymrende tendens i Katalonia hvor han sier turismen har gått ned med mellom 15% og 20%.

President Zurab Pololikashvili er likevel optimistisk på vegne av regionen som mottar flest turister i Spania. Han sier at så snart dagens politiske uro blir et tilbakelagt kapittel regner han med at regionen igjen fremstår som attraktiv å besøke for turister.

WTO-lederen pekte på at Spania siste årene har opplevd en vekst i turist-sektoren på rundt 25%. Han forventer veksten å fortsette videre i årene som kommer.

Hospital Vega Baja i Orihuela er for lite

0

Hospital Vega Baja bør utvides. Det var president for Valencia-regionen Ximo Puig som selv konkluderte dette ved et besøk i området. Sykehuset ligger i San Bartolome (Orihuela Kommune). Stor tilflytting til området gjør at sykehuset allerede er for lite. 

Valencia-presidenten sier det er nødvendig å bygge ut sykehuset for å øke kapasiteten. Man vil øke antallet kirurgiske enheter, utvide spesialist-tilbudet og etablere flere klinikker rundt om i området som avlaster det sentrale sykehuset. Myndighetene har ikke satt av penger til å utvide sykehuset i noe eksisterende budsjett.

Orihuela og Torrevieja har i en legre periode sett innbyggertallet øke ettersom flere og flere utlendinger kjøper feriebolig i området. I tillegg til Hospital Vega Baja har man i Torrevieja «Hospital de Torrevieja» som åpnet i 2006.

Alfaz del Pi: Innbyggertallet «redusert» med over 3.000

Fra 2016 til 2017 er det registrerte innbyggertallet i Alfaz del Pi redusert med over 3.000 personer, de fleste av dem utenlandske statsborgere. Kommunen mener tallet er feil og har klaget beregningene inn til statens delegasjon i Alicante. I følge byrådet koster tapet av innbyggere kommunen over én million euro i statsstøtte. Dersom trenden fortsetter i 2018, vil også bystyret måtte reduseres fra dagens 21 til 17 politikere.

Statlig støtte til kommuner i Spania er basert på byens registrerte folketall (Padrón). En reduksjon på rundt 3.100 innbyggere i Alfaz del Pi betyr i følge kommunen over én million euro mindre i statsstøtte. Dersom ikke trenden bremses i løpet av 2018, vil man i tillegg til en slunknere kommunekasse også måtte redusere bystyrets størrelse fra dagens 21 til 17 representanter.

Alfaz del Pi kommune stiller seg spørrende til statens beregninger, et tall som ble publisert av det nasjonale statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) den 1. januar i år. Kommuneadministrasjonen står for registreringen av innbyggerne (empadronamiento). Til syvende og sist er det imidlertid den spanske stat som godkjenner antallet.


Staten godkjenner ikke kommunens tall

Bare 90 prosent av kommunens registrerte innbyggertall er blitt godkjent. I fjor var antallet innskrevne innbyggere på 21.494 personer. I løpet av 2017 er dette blitt redusert til 18.394, rundt 15 prosent lavere. Kommunen mener tallet ikke er representativt. Kommunen har allerede klagd inn fjorårets tellinger til statens delegasjon i Alicante (Delegación del Gobierno de Alicante).

Kommuneledelsen mener innbyggere feilaktig er blitt utelukket fra statens beregninger og at alle som står i kommunens register faktisk oppfyller kravet til innbyggerstatus. I klagen til staten vises det blant annet til forbruk av vann og søppeltømming som indikasjon på at innbyggerne virkelig bor i kommunen. Alfaz del Pi er en turistkommune noe som betyr at mange av de som til enhver tid oppholder seg i kommunen ofte bare er på besøk.

At mantallet kan inneholde mange fraflyttede og døde personer er ikke ukjent i Spania. Kommunene overser selv registeret og overføringer fra staten er direkte koblet til antall registrerte innbyggere.


Samme problem i La Nucía

Også nabokommunen La Nucía sliter med samme problem. Det siste året er antallet innbyggere gått ned med rundt 2.000 personer til 18.548. I likhet med Alfaz del Pi mister byen statlige midler og må dersom utviklingen fortsetter i samme retning redusere bystyrets størrelse fra 21 til 17 representanter. 

Forbedrer strandpromenaden i Altea

Altea fikk i 2017 en helt ny strandpromenade som radikalt forbedret byens strender og «førstelinje». Prislappen på den ble 4.6 millioner Euro. Nå har kommunen mottatt ytterligere 50.000 Euro av statlige midler til å forbedre byens strandområde ytterligere. Innen turistenes ankomst påsken vil man forbedre det nye dekket man har laget langs Cap Negret -stranden like nord for Algar-elven. Deler av området som inngår i «La Olla» har fått gangvei langs stranden i naturstein. Midlene fra Madrid vil gå til å sette opp rekkverk og plassere ut benker etc langs promenaden her.

Nye boliger økte i pris med 5% i 2017

0

Prisen på nye boliger i Spania gikk i løpet av 2017 opp med 5 prosent sammenliknet med 2016. Det er den høyeste prisstigningen siden 2007. Markedet for nye eiendomsprosjekter er stadig i vekst i Spania, etter å ha ligget nede etter finanskrisen i 2008 og årene med nedgangstider. Også bruktboliger opplevde prisvekst i fjor, med en økning på 2,4 prosent.

Ved utgangen av 2017 lå den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen på nye boliger i Spania på 2.227 euro. Prisen økte med 3,3 prosent det siste halve året i fjor og 1,7 prosent i første halvår. Tallene er hentet fra den spanske foreningen for taksering Sociedad de Tasación, med et utvalg på 400 kommuner.

Analysen viser at prisene på nye leiligheter og hus økte mest i storbyer som Madrid og Barcelona. I disse markedene nærmer prisene seg nivået fra før finanskrisen i 2007 og sammenbruddet i det spanske boligmarkedet.

Barcelona, den dyreste spanske byen å kjøpe nytt i 2017, avsluttet året med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 3.865 euro. Til sammenlikning var dette prisnivået på rundt 4.500 i slutten av 2007, før krisen i markedet.

Nest høyeste kvadratmeterpris for nye boliger finner vi i San Sebastian i Baskerland med 3.441. euro, etterfulgt av Madrid med 3.167 euro.

Prisøkningen i storbyene i Spania har fått enkelte til å snakke om nye lokale boligbobler i markedet. Kredittratingbyrået Fitch Ratings uttalte i oktober at prisene var kunstig høye i både Madrid og Barcelona. Det ble vist til tall for tredje kvartal i 2017 som viste en årlig prisstigning på mellom 15 og 35 prosent i enkelte strøk.


Bruktboliger opp 2,4 prosent

Også prisen på brukt gikk opp i 2017. Tall fra den nettbaserte eiendomsportalen Idealista viser en økning på 2,4 prosent. Det gir en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 1.586 euro. Til sammenlikning var den samme prisen på 1.553 euro ved utgangen av 2016.

I likhet med markedet for nye boliger, er det stor variasjon fra by til by og region til region. Den største prisøkningen fikk man på Balearene. I løpet av 2017 økte prisene for bruktboliger på Mallorca, Ibiza og resten av øygruppen med over 25 prosent.

Prisene økte også i Catalonia (9,5 prosent), Kanariøyene (8,4 prosent), Madrid-regionen (7,1 prosent), Aragón (2,3 prosent), Comunidad Valenciana der Costa Blanca er det største markedet (1,9 prosent), Andalucia (0,8 prosent) og Baskerland (0,5 prosent). Prisene gikk til sammenlikning ned i Navarra (-4,8), Asturias (-3.2 prosent) og Castilla-La Mancha (-2,4 prosent).

Av samtlige byer i Spania med prisstigning på bruktboliger var Palma på Mallorca den som fikk sterkest økning, over 29 prosent. Det ga en gjennomsnittlig kvadratmeterpris ved utgangen av 2017 på 2.667 euro.

«Død» fange våknet før obduksjon

Et fengsel i Asturias i Nord-Spania risikerer søksmål etter å ha sendt en levende fange til obduksjon. Mannen på 29 år var blitt funnet på cellen om morgenen, tilsynelatende uten tegn til liv. Etter standard prosedyre skal han derfor ha blitt sendt til obduksjon. Rettsmedisinsk personell skal senere ha oppdaget at mannen ikke var død, da likposen begynte å røre på seg.

Til sammen fem timer skal ha gått fra mannen i Villabona-fengselet ble funnet “død” på cellen til han våknet til live igjen på obduksjonssalen ved rettsmedisinsk institutt i Oviedo i Asturias. I mellomtiden skal mannens familie ha blitt informert om dødsfallet. Familien vurderer nå søksmål mot fengselet.

Hendelsen som skjedde den 7. januar i år vekker oppsikt i Spania. Det settes spørsmålstegn ved om rutinene i fengselet er gode nok. Søkelyset rettes mot fengselsledelsen som rapporterte at fangen var død og startet prosedyren med overføring til obduksjon. 

Hele tre leger (to fengselsleger og en rettsmedisinsk lege) skal ha konkludert med at den 29 år gamle mannen manglet puls og var død. Han ble deretter lagt i en likpose og fraktet til rettsmedisinsk institutt, noe som er standard prosedyre ved plutselige dødsfall i fengselet. Rettsmedisinsk personell skal senere ha fått seg et sjokk av de sjeldne, da posen plutselig rørte på seg og de hørte snorkelyder.

Mannen ble umiddelbart sendt til universitetssykehuset i Asturias der han skal ha kommet seg etter å ha mottatt nødvendig medisinsk behandling.

En intern etterforskning skal være igangsatt ved fengselet for å finne årsaken til legenes «fatale» diagnose. I følge opplysningene som er kommet frem i saken lider mannen av flere sykdommer og skal ha vært uvel kvelden før. Det ble først spekulert i om han på tidspunktet for legenes undersøkelse kan ha vært i en kataleptisk tilstand av nevrologisk immobilitet, noe som kan gjøre at vanlige livstegn som pust og puls uteblir i perioder. Denne teorien er senere avvist.

Den reell årsaken til mangel på synlig puls og åndedrett skal ha vært at mannen kvelden før hadde forsøkt å ta livet sitt ved å kaste i seg en neve piller. Kritikken av fengselet opprettholdes imidlertid, forsterket av spørsmålet om hvordan den innstatte hadde fått tak i medikamentene. 

Sykehus i Torrevieja kåret til beste i regionen

0

Sykehusgruppen Quirón salud er kåret til beste sykehus både i Alicante provinsen og i Valencia-regionen. Sykehuset i Torrevieja har også tidligere vunnet liknende kåringer.

Det er «Hospital Excellente Index» som har rangert sykehus i Spania og kåret Quirón til beste i flere kategorier. Sykehuset i Torrevieja vant i konkurranse med både private og offentlige sykehus. Indeksen analyserer sykehus og baserer resultatene på tilbakemeldinger de får fra tusener helsearbeidere på sykehus i Spania.

Kriteriene går plant annet på pasient-tilfredshet, tjenester tilgjengelig ved sykehuset, omsorgs-kvalitet, trivsel blant ansatte, innovasjon, personlig tilpasning av tjenestene og effektivitet ved sykehuset.

Quirón er den største grupperingen av private sykehus i Spania og tredje største i Europa. Man er tilstede i over 13 av Spania-provinser og har en sengekapasitet på over 6500 senger fordelt på over 100 sykehus.

Sykehuset ble i 2017 kåret til «best i verden» innen kategorien internasjonale sykehus. Da vant man “Best International Hospital” ved tildelingene av IMTJ Medisinsk Travel Awards 2017. En internasjonal pris for medisinsk turisme som anerkjenner arbeidet og innsatsen gjort av senteret for å tiltrekke seg utenlandske pasienter.

Samlet inn til trengende i Torrevieja

Sykehuset i Torrevieja samler hvert år inn penger til trengende i Torrevieja. Pengene fra årets innsamling ble gitt videre til stiftelsen «Alimentos Solidarios» som deler ut mat og husholdningsprodukter til vanskeligstilte. Og Caritas sin lokalavdeling i Torrevieja, en ideell organisasjon underlagt kirken, som jobber med fattige i lokalsamfunnet.

Sykehuset organiserer hvert år i begynnelsen av desember innsamling av leker og julekaker. I år fikk man også med seg de lokale eiendomsmeglerne organisert i ASIVEGA. Meglerne donerte 500 Euro til hver av de to organisasjonene som er med på prosjektet.

Hulemalerier bli turistattraksjoner

0

Valencia-regionen har Europas største samling av hulemalerier, men svært få vet det. Det vil regionale myndigheter gjøre noe med. Til sammen rundt 650 funnsteder fordelt på provinsene Alicante, Valencia og Castellón skal nå markedsføres for turister. Blant annet skal det opprettes en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle besøksstedene.

Hulemaleriene som nå skal markedsføres på nye måter inngår i den såkalte Arco Mediterráneo som ble erklært verdensarv av UNESCO i 1998. Funnene er datert tilbake til 10.000 år før vår tidsregning og strekker seg fra Catalonia i nord til Andalucia i syd.

Mesteparten av tegningene befinner seg imidlertid i Catalonia og Comunidad Valenciana. Sistnevnte region vil nå ta de historiske funnene ut til et større publikum. Prosjektet har fått navnet Ruter til hulemalerier fra prehistorisk tid (Caminos del Arte Rupestre en la Prehistoria) og er utarbeidet av regionens departement for turisme (Agencia Valenciana del Turismo, AVT) i samarbeid med eksperter fra universitetet i Valencia (Universidad de Valencia).

Tross sin arkeologiske verdi er den valensianske delen av denne kulturarven i dag lite kjent hos publikum. Samlingen er den største i sitt slag i Europa. Til sammen handler det om rundt 650 funnsteder fordelt på regionens tre provinser (185 i Alicante, 219 i Valencia og 230 i Castellón).

Inndelingen av hulemaleriene er foreløpig tenkt gjort i de tre kategoriene naturalistisk, skjematisk og makroabstrakt stil. Den sistnevnte formen kjennetegnes av at figurene er opphøyd til en mer stilistisk form. Denne stilarten er angivelig bare funnet i Alicante-provinsen.

En viktig del av det nye prosjektet er opprettelsen en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle funnstedene. Før maleriene kan gjøres tilgjengelige i større omfang, må imidlertid en rekke brikker falle på plass. Foruten tilstrekkelig finansiering, må nye lover på plass som regulerer bruken av besøksstedene og beskytter den vernede kulturarven. I tillegg må en plan for den administrative styringen av stedene legges og katalogen over samtlige tegninger opprettes. 

Mange av kommunene som i dag har hulemalerier har få økonomiske ressurser og opplever fraflytting i stort omfang. I tillegg til ønsket om å gjøre den verdifulle kulturarven kjent for folk, handler prosjektet derfor også om å stimulere lokal økonomi.

Den nye nettsiden vil være underlagt regionale myndigheter (Generalitat Valenciana) og vil knytte offentlige administrasjoner lokalt sammen i et stort nettverk. Universiteter, museer og private foretak vil bli knyttet opp mot den samme plattformen.

I de tre provinsene Alicante, Valencia og Castellón er besøksstedet El Parque Cultural Valltorta-Morella i sistnevnte provins det mest besøkte. Med sine 32.000 hektar fordelt på kommuner i distriktet Els Ports-Maestrat, er stedet av mange ansett som “Det sixtinske kapell” innen prehistorisk kunst på verdensbasis. I dag er museet besøkt av mellom 15.000 og 20.000 personer i året, uten noen form for markedsføring. I tillegg til Valltorta i Castellón kan nevnes funnstedene La Sarga og Petracos i provinsen Alicante og Macizo Caroig i Valencia.

Juan Carlos fyller 80 år

0

Spanias tidligere konge Juan Carlos I fyller 80 år. Den pensjonerte monarken var konge av Spania fra Francos død i 1975 og frem til han overga tronen til sin sønn Felipe i 2014. Juan Carlos var under sin regjeringstid regnet som en populær konge som bidro til å fremme demokratiet i Spania og til å forene ellers motstridende politiske retninger. De siste årene ved tronen ble imidlertid preget av flere skandaler i kongehuset, blant annet svindelsaken mot hans datter prinsesse Cristina og svigersønn Iñaki Urdangarin.

Juan Carlos ble født i Roma i Italia den 5. januar 1938 der den spanske kongefamilien befant seg i eksil. Etter general Francisco Francos død i 1975 ville Juan de Borbón, Juan Carlos´ far, vært det naturlige valget til tronen. Slik ble det imidlertid ikke. Franco hadde lenge før bestemt at den unge prinsen skulle bli landets nye konge og hoppet dermed over et ledd i arverekkefølgen.

Juan Carlos ble proklamert konge av Spania den 22. november 1975, to dager etter diktatorens død. Senere i 1978 ble han som del av den nye statsforfatningen godkjent av det spanske folk gjennom folkeavstemning.

Kongen var en populær monark og ble regnet for å ha bidratt til demokrati og til å forene ellers motstridende politiske retninger i Spania. Samtidig kunne mange spanjoler aldri forsone seg med mange av de politiske avgjørelsene som ble tatt i overgangen fra diktatur til demokrati. Dette gjaldt blant annet loven av 1977 som ga Francos menn amnesti for ugjerningene begått under regimet. Den politiske uenigheten om landets statsforfatning var da også en ikke ubetydelig faktor under hele Juan Carlos´regjeringstid.

Da kongen i juni 2014 kommuniserte til folket at han abdiserte, kom spørsmålet om overgang til republikk opp på ny. Kongens luksuriøse elefantjakttur til Botswana midt i Spanias økonomiske krisetider i 2012 var blant forholdene som hadde vært vanskelig å svelge for spanjolene, også for de som tradisjonelt hadde sett på kongen som en viktig person for nasjonen. Hendelsen førte blant annet til at kongen ble fratatt sin mangeårige status som æresmedlem i naturvernorganisasjonen World Wide Fund for Nature (WWF).

Mot slutten av kongens regjeringstid ble hans omdømme ytterligere skadet av svindelsaken mot hans yngste datter prinsesse Cristina og svigersønn Iñaki Urdangarin.

Svigersønnen ble i 2017 dømt til over seks års fengsel for å ha svindlet til seg penger fra det offentlige. Prinsesse Cristina, den første kongelige i det spanske monarkiets historie til å avgi forklaring i en straffesak, stod tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger, men ble frikjent på alle punkter.

Tross skandalene i kongehuset og motstanden mot monarkiet i Spania ble Juan Carlos i sine 38 år ved tronen regnet som en av de best likte monarkene i Europa. Etter Francos død ble han i manges øyne selve symbolet på demokrati og frihet i Spania. Han var sett på som en viktig person for nasjonens samhold, en rolle som for mange spanjoler ble bekreftet under kuppforsøket i februar 1981 da han opprettholdt nasjonalforsamlingen og kontant avviste kuppmakernes krav. Kong Juan Carlos annonserte sin avgang den 2. juni 2014. Han begrunnet avgjørelsen med at en “ny generasjon” måtte slippes til og være “konge for en ny tid”. 

Francos datter er død 91 år gammel

0

Datteren til Spanias tidligere diktator Francisco Franco er død 91 år gammel. Carmen Franco Polo var enebarn og den siste gjenlevende fra familien som åpent forsvarte diktatoren og hans regime. Hun var blant annet lenge president i stiftelsen Francisco Franco, en organisasjon som jobber for å fremme Francos minne. Carmen Franco døde av kreft den 29. desember og etterlater seg syv barn.

Maria del Carmen Franco Polo var en kontroversiell person i spansk offentlighet. Hun var lenge president for Fundación Nacional Francisco Franco (FNFF) som jobber for å fremme diktatorens minne. I likhet med andre tilhengere av det gamle regimet var hun lite villig til å diskutere kritikken av diktaturet. I et senere intervju karakteriserte hun sin fars regime som mindre “myk” enn dagens samfunn: “Han hadde en sak for justis som ikke lenger er på moten. I dag er justisen mer myk”.

Carmen Franco inngikk i det spanske aristokratiet og kunne smykke seg med flere hertugtitler. Hun hadde syv barn, hvorav hennes datter Carmen Martínez-Bordiú ble en del av det spanske kongehuset gjennom ekteskap med kong Juan Carlos I´s fetter Alfonso de Borbón y Dampierre.

Som eneste avkom etter Franco og hans kone Carmen Polo ble hun sittende på store eiendommer som diktatoren hadde ervervet etter borgerkrigen og frem til sin død i 1975. I de senere årene ble hun kritisert for ikke å ville tilbakeføre enkelte av disse verdiene til deres opprinnelige eiere, noe som blant annet gjalt slottet El pazo de Meirás i Galicia.

Sistnevnte bygning som ligger i kommunen Sada i La Coruña-provinsen ble flere ganger begjært tilbakeført til offentlig eie, noe Carmen Franco motsatte seg. I stedet ga hun i august 2017 Franco-stiftelsen i oppgave å lage et museum av stedet til ære for diktatoren.

Les også: Vil hedre Franco i gammelt slott

Etter tiden som leder for Fundación Franco ble Carmen Franco gjort til ærespresident i stiftelsen. I dag ledes organisasjonen av Gonzalo Fernández de la Mora Varela som er sønn av tidligere minister under Franco-regimet Gonzalo Fernández de la Mora. Sistnevnte minister var etter Francos død med på å stifte det konservative partiet Alianza Popular, forløperen til dagens regjeringsparti i Spania, Partido Popular. Carmen Polo døde i sitt hjem i Madrid den 29. desember etter lengre tids kreftsykdom.

Les også: Vil forby Franco-stiftelsen