Den gamle mauriske fjellbyen Sella, ligger kun 45 minutter nord for Alicante flyplass,  kort vei fra Villajoyosa og 420 meter over havet. Den late og ydylliske landsbyen kryper langs fotenden av Sierra Aitana (1557m) som er det høyeste fjellet på Costa Blancakysten.

Sella med sine 633 innbyggere, er trolig en av få fjellandsbyer på Costa Blanca som ikke har blitt urbanisert. Mange ivrige turgåere, fjellklatrere, buddhister og syklister har oppdaget denne lille perlen. Landsbyen blir av mange kalt for ”lille Sveits”.

Dette er den perfekte plassen for de som vil vekk fra strender og turistfellene på Costa Blanca. Her går livet til landsbyens innbyggere i sakte tempo og turister er det få av. De fleste som kommer hit er ute etter stillhet, natur, fjellklatring og et behagelig liv. Kun et titalls utlendinger har slått seg ned her og på barneskolen har de valenciansk som hovedmål. Dette er også det daglige språket blant landsbyens beboere, så det er kanskje ikke så rart at fjellbyen har beholdt mye av sitt autentiske inntrykk.

Sella har et legekontor. De har et svømmebasseng, to banker, kirke, marked to dager i uken, to bakeri som er åpne syv dager i uken, en tobakksbutikk, slakter, matbutikk og et apotek. I tillegg har de en reisende fiskehandler, samt fem restauranter som hver og en spesialiserer seg på egne retter. De rimeligste måltidene får en som regel rundt lunsjtider, da de fleste stedene tilbyr sine kunder dagens meny (menu del dia). På kveldstid er det flere av restaurantene som stenger og de som er åpne serverer a la carte.

På toppen av landsbyen ligger selve kronen på verket. Her finner en ruinene til en gammel maurisk borg og kapellet, “Ermita de Santa Barbara”, som byr på en fantastisk utsikt over havet, landsbyen, terassene med oliven og mandeltrær, samt de nærliggende fjellområdene som for eksempel Puig Campana fjellet (1408m).

900 år gammel vannmølle
Denne vakre og restaurerte 900 årige vannnmøllen er en av de lokale turistattraksjonene i Sella. Den eies av den eksentriske spanjolen Amable Garcia Fraces, som er født og oppvokst der. Vannmøllen ble brukt aktivt blant bøndene i mils omkrets helt frem til 1969 og kvinnene kom bærende på korn helt fra Villajoyosa, kan Amabla fortelle.

I dag er stedet mer å betrakte som et museum og det er også hjemmet til Amable. Han viser gjerne nysjerrigee turister vannmøllens rariteter og forteller ivrig om dens historie. Siden Amable ikke får støtte fra det offentlige til å holde vannmøllen ved like, tar han mellom 7-8 euro for en omvisning, sier han. Vannmøllen kan ikke sees langs hovedveien så det er lurt å spørre en av de lokale om veien. Eieren snakker engelsk og synes det er greit at folk stikker innom og banker på. Helst etter klokken tolv sier han.

Font major – vannkilden
Dette er Sellas naturlige vannkilde og de lokale tar seg gjerne en forfriskende dukkert i denne vanngulpen når landsbyens lokale svømmebasseng blir for varmt midt på sommeren. Her er det også små piknikområder oppover langs terrassene og oaser av velpleide frukttrær ligger fristende nær de oppmerkede naturstiene.

Det gamle vaskeriet
Langs hovedveien i Sella ligger fortsatt det gamle vaskeriet. Her brukte kvinnene i bygda å møtes for å vaske klær og utveksle “siste nytt”. Rent vann renner fortsatt ned fra fjelllet og inn i kummene, så hvem som helt kan fortsatt ta med seg en dunk skittentøy hit. Rett ved vaskeriet finners to offentlige vannkraner med friskt fjellvann og folk kommer fortsatt langveis fra for å fylle opp tomme vannflakser med Sellas rene fjellvann.

Buddhistene i Sella
Bak den store parkeringsplassen i Sella og lengre innover i fjellet, kommer en til en plass de lokale kaller ”Buddhistdalen.” En buddhistleir ved navnet Guhylaoka (hemmelig rom) holder til her og buddhister fra hele Europa kommer hit på rekreasjon. Det er flere slike steder innover i dalen og buddhistene eier store deler av området. De kommer for å finne fred, harmoni og for å meditere.

-Dalen er kjent for å tiltrekke seg spirituelle og her bor også flere kunstnere som henter inspirasjon fra naturen, sier Martin Harrison-Smith, som er en av de lokale utlendingene i landsbyen. Han har forteller at de også har et variert fugleliv i området.

– Vi har noen imponerende store ørner som kan bli inntil to meter. En treffer også på falk og en svært fargerik fugl som kalles hoopoi. I mai, juni og juli er her mange forskjellige sommerfugler og vakre ville blomster.

Han forteller at de også har slanger, men at det kun er en liten slange som heter Wiper som er farlig. Villsvin og ville geiter ferdes også i disse fjellområdene, hevder Martin. Selv er han fra England, men han har forelsket seg i Sella og de siste årene har han tilbrakt mye av sin tid på å bli kjent med alt naturen i nærområdet har å by på.

Turområder
Sella blir på på folkemunne kalt ”lille Sveits ”. Folk kommer hit fra nær og fjernt for å klatre i fjellene og får og gå eller å sykle langs de oppmerkede naturstiene. Flere av lokalbefolkningen, inkludert Martin, har spesialisert seg på fjellvandring og de tilbyr blant annet klatrekurs, utflukter, naturopplevelser og overnatting. Mange av de små landsbyhusene står tomme og disse leies ut til tilreisende.

Martin og Angela Litt historie
Angela Harrison-Smith er spansk og gift med Martin. Hun er landsbyens lokale guide og har samlet sammen historien om fjellbyen. Hun forteller at maurerne slo seg ned i Sella på 700 tallet.

Under den mauriske perioden var dette den landsbyen som hadde best økonomisk utvikling i Spania, forteller hun. På grunn av de store vannforsyningene Sella har fra sine to elver, var fjellbyen svært attraktiv og i tillegg var de beskyttet av fjell og hadde god utsikt over Middelhavet.

-I år 1230 prøvde den spanske kong Jaume den første å kaste maurerne ut, men forgjeves. Det ble små opprør i lang tid fremover og til slutt fikk maurerne et ultimatum på 1500 tallet. Enten så måtte de bli kristne eller forlate Spania. Mange ble boende.

Likevel ble det mye uro fordi maurerne ikke konverterte helt til kristendommen. Til slutt beordret kong Phillip alle maurerne ut av Spania i 1609, sier Angela.

Guiden forteller at ut av Spania og ut av Sella tok maurerne med seg masse kunnskap som spanjolene selv ikke hadde. Sella ble en spøkelsesby og de lokale myndighetene bestemte seg for å bygge opp igjen landsbyen. Folk ble tilbudt rimelige landområder. Moskeer ble revet ned og kirker ble reist.

Maurerne bygde terrassene med oliven og mandeltrær. De dyrket druer, nisperos og kirsebær. Mye av dette står fremdels igjen, men i 2011 er det ingen i Sella som kan leve av jordbruk alene. Den eldre generasjonen tar seg av det meste av jordbruket, mens den yngre garde stort sett jobber med småbedrifter i landsbyen eller pendler til turistområdene langs kysten.