Valencia-regionen har Europas største samling av hulemalerier, men svært få vet det. Det vil regionale myndigheter gjøre noe med. Til sammen rundt 650 funnsteder fordelt på provinsene Alicante, Valencia og Castellón skal nå markedsføres for turister. Blant annet skal det opprettes en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle besøksstedene.

Hulemaleriene som nå skal markedsføres på nye måter inngår i den såkalte Arco Mediterráneo som ble erklært verdensarv av UNESCO i 1998. Funnene er datert tilbake til 10.000 år før vår tidsregning og strekker seg fra Catalonia i nord til Andalucia i syd.

Mesteparten av tegningene befinner seg imidlertid i Catalonia og Comunidad Valenciana. Sistnevnte region vil nå ta de historiske funnene ut til et større publikum. Prosjektet har fått navnet Ruter til hulemalerier fra prehistorisk tid (Caminos del Arte Rupestre en la Prehistoria) og er utarbeidet av regionens departement for turisme (Agencia Valenciana del Turismo, AVT) i samarbeid med eksperter fra universitetet i Valencia (Universidad de Valencia).

Tross sin arkeologiske verdi er den valensianske delen av denne kulturarven i dag lite kjent hos publikum. Samlingen er den største i sitt slag i Europa. Til sammen handler det om rundt 650 funnsteder fordelt på regionens tre provinser (185 i Alicante, 219 i Valencia og 230 i Castellón).

Inndelingen av hulemaleriene er foreløpig tenkt gjort i de tre kategoriene naturalistisk, skjematisk og makroabstrakt stil. Den sistnevnte formen kjennetegnes av at figurene er opphøyd til en mer stilistisk form. Denne stilarten er angivelig bare funnet i Alicante-provinsen.

En viktig del av det nye prosjektet er opprettelsen en egen internettside som forteller historien til de prehistoriske tegningene og gir en komplett oversikt over alle funnstedene. Før maleriene kan gjøres tilgjengelige i større omfang, må imidlertid en rekke brikker falle på plass. Foruten tilstrekkelig finansiering, må nye lover på plass som regulerer bruken av besøksstedene og beskytter den vernede kulturarven. I tillegg må en plan for den administrative styringen av stedene legges og katalogen over samtlige tegninger opprettes. 

Mange av kommunene som i dag har hulemalerier har få økonomiske ressurser og opplever fraflytting i stort omfang. I tillegg til ønsket om å gjøre den verdifulle kulturarven kjent for folk, handler prosjektet derfor også om å stimulere lokal økonomi.

Den nye nettsiden vil være underlagt regionale myndigheter (Generalitat Valenciana) og vil knytte offentlige administrasjoner lokalt sammen i et stort nettverk. Universiteter, museer og private foretak vil bli knyttet opp mot den samme plattformen.

I de tre provinsene Alicante, Valencia og Castellón er besøksstedet El Parque Cultural Valltorta-Morella i sistnevnte provins det mest besøkte. Med sine 32.000 hektar fordelt på kommuner i distriktet Els Ports-Maestrat, er stedet av mange ansett som “Det sixtinske kapell” innen prehistorisk kunst på verdensbasis. I dag er museet besøkt av mellom 15.000 og 20.000 personer i året, uten noen form for markedsføring. I tillegg til Valltorta i Castellón kan nevnes funnstedene La Sarga og Petracos i provinsen Alicante og Macizo Caroig i Valencia.

Spanias tidligere konge Juan Carlos I fyller 80 år. Den pensjonerte monarken var konge av Spania fra Francos død i 1975 og frem til han overga tronen til sin sønn Felipe i 2014. Juan Carlos var under sin regjeringstid regnet som en populær konge som bidro til å fremme demokratiet i Spania og til å forene ellers motstridende politiske retninger. De siste årene ved tronen ble imidlertid preget av flere skandaler i kongehuset, blant annet svindelsaken mot hans datter prinsesse Cristina og svigersønn Iñaki Urdangarin.

Juan Carlos ble født i Roma i Italia den 5. januar 1938 der den spanske kongefamilien befant seg i eksil. Etter general Francisco Francos død i 1975 ville Juan de Borbón, Juan Carlos´ far, vært det naturlige valget til tronen. Slik ble det imidlertid ikke. Franco hadde lenge før bestemt at den unge prinsen skulle bli landets nye konge og hoppet dermed over et ledd i arverekkefølgen.

Juan Carlos ble proklamert konge av Spania den 22. november 1975, to dager etter diktatorens død. Senere i 1978 ble han som del av den nye statsforfatningen godkjent av det spanske folk gjennom folkeavstemning.

Kongen var en populær monark og ble regnet for å ha bidratt til demokrati og til å forene ellers motstridende politiske retninger i Spania. Samtidig kunne mange spanjoler aldri forsone seg med mange av de politiske avgjørelsene som ble tatt i overgangen fra diktatur til demokrati. Dette gjaldt blant annet loven av 1977 som ga Francos menn amnesti for ugjerningene begått under regimet. Den politiske uenigheten om landets statsforfatning var da også en ikke ubetydelig faktor under hele Juan Carlos´regjeringstid.

Da kongen i juni 2014 kommuniserte til folket at han abdiserte, kom spørsmålet om overgang til republikk opp på ny. Kongens luksuriøse elefantjakttur til Botswana midt i Spanias økonomiske krisetider i 2012 var blant forholdene som hadde vært vanskelig å svelge for spanjolene, også for de som tradisjonelt hadde sett på kongen som en viktig person for nasjonen. Hendelsen førte blant annet til at kongen ble fratatt sin mangeårige status som æresmedlem i naturvernorganisasjonen World Wide Fund for Nature (WWF).

Mot slutten av kongens regjeringstid ble hans omdømme ytterligere skadet av svindelsaken mot hans yngste datter prinsesse Cristina og svigersønn Iñaki Urdangarin.

Svigersønnen ble i 2017 dømt til over seks års fengsel for å ha svindlet til seg penger fra det offentlige. Prinsesse Cristina, den første kongelige i det spanske monarkiets historie til å avgi forklaring i en straffesak, stod tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger, men ble frikjent på alle punkter.

Tross skandalene i kongehuset og motstanden mot monarkiet i Spania ble Juan Carlos i sine 38 år ved tronen regnet som en av de best likte monarkene i Europa. Etter Francos død ble han i manges øyne selve symbolet på demokrati og frihet i Spania. Han var sett på som en viktig person for nasjonens samhold, en rolle som for mange spanjoler ble bekreftet under kuppforsøket i februar 1981 da han opprettholdt nasjonalforsamlingen og kontant avviste kuppmakernes krav. Kong Juan Carlos annonserte sin avgang den 2. juni 2014. Han begrunnet avgjørelsen med at en “ny generasjon” måtte slippes til og være “konge for en ny tid”. 

Datteren til Spanias tidligere diktator Francisco Franco er død 91 år gammel. Carmen Franco Polo var enebarn og den siste gjenlevende fra familien som åpent forsvarte diktatoren og hans regime. Hun var blant annet lenge president i stiftelsen Francisco Franco, en organisasjon som jobber for å fremme Francos minne. Carmen Franco døde av kreft den 29. desember og etterlater seg syv barn.

Maria del Carmen Franco Polo var en kontroversiell person i spansk offentlighet. Hun var lenge president for Fundación Nacional Francisco Franco (FNFF) som jobber for å fremme diktatorens minne. I likhet med andre tilhengere av det gamle regimet var hun lite villig til å diskutere kritikken av diktaturet. I et senere intervju karakteriserte hun sin fars regime som mindre “myk” enn dagens samfunn: “Han hadde en sak for justis som ikke lenger er på moten. I dag er justisen mer myk”.

Carmen Franco inngikk i det spanske aristokratiet og kunne smykke seg med flere hertugtitler. Hun hadde syv barn, hvorav hennes datter Carmen Martínez-Bordiú ble en del av det spanske kongehuset gjennom ekteskap med kong Juan Carlos I´s fetter Alfonso de Borbón y Dampierre.

Som eneste avkom etter Franco og hans kone Carmen Polo ble hun sittende på store eiendommer som diktatoren hadde ervervet etter borgerkrigen og frem til sin død i 1975. I de senere årene ble hun kritisert for ikke å ville tilbakeføre enkelte av disse verdiene til deres opprinnelige eiere, noe som blant annet gjalt slottet El pazo de Meirás i Galicia.

Sistnevnte bygning som ligger i kommunen Sada i La Coruña-provinsen ble flere ganger begjært tilbakeført til offentlig eie, noe Carmen Franco motsatte seg. I stedet ga hun i august 2017 Franco-stiftelsen i oppgave å lage et museum av stedet til ære for diktatoren.

Les også: Vil hedre Franco i gammelt slott

Etter tiden som leder for Fundación Franco ble Carmen Franco gjort til ærespresident i stiftelsen. I dag ledes organisasjonen av Gonzalo Fernández de la Mora Varela som er sønn av tidligere minister under Franco-regimet Gonzalo Fernández de la Mora. Sistnevnte minister var etter Francos død med på å stifte det konservative partiet Alianza Popular, forløperen til dagens regjeringsparti i Spania, Partido Popular. Carmen Polo døde i sitt hjem i Madrid den 29. desember etter lengre tids kreftsykdom.

Les også: Vil forby Franco-stiftelsen