20.8 C
Alicante
30.4 C
Málaga
20 C
Las Palmas de Gran Canaria

Atocha-drapene i Madrid 1977

Mer enn 40 år er gått siden Atocha-drapene i Madrid der fem personer med tilknytning til venstresiden i spansk politikk ble skutt og drept av høyreekstreme Franco-tilhengere. Drapene regnes som en av de mest tragiske hendelsene i Spanias overgang fra diktatur til demokrati.

De fem personene som 24. januar 1977 ble drept av neofascister i Madrid tilhørte et advokatfirma som lå i gaten Atocha i sentrum av byen. De unge juristene som jobbet ved kontoret hadde tilknytning til det spanske kommunistpartiet PCE (Partido Comunista de España) og fagforeningen CCOO (Comisiones Obreras). Gjerningsmennene var angivelig på utkikk etter lederen for transportarbeiderne i CCOO, Joaquín Navarro, som tidligere hadde vært ansvarlig for omfattende streik i transportsektoren og som hadde stått opp mot det som av mange ble betraktet som Franco-mafiaen. Da de fikk beskjed om at fagforeningslederen ikke var der, skal terroristene ha bestemt seg for å skyte alle som var tilstede. Fem personer ble drept og fire andre alvorlig skadet.

Blant de som jobbet ved advokatkontoret var juristen Manuela Carmena, i dag ordfører i Madrid. Carmena var imidlertid ikke tilstede på det aktuelle tidspunktet. En av hennes kollegaer som døde i massakren hadde bedt om å få låne kontoret hennes til møtevirksomhet.

Drapene skjedde på et tidspunkt med stor politisk uro i Spania. Etter diktator Francisco Francos død i 1975 var landet havnet i et politisk vakuum; preget av vilje til demokrati, men fremdeles bundet av det gamle regimet.

Blant annet var kommunistpartiet fremdeles forbudt. Dets partileder Santiago Carrillo som hadde vendt tilbake fra eksil i utlandet året før og blitt fengslet, var nylig sluppet fri. Domstolene hadde kommet frem til at det ikke lenger fantes lovlig grunn til å holde ham fengslet.

Midt i denne demokratiseringsprosessen skjedde drapene i Atocha, en terrorhandling som skapte harme i folket. Samtidig understreket den viktigheten av å befeste det nye demokratiet.

Begravelsen av de fem drepte den 26. januar 1977 ble for mange et vendepunkt. For første gang på 40 år var venstresiden tilbake i gatene i Madrid. Tusenvis av mennesker deltok i gravfølget, en fredelig og taus markering – i kontrast til terrorhandlingen to dager før.

Les også:

40 år siden drapene i Vitoria

 

Relaterte saker

- Advertisement -