Årets festival åpner 27. juni med Medea, og deretter følger sju andre forestillinger, deriblant Medusa, Shakespeares Coroliano og Henry Purcells Dido og Aeneas, frem til slutten av august.
Teateret ble bygget av romerne for mer enn 2000 år siden, og i 1933 startet en klassisk teaterfestival som fremdeles tiltrekker seg publikum fra hele Spania.
-«Det spiller ingen rolle hva som står på scenen, det er magisk bare å være der», sier Carlos Durán, som er reiseleder i byen med flest romerske monumenter i Spania: Mérida.
Da det arkeologiske området ble gravd ut i 1910-årene, hadde den høye muren med sitteplasser rundt lenge vært brukt som tyrefekterarena. Det som lå under de tunge jordlagene, var et bemerkelsesverdig funn. Der fant arkeologene søyler og skulpturer fra et teater som var bygget to årtusener tidligere.
Ved å studere undergrunnen fant de ut hvordan og hvor søylene sannsynligvis hadde stått, og reiste dem opp igjen. Det ble laget kopier av skulpturene som ble installert i teateret, mens originalene ble utstilt i det tilstøtende museet, der de er bedre beskyttet.
Da den spanske skuespilleren Margarita Xirgu fikk hovedrollen i Miguel de Unamunos Medea fra 1933, som ble satt opp i det gamle romerske teateret, markerte det starten på en teaterfestival som i år feirer 70-årsjubileum. Med en pause mellom 1935 og 1952, på grunn av den spanske borgerkrigen og etterkrigstiden, har det vært arrangert klassiske sommerteaterfestivaler i Mérida sammenhengende siden 1953. Ikke engang koronaviruspandemien har klart å stoppe den.
Som i det romerske teateret er det noen ganger et kor som sørger for publikums stemme og reaksjon.
Tusenvis reiser fra hele Spania for å oppleve teater i Mérida i løpet av de varme sensommerkveldene. Carlos Durán, guide og innbygger i Mérida, sier at det er noe som må oppleves.
«Det er magisk å puste inn atmosfæren i et 2000 år gammelt teater. Å se utøverne komme til live, oppleve klimaet og se folk kose seg er magisk!
Carlos Durán jobber som offisiell lokal guide, og denne ettermiddagen er han ute med en liten gruppe besøkende som vil vite mer om amfiteateret og teateret som ligger ved siden av hverandre. Grusen under skoene deres knaser. Solen er sterk, blender og brenner huden rød. Gruppen søker skygge og graver etter vannflasker i sekkene sine, men Carlos smiler og ser ubekymret ut i bomullsskjorten sin, og sier at det er et privilegium å ha dette som arbeidsplass.
Selv om det er ubehagelig varmt ute, gir varmen liv til stedet. Romertiden, eller monumentene fra den, bør selvfølgelig oppleves når solen skinner, det ville ikke vært det samme en regnværsdag.
UNESCO-byen Mérida, som ligger i Extremadura i det vestlige Spania, var en gang hovedstaden i Lusitania, en av de fem romerske provinsene på Den iberiske halvøy. Lusitania omfattet store deler av dagens Portugal og strakte seg så langt som til byen Toledo. Mérida ble grunnlagt i år 25 f.Kr. av keiser Augustus, som ønsket å etablere et senter for pensjonerte soldater fra hæren, som kunne leve godt her med egne jordlodder.
Kulturen på Den iberiske halvøy, som hovedsakelig var bebodd av iberere og keltere, tok et stort skritt fremover med romernes ankomst. Romerne bygde asfalterte veier som fremdeles danner grunnlaget for dagens spanske veinett. De hadde et effektivt postvesen, domstoler og skapte arkitektur som fortsatt står seg. Broer fra romertiden står fortsatt.
I sentrum av landsbyer og byer anla romerne torg og hadde ofte skyggefulle tak over de sentrale gatene. De bygde akvedukter for å føre vann inn i byer og tettsteder, og de anla termiske bad. De organiserte vanningssystemer for å dyrke jorda, gravde gruver og la grunnlaget for det moderne spanske språket gjennom det latinske språket som ble snakket.
Det moderne Mérida ser ganske kjedelig ut når du svinger av motorveien, men sentrum er hyggelig, og det er mye å utforske. For eksempel det enorme sirkuset, der romerne holdt sine kappløpskonkurranser. Det hadde plass til 30 000 tilskuere og skal ha vært et av de største sirkusene i den romerske verden.
Deler av den lange akvedukten som forsynte byens innbyggere med vann, står fortsatt like utenfor sentrum. 27 meter høy er den, og de tofargede buene skal ha inspirert de karakteristiske buene i den berømte moskeen i Córdoba. På toppen holder svart-hvite storker utkikk etter besøkende, og nedenfor akvedukten spaserer turgåere raskt til den nærliggende parken.
Mérida ser du ikke på en formiddag. Du trenger minst en hel dag og helst en overnatting. Hvis du har planer om å besøke flere av byens monumenter, kan det lønne seg å kjøpe en dagsbillett til 17 euro, som gir deg adgang til alle byens romerske monumenter. For eksempel Dianatempelet, som ble gjenoppbygd fra de tidligere nedrevne søylene, eller Mitras hus, der guden Mithra kan ha blitt tilbedt.
Det arkeologiske museet, Museo nacional de arte romano, er gratis å besøke, og det er et godt sted å enten starte eller avslutte besøket i byen. Museet ligger i en mursteinsbygning med buer og plass, og det har en svært stor samling av gjenstander fra romertiden, ting som er funnet under utgravninger i byen. Skulpturene som står ute på templer og teatre, er kopier, mens originalene er beskyttet inne på museet.
De mektige skulpturene er plassert langs veggene i underetasjen. I neste etasje er det endeløse glassmontre med mynter kategorisert etter periode og keiser. Redskaper, smykker og skjeletter kan også studeres. På museets vegger henger de fantastiske mosaikkgulvene som er gravd ut i byen. Utrolige mønstre skapt av småstein i forskjellige farger.
Museet ligger like ved teateret og amfiteateret, og har allerede blitt besøkt av de fleste i Carlos Duráns reisefølge. Mange har også sett amfiet og teatret, men besøkende setter pris på en guidet tur med noen som levendegjør stedet og kan fortelle dem hva de ser. Hva er restaurert, og hva er originalt? Det er mye som er restaurert.
-«Hva er originalt her?» spør en eldre mann og slår ut med armen over amfiteateret.
Vi står på stedet der først og fremst dødsdømte krigsfanger og slaver ble tvunget til å kjempe mot hverandre eller mot ville dyr foran et publikum. Det var en kamp på liv og død. Til manges skuffelse har Carlos allerede avlivet myten om at krokodiller og løver ble brukt i amfiteateret i Mérida. Ingen arkeologer har funnet knokler av slike dyr her, men de er funnet hos andre ville dyrearter i Spania, som bjørner og okser.
Carlos stiller seg ved siden av den eldre mannen som har spurt, peker på ulike steiner og viser ham de ødelagte setene. De er originale, men setene der borte er laget senere slik at dagens mennesker kan sitte på dem.
-«Er du skuffet nå?» spør han, men den eldre mannen er ikke skuffet over at mye er restaurert, han ville bare vite det.
Spørsmålet om hva som er autentisk og hva som er originalt fra romertiden, henger igjen i gruppen, som ser seg rundt mens Carlos beveger seg rundt på området og spøker med vaktene.
Teateret er nesten for fint, er det ikke? Man ser tydelig at sitteplassene er pusset opp, men hva med scenen?
-Er søylene ekte, spør en italiener.
-Alle unntatt tre. Skulpturene er kopier, originalene er på museet, svarer Carlos.
Det er ikke mulig å vite med sikkerhet hvordan teaterscenen så ut for 2000 år siden, men man mener at arkeologene har gjort en utmerket jobb med å gjenskape scenen med de søylene, skulpturene og takdekorasjonene som ble funnet i jorden.
Det er store høydeforskjeller mellom scenegulvet og de høyeste setene, og det antas at teatret var enda høyere i romertiden. Teaterets utforming skapte et ekko, eller en forsterkning av skuespillernes stemmer, nede på scenen, slik at replikkene kunne høres av alle i publikum.
Noen i Carlos gruppe tester ekkoeffekten. Andre benytter anledningen til å spørre guiden om hva skulpturene forestiller, og om hele det høye teateret ble skjult under utgravningene.
Carlos Durán forklarer gjerne. Noen spørsmål overrasker ham.
-«En gang var det noen som spurte om vi demonterer søylene når teateret stenger», sier han og ler av tanken på at teateret var falskt og kunne settes sammen igjen på en halvtime.
Carlos Durán drar alltid til teaterfestivalen om sommeren. Han forteller at det er en spesiell følelse når det begynner å bli mørkt og varmen fra dagen endelig avtar. Forventningen hos publikum før stykket begynner. Når skuespillerne endelig går på scenen, er det en helt spesiell stemning i teatret, som kommer fra skuespillerne, publikum og selve den gamle scenen. Carlos anbefaler alle å komme.
-«Det spiller ingen rolle hvilket stykke du går på. Folk liker det. Det er magisk.
+34 69 444 1084
