Home Blog Page 529

Fattigdommen i Spania øker

Nærmere tretti prosent av Spanias befolkning befinner på grensen til fattigdom og sosial marginalisering. Det viser undersøkelser gjennomført av EUs statistikkbyrå Eurostat. De dystre tallene står i kontrast til landets økonomiske vekst som bare har økt de siste to årene. Regjeringspartiet Partido Popular har tidligere fått kritikk for å ha en ensidig fokus på sparepolitikk og for å skape større forskjeller mellom fattig og rik. Spania er sammen med Helles det landet i EU der situasjonen har forverret seg mest etter finanskrisen.

Eurostats levekårsundersøkelse European Union Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC) som hvert år gjøres for alle medlemslandene i unionen viser at hver fjerde EU-borger befinner seg på grensen til fattigdom. Det vil si 122 millioner mennesker. Målt i andel av befolkning er landene som kommer dårligst ut Romania (40,2 prosent), Bulgaria (40,1 prosent), Hellas (36,0 prosent), Latvia (32,7 prosent) og Spania (29,2 prosent).

Samtidig viser tallene at den negative utviklingen fra 2008 til 2014 har vært størst i Hellas og Spania. I Hellas er 7,9 prosent flere innbyggere på grensen til fattigdom, mens andelen i Spania økte med 4,7 prosent. Deretter følger Kypros, Malta, Ungarn og Italia som land med størst negativ utvikling.

Eurostat definerer kategorien for folk i risiko for fattigdom (Persons at risk of poverty) basert på beregninger av familiers samlede inntekt målt opp mot en gjennomsnittlig inntektsgrense for fattigdom. I følge Eurostat skal andelen spanjoler som befinner seg i denne kategorien fra 2008 til 2014 ha gått opp med rundt 800.000 til totalt 13,4 millioner mennesker.

Beskyldes for å påtvinge valensiansk

Den nye rødgrønne regionsregjeringen i Valencia blir beskyldt for å påtvinge regionens kommuner valensiansk. Kritikken kommer fra Partido Populars ordfører i Orihuela, Emilio Bascuñana, som mener innbyggerne i hans kommune først og fremst er spansktalende og ikke ønsker å bli pålagt lokalspråket. Ordføreren hevder i en uttalelse at Orihuelas innbyggere i lengre tid er blitt diskriminert for å snakke spansk (kastiljansk) og ber den nye regionsledelsen til PSOE og Compromís om å respektere forskjellene.

Kritikken fra ordføreren i Orihuela ble fremsatt i anledning regionens nasjonaldag 9. oktober. Emilio Bascuñana (PP) kom da med en appell til PSOE og Compromís om å respektere folks språklige bakgrunn. Ordføreren uttalte at det var viktigere for skoleelever å lære andre ting enn valensiansk, et språk elvene i følge ham hverken snakker selv eller hører på gaten der de bor.

Også representanter fra Partido Popular i Torrevieja har kommet med liknende kritikker, et parti som tradisjonelt står den spanske stat, konge og religion nær og som derfor er en ivrig forsvarer av nasjonens hovedspråk kastiljansk.

I Torrevieja skal enkelte kommunerepresentanter under feiringen av Valencias nasjonaldag 9. oktober ha blitt kritisert av PP for å ha hatt på seg jakkemerker med det katalanske flagget. Dette flagget, det såkalte Senyera, er likt det valensianske men mangler den blå borden på høyre side. Kritikken skal imidlertid ha blitt forvart med at flere av kommunene i Valencia-regionen har Senyera-flagget uten borden som offisielt emblem og at det derfor også er et valensiansk flagg.

Enkelte mener den nye oppslutningen om den valensianske identiteten skyldes påvirkning fra kampen for uavhengighet fra Spania som de siste årene har fått fornyet aktualitet i Catalonia. Valensiansk som språk ligger så nært opp til katalansk at det regnes som en dialekt av dette. Den språklige og kulturelle tilhørighet mellom de to naboregionene er godt kjent, noe som i tillegg gjelder Balearene der det også snakkes en form for katalansk. Diskusjonen om det valensianske språket har imidlertid pågått lenge, også før den nye katalanske uavhengighetsdebatten.

Hvor mange av Valencia-regionens innbyggere som snakker valensiansk er det ingen sikre tall på. Enkelte mener at under halvparten av befolkningen har det som førstevalg eller morsmål. Samtidig tyder flere undersøkelser på at stadig færre praktiserer språket. Dersom valensiansk ikke styrkes i skolen og i samfunnet forøvrig, frykter mange at språket etter hvert skal forsvinne til fordel for spansk.

I en spørreundersøkelser gjennomført i Valencia-regionen i 2010 svarte 68,8 prosent av de spurte at de forstod valensiansk rimelig godt eller perfekt. Fem år tidligere skal denne andelen ha vært på 73,3 prosent.

Les: Valensiansk på vei ut?

Valensiansk som språk ligger så nært opp til katalansk at det regnes som er dialekt av dette. Offisielt hører det under katalansk som et av de fire offisielle sidemålene i Spania ved siden av hovedspråket kastiljansk. Foruten katalansk (valensiansk og balearisk inkludert) kommer baskisk, galisisk og aranesisk (variant av oksitansk). En undersøkelse om europeiske språk fra EU-kommisjonen i 2006 viste at 89 prosent av innbyggerne i Spania hadde kastiljansk som morsmål.

Altea: 73% ruset i trafikken

Som ledd i en kampanje for å øke trafikksikkerheten har politiet i Altea i to måneder tatt blodprøve av en rekke bilister og motorsyklister. Av 26 personer skal hele 19 ha blitt tatt med spor etter narkotiske stoffer i blodet. Det tilsvarer en andel på 73 prosent. Prøvene er tatt i vanlige kontroller samt i forbindelse med ulykker og forskjellige trafikkovertredelser denne sommeren. De vanligste rusmidlene var cannabis og kokain. Flere hadde også brukt amfetamin og metamfetamin. Enkelte skal ha vært påvirket av en kombinasjon av stoffer. Samtlige av de som testet positivt er menn og skal ha blitt valgt ut av politiet for kontroll.

SAS øker tilbudet til Costa Blanca

Scandinavian Airlines (SAS) vil for sommeren 2016 øke flytilbudet til Costa Blanca. Fra juni til august neste år vil det bli flere avganger fra både Oslo, Bergen, Stavanger og Stockholm til flyplassen i Alicante. I tillegg opprettholdes vanlig trafikk fra Kristiansand, Trondheim og København. Det er også forventet et tilsvarende reisetilbud fra Gøteborg, men dette er foreløpig ikke bekreftet.

Økningen innebærer at SAS neste sommer kan tilby 14 turer i uken (to avganger om dagen) fra Oslo, Bergen og Stavanger til Alicante-Elche (ALC). Fra Stockholm vil tilbudet være på 12 reiser i uken.

I perioden frem mot sommeren 2016 og i høstmånedene september og oktober opprettholdes rutetilbudet som i år med 7 avganger i uken fra Oslo, 3 avganger i uken fra Stockholm og 1 avgang i uken fra Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

 

Foto: SAS-fly ved Oslo lufthavn Gardermoen (Kjetil Ree 2006).

 

Hvert andre minutt stjeles en mobil

I følge tall fra spanske myndigheter ble det i fjor stjålet 279.319 mobiltelefoner i Spania. Det er 19 prosent flere enn året før og tilsvarer én mobil hvert andre minutt. I enkelte tilfeller bruker de kriminelle mobilens SIM-kort til organisert svindel gjennom oppringninger. Samtalene gjøres til firmaer som samarbeider med de kriminelle nettverkene og som tjener på oppringingene og tellerskrittene de mottar, skriver avisen El Pais.

Der telefonene blir brukt til oppringninger er det ofte turister som er målet for kriminaliteten. Årsaken skal være at folk på reise i utlandet gjerne bruker lenger tid før de får anmeldt telefontyveriet. Når telefonselskapet omsider har blokkert nummeret er det allerede ringt for flere tusen euro.

Svindelen er i enkelte tilfeller svært godt organisert. Ved å bruke telefonene, eller ved å putte telefonens SIM-kort i automatiserte oppringningssentraler (SIM box), ringes det til betaltjenester i utlandet. Numrene tilhører firmaer som har avtale med det kriminelle nettverket og som tjener penger på tellerskrittene de mottar i oppringingen. Fordi operasjonene skjer i flere ledd og firmaene gjerne befinner seg i utlandet, er det vanskelig og få tatt bakmennene.

I følge tall fra det spanske innenriksdepartementets direktorat for sikkerhet (Secretaría de Estado de Seguridad) presentert i mars i år ble det i 2014 anmeldt 279.319 tilfeller av mobiltyveri i Spania, en økning på 19 prosent sammenliknet med 2013. En av byene der det stjeles flest telefoner er Barcelona.

 

Alternativt i Altea

Mariajose Gasent Gracias i Asociación Ecoaltea forteller om tettpakket program fra morgen til kveld. Mer enn hundre deltagere er påmeldt. De vil fylle et stort messeområde med alt fra mat til kunst og håndverk og økologisk byggeteknikk. For den som vil lære mer om blir det rikholdig foredrag og workshops. Barna kan også delta; det blir rikholdig barne- og familieprogram begge dagene.

Årets tema er «movimiento social», det vil si sosial bevegelse og nettverksbygging. Derfor blir det spesielt fokus på for eksempel etisk bankvirksomhet, mikrofinans og alternativ energi. Deltagerne er fra hele Spania, supplert med flere internasjonale. Et stort korps frivillige er også på bena fra morgen til kveld. Festivalen er blitt et viktig møtepunkt for mange alternativbevegelsen. I år skal det for eksempel være samling frie radiokanaler.

Spesielt i år er at verdensdagen for amming den 17.oktober blir markert med en liten dans med mødre og barn, laget for anledningen.

– Den varer bare seks minutter, men blir en veldig spesiell opplevelse, lover Mariajose og legger til at det også informasjonsstand for amming.

Hun nevner også en kjent nepali musiker som holde konsert lørdag ettermiddag. Der får publikum oppleve både tradisjonell musikk og moderne jazz.

Under hele festivalen kan man oppleve tradisjonell musikk fra området og om kvelden blir det alt fra opera til disco. 

 

EcoAltea – Alternativ messe i Altea

EU legger press på Spania

EU-kommisjonen frykter at Spania ikke vil nå målene om redusert offentlig underskudd for 2015 og 2016. Kommisjonen referer til det som skjedde under regjeringen Zapatero og påpeker at innføring av skattelette kombinert med økte offentlige utgifter truer prosessen. Det pekes mot landets forestående parlamentsvalg 20. desember og at en eventuell ny regjering fortsetter reformene som fikk landet ut av nedgangstider. Spanias regjering og statsminister Mariano Rajoy (PP) deler ikke bekymringen og hevder de fastsatte målene vil bli overholdt.

Spania har de siste årene gjennomført reformer som få andre, skriver avisen El País. Underskuddet er redusert fra 12 prosent under nedgangstidene til fjorårets 5,9 prosent. EU-kommisjonen som tidligere har berømt Spania for reformarbeidene, advarer likevel mot utviklingen fremover og mener landet ikke må «hvile på sine laurbær». Selv om kommisjonens medlemmer har fått kritikk fra både Tyskland og representanter innad i EU-apparatet for å legge seg opp i Spanias budsjettarbeid, opprettholder de nå kritikken.

Vil ikke overholde målet
Kommisjonen presenterte mandag 12. oktober en revisjon av prognosene for Spania for i 2015 og 2016 der det fremgår at målet om redusert underskudd ikke vil bli overholdt med dagens politikk.

Kommisjonen referer til det som skjedde under regjeringen Zapatero og påpeker at innføring av skattelette kombinert med økte offentlige utgifter truer prosessen. Det pekes mot det forestående parlamentsvalget i Spania 20. desember og at partiet eller partiene som danner en eventuell ny regjering må fortsette med reformene som har fått landet ut av nedgangstider.

Større underskudd og lavere vekst
Spania har i sine avtaler med EU forpliktet seg til å redusere det offentlige underskuddet fra 5,9 prosent av bruttonasjonalprodukt i 2014 til 4,2 prosent i 2015. EU-kommisjonen tror ikke målet vil oppnås grunnet Partido Popular og regjeringen Rajoys oppmykning av reformpolitikken med skattelettelser og en økning av offentlige utgifter. Kommisjonen tror heller ikke at Spanias økonomiske vekst vil være like høy som landets regjering har forespeilet. Arbeidsledigheten som fremdeles er på over 22 prosent trekkes frem som et av de bekymringsverdige punktene.

I følge nye beregninger fra kommisjonen vil underskuddet til Spania havne på 4,5 prosent i år, tre desimaler over det avtalte målet og 3,5 prosent for neste år, syv desimaler høyere en fastsatt. Spanias statsminister Mariano Rajoy er ikke enig i vurderingen. Sammen med landets finansminister Luis de Guindos lover han at målene vil bli overholdt.

Vil forby tyrefekting

Den autonome regionen Balearene vil ha forbud mot tyrefekting og okseløp. Interessen for den kontroversielle «sporten» har lenge vært lav og flere byer har allerede erklært seg tyrefektingfri sone. Den nye regionsregjeringen med PSOE, Podemos og Més har nå gått videre i prosessen og lagt frem et forsalg som innebærer et totalforbud på hele den spanske øygruppen innen 2016. Regionsregjeringen begrunner initiativet med at de har villet støtte et uttalt ønske blant innbyggerne om å få slutt på de omstridte arrangementene.

Balearene der Mallorca, Menorca, Ibiza og Formentera er de største øyene vil dermed bli den tredje av Spanias 17 regioner som innfører forbud. Fra før av er det forbud mot tyrefekting på Kanariøyene og i Catalonia (Sistnevnte region tillater fremdeles enkelte okseløp).

Det nye initiativet på Balearene ble mulig etter at regjeringspartiet Partido Popular, som er pro tyrefekting, tidligere i år tapte regionsvalget. I følge avisen El País begrunner den nye regionsledelsen (PSOE, Podemos og Més) forslaget med at de har villet støtte et uttalt ønske blant innbyggerne om å få slutt på de omstridte arrangementene.

Det vises også til aksjonen Mallorca sense sang (Mallorca fri for blod) og en underskriftskampanje der det er samlet inn mer enn 135.000 underskrifter. Dersom alt går etter planen vil det nye forbudet gjelde fra og med midten av 2016.

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

Nasjonaldag med «spredt» feiring

Mandag 12. oktober er det nasjonaldag i Spania. Dagen feires tradisjon tro med stor representasjon i Madrid, med kongefamilien på plass, militær parade og flyoppvisning. Ikke alle er like begeistret for feiringen. Blant annet har politikeren Pablo Iglesias som er partileder for det nye alternativet på venstresiden i spansk politikk Podemos takket nei til kongehusets invitasjon. I en uttalelse sier Iglesias at spanske politikere burde bruke mindre tid på representasjon og mer tid på politisk arbeid som å gjøre noe med landets store økonomiske og sosiale forskjeller.

Regjeringspartiet Partido Popular har på sin side gitt dagen spesiell prioritet, en beslutning som tolkes som et motsvar til den pågående uavhengighetskampen i Catalonia. Feiringen ble tatt opp som eget punkt under PPs statsrådsmøte fredag 9. oktober, noe det ikke er tradisjon for å gjøre for spanske regjeringer.

Den politiske ledelsen fra Spanias 17 regioner var invitert til arrangementet. Regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas (CDC), gjorde som han har gjort de siste årene og takket nei. Det samme gjorde presidenten i Baskeland, Iñigo Urkullu (PNV) og presidenten i Navarra, Uxue Barkos (Geroa Bai).

Les mer om den spanske nasjonaldagen: El Dìa de la Hispanidad – Spanias nasjonaldag

Foto: Militært flyshow i Madrid, 12. oktober 2009 (Nils van der Burg).

Kaller Donald Trump en klovn

Den spanske sangeren Julio Iglesias vil ikke lenger synge på kasinoer som eies av Donald Trump. «Han er en klovn. Og unnskyld til alle klovner» sier den verdenskjente sangeren i et intervju. Iglesias som er Spanias mestselgende artist gjennom tidene skal ha hatt mange opptredener i Trumps lokaler, men uttaler at dette nå er slutt. Begrunnelsen for å boikotte den republikanske presidentkandidaten skal være hans uttalte ønske om å kaste ut alle papirløse latinamerikanere fra USA dersom han blir president.

Donald Trumps famøse uttalelser om innvandrere som falt før sommeren var spesielt rettet mot immigranter fra Mexico, et land Julio Iglesias har et nært forhold til og hvor han turnerte jevnlig på 1980- og 1990-tallet. I et intervju med den katalanske avisen La Vanguardia omtaler den spanske sangeren Trump som en mann som «tror han kan reparere verden mens han glemmer hva immigranter har gjort for landet hans. Han er en klovn. Og unnskyld til alle klovner».

Iglesias er ikke den første spanjolen til å legge seg ut med Trump. Tidligere i år annonserte den spanske mesterkokken og restauranteieren José Andrés at han ikke lenger ville samarbeide med den amerikanske forretningsmannen. Andrés som eier en rekke restauranter i USA skulle egentlig ha startet opp en ny restaurant i Trumps nye luksushotell i Washington. Etter uttalelsene om mexicanere har Andrés brutt kontrakten.

Les også:Spansk kokk får hjelp mot Trump

Foto: Julio Iglesias (Wikimedia Commons).

De Nordiske Vennene i Villajoyosa

0

De Nordiske Vennene i Villajoyosa er et viktig møtepunkt for mange skandinaver. Vi besøkte sesongens siste medlemslunsj.

Bare kitere fristes av strandlivet i Villajoyosa denne litt forblåste april-dagen. Inne i serveringsteltet på Le Cabanon er det satt opp varmelamper og 40-50 mennesker i ferd med å samles rundt to langbord.

Aktiviteter
– Velkommen til vår månedlige medlemslunsj, sier lederen Lizbeth Gustavson, mens hun hilser til høyre og venstre. Hun er nyvalgt leder på siste årsmøte og rekker oss en hendig lite folder med oversikt over aktiviteter og styremedlemmer.
Vi får vite at foreningen har både petanque, minigolf (i samarbeid med Sjømannskirka) og bridge i tillegg til det ukentlige treffet på torsdag kveld. Det vil si, en gang i måneden byttes dette ut med en tre retters lunsj på varierende serveringssteder i la Vila.
Foreningen ble startet av svenske Johan Carlsen i 1999 med ti medlemmer. Seksten år senere har medlemstallet vokst til 118. Formålet har alltid først og fremt vært å ha et sosialt nettverk, møtesteder og hyggelige aktiviteter. Utenom de faste aktivitetene finnes det også «uoffisielle». For eksempel kaffemøter om formiddager eller steder der men alltid møter noen ved lunsjtid. Nordmenn er i klar overvekt blant medlemmene som også teller tre dansker, tre svensker: blant annet lederen Lizbeth, i tillegg til en engelskmann, en belgier og en franskmann.
– Jeg må få understreke at vi er en privat venneforening. Vi er ikke registrert hverken i Norge eller Spania, selv om vi har både årsmøte, styre og regnskap. Det vil si at både menneskelige ressurser og de 10 Euro i årskontingent kommer medlemmene mer direkte til gode, sier Lizbeth.
17 mai planlegges det selvsagt festligheter.
– Vi har planer om å låne kjøkkenet på en engelsk pub og diske opp med norsk mat, med svensk kokk, smiler lederen.
– Og når får vi dans på lørdager, kommenteres det fra nabobordet.

Godt humør
Kommentatoren har tatt med tre tenåringsdøtre på lunsj. Aldersspennet er dermed fra 15 til over 90 år. Det viser seg også at dansen ikke er langt unna. Ikke lenge etter at alle har satt seg setter Kai Marum og Gudny Dahlen i gang allsangen med et potpuri. De fleste sangbare allsanger i den norske sangskatten blir sunget med den stemmen man har og stemningen er på topp. Venne-gjengen sparer hverken på sangstemmen eller dansefoten. Så snart hovedretten er fortært låner nemlig Gudny trekkspillet til den omvandrende cafespillemannen. Et fyrverkeri av danseslagere kommer på rad og rekke: Kostervals, Drømmen om Elin og We will meet again strømmer ut av det lånte trekkespillet, mens par etter par gjør plass til desserten med en liten svingom.

3

– Det er ofte sang og musikk når vi samles og husk å skrive at alle er velkomne, avslutter leder Lizbeth før hun byr opp cafeverten.

Årets influensa-vaksine er her

Costa Blanca Klinikken er bare ett av stedene du kan ta den. Med 300 vaksiner på lager er de godt forberedt. Du bør vaksinere deg før midten av desember, hvis du er i risikogruppen.

Eldre, gravide og dem som av en eller annen grunn har nedsatt immunforsvar bør vaksinere seg, sier doktor Paco Montanes på klinikken.

Ny variant hvert år

Influensaviruset en annerledes hvert eneste år. Derfor forskes det nøye på å sette sammen riktig vaksine. Montanes forteller at utforskingen foregår i Asia, der vinteren kommer mens vi har sommer. Man finner de virus som mest sannsynlig kommer til vår del av verden. Deretter lages ulike varianter av vaksinen i Europa og USA. I Spania tilbys 10-12 varianter, i Norge bare fire. Årets «klassiske» vaksine beskytter oss mot en influensa med tre ulike virus. Den virker slik at kroppen lager antistoffer uten å måtte gå gjennom sykdommen.

Vaksinen anbefales til personer over 65 år, gravide og personer som på grunn av luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer har nedsatt immunforsvar. I tillegg figurerer blant annet nevrologiske skader som slag, nyre- eller leversvikt og svært alvorlig fedme på lista. Den har to ukers inkubasjonstid, så man bør ta den i løpet av høsten.

Hvis du er i tvil kan du alltid spørre på ditt legekontor. De som er residente kan selvfølgelig få den på et offentlig helsesenter. Det anbefales også at helsepersonell vaksinerer seg, sier legen.

Bivirkninger

Mange er skeptiske til bivirkninger av vaksinen. Doktor Montanes beroliger med at man er kommet langt med å lage vaksiner med minimale bivirkninger.

 

Man må regne med at det er litt hovent og ømt i begynnelsen, men det skal gå fort over. Hvis du derimot har hatt sterke reaksjoner på vaksiner før, bør du betenke deg. Ta en prat med legen hvis du er i risikogruppen, kanskje han kan bruke en variant av vaksinen. Hvis du er allergisk mot egg, må du si fra. Viruset er nemlig kultivert i egg. Hvis legen vet det kan han «fikse» så du allikevel kan vaksinere deg, avslutter Doktor Montanes. 

Alicante
few clouds
17.4 ° C
18.7 °
15.8 °
61 %
4.1kmh
20 %
man
19 °
tir
21 °
ons
20 °
tor
20 °
fre
16 °
Fuengirola
few clouds
21 ° C
21 °
21 °
64 %
2.1kmh
20 %
man
20 °
tir
17 °
ons
19 °
tor
18 °
fre
16 °