Home Blog Page 529

Ordføreren i Granada arrestert

Partido Populars ordfører i Granada, José Torres Hurtado, er arrestert mistenkt for korrupsjon. Saken gjelder utbygging i kommunen der en entreprenør under uklare omstendigheter fikk klarsignal til å bygge et diskotek på en tomt som var forbeholdt en offentlig park. Etterforskningen av saken (kjent som Caso Serrallo) skal ha pågått i over et år. Også byråden for urbanisme Isabel Nieto og flere forretningsfolk og entreprenører er arrestert, skriver avisen El Mundo.

Les også: «Jo mer nakne, jo mer elegante»

 

Valget: Kongen gjør et siste forsøk

Spanskekongen Felipe VI har besluttet å foreta en siste runde med samtaler med de politiske partiene i Spania. Målet med samtalene er å etablere om det har noen hensikt på nytt å tilby initiativet til regjeringsdannelse til en av lederne fra de største partiene, eller om det skal gis klarsignal til oppløsning av parlamentet. Ingen av partiene har så langt villet støtte hverandres regjeringsforslag, noe som gjør at Spania snart fire måneder etter valget fremdeles står uten ny regjering. De nye samtalene vil bli holdt mellom 25. og 26. april.

 

Les også: Siste forsøk på å danne regjering

 

 

Verdensrekord med spansk arkitekt

Den kjente og kontroversielle spanske arkitekten Santiago Calatrava skal tegne verdens høyeste hus i Dubai. Entreprenørfirmaet Emaar Properties fra De forente arabiske emirater skal stå for byggingen. Dersom alt går etter planen vil konstruksjonen bli høyere enn det nåværende høyeste huset i samme by skyskraperen Burj Khalifa på 829 meter. Bygget skal stå ferdig til Dubais World Expo i 2020 og har en prislapp på 900 millioner euro.

Les også: Tiltale mot kjent spansk arkitekt

 

Privat solenergi ulovlig med ny lov

Å være selvforsynt med strøm fra solcellepaneler er fra og med 11. april praktisk talt forbudt i Spania. Den omstridte loven som ble vedtatt av Partido Popular i fjor tilsier at alle husstander og bedrifter som ikke innretter seg etter reglene og betaler avgiftene som kreves vil være ulovlige. Miljøorganisasjonen Greenpeace fordømmer loven og mener det ser ut til at PP-regjeringen kun vil beskytte interessene til Iberdrola og de andre store energiselskapene. Organisasjonen påpeker at forbudet forhindrer demokratisering av energiproduksjon og ødelegger for kampen mot klimaendringer.

Motstanden mot PPs nye energilov har vært stor. Mye av kritikken går på at regjeringen med de nye bestemmelsene går i motsatt retning av det man forbinder med grønn politikk.

Enkelte mener at man fra politisk hold forsøker å beskytte interessene til Iberdrola og de andre store energiselskapene, en sektor som hvert år tjener milliarder av euro på det private forbruket i Spania.

At mange toppolitikere fra både høyre- og venstresiden i spansk politikk sitter i styrene i landets største selskaper gjør ikke saken bedre. Den spanske avisen El Mundo kunne i 2014 avsløre at hele 43 politikere som tidligere satt i viktige posisjoner gikk over til rollen som styremedlem i et av landets energiselskaper.

På listen over navn som i følge avisen var «tilkoblet» selskapene fant man blant andre de to tidligere statsministerene Felipe González (PSOE) i Gas Natural Fenosa og José María Aznar (PP) i Endesa.

Les også: PP vedtar omstridt «avgift på sol»

 

 

Sol, bading og assistert befruktning

Sol og flotte strender er en av årsakene til at mange velger Spania som reisemål. En annen er landets mange fruktbarhetsklinikker. I følge beregninger fra den europeiske organisasjonen for forskning på reproduksjon ESHRE skjer hele 40 prosent av alle assisterte befruktninger i Europa på spanske klinikker. Ekspertisen Spania kan tilby regnes som av de beste i verden. Mange kombinerer behandlingen med ferie, sol og bading.

Det finnes ingen detaljert statistikk på hvor mange par som kommer til Spania for behandling. Den europeiske organisasjonen for forskning på reproduksjon European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE) anslår imidlertid at hele 40 prosent av all assistert befruktning i Europa skjer ved spanske klinikker.

Spania er et av de mest besøkte landene i verden, over 65 millioner tilreisende i 2015. I løpet av de to første månedene i år har 7,2 millioner besøkt landet. Av disse anslåes det at nærmere én million kombinerer tradisjonell ferie med andre gjøremål som forretninger eller helsebehandlinger.

Årsaken til at mange par velger å få hjelp med graviditeten i Spania skyldes landets gode rykte for fruktbarhetsbehandlinger. Lovverket anses som godt, ekspertisen som av de beste i verden og andelen vellykketde befruktninger som høy.

I tillegg skal kostnadene forbundet med behandlingen være lavere enn i mange andre land (600 til 6000 euro avhengig av type behandling). Man regner også med at mange velger Spania for å kombinere behandlingen med ferie, soling og bading.

 

 

 

Boligprisene opp med 1,4 prosent

0

Boligprisene i Spania har det siste året steget med 1,4 prosent. Det viser tall fra det spanske takseringsfirmaet Tinsa fra første kvartal i år. Prisstigningen gjelder for bruktboliger og nye boliger samlet. Økningen er størst i Madrid og Catalonia. Prisene har imidlertid gått opp i de aller fleste regioner. Det skal være andre kvartal på rad at prisene går opp. Bransjen forespeiler at man i løpet av 2016 vil få en gjennomsnittlig prisstigning på rundt 5 prosent.

Les også: Bekrefter stabilisering av boligmarkedet i Spania

 

 

 

Legger ut 2.300 kystboliger for salg

0

Den spanske finans- og restruktureringsselskapet Sareb er i gang med en ny runde med salg av ferieboliger langs kysten. Banken som forvalter eiendom fra tidligere kriserammede spanske banker legger ut 2.337 boliger for salg. Boligene er i alle størrelser og prisklasser – fra en ettromsleilighet i Torrevieja til 32.100 euro, til 342 kvadratmeter på Mallorca til 866.000 euro.

Salget skjer gjennom eiendomsaktørene Altamira Asset Management, Haya Real Estate, Servihabitat og Solvia. Det er andre gang Sareb foretar en slik runde med salg, en kampanje som har fått navnet Tu casa a toda costa (Klikk på navnet og velg feriested).

 

 

 

 

 

 

Kneble-loven brukt mot journalist

En journalist fra Baskerland er bøtelagt for å ha publisert bilder av spansk politi. Boten som er på over 600 euro er ilagt med hjemmel i Partido Populars nye lov om borgersikkerhet, også kjent som kneble-loven. Både baskiske og spanske journalistforeninger fordømmer boten og karakteriserer sanksjonen som et angrep på retten til informasjon og arbeidet til profesjonell journalister. Det reageres også på at boten er ilagt av politiet uten videre rettergang, spesielt fordi saken handler om det som betegnes som «fundamentale rettigheter».

Journalisten Asier López fra det baskiske ukebladet Argia er bøtelagt for å ha lagt ut bilder på Internett av en arrestasjon i Baskerland den 3. mars i år. Boten er på 601 euro, over 5.600 kroner.

Pågripelsen gjaldt en baskisk aktivist som ble hentet av politiet fordi han ikke hadde stilt opp i rettssaken mot seg. Aktivisten skal i 2007 ha demonstrert mot at den baskiske nasjonalistiske ungdomsorganisasjon Segi ble forbudt, en organisasjon spanske myndigheter mente inngikk i nettverket til den militante separatistgruppen ETA.

Journalisten skal ha lagt ut de aktuelle bildene på Twitter. Politiet mener publiseringen er gjort «uten autorisasjon» og at det er mulig å identifisere betjentene på bildene med den følge at de risikerer å bli kjent for offentligheten.

Både baskiske og spanske journalistforeninger forsvarer imidlertid publiseringen (La Asociación Vasca de Periodistas (AVP-EKE), Colegio Vasco de Periodistas (CVP-KEE), Federación de Asociaciones de Periodistas de España (FAPE) .

Organisasjonene mener folk har krav på slik informasjon og at politiets operasjoner ikke skal holdes utenfor «offentlighetens granskende blikk», men må kunne dokumenteres på like linje med resten av samfunnet.

 

Den nye loven om borgersikkerhet

I juli i fjor trådte Partido Populars omstridte lov om borgersikkerhet i kraft (Ley de Seguridad Ciudadana). Loven som også er kalt «kneblingsloven» regnes av kritikerne som en ren ordenslov og er av de strengeste i moderne spansk historie.

Bøter for brudd på loven er skyhøye og politiet er gitt utvidede fullmakter til å gripe inn overfor demonstranter, ransake, avhøre og anholde. I tillegg er det gjort endringer som forbyr organisering av ulovlige demonstrasjoner via sosiale medier. Kritikerne mener derfor at folk også «knebles» på Internett og må passe seg for å si noe som kan tolkes som et lovbrudd på steder som Facebook og Twitter.

Les også:

Første offer for ny «kneblingslov»

Bøtelagt for å ta bilde av politibil

4.320 euro i bot for å «krenke kirken»

Ytringsfrihet stadig et tema i Spania

 

 

 

 

 

 

 

«Rajoy er en korrupt rasist»

Spania er i full diplomatisk konflikt med Venezuela. Fredag 8. april valgte regjeringen å kalle hjem ambassadøren i Caracas. Beslutningen kommer etter at president Nicolás Maduro for få dager siden kom med grove fornærmelser mot Spanias statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular. Den venezuelanske presidenten kalte Rajoy for «rasist, korrupt og kolonialt søppel». Helt siden avdøde Hugo Chávez var president har forholdet mellom de to landene vært problematisk. Etter at Maduro tok over i 2013 er relasjonen blitt forverret.

Det er ikke første gang president Maduro fornærmer Spanias statsminister. Den venezuelanske presidenten har tidligere kalt Mariano Rajoy for «leiemorder» og beskyldt ham for å støtte terrorister i Venezuela.

I følge avisen El País er det uklart hvorfor presidenten på nytt angriper Rajoy. I bunn ligger det imidlertid en sterk politisk og ideologisk uenighet. Rajoys parti Partido Popular er et økonomisk liberalt og verdikonservativt parti, mens Maduro representerer sosialistpartiet til landets avdøde president Hugo Chávez.

I de pågående regjeringsforhandlingen i Spania har Maduro åpnelyst gitt støtte til partiene på venstresiden, deriblant det nye partiet Podemos, og mener Rajoy og PP «skjelver av frykt» for det som skjer på grasrotnivå.

Rajoy har på sin side kritisert Maduro for å stå i veien for demokrati og frihet i Venezuela, en oppfatning som deles av svært mange. Den spanske regjeringen har gjentatte ganger sagt at de ønsker å gi bistand til Venezuela og betegner situasjonen i landet som en «humanitær og økonomisk krise», noe Maduro som president etter alt å dømme også tar som en fornærmelse. Så lenge de to landene er i diplomatisk konflikt uteblir støtten.

Det bor mer enn 200.000 spanjoler i Venezuela.

 

 

 

 

 

 

 

 

Frykter «tilgrising» av villsvinrase

Dyrelivet på Costa Blanca har fått et nytt medlem. Det handler om en utilsiktet blanding av det spanske villsvinet jabalí og vietnamesisk gris. Den nye hybriden har fått tilnavnet cerdolí og forplanter seg raskere en ekte villsvin, er mindre menneskesky og spiser til alle døgnets tider. Myndighetene har nå gitt jaktlagene klarsignal til å skyte dyrene for å beskytte jabalí-rasen, en dyreart som genetisk skal være blant de reneste på Den iberiske halvøy.

Stedet der man har sett flest tilfeller av den nye blandingsrasen er Tárbena, men også i La Nucía, Altea, Callosa d’en Sarrià, Alicante og Santa Pola skal det være gjort observasjoner.

Det hele startet med at folk ville ha seg vietnamesisk minigris som kjæledyr. Enkelte skal imidlertid ha blitt lurt til å kjøpe en grisetype som liknet, nærmere bestemt den vietnmesiske grisen som ikke er noen minigris men som blir like stor som vanlig gris.

Etter feilkjøpet skal mange eiere ha valgt å løse problemet ved å sette de fullvoksne grisene ut i naturen. I følge avisen Información finnes det nå både første og annen generasjon av den nye «rasen» som har fått tilnavnet cerdolí (cerdo for gris og jabalí for villsvin).

Den nye grisen truer nå den opprinnelige bestanden på Costa Blanca. Den forplanter seg raskere en ekte villsvin, er mindre menneskesky og spiser til alle døgnets tider.

Villsvinet er først og fremst et nattdyr som normalt kun er på vandring etter mørkets frembrudd og krysser veier for å komme seg til dyrket mark. Fordi den nye grisen spiser til alle døgnets tider, er den i aktivitet også på dagen og er derfor potensielt et større trafikkproblem til fare for seg selv og bilister.

Jabalí-rasen er en dyreart som genetisk skal være blant de reneste på Den iberiske halvøy. Miljømyndigheter har derfor bestemt at rasen bør beskyttes og har nå gitt jaktlagene klarsignal til å skyte de nye dyrene.

 

Flyktninger når ikke frem til Spania

I september 2015 sa Spania seg villig til å ta imot nærmere 16.000 syriske flyktninger. I november og desember kom de 18 første. Etter det har det vært full stans. Frivillige organisasjoner i Spania (CEAR, Røde Kors og Accem) står klar til å hjelpe og mener problemet skyldes manglene politisk vilje. Den spanske regjeringen skylder på sin side på byråkratiet i EU og sier Spania ikke kan handle på egen hånd. Det samme sier de andre medlemslandene. Mens alle venter på at noe skal skje, opplever Italia og Hellas at kapasiteten er sprengt.

I 2015 søkte 14.887 mennesker asyl i Spania. Rundt halvparten kom fra Syria. Det siste halve året har det imidlertid vært nærmest full stopp i hjelpen. Kun 18 nye søknader er registrert. Dette er i følge offisielle kilder de enste syriske flyktningene som har kommet, av kvoten på 15.888 som Spania gjennom EU har forpliktet seg til å ta imot fra flyktningleire i Italia og Hellas, skriver El País.

Les også:

Hjelpen klar. Flyktningene uteblir

Motsetter seg kollektiv flyktningretur

Spania sier ja til 15.000 flyktninger

 

 

Nekter å forklare seg for parlamentet

«Fungerende» statsminister i Spania Mariano Rajoy og partiet hans Partido Popular nekter å forklare seg for Kongressen. Rajoy mener han ikke står under det spanske parlamentets kontroll fordi den nåværende forsamlingen ikke var den som valgte ham som statsminister i 2011. Grunnet mangel på ny regjering etter valget i desember i fjor har Rajoy og hans ministere inntil videre beholdt styringen i Spania. Statsministeren mener rollen som konstituert regjering fritar dem fra møteplikten.

Kongressen godtar imidlertid ikke uteblivelsen og har gått til det usedvanlige skritt å ta regjeringen til forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional), et vedtak som ble gjort onsdag 6. april og var støttet av samtlige partier utenom Partido Popular.

Et av stridsspørsmålene gjelder den kontroversielle beslutningen i EU om å returnere flyktninger til Tyrkia. Kongressen hadde på forhånd gitt statsministeren et mandat der det var trukket en klar grense for hva Spania skulle godta. I følge opposisjonen overholdt ikke Rajoy mandatet.

Les også: Obama: Besøker ikke Spania før landet har fått en regjering