Den nye rødgrønne regionsregjeringen i Valencia blir beskyldt for å påtvinge regionens kommuner valensiansk. Kritikken kommer fra Partido Populars ordfører i Orihuela, Emilio Bascuñana, som mener innbyggerne i hans kommune først og fremst er spansktalende og ikke ønsker å bli pålagt lokalspråket. Ordføreren hevder i en uttalelse at Orihuelas innbyggere i lengre tid er blitt diskriminert for å snakke spansk (kastiljansk) og ber den nye regionsledelsen til PSOE og Compromís om å respektere forskjellene.

Kritikken fra ordføreren i Orihuela ble fremsatt i anledning regionens nasjonaldag 9. oktober. Emilio Bascuñana (PP) kom da med en appell til PSOE og Compromís om å respektere folks språklige bakgrunn. Ordføreren uttalte at det var viktigere for skoleelever å lære andre ting enn valensiansk, et språk elvene i følge ham hverken snakker selv eller hører på gaten der de bor.

Også representanter fra Partido Popular i Torrevieja har kommet med liknende kritikker, et parti som tradisjonelt står den spanske stat, konge og religion nær og som derfor er en ivrig forsvarer av nasjonens hovedspråk kastiljansk.

I Torrevieja skal enkelte kommunerepresentanter under feiringen av Valencias nasjonaldag 9. oktober ha blitt kritisert av PP for å ha hatt på seg jakkemerker med det katalanske flagget. Dette flagget, det såkalte Senyera, er likt det valensianske men mangler den blå borden på høyre side. Kritikken skal imidlertid ha blitt forvart med at flere av kommunene i Valencia-regionen har Senyera-flagget uten borden som offisielt emblem og at det derfor også er et valensiansk flagg.

Enkelte mener den nye oppslutningen om den valensianske identiteten skyldes påvirkning fra kampen for uavhengighet fra Spania som de siste årene har fått fornyet aktualitet i Catalonia. Valensiansk som språk ligger så nært opp til katalansk at det regnes som en dialekt av dette. Den språklige og kulturelle tilhørighet mellom de to naboregionene er godt kjent, noe som i tillegg gjelder Balearene der det også snakkes en form for katalansk. Diskusjonen om det valensianske språket har imidlertid pågått lenge, også før den nye katalanske uavhengighetsdebatten.

Hvor mange av Valencia-regionens innbyggere som snakker valensiansk er det ingen sikre tall på. Enkelte mener at under halvparten av befolkningen har det som førstevalg eller morsmål. Samtidig tyder flere undersøkelser på at stadig færre praktiserer språket. Dersom valensiansk ikke styrkes i skolen og i samfunnet forøvrig, frykter mange at språket etter hvert skal forsvinne til fordel for spansk.

I en spørreundersøkelser gjennomført i Valencia-regionen i 2010 svarte 68,8 prosent av de spurte at de forstod valensiansk rimelig godt eller perfekt. Fem år tidligere skal denne andelen ha vært på 73,3 prosent.

Les: Valensiansk på vei ut?

Valensiansk som språk ligger så nært opp til katalansk at det regnes som er dialekt av dette. Offisielt hører det under katalansk som et av de fire offisielle sidemålene i Spania ved siden av hovedspråket kastiljansk. Foruten katalansk (valensiansk og balearisk inkludert) kommer baskisk, galisisk og aranesisk (variant av oksitansk). En undersøkelse om europeiske språk fra EU-kommisjonen i 2006 viste at 89 prosent av innbyggerne i Spania hadde kastiljansk som morsmål.