Rundt 2.000 sauer ble søndag 25. oktober ført gjennom Madrids gater. Begivenheten kalles Fiesta de la Trashumancia og har vært arrangert hvert år siden 1994. I følge arrangørene inngår ruten gjennom hovedstaden i systemet av gamle gjeterveier fra nord til sør i landet. Hensikten med arrangementet skal være å bringe naturen nærmere folket og hedre landets landbrukstradisjoner, samt støtte opp om bevaring av natur og dyreliv i Spania. I følge den spanske husdyrforeningen Feagas har Spania nærmere 100.000 kilometer med gjeterveier over hele landet som er viktige for landbruk og husdyrhold og som knytter forskjellige regioner sammen. I arbeidet for å bevare disse rutene har man i samarbeid med stat og regionsadministrasjoner klart å gjenopprette mer enn 3.000 kilometer med gjetervei. Å opprettholde de gamle rutene anses som viktig ikke bare for landbruket men også med tanke på bevaring av miljøet og for å sikre rekreasjonsområder som er interessante for turgåere og for turistnæringen. Fiesta de la Trashumancia (Transhumans-festen) er en tradisjon med røtter tilbake til middelalderen og har vært arrangert i sin nåværende form siden 1994. Foto: Sauer gjennom Madrids gater (Davidian Skitzou 2010).

En 41 år gammel mann på Mallorca må sone åtte måneder i fengsel etter å ha slått i hjel sin egen travhest. Hendelsen går tilbake til 2012 da hesten gjorde et dårlig løp og ble diskvalifisert for galopp. Mannen skal deretter ha gått løs på hesten mens den stod på bås i stallen og slått den til døde med en stang. Dommen skal være unik i sitt slag i Spania og anses av det spanske dyrevernspartiet PACMA som prinsipielt viktig i kampen mot mishandling av dyr.

Den fengselsdømte mannen skal ha bedt om utsettelse av straffen, eventuelt samfunnstjeneste i stedet for fengsel. Dette ble imidlertid avvist av dommeren i saken. Begrunnelse skal være at volden som ble øvet mot hesten (Sorky das Pont) anses som så grov og avvikende etter dagens normer at et fritak fra soning ville gitt gale signaler i samfunnet og stått i misforhold til den «berettigede harmen» hendelsen har skapt. Mannen skal etter travløpet som gikk på Mallorca i desember 2012 ha gått løs på hesten med en stang og slått den til den brakk nakken og døde. Fordi hesten stod på bås i stallen skal den ikke ha klart å komme seg unna. Dommen ble avsagt 21. september i år og mannen startet soning i Palma på Mallorca onsdag 21. oktober. Rettsavgjørelsen skal være unik i sitt slag i Spania og betraktes av dyrevernspartiet Partido Animalista Contra el Maltrato Animal (PACMA) som prinsipielt viktig i kampen mot mishandling av dyr.

Mannen bak klesmerket ZARA, Amancio Ortega, står oppført som nummer én på Forbes liste over verdens rikeste. Med en formue anslått til 79,1 milliarder dollar overtar den spanske klesmagnaten plassen etter Microsoft-gründeren Bill Gates (78,1 milliarder dollar). Nummer tre på listen er den amerikanske forretningsmannen Warren Buffett (64,4 milliarder dollar).

Amancio Ortega Gaona er hovedeier i selskapet Inditex, et selskap han i sin tid startet sammen med eks-konen, avdøde Rosalía Mera. Han regnes som selve symbolet på «the self-made man» i Spania. Den første klesbutikken ble åpnet i A Coruña i 1975. I dag eier selskapet hans over 6000 forretninger fordelt på 86 forskjellige land.

Inditex er et av Spanias største børsnoterte selskaper og selger merkeklær som Zara, Stradivarius, Massimo Dutti, Bershka og Pull & Bear.

En spansk domstol ser på muligheten for å åpne massegraven ved det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. Etterkommere av to brødre som ble henrettet av fascistene under krigen har fremsatt et krav om at graven åpnes, en massegrav der det ligger over tretti tusen ofre fra begge sider i krigen. Dersom familien får medhold i retten, blir det første gang graven åpnes. Stedet ble laget som et minnemerke over de falne i den spanske borgerkrigen, bygget på ordre av tidligere diktator Francisco Franco som selv ligger begravet i kirken på stedet.

Kravet om å få åpne massegraven i Valle de los Caidos (De falnes dal) er presentert underretten i El Escorial der monumentet ligger. Det skal være barnebarnet til det ene av de to ofrene og en annen slekting som har fremsatt forespørselen.

Barnebarnet, kvinnen Purificación Lapeña Garrido, forteller til avisen El País at bestefaren Manuel Lapeña som var veterinær og hans lillebror Antonio som var smed ble fengslet og henrettet under starten av Den spanske borgerkrigen (1936-1939). De to brødrene skal ha vært med på å stifte den anarkistiske fagorganisasjonen i CNTs avdeling i hjemdistriktet Calatayud (Zaragoza).

I følge barnebarnet Lapeña ble bestefaren hentet fra fengselet av medlemmer av fascistpartiet Falange Española, henrettet og deretter gravlagt i en lokal massegrav. Lillebroren klarte først å rømme, men skal ha meldt seg til politiet på et senere tidspunkt og lidt samme skjebne.

I 1959, samme år som minnesmerket ble innviet, gjennomførte Franco-regimet en overføring av ofre fra en rekke massegraver rundt omkring i landet til gravmonumentet i De falnes dal. De to brødrene skal ha ligget i en av gravene som ble flyttet.

Titusener av ofre fra begge sider i borgerkrigen ligger gravlagt ved monumentet. Barnebarnet skal imidlertid ha lagt frem dokumentasjon fra hjemstedet Calatayud som inneholder en konkret angivelse av hvor de to familiemedlemmene befinner seg. Disse opplysningene skal ikke være bestridt av retten.

I kravet som er presentert for domstolen ber familien om at graven fra Calatayud åpnes og at levningene etter de avdøde DNA-testes slik at de to brødrene kan identifiseres, flyttes og gis en verdig begravelse i hjembygda.

Barnebarnet til eldstebroren krever i tillegg at historien om de to ofrene gjenopprettes og at offisielle registre endres slik at det fremgår at de ikke var forbrytere men snarer ble henrettet for sine politiske overbevisninger.

Mange av Spanias massegraver er de siste årene blitt åpnet for at gjenlevende etter ofre fra krigen skal få anledning til å identifisere familiemedlemmer og gi dem en verdig begravelse. Dersom graven ved De falnes dal blir åpnet, vil det være første gang for dette monumentet.

Avhørene av de pårørende som nylig er gjort i retten i El Escorial skal har gitt grunn til forhåpninger. De pårørendes advokat Eduardo Ranz sier i en uttalelse at dommeren var villig til å lytte til familiens fortellinger, men skal ha kommet med en betingelse for åpningen av graven. De gjenlevende har fått tretti dager på seg til å legge frem et dokument som bekrefter at massegravene på hjemstedet i Calatayud er tomme, slik de har påstått i retten. Dersom familien kan bevise dette, vil retten etter alt å dømme gå videre i prosessen med å gi godkjennelse til åpning av graven i De falnes dal.

I følge advokat Ranz handler dette om å gi et familiemedlem rett til å få gravlagt bestefaren der hun vil. Dette bør staten betale for, mener han, fordi offisielt er det de som er ansvarlige både for henrettelsen av de to familiemedlemmene og for flyttingen av levningene til De falnes dal.

Det antas at det i dag ligger mer enn 33.000 døde fra begge sider i borgerkrigen gravlagt ved monumentet.Stedet er imidertid omstridt fordi avdøde diktator Francisco Franco også er gravlagt der. Han ble flyttet dit etter sin død i 1975 og ligger nedfelt i kirkegulvet i basilikaen på stedet, monumentets midtpunkt. Der ligger også levningene etter José Antonio Primo de Rivera (1903-1936), stifteren av det fascistpartiet Falange Española. En politisk prosess for å få Franco fjernet fra monumentet har pågått i mange år, men ble lagt på is da Mariano Rajoy og Partido Popular overtok regjeringen i Spania i slutten av 2011.

Alicante er kåret til den femte beste byen i Spania for shopping etter Madrid, Barcelona, Málaga og Valencia. Kåringen er gjort av det internasjonale konsulentfirmaet EY (Ernst & Young) som har levert en rapport om betydningen av turisme og shopping for økonomisk vekst i Europa. I følge selskapet har Spania fremdeles mye å hente på å gjøre landets shoppingverden mer attraktiv for besøkende. Alicante skal imidlertid være blant de fem byene som gjør det best og tiltrekker seg kjøpekraften som finnes i pengesterk turisme fra land som Kina, Mexico, USA, Marokko og Russland.

Rapporten fra EY viser at Spania ligger langt etter sine naboland på shopping-inntekter fra turisme, det vil si turisme fra land utenfor EU. Spania har til sammen 3 prosent av dette markedet i Europa, en inntektskilde som totalt er anslått til 50 milliarder euro i året. Spanias andel tilsvarer 1,6 milliarder euro. Med den rette satsingen kan i følge EY salget økes til 5 milliarder i løpet av de neste fire årene, noe de mener innebærer 50.000 nye arbeidsplasser.

Sammen med Madrid, Barcelona, Málaga og Valencia regnes Alicante som en by med stort potensial for å utvikle den kommersielle handelen og på den måten øke veksten og sysselsettingen. Antallet utenlandske turister som besøker Alicante hvert år skal være på rundt seks millioner.