Det katalanske uavhengighetsflagget vil være forbudt under årets spanske cupfinale i fotball. Finalen som skal spilles mellom Barcelona og Sevilla søndag 22. mai går på hjemmebanen til fotballklubben Atlético Madrid i Madrid (Vicente Calderón). Forbudet er innført av regjeringspartiet Partido Populars delegasjon i hovedstaden, med hjemmel i den spanske idrettsloven. Beslutningen møter sterk motstand ikke bare i Catalonia. Flere juridiske eksperter stiller seg tvilende til forbudet og mener avgjørelsen er av politisk karakter og ikke kan legitmeres med loven.

Regionspresidenten i Catalonia, Carles Puigdemont, skulle egentlig ha vært tilstede under under årets spanske cupfinale i fotball (Copa del Rey). Den katalanske presidenten har nå annonsert at han uteblir i protest mot flaggforbudet.

Det er imidlertid ikke bare i Catalonia at kritikken kommer. Forbudet møter også motstand hos spanske jurister.

I følge avisen El País har flere eksperter på spansk forfattningsrett reagert på avgjørelsen.

I Spanias idrettslov (Ley del Deporte) heter det at flagg og symboler som oppfordrer til hat eller terrorisme ikke kan tillates. Dette kan ikke gjøres gjeldende for det katalanske uavhengighetsflagget (La Estelada), mener ekspertene.

Dersom det skal gjøres innskrenkninger i ytringsfriheten, slik flaggforbudet innebærer, bør det begrunnes godt. Det har ikke regjeringsdelegasjonen til Partido Popular gjort, heter det i en uttalelse.

Les også: Ytringsfrihet stadig et tema i Spania

Partido Popular har tidligere forsøkt å forby pipekonserter under den spanske nasjonalsangen. I 2015 foreslo partiet å gjøre loven strengere for å straffe eventuelle overtredseser. Utspillet kom etter at tilhengere fra Barcelona og Athletic de Bilbao hadde lagd pipekonsert før cupfinalen samme år, to lag som kommer fra regioner der det tradisjonelt har vært sterk motstand mot den spanske nasjonalstaten og monarkiet.

Etter alt å dømme vil det igjen bli vanskelig å stoppe fotballtilhengernes ønsker om å ytre seg politisk. Under årets finale 22. mai forventes det derfor både pipekonserter og katalanske uavhengighetsflagg.

Les også: Vil forby pipekonserter

Den spanske regionen Castilla y León vil forby drap av okser i tyrefekting og okseløp. Det beryktede stevnet Toro de la Vega i Tordesillas er blant arrangementene som vil bli berørt av forbudet. Løpet går ut på at en okse jages gjennom byens gater til en åpen plass utenfor sentrum der den blir drept med spyd. Stevnet vil fremdeles kunne arrangeres, men uten at oksen drepes. Et liknende forbud er foreslått av det nåværende byrådet i Valencia.

At Castilla y León nå innfører forbud mot drap av okser, inngår i rekken av nye restriksjoner mot tyrefekting og okseløp i Spania. Siden lokalvalgene i fjor har en rekke kommuner rundt omkring i landet innført forbud mot den kontroversielle tradisjonen.

Tyrefekting har i tillegg lenge vært forbudt i de to regionene Kanariøyene og Catalonia. Det samme vil trolig skje på Balearene, der regionsparlamentet tidligere i år vedtok at dagens dyrevernlov skal endres.

For mer informasjon om okseløpet Toro de la Vega se: Okse drept tross store protester

Les også:

Forbud mot tyrefekting på Balearene

Nok en kommune forbyr tyrefekting

Tyrefekting uten å drepe oksen?

Debatt om tyrefekting og okseløp

EU vil ikke subsidiere tyrefekting

Spanjoler er blant de mest flyktningvennlige i verden. Det viser en ny undersøkelse fra Amnesty International. Av de spurte svarer hele 97 prosent at de ville tatt imot trengende til landet, mens 18 prosent sier seg villige til å åpne egne hjem. Basert på ulike spørsmål havner Spania som nummer seks på organisasjonens indeks. Bare Kina, Tyskland, Storbritannia, Canada og Australia får en høyere plassering.

Solidaritet ser ut til å være stikkordet også for det store flertallet av folket i resten av verden. Av de mer enn 27.000 spurte svarer 80 prosent at de ville tatt imot flyktninger. I tillegg avslører undersøkelsen et misforhold mellom flyktningpolitikken hos det enkelte lands regjering og hva innbyggerne i landet ønsker. Den minst flyktningvennlige nasjonen i verden er i følge undersøkelsen Russland.

For komplett oversikt over Amnesty Internationals indeks, klikk her: global survey

Les også: Åpner hjemmene for flyktninger

Uro i Nord-Afrika og terrorangrepene i Tyrkia gjør at sommerturistene søker til andre steder. I Spania og Hellas ser det ut til å bli helt fullt, mener dansk ekspert. Avisen The Guardian skrev nylig at turistenes endrede planer gjør at de som velger Spania i sommer, bør være forberedt på smekkfulle strender og stillestående køer. Det er en spådom den danske reiseeksperten Stig Elling stiller seg bak.

– Det blir et meget vanskelig år for mange destinasjoner, men en ekstrem suksess for spesielt Hellas og Spania. Men de har ikke kapasitet til å fylle etterspørselen. Plutselig blir verden for liten for alle oss som gjerne vil på ferie. Jeg er redd mange sommerturister vil få problemer dersom de bare hopper på et fly, for det vil ikke være senger å oppdrive, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.

Han venter at trykket vil spre seg fra populære reisemål som Mallorca, Menorca og Ibiza og over på fastlandet, der han venter press på området rundt Málaga. Men det er ikke bare hotellkapasiteten som kan bli sprengt når øygruppen i Middelhavet stålsetter seg for 20 prosent økning i antall tilreisende, sammenlignet med fjorårets 13 millioner.

Dagbladet skriver om autisten som har vært i Spania sammen hver sommer siden 2010 sammen med sin fostermor. Nå sier barnevernet nei. Gro Mikalsen får ikke ta med fostersønnen (15) med Downs og autisme på ferieturen som ble bestilt for et år siden. Fostermor Gro Mikalsen ble 29. februar skilt fra sin fostersønn (15) med Downs syndrom og autisme etter konflikt med barnevernet i Bydel Bjerke i Oslo. 

Vil til Solgården i Villajoyosa

– Solgården i Spania har vært en fast tur siden juni 2010. Den er tilrettelagt og er en sikker og trygg ferie for barnet. Vi bestilte turen i juni i fjor for å sikre oss plass. Her har vi gjennom alle disse åra fått mange gode venner og har funnet trygghet og glede. Vi har vårt faste rom på casa 1, fast bord i matsalen og fast solseng ved bassenget, forteller Gro Mikalsen.

Dette bunner i en konflikt som har pågått over mange år. Da fostersønnen var fire år gammel, fikk Mikalsen en akutt prolaps i ryggen og måtte opereres. Barnevernet i Bydel Bjerke ville da ta ham ut av hjemmet og plassere ham i en omsorgsbolig i påvente av at Mikalsen skulle komme seg på beina igjen. Dette var Mikalsen sterkt imot. Hun var av den klare oppfatning at det ikke ville være bra for den alvorlig utviklingshemmede gutten å bli tatt ut av hjemmet, da det var snakk om en sykemeldingsperiode på tre eller fire måneder.

– Taushetsbelagt

Bydel Bjerke ønsker ikke svare på hvorfor de finner det nødvendig at fostermoras besøk i barneboligen skal være under tilsyn. Bydelen ønsker heller ikke grunngi hvorfor de har avslått fostermoras søknader om samvær utenfor boligen, deriblant spaniaturen, og de ønsker ikke opplyse om hvilke eventuelle andre ferieplaner de har for 15-åringen.

En fylling med flere millioner gamle dekk nær den spanske hovedstaden Madrid har stått i brann i flere dager. Tykk svart og giftig røyk strømmer opp fra fyllingen. Det var i løpet av natt til fredag 13. mai, brannen startet på fyllinga for gamle dekk utenfor den spanske hovedstaden Madrid. Det er ulovlig å kaste dekk, de skal resirkuleres og det er i EU en avgift knyttet til dette som utgjøre en del av prisen når man kjøper nye dekk.
9000 beboere i et leilighetskompleks en kilometer unna brannen er pålagt av myndighetene å evakuere når tykk svart og giftig røyk strømmer over Seseña. Røyken fra brannen har hengt over området i flere dager, og den sorte skyen kan også ses i Madrid, 30 kilometer unna. Brannen strekker seg over et område på over ett hektar, og myndighetene har satt i helikopter for å prøve å slukke brannen. Samtidig har man prøvd å begrense brannen med å skyve store mengder jord og sann over deler av dekkene. Omtrent 70 prosent av dekkene har blitt brent, men ilden anses for å være under kontroll. Det er ingen informasjon om skadde, og heller ikke om hva som forårsaket brannen. Men spanske myndigheter mistenker at den er påsatt. Man misteker det kan være økonomiske motiv for dette. Det er rett og slett billigere å bare brenne dekken fremfor å resirkulere dem i henhold til regelverket.

Gjennomkorrupt system
Anlegget har vært anmeldt og dømt for mange år tilbake, men ingenting har blitt gjort med saken. I Spania kan rettsprosesser ta mange år. Politikerne som ofte selv er anmeldt i korrupsjossaker har få motiver for å gi større ressurser til rettsapparatet.

Guadamur kommune i Toledo er i hardt vær etter å ha vist bilder av Franco, Hitler og SS-sjef Himmler på byens slott Castillo de Guadamur. Bildene som ble projisert i stort format på festningsveggen skal ha inngått i en dokumentar der Franco ble hedret og omtalt som en dyktig og erfaren forhandler i møtet med Hitler og Nazi-Tyskland. Kommuneledelsen i Guadamur skal på forhånd ikke ha hatt kjennskap til bildematerialet i dokumentaren, men påtar seg likevel ansvaret og har bedt om unnskyldning til alle som må ha følt seg støtt av bildene.

I følge kommuen i Guadamur skulle dokumentaren med de kontroversielle bildene handle om gullskatten Tesoro de Guarrazar som Spania fikk tilbake fra Frankrike under Andre verdenskrig. Et fotografi av Frankrikes tidligere president Charles de Gaulle ble i den forbindelse også vist, sammen med Franco, Hitler og Himmler.

Publikum skal også ha blitt vist en svarthvittfilm fra møtet mellom Spanias diktator Francisco Franco og Adolf Hitler i den franske byen Hendaya i oktober 1940. Her blir den avdøde diktatoren omtalt som en dyktig og erfaren forhandler som klarte å sikre Spania nøytralitet under Andre verdenskrig og forhindre angrep fra Nazi-Tyskland.

Franco får blant annet æren for at Frankrike under tysk okkupasjon i 1941 leverte tilbake til Spania det de hadde av gjenstander fra Guarrazar-skatten.   

Bildene har skapt sterke reaksjoner i sosiale medier og skal ha kommet som et sjokk på mange av de oppmøtte under arrangementet, inkludert byens ordfører Sagrario Gutiérrez (Partido Popular).

Ordfører Gutiérrez hevder overfor spansk media at hun på forhånd ikke hadde kjennskap til det visuelle i dokumentaren. Kommunen har etter hendelsen som fant sted lørdag 14. mai bedt om unnskyldning til alle som må ha følte seg støtt av bildene.

Benidorm får endelig en permanent bussforbindelse til og fra AVE-toget i Alicante. Nesten tre år etter at høyhastighetstoget ble innviet åpnes det for en varig avtale med busselskapet Alsa om direktebusser fra den nye ankomsthallen i Alicante og ut til Benidorm og områdene rundt. Til nå har togreisende måttet bruke det vanlige rutebusstilbudet som ikke har vært knyttet opp mot stasjonen og trikken som tar over en time ut til kysten, eller det mindre økonomiske alternativet taxi.

Årsaken til at den nye bussforbindelsen har latt vente på seg er Alicante kommunes nei til å slippe busselskapet Alsa til ved AVE-stasjonen i byen.

Det forrige byrådet til Partido Popular i Alicante begrunnet dette med at trafikken i området ville bli for stor for veinettet. Mange mente imidlertid at kommunen hadde en skjult agenda og egentlig bare ønsket å sikre inntekter til den lokale taxinæringen og kollektivtransportnæringen i byen.

Les også: Vil ha toget for seg selv

Etter tre år med politisk uengihet og kniving mellom kommunene ser det nå ut til at problemet er løst. Benidorm kommune håper den nye bussforbindelsen vil være på plass før sommeren.

På grunn av samarbeidsproblemene med Partido Popular i Alicante ble det sommeren 2014 prøvd ut en bussforbindelse fra Benidorm til AVE-stasjonen i Villena. Denne forbindelsen var imidlertid ingen suksess og ble avviklet kort tid etter lansering.

Les også: Buss til lyntog ingen suksess

AVE Alicante-Madrid

AVE-forbindelsen mellom Alicante og Madrid åpnet i juni 2013 og inngår i det nye rutenettet for høyhastighetstog i Spania, Alta Velocidad Española (AVE). Fra Madrid stopper toget i Cuenca, Albacete og Villena før Alicante. Hele reisen tar rundt to timer.

Spania skal endelig motta flere syriske flyktninger av kvoten som ble avtalt med EU for 2016 og 2017. I løpet av mai og juni kommer de første 150 til landet med fly fra Hellas. Det spanske hjelpeapparatet har stått klart i lengre tid, men har det siste halve året måttet vente på trengende grunnet treghet i systemet. Den spanske regjeringen er kritisert for situasjonen. Fungerende utenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) hevder imidlertid at Spania gjentatte ganger har etterspurt flyktninger og at problemet har ligget hos EU og mottaksland som Hellas.

I 2015 tok Spania imot rundt 7.000 syriske flyktninger. I 2016 har det imidlertid vært full stopp. De siste som kom etter den nye avtalen med EU var i november og desember i fjor, totalt 18 personer.

Spania ble i 2015 enige med EU om å ta imot nærmere 16.000 syriske flyktninger for peridoen 2016 og 2017.

Les også:

Flyktninger når ikke frem til Spania

Hjelpen klar. Flyktningene uteblir

Spania sier ja til 15.000 flyktninger