Ytringsfriheten er stadig et aktuelt tema i Spania. PP-regjeringens forsøk på å hindre ulovlige demonstrasjoner med ny lovgivning har møtt sterk kritikk fra opposisjonen og menneskerettsorganisasjoner som Amnesty International. I tillegg har frykten for terror gjort at politiet er gitt større mulighet til å overvåke og gripe inn ved mistanke om straffbare handlinger. Temaet fikk fornyet aktualitet da to personer i begynnelsen av februar i år ble fengslet for et satirisk dukketeater fremført på en plass i Madrid.

I juli i fjor trådte Partido Populars omstridte lov om borgersikkerhet i kraft (Ley de Seguridad Ciudadana). Loven som også er kalt «kneblingsloven» regnes av kritikerne som en ren ordenslov og er av de strengeste i moderne spansk historie.

Bøter for brudd på loven er skyhøye og politiet er gitt utvidede fullmakter til å gripe inn overfor demonstranter, ransake, avhøre og anholde. I tillegg er det gjort endringer som forbyr organisering av ulovlige demonstrasjoner via sosiale medier. Kritikerne mener derfor at folk også “knebles” på Internett og må passe seg for å si noe som kan tolkes som et lovbrudd på steder som Facebook og Twitter.

Kritikk fra Amnesty International

Amnesty International har flere ganger uttalt seg kritisk til den nye loven. Allerede før de nye bestemmelsene trådte i kraft kom organisasjonen med en rapport der de konkluderte med at folk i Spania ble skremt fra å protestere mot myndighetene gjennom bruk av høye bøter, arrestasjoner og truende atferd fra politiet. I rapporten som ble presentert i 2014 var det avdekket at mange spanjoler ikke lenger turte å delta i markeringer av frykt for sanksjoner og vold.

Før det, i 2013, var lovforslaget også blitt kritisert av Europarådets menneskerettskommissær Nils Muižnieks. Han advarte mot å begå feilen der skylden for sosiale problemer trigget av nedgangstider og høy arbeidsledighet ble lagt på landets borgere – underforstått, at det både var legitimt og rimelig å forvente at folk protesterte i krisetider. Menneskerettskommissæren understreket at retten til å protestere mot myndighetene måtte respekteres og beskyttes.

Nye terrorlover

I tillegg til den nye ordensloven har frykten for terrorhandlinger ført til lovendringer som gir myndighetene større mulighet til både å overvåke og gripe inn overfor borgerne.

Også her er mye av fokuset rettet mot bruken av sosiale medier. De nye reglene har åpnet for en type overvåkning som fort kommer i konflikt med personvernet og folks rett til å dele informasjon på nettet. Blant annet er politiets mulighet til å overvåke Internett ikke bare begrenset til tilfeller der det er mistanke om planlegging av terror, men også der brukernes søkehistorikk anses som mistenkelig.

Tvilsom straffeforfølgelse

De nye lovendringene til PP har allerede ført til flere tilfeller av straffeforfølgelse som anses som kontroversielle. Blant annet ble en kvinne fra Alicante i fjor bøtelagt for å ha lagt ut et bilde på Facebook av en politibil som stod parkert på en plass for rullestolbrukere.

Et annet tilfelle gjaldt en mann fra Tenerife som hadde kritisert lokale myndigheter for planene om å bygge en ny og kostbar politistasjon i hjemstedskommunen. I en kommentar på sosiale medier skal mannen ha ment at pengene kunne vært bedre brukt og i den forbindelse omtalt politiet i kommunen som en gruppe «unnasluntrere». Samme dag skal politiet ha kommet på døren og bøtelagt mannen for uttalelsene.

Anklager om blasfemi

I tillegg til ordensloven og de nye terrorbestemmelsene er Den katolske kirke i Spania fremdeles en aktiv vokter av hva som kan sies og ikke i det offentlige rom. Spania har i dag formelt sett ingen statsreligion, men kirken har likevel beholdt mye av sin dominerende rolle i samfunnet. Flere saker som for øyeblikket går for spansk rett handler om anklager om blasfemi.

Blant annet er tre kvinner i Sevilla på tiltalebenken etter å ha gått i tog på arbeidernes dag der Jomfru Maria-statuen som ofte bæres i kristne prosesjoner var byttet ut med en skulptur av en vagina. Markeringen som ble arrangert 1. mai i 2014 var ment å skape oppmerksomhet rundt kampen for selvbestemt abort, en rettighet som har vært truet av nye lovforslag fra Partido Popular. Det var også en kamp for likestilling i arbeidslivet og en markering mot vold mot kvinner.

Et annet eksempel er fra Madrid der en gruppe tidligere studenter er tiltalt for å ha aksjonert i et kapell ved av et byens universiteter (Universidad Complutense de Madrid). Blant de tiltalte er den unge Podemos-politikeren Rita Maestre. Aksjonen der aktivistene blant annet tok av seg på overkroppen var en markering mot at Den katolske kirke fremdeles formelt sett hadde en sterk representasjon på campus, på tross av at universitetet er en offentlig sekulær institusjon. Maestre risikerer ett års fengsel og bøter.

Ytringsfriheten truet av kampen mot terror

I en artikkel i avisen The New York Times fra februar i år sees ytringsfrihetens kår i Spania i lys av utviklingen i Europa. Under overskriften «Crackdowns on Free Speech Rise Across a Europe Wary of Terror» rettes søkelyset på effekten kampen mot terror i Spania og Frankrike har fått på ytringsfriheten i de to landene.

I Frankrike har man skjerpet innsatsen etter terrorangrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris januar 2015 og de koordinerte angrepenes i november samme år der 130 mennesker mistet livet. Den franske regjeringen har etter det fått kritikk for å gå for langt i sin overvåkning og kontroll av meningsytringer på sosiale medier og ellers i samfunnet.

Spania som var et diktatur helt frem til 1975 har på sin side tradisjon for strenge anti-terrorlover fra kampen mot den baskiske separatistgruppen ETA, lover som nå er forsøkt tilpasset den nye terrortrusselen i Europa.

Målet med de nye lovene er å kunne forhindre angrep av typen man så eksempel på i Paris i fjor og intensivere kampen mot rekruttering til krig for Den islamske staten (IS). Spania og Frankrike er i dag blant landene i Europa som arresterer og fengsler flest mennesker mistenkt for terrorisme. Medaljens bakside er den økte kontrollen og overvåkningen som dette fører med seg og som truer ytringsfriheten i de to landene.

Fengslet for dukketeater

Et av de ferskeste eksemplene på dette er fengslingen av de to dukkespillerne i Madrid i februar i år, en sak som skapte store overskrifter både i spanske og utenlandske aviser. De to arresterte var med i en satirisk teatergruppe fra Granada (Titeres desde Abajo). Fredag 5. februar ble de varetektsfengslet for å ha fremført et upassende dukketeater på en plass i Madrid, beskyldt for å ha oppfordret til hat og terrorisme.

Det som angivelig var utslagsgivende for fengslingen var en plakat som ble vist frem under stykket, der det stod «Gora Alka-ETA», Leve al-Qa-ETA på baskisk (en sammenslåing av al-Qaeda og ETA). Senere kom det imidlertid frem at det forstyrrede slagordet var tatt ut av sammenheng. Ordene var ingen oppfordring til terror, men ble brukt som eksempel på hvordan folk feilaktig risikerte å bli ilagt meninger de ikke hadde av korrupte aktører i et autoritært samfunn. Dukkespillerne har senere påpekt paradokset med fengslingen, i det de nettopp følte seg som ofre for den samme typen mekanisme som de ønsket å kommunisere i teaterstykket.

Å fengsle folk for politisk satire ble sett på som et klart brudd på ytringsfriheten og møtte sterk kritikk fra en rekke politikere og organisasjoner rundt omkring i Spania. Hendelsen førte også til en større demonstrasjon i Madrid med krav om at dukkespillerne måtte løslates. Fengslingen ble imidlertid støttet av Partido Populars innenriksminister Jorge Fernández Díaz som i en uttalelse mente det måtte bli slutt på denne typen ytringer i samfunnet.

Lite gjennomarbeidede og vagt formulerte lover

I The New York blir denne og andre saker presentert som eksempler på at skillet mellom terrorisme og kulturelle uttrykk og grensene for protester og demonstrasjoner er satt på prøve i Spania. Avisen viser til et intervju med José Ignacio Torreblanca, professor i statsvitenskap ved Universidad Nacional de Educación a Distancia i Madrid, som underbygger argumentet. Han mener at både ytringsfrihetens og rettsikkerhetens kår fort kan bli truet når myndighetenes kontroll med massene intensiveres.

Noe av problemet i Spania er at de nye lovene er for lite gjennomarbeidede og for vagt formulerte, sier han. Håndhevelsen av dem kan derfor fort bli et «lotteri» der utfallet i en sak vil avhenge for mye av den enkelte dommer. Partido Populars absolutte flertall i Kongressen har gjort det mulig for regjeringen å presse igjennom lovendringene uten større diskusjon. Debatten om grensene for ytringsfriheten ikke er tatt, slik at folk ikke lenger vet hva som er lov og ikke lov. Torreblanca påpeker at en slik tvetydighet om hvor grensen for straffbare handlinger skal gå igjen vil kunne virke begrensende på ytringsfriheten fordi folk bevisst eller underbevisst vil drive selvsensur for å unngå rettsforfølgelse.

De to dukkespillerne i Madrid ble sluppet fri etter fem dager i varetekt. Dommeren i saken har imidlertid opprettholdt tiltalen mot dem om oppfordring til hat og terrorisme.