En far (36) og datter (18) fra Mallorca er av regionale myndigheter fratatt deres nyfødte baby. Datteren som ble gravid med faren da hun var 17 år skal på forhånd ha fått valget mellom å adoptere bort barnet eller ta vare på det alene ved et omsorgssenter. Etter fødselen ble imidlertid barnet likevel tatt fra moren. Paret mener de ikke har fått en tilfredsstillende begrunnelse for vedtaket og har valgt å ta saken til media. Seksuelle relasjoner mellom søsken, foreldre og barn er ikke ulovlig i Spania, så lenge partene er over seksuell lavalder og relasjonen ikke anses som et overgrep.

Regionale myndigheter for barnevernssaker på Mallorca (Departamento de Menores del Consell de Mallorca) skal ha blitt kjent med den aktuelle saken etter en anmeldelse om overgrep fra eks-partneren til faren og mor til datteren og hennes søsken (til sammen fem barn i alderen 7 til 18 år). Hva disse anklagene konkret går utpå er ikke kjent. Den 36 år gamle mannen (far og bestefar til det nyfødte barnet) hevder imidlertid at ingenting galt har skjedd mellom ham og datteren på 18 år.

Etter at de fikk barnet fratatt etter fødselen i november i år stilte paret opp i et intervju med Mallorca-avisen Cronica Balear. I intervjuet forteller faren at datteren aldri så på ham som en far, men heller som en venn. Etter hvert skal de to ha innledet et parforhold der datteren ble gravid. Faren hevder at det ikke skal ha blitt gitt noen ordentlig begrunnelse for hvorfor de ble fratatt barnet. Han mener myndigheten har agert på grunnlag av moralsk fordømmelse og ikke av omsorgshensyn.

Så lenge forholdet er basert på frivillighet er relasjon mellom faren og datteren ikke ulovlig etter spansk lov. Paret har ikke anledning til å gifte seg, men avgjørelsen om å frata dem barnet må begrunnes med andre hensyn enn at de er for nært beslektet.

Barnevernsmyndighetene på Mallorca skal ha opplyst at de mener datteren ikke er moden for morsrollen og at paret ikke har økonomi til å forsørge barnet. Som en løsning på problemet skal faren ha foreslått at hans egen far (datterens farfar og den nyfødtes oldefar) skal ha omsorgen for barnet. Dersom myndighetene ikke går med på dette, har man et klart tilfelle av moralsk bedømmelse, sier han i intervjuet.

Faren mener det enkleste for dem hadde vært å ta abort, men at de ønsket å få barnet og at de ikke bryr seg ikke om hva andre måtte mene om saken. Datteren hevder på sin side at hun er beredt på å ta morsoppgaven alvorlig. Hun viser til at hun er storesøster i en en søskenflokk på fem og derfor har erfaring med småbarn.

Etter en lovendring i 1978 er seksuelle relasjoner mellom søsken, foreldre og barn ikke ulovlig i Spania. Det forutsetter imidlertid at begge partene er over seksuell lavalder og at relasjonen ikke er å anse som et overgrep.

En dykker har funnet åtte hodeskaller på havbunnen ved en badestrand i Roses (Costa Brava). Dykkeren skal ha snorklet på grunt vann ved stranden Els Palangrers da han oppdaget skallene og andre beinrester delvis begravd i sanden. Foreløpig vet man ikke hvor gamle skjelettene er. Alt tyder imidlertid på at det handler om levninger etter mennesker. Funnet ble mandag 30. november bragt i land av politiet og er sendt til rettsmedisinsk undersøkelse i Girona.

Over tusen personer har så langt i år mistet livet i trafikken i Spania. Det viser foreløpige tall fra landets veimyndigheter (DGT). Selv om sikkerheten er betydelig bedre enn på 1990-tallet frykter organisasjonene for trafikkofre at det fremover vil bli vanskelig å holde tallene nede. Det vises blant annet til at man i fjor, for første gang på ti år, fikk en økning i antall dødsfall (totalt 1.688, åtte mer enn i 2013). DGT har utarbeidet en veitrafikkreform som lenge var på trappene, men som PP-regjeringen nå har lagt på is til etter parlamentsvalget 20. desember.

Spanske veimyndigheter Dirección General de Tráfico (DGT) har lagt frem et forslag om å sette ned maksfarten på vanlige veier i Spania (vías secundarias), fra dagens 100 kilometer i timen til 80 kilometer i timen. Trafikkpolitiet skal allerede ha økt kontrollene der, veier som gjerne ikke har midtdelere og som ikke tåler de samme hastighetene som motorveiene. Tidligere statistikk viser at hele 80 prosent av alle dødsulykker i Spania skjer på slike veier.

Regjeringen til Partido Popular (PP) har foreløpig lagt veimyndighetenes forslag på is. Det er ikke ventet at saken vil komme opp til behandling før parlamentsvalget 20. desember.

Foreløpige tall fra DGT for perioden 1. januar til 18. november i år viser at antall dødsfall på spanske veier er kommet opp i 1.003, fire mer enn på samme tid i fjor. Til sammenlikning er det i Norge i samme periode omkommet 113 personer (Trygg Trafikk).

Tre politiske partier i Spania får omtrent like stor oppslutning før parlamentsvalget 20. desember, det konservative regjeringspartiet Partido Popular, det spanske arbeiderpartiet PSOE og det nye høyre-sentrumsalternativet Ciudadanos. Alle tre partiene ligger i følge en fersk meningsmåling på 22 prosent. Deretter følger det nye sosialdemokratiske Podemos på 17 prosent. Sistnevnte parti har frem til nylig vært landets tredje største parti, men må tre uker før valget se seg forbigått av rivalen Ciudadanos.

PP, PSOE og Ciudadanos er for øyeblikket de tre sterkeste kandidatene til å danne ny regjering i Spania etter valget 20. desember. Bak dem følger Podemos. Sistnevnte partiet har imidlertid tapt terreng til rivalen Ciudadanos og vil dersom man skal tro meningsmålingene måtte mobilisere et betydelig antall velgere for å henge med i kampen om regjeringsposisjonen.

Ciudadanos som ble etablert i 2006 ledes av den unge politikeren Albert Rivera og regnes i spansk sammenheng som et høyre-sentrumsparti. Siden etableringen har Ciudadanos bygget seg opp til å bli et av landets største partier. I følge novembermålingen fra spanske Metroscopia er partiet for øyeblikket nest størst med en oppslutning på hele 22,6 prosent.

Regjeringspartiet Partido Popular med statsminister Mariano Rajoy er fremdeles landets største parti på 22,7 prosent, men har siden valgseieren i november 2011 fått oppslutningen halvert. Landets tredje største parti er sosialdemokratiske PSOE med 22,5 prosent, et parti som også har tapt mange velgere de siste årene. Partiet ledes av Pedro Sánchez, som tok over for Alfredo Pérez Rubalcaba i fjor.

Det nye sosialdemokratiske Podemos som er det yngste partiet i Spania får på sin side 17,1 prosent. Partiet som ledes av den unge akademikeren Pablo Igelsias ble etablert rett før EU-valget i 2014. Partiet kom fra ingenting og fikk fem representanter i Europaparlamentet. Podemos som har vært den tydeligste motstanderen av PP-regjeringens sparepolitikk og som springer ut av bevegelsen av indignerte spanjoler (15-M) var etter etableringen lenge blant de tre største partiene i Spania. Fra desember 2014 til desember i år har de imidlertid tapt terreng og gått fra en oppslutning på over 21,9 prosent til 17,1 prosent.

Både Podemos må i likhet med Ciudadanos likevel kunne regnes som en reell utfordrer til PP og PSOE i kampen om regjeringsmakten i Spania. Dette er den nye generasjonen politikere som har vokst frem i takt med de gamle makthaverne PSOEs og PPs manglende evne til å bekjempe korrupsjon og sosial ulikhet i Spania.

Partido Popular (PP) og Partido Socialista Obrero Español (PSOE) har siden begynnelsen av 1980-tallet vært alene om å dominere spansk politikk på nasjonalt nivå og har byttet på å sitte i regjering. Mange forventer nå at parlamentsvalget den 20. desember skal markere slutten på «topartisystemet» i Spania med over tretti år med PP- og PSOE-dominans.

Foto: (Fra venstre) Mariano Rajoy (PP), Albert Rivera (Ciudadanos) og Pedro Sánchez (PSOE).

IKEA ønsker ikke å forhandle om alternative tomter for sitt planlagte kjøpesenter i Alicante. Den svenske møbelkjeden viser til en avtale som ble godkjent i 2009 og mener området Rabasa like utenfor byen er det eneste aktuelle stedet. Enten bygges det i Rabasa, eller så bygges det ikke i det hele tatt, sier selskapets ledelse i Spania. Alicante kommune beklager på sin side den steile holdningen. Ansvarlig for byplanlegging sier i en uttalelse at kommuneledelsen ønsker butikkjeden velkommen, men ikke for enhver pris.

Allerede i 2002 annonserte IKEA at de ønsket å bygge et varehus i Alicante. Butikken skulle bli den svenske møbelkjedens første på Costa Blanca. Etter 13 år med politisk rot og lokal korrupsjon, har IKEA sett seg lei på prosessen og stilt et ultimatum til regionale og kommunale politikere. Rabasa eller ingenting. Selskapet legger vekt på at det aktuelle området som ligger utenfor sentrum av Alicante har de karakteristikkene de trenger. Det er stort nok, det er synlig nok og det ligger i umiddelbar nærhet til motorveien. Selskapet påpeker at det handler om en investering på 250 millioner euro, noe som direkte og indirekte innebærer rundt 4.000 nye arbeidsplasser.

Noe av uenigheten som nå står i veien for prosjektet gjelder hva som faktisk skal bygges. IKEA ønsker et større prosjekt der det i tillegg til møbelkjedens butikk også skal bygges et stort kjøpesenter på samme sted. Den nye kommuneledelsen i Alicante (PSOE, Guanyar y Compromís) vil på sin side kun ha IKEA og ikke kjøpesenteret. Kommuneledelsen vil at svenskene skal nøye seg med et vanlig varehus og skrinlegge resten av planene. Gjør de det vil man lettere kunne finne en ny tomt som raskt kan godkjennes slik at utbyggingen kan komme i gang.

Med seg på laget har kommunen handelsstanden i Alicante som mener et makrosenter ved siden av IKEA vil bety kroken på døren for lokale forretninger. Den svenske møbelkjeden mener på sin side at senteret ikke vil skade lokale interesser men være «komplementær» til lokal forretningsvirksomhet.

Saken kompliseres av de mange korrupsjonsanklagene som er rettet mot utbyggeren i prosjektet, entreprenøren og forretningsmannen Enrique Ortiz. IKEA gjorde sin avtale med Ortiz i 2009. Deler av beslutningene fra den tiden, både på privat og offentlig side, har vært under etterforskning og inngår i dag i rettssaken. At IKEA-prosjektet på et tidspunkt var innlemmet i en enda større plan med 13.000 boliger har ikke gjort prosessen enklere, den såkalte Rabasa-planen (etter området Rabasa der utbyggingen er planlagt). Planen er senere kjent ugyldig av spanske domstoler. I tillegg til korrupsjonsanklagene mot Ortiz, er Partido Populars tidligere ordfører i Alicante og venn av entreprenøren, Sonia Castedo, tiltalt i saken. Prosjektet er heller ikke populært hos miljøvernere som mener verneverdig natur står på spill og at et makrosenter vil gjøre ubotelig skade på området.

Foto: Ikea i Madrid (Antonio Tajuelo 2013)

Det irske lavprisselskapet Ryanair tilbyr nye destinasjoner fra Alicante flyplass til sommeren. De nye rutene er København, Hamburg, Newcastle, Roma og Berlin. Selskapet vil dermed kunne tilby hele 48 forskjellige destinasjoner fra flyplassen på Costa Blanca, noe som innebærer over 260 avganger i uken og rundt 3,5 millioner passasjerer, en tredjedel av av trafikken ved flyplassen. Selskapet utvider samtidig tilbudet fra flyplassen i Valencia (Manises), med reiser til Torino, Berlin og København. Sommersesongen innledes i april og varer frem til november.

Foto: Ryanair ved Orio al Serio lufthavn Milano (Luigi Chiesa 2006).

«Ikke i vårt navn» (No en nuestro nombre) heter den nye spanske oppropet mot Spanias mulige engasjement i krigen i Syria. Både ordfører Ada Colau i Barcelona og ordfører Manuela Carmena i Madrid stiller seg bak initiativet. Det gjør også det nye partiet Podemos. Lørdag 28. november holdes det en markering i Madrid der det tas avstand fra både terrorangrepene til IS i Paris og i Libanon og fra vestens bombing i Syria. Et talsperson for regjeringspartiet Partido Popular kaller oppropet «opportunistisk» og «smålig» og mener Spania er forpliktet til å delta i krigen mot terror.

Politikerne som er med i det nye oppropet frykter at krigen mot Den islamske staten (IS) vil føre til flere voldsspiraler der sivile liv går tapt både i Syria og gjennom nye terrorangrep rundt omkring i verden. Det uttrykkes sterk solidaritet med ofrene for Paris-terroren fredag 13. november. Det påpekes at vestens krig mot terror også fører til sivile tap.

Hva som eventuelt vil bli Spanias rolle i krigen, er imidlertid usikkert. Partido Popular og regjeringen Rajoy har foreløpig ikke villet si ja til å hjelpe Frankrike med militære intervensjoner mot Den islamske staten i utlandet. Frankrikes statsminister Manuel Valls har kommet med en muntlig forespørsel til Spania om hjelp, en anmodning det er ventet vil bli lagt frem offisielt om kort tid.

Situasjonen skaper debatt i Spania. Avisen La Vanguardia trekker paralleller til invasjonen av Irak i 2003. Mens USA og andre allierte forberedte seg på krig, ble det organisert massive demonstrasjoner over hele verden, en motstand som var spesielt sterk blant spanjoler. Spania satt den gang i FNs sikkerhetsråd og deres representanter var i likhet med den store majoriteten av det spanske folk imot invasjonen. Partido Popular og regjeringen Aznar lyttet imidlertid hverken til folket eller FN og støttet invasjonen.

Lørdag 28. november arrangeres det en fredsmarkering (No en nuestro nombre) ved Puerta del Sol-plassen i Madrid der det tas avstand fra både terrorangrepene til IS i Paris og i Libanon tidligere i november og fra vestens bombing i Syria. Det vil også bli holdt markeringer i Cadiz, Zaragoza og Barcelona.

Foto: Forberedelser til Operation Desert Storm, Gulfkrigen 1991.

Kommunen Aldaia like utenfor regionshovedstaden Valencia har besluttet å forby tyrefekting og oksløp. Den PSOE-ledede kommunen hadde på forhånd bestemt at spørsmålet skulle avgjøres ved folkeavstemning. Søndag 22. november var resultatet klart. Over 54 prosent sa nei til de kontroversielle arrangementene, mens 43 sa ja. Aldaia blir dermed den andre kommunen i Comunidad Valenciana som på grunnlag av folkeavstemning forbyr tyrefekting og okseløp, etter Paterna. En rekke andre kommuner i regionen har allerede kommet med forbud uten referendum.
………..
……….
…………
………..

Foto: Francisco Gonzalez (2008)