Sommeren 2015 ble en av de varmeste som er målt i spansk sammenheng. Det går frem av statistikk fra landets meteorologiske institutt Aemet. Ikke siden 1961 har man opplevd liknende tilstander, med en gjennomsnittstemperatur for juni, juli og august på 24,5 grader. Samtidig viser bekymringsverdig statistikk fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at inneværende år globalt sett er i ferd med å bli det varmeste noensinne. FN-organets beregninger for 2011 til 2015 viser i tillegg at vi er i ferd med å avslutte en av de varmeste 5-årsperiodene siden målingene startet.

En 3,8 meter stor nebbhval ble nylig funnet død på en strand ikke langt fra La Manga (Murcia). Nebbhvalen regnes som en sjelden art i dette kystområdet. Det omkomne dyret skal ha blitt tatt hånd om av veterinærer ved et lokalt senter for bevaring av ville dyrearter. Etter obduksjon antar man at dødsårsaken kan være at dyret har tatt seg for raskt opp til overflaten og omkommet som følge av trykkfallsyke.

Den døde nebbhvalen skal ha blitt oppdaget fredag 27. november på en strand ikke langt fra det populære feriestedet La Manga del Mar Menor. Hvalen ble funnet uten utvendige skader og skal ha blitt tatt hånd om av veterinærer ved det lokale senteret for bevaring av ville dyrearter (Centro de Recuperación de Fauna Silvestre de El Valle). Etter obduksjon antar man at dødsårsaken kan være trykkfallsyke. I følge eksperter er det en forklaring som kan stemme bra for nebbhvalen, fordi det er et sjødyr som gjerne dykker dypt på leting etter mat. Samtidig er den var for seismisk aktivitet, lyd fra båter og annet støy under vann og lar seg lett skremme. I slike tilfeller er det kjent at dyret kan få panikk og svømme for raskt til overflaten.

Undervannsstøy regnes generelt som en av årsakene til at hval søker land. Ved to tilfeller skal det være dokumentert hvalstranding i Spania som følge av militæroperasjoner der fartøyer brukte sonarutstyr (ved Kanariøyene i 2002 og Almería i 2006).

Nebbhvalen som ble funnet ved La Manga var en 3,8 meter lang hunnhval. Dyrearten regnes som sjelden i dette kystområdet. Det er vanskelig å fastsette eksakte tall, men det antas at kun et titalls eksemplarer holder til i havet langs Murcia og Almería.

Den berømte tyrefektingsbyen Pamplona i Nord-Spania vil ta et endelig oppgjør med Franco-diktaturet. I slutten av november la kommuneledelsen frem et forslag om å etterforske alle forbrytelser begått mot byens innbyggere. Bare under krigens første dager skal rundt 300 av dens innbyggere ha blitt drept. Dersom forslaget vedtas blir Pamplona den første kommunen i Spania som formelt etterforsker det gamle regimet. Partiene som står bak forslaget varsler liknende initiativ i andre kommuner.

Den spanske stat har formelt sett aldri etterforsket forbrytelser begått av fascistene og general Francisco Franco. Francos allierte stod bak statskuppet mot den demokratisk valgte regjeringen i Spania i 1936, som førte til starten på Den spanske borgerkrigen. Etter å ha vunnet krigen i 1939 inntok Franco rollen som landets statsleder og opprettet diktaturet som skulle vare helt frem til hans død i 1975.

Det estimeres at rundt 130.000 mennesker som forsvant under regimets dager fremdeles har en uoppklart skjebne. Det ønsker Pamplona kommune å gjøre noe med. Bare under krigens første dager skal rundt 300 av byens innbyggere ha blitt drept.

Kommunen ledes i dag av en koalisjon mellom partier på venstresiden og det baskiske nasjonalistpartiet Bildu som ønsker uavhengighet for Navarra og Baskerland. I slutten av november la kommuneledelsen frem et forslag om å etterforske alle forbrytelser som ble begått mot byens innbyggere av Francos menn. Dersom forslaget vedtas, blir Pamplona den første kommunen i Spania som formelt etterforsker det gamle regimet. Partiene har imidlertid lovet at de vil ta liknende initiativ i andre kommuner.

Initiativet til å etterforske forbrytelser begått under Franco får mye støtte i den spanske befolkningen. Samtidig møter forsalget også motstand. Mange mener en etterforskning kun vil åpne gamle sår og er imot at man skal bryte amnestiet som ble gitt ved lov til både Franocs menn og regimets opponenter to år etter diktatorens død i 1975. Tidligere dommer Baltasar Garzón tok i 2008 initiativ til en etterforskning. Initiativet strandet imidlertid senere da Garzón ble fratatt retten til embetet grunnet brudd på etterforskningsprosedyrer i en annen sak, skriver avisen 20 minutos.

Les også: Franco – 40 år siden diktatorens død