En 41 år gammel mor i Spania er arrestert for å ha tatt nakenbilder av sine tre døtre og solgt dem til pedofile menn via Internett. Barna skal være i alderen 15, 8 og 7 år. Saken ble kjent etter at eksmannen og eldste datter anmeldte moren til politiet. En kusine på 8 år skal også ha blitt tvunget til å posere foran kameraet. Barna skal ha blitt lurt til å tro at bildene var til motebyråer. En 49 gammel mann er så langt arrestert sammen med moren, mistenkt for å ha kjøpt bilder.

Den 15 år gamle datteren og eksmannen som til slutt anmeldte moren skal ha oppsøkt en politistasjon i Sevilla med morens mobil og laptop med bilder av barna. Dette skal ha skjedd i september i år. Moren skal først ha lurt barna til å tro at de poserte for en portefølje til motebyråer og skal også ha filmet dem i undertøy. Da bildene ble solgt til pedofile menn via et sjekkested på Internett, skal hun ha begrunnet det med at familien trengte penger til mat og at det fantes menn som betalte for bildene. I følge datteren skal det hele ha pågått i fire år.

Moren skal også ha opptrådt voldelig overfor barne og slått dem hvis de ikke stilte opp til fotografering. Den eldste datteren ble i tillegg brukt som sendebud for å hente penger fra mennene som kjøpte materialet av moren. Ingen av kjøperne skal ha forgrepet seg på jenta, men hun skal ha fått flere tilbud om å yte seksuelle tjenester mot ekstra betaling. Penger skal også ha blitt overført direkte på morens konto. I enkelte tilfeller ble penger lagt ut på avtalte steder, betalinger som datteren senere ble sendt ut for å hente.

Moren risikerer nå en lengre fengselsstraff for å ha krenket mindreåriges rettigheter og for å ha drevet organisert salg av barnepornografi. Hun skal inntil videre være pålagt forbud mot å se barna, skriver avisen El Mundo.

Spanias statsminister Mariano Rajoy har avlyst et partimøte i Barcelona lørdag 14. november. Møtet er avlyst grunnet terrorangrepene i Frankrike kvelden før, der minst 127 mennesker har mistet livet og rundt 300 skal være skadet. Rajoy begrunner avlysningen med solidaritet med ofrene for angrepene. Statsministeren har også innkalt til ekstraordinært møte med Spanias regjering for å diskutere situasjonen.

Det skal også være kalt inn til møte mellom innenriksminister Jorge Fernández Díaz og landets anti-terrorkommisjon for å vurdere om Spanias beredskap skal økes. Terrorberedskapen er allerede satt til nest høyeste nivå (4), noe som ble gjort i juni etter angrepene i Frankrike, Tunisia, Kuwait og Somalia.

Alle nye biler på det spanske markedet er fra og med 11. november utstyrt med vognkort og periodisk kjøretøykontroll i elektronisk format. Bilens spesifikasjoner og stand vil bli registreres på Internett og lagret på et elektronisk kort som følger kjøretøyet. Ordningen gjelder også for nye varebiler og lastebiler. I mai til neste år skal det samme også innføres for mopeder, motorsykler og andre typer kjøretøyer. Systemet gjelder kun for nye modeller. Biler som allerede er på veien skal fortsette med vanlig dokumentasjon i papirform.

Spanske trafikkmyndigheter, Dirección General de Tráfico (DGT), har allerede innført systemet som danner grunnlaget for de elektroniske vognkortene og kjøretøykontroll Inspección Técnica de Vehículos (ITV). Ordningen fungerer slik at bilprodusenter, importører og utsalgssteder registrerer all nødvendig informasjon om bilen på Internett. Når dataene er kontrollert, lagrer DGT informasjonen i et elektronisk register (Registro de Vehículos Prematriculados) og utsteder er nummer som er bilens unike identifikasjon i systemet, Número de Identificación del Vehículo (NIVE). Et elektronisk kort med spesifikasjoner og all teknisk informasjon om bilen blir deretter utstedt.

Det elektroniske ITV-kortet (Tarjeta de Inspección Técnica), gjelder imidlertid bare for helt nye kjøretøyer, registrert fra og med 11. november 2015. Alle biler som allerede er på veiene skal fortsette med vanlig dokumentasjon i papirform.

Foto: Den nye Seat Altea XL iTech på en bilmesse i Genève 2014 (Clément Bucco-Lechat).

Metalldeler man antar er fra romskip eller satellitter er den siste tiden funnet på tre forskjellige steder i provinsene Alicante og Murcia. De to første objektene ble funnet i Mula og Calasparra i Murcia for noen dager siden. Onsdag 11. november ble en nytt funn gjort ved Elda i Alicante. Sistnevnte gjenstand ble først antatt å være en del fra en flyvemaskin knyttet opp mot flytrafikken ved flyplassen Alicante-Elche. Det skal imidlertid være avkreftet av flytekniske eksperter. Det antas derfor at siste funn også er et eksempel på romsøppel.

Normalt brenner det såkalte romsøppelet opp på vei inn i jordens atmosfære. Det hender imidlertid at hele eller deler av gjenstanden når jorden intakt. Man regner med at et sted mellom 17.000 til 19.000 større og mindre gjenstander fra satellitter og romskip til enhver tid er i sirkulasjon rundt jorden. På grunn av kjemikalier og strålefare anbefales det at man ikke berører gjenstandene som har falt ned. Romsøppelet i Murcia og Alicante skal ikke ha vært radioaktivt og er sendt til laboratorium for nærmere undersøkelser.

Foto: Den første gjenstanden som ble funnet i Mula i Murcia 3. november (Guardia Civil 2015).

Spanskekongen Felipe VI har gjort endringer i agendaen for å kunne følge tettere regjeringens ekstraordinære tiltak mot uavhengighetsprosessen i Catalonia. Tirsdag 10. november hadde kongen et møte med landets statsminister Mariano Rajoy (PP) for å diskutere situasjonen. I en kort kommentar dagen etter møtet betegnet han situasjonen som «vanskelige dager» for Spania. Kongen har tidligere frarådet regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas, mot å bryte loven og har betegnet den pågående prosessen for løsrivelse som «umulig å anerkjenne».

Felipe VI har siden han tok over som konge etter sin far Juan Carlos vært klar på at han ønsker et samlet Spania. Under innsettelsestalen den 19. juni i fjor sa den nye kongen at landets historie var viktig men at han ville se frem i tid og ta fatt på utfordringene landet stod overfor. En av disse er å holde regionene samlet, noe både Catalonia og Baskerland har utfordret siden lenge før landets demokratisering. Han fremhevet at Spania var et allsidig land, men så på dette som en styrke og ikke en trussel mot monarkiet og den spanske stat.

Den nye uttalelsen om at Spania befinner seg inne i vanskelig periode kommer i forbindelse med at det katalanske parlamentet mandag 9. november vedtok en erklæring om uavhengighet fra Spania. Erklæringen baner vei for regionens løsrivelse fra Spania og ble vedtatt med med 72 mot 63 stemmer.

Spanias statsminister Mariano Rajoy fra det konservative Partido Popular har gitt beskjed om at prosessen vil bli stoppet og at rettslige skritt allerede er tatt for å ansvarliggjøre de katalanske politikerne som står bak initiativet.

Kritikk av Rajoy
Selv er Rajoy lenge blitt kritisert for ikke å ta katalanerne på alvor og for ikke å gå i dialog om en mellomløsning. Det er blant annet kommet flere forslag fra opposisjonspartiene på venstresiden om alternative løsninger, blant annet fra PSOE. Sistnevnte parti er også offisielt imot uavhengighet foreslo, men har i motsetning til Rajoy og PP vist vilje til gå i dialog med de katalanske uavhengighetspartiene om alternative løsninger.

Allerede for to år siden da den nye uavhengighetskampen var i startfasen, foreslo PSOE at den spanske grunnloven skulle endres slik at Catalonia kunne tildeles mer autonomi. Det ble argumentert med at landet allerede fungerte som en føderasjon av stater og at grunnloven derfor burde reflektere dette. Partido Populars partileder har imidlertid i stedet valgt å legge seg på den harde linjen der prosessen for avhengighet skal stoppes med makt.

Det eneste argumentet han har presentert mot uavhengighetsprosessen er at den er «ulovlig» og «i strid med grunnloven», advarsler som er blitt gjentatt så mange ganger at de har begynt å miste betydning og slagkraft.

Veien tilbake til dialog virker nå vanskelig, hvis ikke umulig for regjeringspartiet. Statsministerens advarsler er for lengst byttet ut med trusler om maktbruk og avskjedigelser av folkevalgte. Dersom Madrid tvinger Catalonias president, regjering og parlamentspresident til å gå, slik han har truet med, vil det etter alt å dømme skape sterke reaksjoner hos katalanerne – ikke minst hos den delen av befolkningen som støtter prosessen for løsrivelse. Hva statsminister Rajoy velger å foreta seg i de nærmeste dagene vil kunne bli avgjørene for utviklingen.

Regionspresidenten i Valencia, Ximo Puig (PSOE), insisterer på at utlendinger som bor i regionen men ikke er offisielt registrert skal fortsette å få helsehjelp ved regionens sykehus. Puig som tok over som president i Comunidad Valenciana etter at PP og Alberto Fabra tapte valget i mai trosser dermed regjeringen i Madrid og den spanske forfatningsdomstolen som har kjent det regionale vedtakek ugyldig.

Regjeringspartiet Partido Popular har siden 2012 bestemt at samtlige av landets regioner skal frata «papirløse» deres helserettigheter og ikke gi hjelp til nye uregistrerte immigranter. Da Puig ble innsatt i juni i år var noe av det første han gjorde å gi helserettighetene tilbake. Puig som representerer det spanske arbeiderpartiet (PSOE) og sitter i regionsregjering med det rødgrønne partiet Compromís har vedtatt en lov som sikrer de papirløse helsehjelp ved regionens sykehus. Denne loven ble imidlertid nylig kjent ugyldig av den spanske forfatningsdomstolen.

Regionspresident Puig kritiserer PP-regjeringen for å misbruke forfatningsdomstolen og mener det er feil at sentralregjeringen i Madrid skal bestemme over regionen i denne saken.

Helsehjelp til papirløse

Forbudet mot helsehjelp til papirløse kom fra PP og regjeringen Rajoy i september 2012. Alle landets 17 regioner ble pålagt å annullere helserettigheter som allerede var gitt og ikke utstede nye helsekort. Både PP-kontrollerte regioner og regioner styrt av andre partier har etter det motsatt seg forbudet.

Avisen El País presenterte tidligere i år en oversikt over de forskjellige regionene og hvordan de forholdt seg til overstyringen fra Madrid. Av regionene som aldri fulgte opp PPs påbud er Navarra, Asturias, Catalonia, Galicia og Andalucía.

Da Compromís og PSOE tok over styringen i Comunidad Valenicana etter valget i mai i år ble det besluttet at også denne regionen skulle å trosse regjeringens påbud. Det gjorde også regionene Aragón, Cantabria, Balearene, Castilla-La Mancha, Extremadura og Madrid (Comunidad de Madrid er PP-styrt men i opposisjon til sentralregjeringen i denne saken).

Kanariøyene og Castilla y León gir bare delvise helserettigheter til papirløse, mens Murcia og La Rioja hele tiden har vært tro til Rajoy-regjeringens påbud.

Foto: Regionspresidenten i Comunidad Valenciana, Ximo Puig (PSOE).