Søndag 15. mai er det fem år siden starten på protestbevegelsen 15-M. Dagen feires med store markeringer over hele Spania. Alle de største byene deltar, ikke minst hovedstaden Madrid med Puerta del Sol-plassen der det hele startet i 2011. 15-M førte til historiske endringer i spansk politikk og regnes som opphavet til det nye partiet Podemos. Bevegelsen ønsker imidlertid ikke å assosieres med politiske partier og har bedt den nye koalisjonen Unidos Podemos om ikke å slå politisk mynt på jubileet.

15. mai-bevegelsen, også kalt De indignerte (Los Indignados), startet som en protest mot den økonomiske politikken i Spania etter finanskrisen. Tusenvis av mennesker tok til gatene i protest mot et markedsstyrt samfunn preget av kutt i velferdstilbudene, høy arbeidsledighet, husutkastelser, politisk korrupsjon og mangel på demokrati.

Les også: Sensasjonen Podemos

Det hele startet ved Puerta del Sol-plassen i Madrid der et førtitalls demonstranter etter markeringen 15. mai 2011 besluttet å bli værende ved plassen.

Dagen etter ble demonstrantene fjernet av politiet. Den 17. mai var imidlertid 10.000 mennesker tilbake og befestet plassen med telt og stands. Liknende aksjoner ble gjennomført i en rekke spanske byer der plasser og torg ble okkupert i flere uker.

15-M-protestene var en reaksjon mot både det spanske arbeiderpartiet PSOE som den gang satt i regjering og dagens konservative regjeringsparti Partido Popular. Det ble protestert mot mangelen på demokrati og deling av makten i Spania som dette topartisystemet representerte. Demonstrasjonene som ble arrangert av plattformen Democracia real YA var også en reaksjon på bankenes og det private næringslivets sterke innflytelsen på den økonomiske politikken i landet.

Les også: Nytt valgsamarbeid på venstresiden

Studenter ved skolen Colegio Mayor Universitario Barberán i Madrid må lære seg djevelutdrivelse som en del av undervisningen. I forbindelse med en konferanse den 5. mai ble lærestedets 196 elever pålagt å høre teolog og spesialist i eksorsisme José Antonio Fortea Cucurull snakke om «demoner, djevelutdrivelse, besettelser og helvete». Det reageres på at slik undervisning gis ved en skole som er underlagt det spanske luftforsvaret og mottar offentlig støtte. Tittelen på forelseningen var El Mal (Det onde), skriver avisen El Diario.

Djevelutdrivelse er svært kontroversielt i Spania men er fremdeles en anerkjent praksis i Den katolske kirke. Retten til å praktisere utdrivelse kontrolleres av kirken og hver enkelt eksorsisme må på forhånd godkjennes av et eget eksorsisme-råd som igjen er godkjent av et bispedømme. For å bli eksorsist må man være prest og ha gjennomgått spesiell opplæring. Den eneste offisielle tittelen i «faget» gis av Vatikanet.

Les også: Godkjente djevelutdrivelse på jente

Det nye spanske partiet Podemos har gått sammen med Izquierda Unida (IU) foran parlamentsvalget 26. juni. Det skjer etter at det i begynnelsen av mai ble klart at ingen av partiene i Kongressen har fått parlamentarisk støtte til å danne regjering og at Spania derfor må skrive ut nyvalg. Den nye koalisjonen som har fått navnet Unidos Podemos (Sammen kan vi) innebærer en utfordring ikke bare for motstanderne i det konservative regjeringspartiet Partido Popular men også for det spanske arbeiderpartiet PSOE som frem til nå har vært alene om å dominere venstresiden i spansk politikk.

Spanias kong Felipe VI oppløste formelt landets nasjonalforsamling den 2. mai i år og erklærte nyvalg 26. juni.

Les også: Kong Felipe oppløser parlamentet

Det er første gang i spansk demokratis historie at landets parlament oppløses på grunn av mislykkede forsøk på regjeringsdannelse.

Den uvanlige situasjonen har oppstått etter at representantene fra landets fire største partier (Partido Popular, PSOE, Podemos og Ciudadanos) på bakgrunn av oppslutningen fra parlamentsvalget 20. desember i fjor ikke har klart å komme til enighet om en regjering.

Generasjonsskifte i spansk politikk

Spania er i ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte i politikken. Ferske meningsmålinger presentert i avisen El País viser at den nye sosialdemokratiske koalisjonen Podemos/ IU og det nye sentrum-høyrepartiet Ciudadanos får mesteparten av sin støtte hos yngre velgere. Eldre generasjoner tenderer på sin side mot det gamle arbeiderpartiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE) og det konservative Partido Popular (PP).

De to sistnvente partiene, PP og PSOE, har siden begynnelsen av 1980-tallet vært alene om å dominere politikken på nasjonalt nivå og har byttet på å ha regjeringsmakten. Etter parlamentsvalget 20. desember i fjor fikk imidlertid de nye partiene Podemos og Ciudadanos nær 40 prosent av stemmene.

Meningsmålingene har etter det vist enkelte svingninger i oppslutningen til partiene, men uten å endre hovedtendensene. Foran valget 26. juni vil Podemos og Ciudadanos derfor igjen være reelle utfordrere til regjeringsposisjonen. Dette er den nye generasjonen politikere som har vokst frem i takt med de gamle makthaverne PSOEs og PPs manglende evne til å sikre landet en stabil økonomi og bekjempe problemene med korrupsjon og sosial ulikhet.

To kitesurfere ble mandag 9. mai bekreftet omkommet ved Tarifa på sydspissen av Spania. I følge nyhetsbyrået Europa Press er de avdøde en tysk man og en tsjekkisk kvinne. Etter å ha kitet i området ved Jara elven skal vinden ha lagt seg. Kiterne forsøkte å vasse tilbake over elveutløpet bærende på utstyret. Utløpet hadde sterkere strøm og mere vannføring enn vanlig pga mye nedbør tidligere. Vitneutsagn tyder på at de to ble tatt av strømninger og ført utover, linjene fra kitene skal ha rotet seg inn i hverandre og de ble ført utover i et område hvor bølgene kan komme opp i to meter.

De to skal være fraktet til obduksjon i håp om å si mer om dødsårsaken.

Tarifa som ligger i havgapet helt syd i Spania er svært populært blant surfere og kitesurfere. Møtet mellom fra Atlanterhavet, Middelhavet og fastlandet gir sterke vinder som egner seg for surfing. Tarifa kommune advarer imidlertid mot farene forbundet med strømninger i havet og ber folk være spesielt forsiktige ved utløpet av Jara.

Den mye omtalte byen Castrillo Mota de Judíos i Castilla y León er blitt offer for hærverk fra høyreekstreme. Stedet er blitt kjent for omverdenen på grunn av sitt tidligere navn Matajudíos som betyr Drepjøder. Etter at innbyggerne i 2014 ble enige om å endre navnet til Mota de Judíos, Jødehøyden, har den lille kommunen blitt utsatt for gjentatte angrep der blant annet skilt og bygninger er blitt tilgriset med hakekors og nynazistiske symboler. Hærverket skal være en protest mot navnebyttet og at byen er blitt vennskapsby med den israelske byen Kfar Vradim.

Den siste runden med vandalisme i Mota de Judios skjedde 2. mai, skriver avisen El Mundo. Hendelsen skal være anmeldt av byens ordfører Lorenzo Rodríguez. Ordføreren bekrefter overfor media at hærverkene har pågått helt siden byens innbyggere ble enige om å endre bynavnet.

Les også: Sier farvel til “jødefiendtlig” navn

Spanias konge Felipe VI har formelt oppløst landets nasjonalforsamling og erklært nyvalg 26. juni. Partilederne fra landets fire største partier PP, PSOE, Podemos og Ciudadanos har tross et uttalt ønske om å unngå nyvalg ikke klart å komme til enighet. Nyvalget anses som et nederlag for partiene som hadde en historisk mulighet til å danne en regjering som ikke utelukkende bestod av det konservative Partido Popular eller arbeiderpartiet PSOE, slik det har vært siden slutten av 1970-tallet.

Det er første gang i spansk demokratis historie at landets parlament oppløses på grunn av mislykkede forsøk på regjeringsdannelse.

I artikkel 5 i grunnloven heter det at nyvalg skal skrives ut dersom en regjering ikke er kommet på plass senest to måneder etter første forsøk på investitur. Det skjedde den 2. mars da Spanias arbeiderpartileder Pedro Sánchez (PSOE) ikke fikk tillitt til regjeringsdannelse med sentrum-høyrepartiet Ciudadanos.

Den 2. mai skrev kong Felipe VI under på dokumentene som formelt oppløser parlamentet og baner vei for nyvalg den 26. juni.

En uvant situasjon

Etter valget 20. desember i fjor ble det politiske landskapet i Spania endret fra det som nærmest var et topartisystem med PP og PSOE, til en situasjon der hele fire partier er tilnærmet like store (PP, PSOE, det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos og sentrum-høyrepartiet Ciudadanos).

Å forhandle om et regjeringssamarbeid har derfor vært nytt for partiene. Dette har preget debattene i Kongressen, der løsningsorienterte innspill har vært overskygget av teatralske og bitre innlegg fra landets ledende poltikere.

Partilederne fra de fire største partiene har tross et uttalt ønske om å unngå nyvalg ikke klart å komme til enighet – hverken om mindretallsløsninger eller større allianser med flere partier i regjering.

Det er ventet at regjeringsalternativene vil være tydeligere når spanjolene for andre gang på seks måneder går til urnene den 26. juni. Så langt er imidlertid ingen konkrete partisamarbeid inngått.

Les også: Siste forsøk på å danne regjering

Les mer om bakgrunnen for de politiske endringene i Spania: Sensasjonen Podemos