Spania og Frankrike er det to landene i Europa som så langt i år har pågrepet flest personer mistenkt for å planlegge terrorisme. Begge landene har siden Charlie Hebdo-angrepene i Paris i januar trappet opp kampen mot terror. I Spania skjedde den siste store aksjonen tirsdag 3. november da tre antatte jihadister av marokkansk opprinnelse ble pågrepet i Madrid. De tre som er i alderen 26 til 29 år hadde bodd i Spania i noe tid og hadde i følge spansk politi «umiddelbare planer» om å gjennomføre terrorangrep.

Spania har så langt i år arrestert 60 personer mistenkt for å være tilknyttet terrorceller, eller for å samarbeide med og drive rekruttering for den militante islamistiske gruppen Den islamske staten (IS). Kampen mot terror ble trappet opp etter angrepet på nyhetsredaksjonen til det satiriske ukebladet Charlie Hebdo i Paris i januar. Men også før det har spansk politi jobbet målrettet for å avdekke planlegging av terror, både internt i Spania og i samarbeid med andre land. I følge avisen El País er det siden slutten av 2011 på grepet 162 personer, og totalt 626 siden terrorangrepet i Madrid 11. mars 2004.

Foto: Spansk politi under en anti-terrorøvelse i Vigo, Galicia 2012.

– Vi har ti spillere fra flere forskjellige land med på laget, men trenger en som virkelig har lyst til å stå i mål, sier og assistent Roar Lorentzen. På småguttlaget i Alfaz del Pi er tre av syv gutter norske.

Laget heter Benjamin, navnet på småguttnivået i Club Alfaz del Pi. Det vil si gutter født i 2006 og 2007, som i dag teller tre norske gutter, fire spanske og tre fra litt forskjellige europeiske land. 

Variert Trening

Lorentzen skryter av treneren, Chito Martín. Han er koordinator for fotballskolen for barn fra tre til sju år, i tillegg til å være trener. Han kjører variert trening, med mye grunntrening som  koordinasjon, styrke og spenst. I tillegg er det masse ballbehandling og posisjonering på banen. 

– Det er litt annerledes enn norsk fotballtrening, der jeg har sett mye klyngespill. Her syns jeg de får en mye bedre forståelse av fotballspillet. De settes også tidlig på posisjoner på banen. Men gutta er jo unge, og trenerne ser fort om de utvikler seg til å endre posisjon. Nå trenger vi altså en som har skikkelig lyst til å være keeper. Alle gutta her vil jo helst score mål, forteller Lorentzen.  Alfaz del Pi har en av de største fotballklubbene i området. Lorentzen understreker at den er åpen for alle. De som ikke kommer med på et lag i første omgang, blir med på fotballtrening.

– Her kan man spille fra man er tre år til old boy, eller old lady, smiler han og legger til at på jentelagene er veldig mange av spillerne norske.

Ikke dugnad

Laget trener to ganger i uka, en og en halvt time hver gang, og det er kamp så og si hver helg. Inkludert i årsavgiften på 450,- euro er blant annet forsikring, to sett drakter og buss til alle bortekamper. En foreldre har også gratis plass på bussen. Laget spiller i en serie og til våren blir det turneringer. 

– Her er det altså ikke masse kjøring og dugnad som i Norge. Selv om det kunne hvert en ide med dugnad, som en måte å betale på. Mange har nemlig ikke råd til å være med. Da kunne de hatt et valg om å jobbe på dugnad i stedet for å betale full avgift, kommenterer han.

Selv om året har begynt er det bare å begynne i klubben. Kontoret ved fotballbanen i Alfaz del Pi er betjent alle hverdager fra 10 -14 og fra 17 – 19. 

– Jeg er imponert over hvor bra treningen er uansett hvilket nivå man befinner seg på, lokker Lorentzen. 

De siste dagene er det gjennomført NATO-øvelser i Spania, Portugal og Italia. NATO vil fremover konsentrere mer av sin beredskap mot forsvarsalliansens grenser mot syd. Endringer i mange land etter den arabiske våren og borgerkrigen i Syria har bidratt til å forandre trusselbildet. Fremveksten av Al Qaeda i Malí og Den islamske stat (IS) i Libya er blant faktorene som nevnes, samtidig som det lenge har vært mindre militær aktivitet i Afghanistan og Irak. Etter lengre tid med orientering mot øst og konflikten i Ukraina og Russland rettes nå fokuset i større grad mot potensielle trusler fra Nord-Afrika og land i Midtøsten, skriver El País.

I en uttalelse på en pressekonferanse i Zaragosa onsdag 4. november sier NATO-sjef Jens Stoltenberg at manglende stabilitet og risiko i sydområdene er farer som er nære NATOs grenser. Stoltenberg som var i Spania i forbindelse med den omfattende NATO-øvelsen Trident Juncture 2015 mener organisasjonen er beredt til å beskytte medlemslandenes «verdier, folk og territorier». Trident Juncture 2015 startet i 3. oktober og avsluttes 6. november. 36.000 soldater fra 30 land har vært med i øvelsen med 140 fly og 60 båter i aksjon. Øvelsen som er den største på mer enn ti år er blitt gjennomført i Spania, Italia og Portugal og i Belgia, Canada, Tyskland, Nederland og Norge, med marine øvelser i Atlanterhavet og Middelhavet. Observatører fra mange land utenfor alliansen har vært tilstede under øvelsene, også fra Russland.

José María Aznar (PP) forsvarer Spanias støtte til invasjonen av Irak i 2003. Den tidligere spanske statsministeren var blant dem som var tydeligst på at initiativet til USAs president George W. Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair var riktig. I ettertid har både Bush og Blair innrømmet at invasjonen var feil. Det gjør imidlertid ikke Aznar som fokuserer på Spania og mener landet tjente på å støtte krigen.

Aznars forsvar av sin egen beslutning om å gi støtte til invasjonen av Irak, er kommet frem i forbindelse med en bok fra nåværende utenriksminister José Manuel García-Margallo (PP). Aznar som stadig forsøker å påvirke retningen til sitt gamle parti Partido Popular, skal i et brev til utenriksministeren i august i år ha ment at det var riktig å støtte invasjonen. Oppsiktsvekkende nok er det imidlertid ikke det irakske folk, situasjonen i det krigsherjede landet eller verdensfreden han tenker på, men om Spania som land kom godt ut av det.

«Med hensyn til innflytelse og internasjonal støtte til våre mål, kom Spania vinnende ut» skriver Aznar i brevet og legger til at det ikke bare gjaldt Spania. Aznar understreker at det ikke handlet om å bidra militært, men at det var en politisk støtte til invasjonen.

I følge den tidligere PP-lederen var det «strategisk tjenlig» for Spania og var en beslutning som var motivert av «gjensidig politisk støtte» mellom landene: «man kan ikke be om støtte av en venn i det ene øyeblikket, og senere når denne ber om en gjentjeneste nekte ham det».

Hva Aznar sikter til mer konkret, hvilke land som skal ha tjent på krigen og på hvilken måte, fremgår ikke. «Analysen» til den tidligere spanske statsministeren står imidlertid i kontrast til uttalelser fra hans to tidligere allierte i USA og Storbritannia.

I en biografi fra 2010 innrømmer George W. Bush svikt i vurderingen av trusselbildet som lå til grunn for invasjonen. En av hovedbegrunnelsene for militæraksjonen var at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, noe som viste seg å være feil. Bush og Blair og de andre allierte avviste også FN-våpeninnspektørerenes anmodning om mer tid til undersøkelser i Irak og startet krigen uten støtte fra FNs sikkerhetsråd.

For kort tid siden innrømmet også Tony Blair at invasjonen var feil. Den tidligere britiske statsministeren har imidlertid gått lenger enn Bush og har langt på vei antydet at invasjonen var skyld i den kaotiske situasjonen som senere oppstod i regionen og som blant annet har dannet grobunn for dagens IS-trussel.

I boken til García-Margallo (Todos los cielos conducen a España. Cartas desde un avión) kommenterer den nåværende utenriksministeren Aznars uttalelser og sier han personlig ikke var enig med Aznar-regjeringens beslutning i 2003. I følge García-Margallo skjønte ikke det spanske folk hvorfor Spania skulle støtte invasjonen i Irak og at regjeringen heller ikke kunne begrunne det.

Man man vente seg mer regn og kraftig vind langs kysten i Spania og på øyene. Ifølge metereologisk institutt blir det ruskevær frem til ca 3. november, da beveger lavtrykket seg innlands. På både Costa Blanca og Costa del Sol er det ventet mer regn som kan skape oversvømmelser enkelte steder.