Den nye regjeringen i Valencia vil beskytte regionens kystlinje mot en ny byggeboom. Et areal på til sammen 6.500 hektar fra vannlinjen og tusen meter inn skal etter planen vernes. Det nye vedtaket vil gjelde fra Costa del Azahar i nord til Costa Blanca i sør. Utbyggere som allerede sitter på tomter med byggetillatelse vil få maksimalt fem år på å starte prosjektene. Dersom retten til å bygge ikke brukes innen fristen, annulleres den.

I følge avisen El País har totalt seks større prosjekter med nye urbanisasjoner allerede blitt godkjent i områdene som nå skal vernes. Dette er offisielle vedtak om utbygging, Programas de Actuación Urbanística (PAI), som gjelder for områder blant annet i Burriana i Castellón-provinsen og Cullera, Valldigna, La Safor og Gandía i Valencia-provinsen.

Godkjennelsen av disse PAI-prosjektene ble gitt da Partido Popular satt med styringen i Comunidad Valenciana. Den nye regionsregjeringen til PSOE, Compromís og Podem som ble valgt inn i fjor har nå foreslått at det ikke skal gis flere slike tillatelser.

De tre partiene går i stedet inn for byggeforbud langs hele Valencia-kysten. Allerede godkjente og påbegynte prosjekter kan ikke stanses. Dette begrunnes med behovet for rettsikkerhet og at vedtak ikke kan gis tilbakevirkende kraft. For å beholde retten til utbygging må imidlertid utbyggerne sette i gang prosjektene innen fem år.

EU ønsker en slutt på spanjolenes tradisjon for fanging av spurvefugler. Å fange småfugl, sette dem i bur og trene dem opp til å synge pent er en utbredt hobby mange steder. Dette strider imidlertid med EUs lover om naturvern. Til tross for sterk kritikk de siste årene, fortsetter flere spanske regioner å tillate aktiviteten. EU-kommisjonen vurderer nå sanksjoner mot Spania for å få slutt på den kontroversielle praksisen.

Fuglebur med dresserte sangfugler som synger pent har i likhet med revejakt og tyrefekting flere hundre års tradisjon bak seg. Noen av de mest ettertraktede artene er alminnelige spurvefugler som stillits, gråsisik og grønnfink. Etter at fuglene er fanget læres de opp til å synge, en hobby der det blant annet arrangeres årlige konkurranser for beste sangfugl. Praksisen strider imidlertid imot EUs naturverndirektiv, regler Spania er forpliktet til å følge.

I følge avisen El País er Spanias eneste argumentet overfor EU at fuglene fanges under påskudd om å drive oppdrett i fangenskap, noe det gjøres unntak for i direktivene. Slik oppdrett regnes som viktig for å forhindre utryddelse av forskjellige arter. Dette praktiseres blant annet i Frankrike. Problemet med Spania er imidlertid at myndighetene gir langt flere lisenser enn behovet for naturvern skulle tilsi.

En utbredt hobby

Den kontroversielle fuglefangingen har et eget navn på spansk (silvestrismo) og praktiseres av rundt 40.000 spanjoler. Over hele landet finnes det organisasjoner som utelukkende driver med dette.

For å fange fuglene brukes nett som monteres som feller på bakken. Hvilke arter det er lov til å fange varierer fra region til region. En ung hannfugl anses som svært egnet for sangtrening, mens hunnfugler normalt slippes fri.

Under påskudd om oppdrett i fangenskap gis det hvert år ut løyve til å fange fugl. Catalonia og Andalucia er blant regionene der hobbyen er mest utbredt. Sistnevnte region har gitt over 70.000 slike løver for 2016. I følge tidligere tellinger har det i denne regionen alene vært jaktet rundt 170.000 spurvefugler i året.

I motsetning til Andalucia har Catalonia forsøkt å begrense aktiviteten. Regionale myndigheter har i år besluttet ikke å gi lisenser. Det førte til at rundt tusen tilhengere av «sporten» tidligere i år samlet seg i Barcelona i protest mot beslutningen.

Den omstridte praksisen strider med EUs naturvernlover og det generelle forbudet mot å drepe eller fange fugl i naturen. Etter flere år med advarsler, vurderer EU-kommisjon nå sanksjoner mot Spania for å få slutt på praksisen.

Byggingen av traseen for høyhastighetstoget AVE fra Alicante til Murcia kompliseres av mistanker om omfattende svindel hos entreprenører og underleverandører. Til sammen fire større selskaper er involvert i saken og mer enn 17 millioner euro skal være kommet på avveier.

AVE-forbindelsen fra Alicante til Murcia skulle egentlig stått ferdig i 2014. Prosjektet ble imidlertid forsinket av at man først måtte bli ferdig med traseen til Alicante, et arbeid som ikke ble avsluttet før i juni 2013. Etter det er datoen for ferdigstillelse satt til slutten av 2016. De nye avsløringene om mulig millionsvindel bringer imidlertid med seg ny usikkerhet.

Foreløpige opplysninger fra politiet tyder på at mer enn 17 millioner euro av offentlige midler kan ha kommet på avveier, penger som kommer fra jernbaneselskapet Adif. Dersom foreløpige anklager er riktige har pengene havnet i lommene på privatpersoner hos fire av prosjektets største selskaper.

I følge avisen Información er saken blitt kjent for offentligheten gjennom radiokanelen Cadena Ser. Den spanske nyhetsformilderen navngir de fire firmaene Acciona, Dragados, Constructora San José og Sacyr. Utgangspunktet i saken er en offentlig investering på 30 millioner euro, der over halvparten har gått til betaling av «fiktive» regninger.

Enkelte av de fire selskapene er fra før av involvert i Partido Populars korrupsjonssak Caso Bárcenas. Saken handler om partiets doble regnskaper der en rekke spanske entreprenører skal stå oppført med «donasjoner» til partiet.

Les også: Sier ja til togtrasé i naturreservat

Enda færre engelske turister i Spania når pundet faller og med en krone som følger dollaren ned i verdi blir Spania også litt dyrere for den jevne nordmann. Økt finansuro og svakere vekst i USA under den nye presidenten fører med seg lavere rentebane i USA og fortsatt lav rente i EU og Norge.

I Madrid førte Trumps seier til det største børsfallet i Madrid siden Brexit. Internt i Spania var «dagen etter» preget av Albert Rivera fra partiet Ciudadanos sin sammelikning av Trump med leder i Podemos Pablo Iglesias. Begge er superpopulister som lover folk ting det er umulig å levere samtidig som de begge fornekter en rekke fakta og sannheter.

«I dag er det fornøyde i Podemos. Alle populister, både ekstremt høyre og ekstreme venstre forsvarer de samme ideer.» uttalte Rivera.

Effekten for Spansk økonomi?

Bolig markedet i Spania har blitt svært attraktivt for store investorer som søker seg sikker avkastning mens tidligere sikre verdipapirer hverken vokser i verdi eller gir avkastning. Både usikkerheten Trump i seg selv skaper samt hans økonomiske politkk vil begge bremse økonomiske vekst i USA og andre land. For Spanias økonomi nasjonalt blir Trump-seieren neppe noen velsignelse. Økonomien vokser, men tidspunktet er slett ikke ideelt for globale trender som drar ned. For arbeidsledige spanjoler er trøbbel i USA ingen god nyhet i en global økonomi.

Trump har hatt lite å gjøre med Spania gjennom årene. Men under Spanias værste tid i 2012, midt under finanskrisen uttalte eiendoms-investoren til CNBC: «Spania er syk, og nå er det prefekte tidspunktet å tjene på det». Trump siktet den gangen til en gyllen mulighet for å investere i eiendom i Spania, Europas svar på Florida. «Alle» amerikanere ønsker seg et hjem i Floridas milde klima når det kan pensjonere seg på samme måte som så mange Nord-Europeere. Trump har investert mye i Florida og forstår dynamikken som også gjøre Spanias eiendomsmarked attraktivt.

I løpet av årets ni første måneder har 60,3 millioner mennesker besøkt Spania. Det er 10,1 prosent mer enn på samme tid i fjor. Dersom trenden fortsetter ut året vil det endelige tallet for 2016 komme over symbolske 70 millioner.

Som vanlig utgjør Storbritannia den største gruppen av tilreisende til Spania. Britenes nei til EU-medlemskap i juni (Brexit) har ikke fratatt øyfolket lysten til å reise. I følge tallene fra det spanske industri-og turismedepartementets månedlige beregninger på grensepasseringer (FRONTUR) hadde hele 14,4 millioner besøkt Spania til og med september. Det utgjør 23,9 prosent av totalen på 60,3 millioner og betyr at omtrent hver fjerde Spania-reisende er fra enten England, Skottland, Wales eller Nord-Irland

Etter Storbritannia på listen kommer Frankrike med 9,3 millioner tilreisende og Tyskland med 8,9 millioner. Deretter følger de nordiske landene som fjerde største gruppe med 3,8 millioner.

Når det gjelder regioner i Spania er det Comunidad Valenciana som så langt i år hatt den største økningen i antall besøk. Regionen der Costa Blanca og Costa del Azahar er de mest populære reisemålene har til og med september måned registrert hele 6,3 millioner tilreisende. Det er en økning på 16 prosent sammenliknet med tredje kvartal i fjor.

Comunidad Valenciana er dermed den femte mest besøkte regionen i Spania, en liste som toppes av Catalonia (14,4 millioner), etterfulgt av Balearene (11,5 millioner), Kanariøyene (9,6 millioner) og Andalucía (8,4 millioner).

På verdensbasis er Spania er det tredje mest besøkte landet etter USA og Frankrike. Det populære ferielandet kom for første gang over 60 millioner besøkende i 2013. I 2014 var tallet økt til 64,9 millioner og i 2015 til 68,1 millioner. Noe av økning de siste årene forklares med politisk uro i andre ferieland og at flere derfor velger Spania.

I tillegg til de over 60 millioner besøkene som er registrert så langt i år, hadde september måned alene en sterk økning. Hele 7,9 millioner grensepasseringer er registrert i denne måneden. Det er 10,2 prosent mer enn for september i fjor.

Les også: Spanske hoteller mest lønnsomme

Lederen for den baskiske separatistgruppen ETA, Mikel Irastorza, ble fredag 4. november arrestert i Ascain i Syd-Frankrike. Bak aksjonen stod fransk politi i samarbeid med det spanske politiet Guardia Civil. Også to andre personer er arresterte, en spansk mann på 59 år og en fransk kvinne på 56 år. Det to skal ha hatt ETA-lederen boende hos seg.

I følge avisen El Mundo skal Mikel Irastorza har overtatt som sjef for ETA da separatistgruppens siste ledelse ble tatt av spansk politi i september i fjor. I motsetning til tidligere ETA-ledere har Irastorza ingen voldelig historie bak seg i organisasjonen og skal ha lite eller ingen erfaring med terrorvirksomhet. El Mundo beskriver ham som ukjent i ETA-sammenheng. Han skal imidlertid ha vært leder for en annen separatistorganisasjon (Foro de Debate Nacional) som har jobbet med å forene forskjellige baskiske organisasjoner i en samlet politisk kamp for baskernes uavhengighet fra Spania.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile. I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde organisasjonens gjenværende ledelse at det var slutt på de voldelige aksjonene. ETA er imidlertid ikke oppløst men har fortsatt sin politiske aktivitet i form av forhandlinger. Blant annet har gruppens siste ledelse tilbudt innlevering av våpen i bytte mot at spanske myndigheter bedrer soningsforholdene for fengslede ETA-medlemmer.

Les også:

ETAs ledelse arrestert i Frankrike

ETA-fangers advokater arrestert

Oppløsningen av ETA på vent

«Viktig skritt på vei mot fred»

ETA med nye løfter i fredsprosessen

ETA-fange løslatt etter Strasbourg-dom

Spania dømt i Strasbourg 

ETA legger ned våpnene permanent

Alicante hadde torsdag 3. november hele 29,3 varmegrader. I følge målinger fra forskere ved byens universitet hadde ingen andre steder i Europa en høyere temperatur. Målingen ligger også 9 grader over normal gjennomsnittstemperatur for november og er ikke langt unna Alicantes varmerekord for denne måneden fra 1949 på 30,6 grader.

Årsaken til det milde novemberværet på Costa Blanca skyldes en varmfront fra Sahara kombinert med luftstrømmer fra vest som er blitt varmet opp over de spanske høyslettene, melder meteorologisk institutt ved Universitetet i Alicante. Videre har temperaturen i Alicante en tendens til å bli høyest av alle målinger på Costa Blanca.

I følge nettavisen Alicante Actualidad ligger forklaringen i at byen er av en viss størrelse, noe som ofte gir mer luftforurensning enn i mindre byer og dermed sterkere oppvarming.