Home Blog Page 500

80 år siden Lorcas død

0

80 år er gått siden Federico García Lorcas død. Den spanske poeten og dramatikeren ble henrettet av fascistene i Granada 18. august 1936. Drapet regnes som et av de fremste symbolene på råskapen som gjorde seg gjeldene under Den spanske borgerkrigen. Omstendighetene rundt dødsfallet og hvor Lorcas grav befinner seg er fremdeles uklare. Hans politiske holdninger og legning som homofil regnes som årsak til henrettelsen.

Federico García Lorca anses internasjonalt som en av de viktigste poetene i det tyvende århundre. Han ble født 5. juni 1898 i byen Fuente Vaqueros i provinsen Granada i Syd-Spania til en velstående familie. Familien flyttet etter hvert til Granada by der Lorca studerte litteratur, filosofi og jus. Han forlot senere studiene og dro til Madrid der han viet livet til å skrive. Etter hvert ble han en del av kunstnermiljøet kjent som Generación del 27, sammen med blant annet Salvador Dalí.

I 1929 flyttet han til New York for å studere engelsk ved Columbia University. Senere reiste han til Cuba der han bodde en kortere periode. Under oppholdet i utlandet skrev han diktet Poeta en Nueva York, en tekst som i likhet med mye av Lorcas forfatterskap handlet om undertrykkelse av minoriteter, fremmedgjøring og tap av menig i det moderne samfunnet.

Lorca var igjen tilbake i Spania i 1930, der han fortsatte forfatterskapet, skrev for teater og regisserte teaterstykker. Hans uttalte sosialistiske og liberale holdninger i mellomkrigstidens katolske Spania gjorde at han havnet i søkelyset hos høyreorienterte grupperinger.

Politisk uro og voldelige konfrontasjoner i gatene preget det spanske samfunnet frem mot borgerkrigen. Kort tid etter starten på krigen ble Lorca arrestert. Arrestasjonen skal ha skjedd i Granada den 16. august 1936. To dager senere ble han henrettet av nasjonalister sammen med tre andre personer og begravet i utkanten av Granada.

Omstendighetene rundt Lorcas død og hvor graven befinner seg er fremdeles uklare. Det regnes som sannsynlig at han ligger begravet i en massegrav et sted langs veien mellom byene Víznar og Alfacar rett nord for Granada kalt Fuente Grande. I 2015 ble det kjent at en politirapport datert 9. juli 1965 bekrefter bortføringen av den spanske forfatteren og at han ble henrettet av Franco-lojale politimenn kort tid etter arrestasjonen i Granada.

Les også: Kaster nytt lys over Lorcas død

Viktig arkeologisk funn i Altea

Et vannreservoar fra 1700-tallet er funnet ved utgravningsstedet i Pontet i Altea. I følge Altea kommune handler det om et 60 kvadratmeter stort basseng bygget i stein som fungerte som kilde til vann for byens innbyggere. Funnet anses som svært viktig for Alteas historie. Kommunen viser til betydningen vanntilførselen har hatt for byens utvikling som kultivar, med dyrking av grønnsaker, druer, mandler og oliven.

Det antas at vannreservoaret i Altea (Poador del Pontet) har vært i bruk helt frem til slutten av 1800-tallet. Første gang stedet ble nevnt i bøker var i 1782. Her fikk byens innbyggere hentet vann og vasket klær. Ved samme sted er det også funnet et system av kanaler for vanning av jordene i områdene rundt Altea. Etter hvert som distribusjonen av vann endret seg, ble stedet glemt og forsvant under jordmasser.

Utgravningene som startet i oktober i fjor har skjedd i samarbeid med Altea kommune. Organisasjonen De Amicitia, forskjellige firmaer og en rekke frivillige fra distriktet har stått for gjennomføringen av prosjektet.

 

 

 

Stor skogbrannfare på Costa Blanca

Costa Blanca er igjen truet av stor skogbrannfare. Regnet som kom i første del av august skal ikke ha endret mye. I følge ekspertene vil hele Valencia-regionen være svært utsatt for brann helt frem til september. Tørken, i kombinasjon med lite luftfuktighet, høye temperaturer og vind skaper problemer. I tillegg har skogen i innlandet vokst betydelig det siste året, noe som gjør brannene kraftigere og vanskeligere å slukke.

Skogbrannfaren i Comunidad Valencian har knapt vært verre de siste ti årene. Flere tusen hektar skog og annen vegetasjon er så langt gått tapt i flammer. Bare 2007 og 2012 har en dårligere statistikk. I sistnevnte år ble et areal på nærmere 57.000 hektar brent, fordelt på 466 branner. Tre personer omkom under slukkingsarbeidene.

I år skiller brannene seg ut fra tidligere år. I følge ekspertuttalelser i avisen El País har de vært mer intense og vanskeligere å slukke. Årsaken skal være at skogen i Valencia-region har vokst de siste årene, er anslått til rundt 3.300 hektar i året.

Årsaken til at skogen vokser skal være samfunnsmessige endringer. Mange i Valencia har de siste årene forlatt landbruket til for del for andre næringer. Dermed vokser det til i arealer som tidligere var brukt til jordbruksformål.

I følge ekspertene gjør dette at skogbrannene blir verre å slukke. All vegetasjonen fungere som bensin for flammene. I tillegg blir gjør de utvidede skogområdene at brannfolk blir nødt til å prioritere annerledes. Brannene kommer oftere nære bebyggelse slik at man i større grad må konsentrere seg om å evakuere boliger enn å slukke branner. Tørke, lav luftfuktighet, høye temperaturer og vind fører til at faren for skogbrann øker.

Naturen slik den er i Valencia gjør regionen til en av de meste utsatte i Spania. Erfaring med branner gjør også at ekspertisen knyttet til slukningsarbeider er høy. Likevel er det lite man kan gjøre når flammene herjer som verst. Brannfolk forteller om skogbranner som nærmest er umulig å slukke. Når brannen sprer seg mer enn 200 meter i minuttet, er det ikke annet å gjøre enn å forsøke å styre dem unna bebyggelse, forteller én.

El País viser til studier basert på året da statistikken for Valencia-regionen startet i 1968 og frem 2015. Der avdekkes det et mønster for skogbranner. Normalt er det mellom én og tre store branner i året. Ingen store branner er sjelden. Innimellom forkommer det såkalte megabranner, som i 2012. Forskere frykter at antallet megabranner skal øke fremover, på grunn av klimaendringene.

 

 

 

 

 

Altea begrenser uteserveringen midt i sesongen

Altea kommune begrenser arealet for uteservering ved restauranter og kafeer i gamlebyen. Stoler og bord, som normalt fylles av besøkende turister, må nå fjernes, hvis ikke venter en bot på over 4.000 euro og tap av lisensen. Tiltaket møter sterk motstand fra bransjen. Blant annet reageres det på tidspunktet for tiltaket, midt i høysesong for restaurantene. Organisasjonen for hoteller og restauranter i Altea (Hospal) påpeker at bransjen de representerer er en «motor for økonomien i kommunen».

Altea kommune vedtok allerede i 2009 begrensninger i arealet for uteservering i byen. Den forrige kommuneledelsen til Partido Popular og Cipal innførte imidlertid ikke de nye reglene. I følge kommunen har restaurantbransjen derfor kunnet utvide sine uteserveringer og drevet forretninger på sviktende grunnlag.

Den nye byrådet fra 2015 bestående av nasjonalister og venstre-ekstreme partier som Compromís, Altea amb Trellat og PSOE gjør nå alvor av vedtaket. Kampanjen startet i juli i år, med politikontroller som skal gjennomføres ikke bare i gamlebyen men over hele Altea.

Altea kommune har i mange år vært opptatt av å markedsføre byen som stedet for historie, kultur og det gode liv. Den særegne stilen som blant annet har gitt navn til konseptet «Slow City» anses for å være byens varemerke og noe man ønsker å ta vare på i årene fremover. Både innbyggere og besøkende i Altea er glad for at byens særegenhet bevares. Samtidig kritiseres kommunen for å gå for langt i å begrense utelivstilbudet i byen.

Organisasjonen for hoteller og restauranter i Altea (Hospal) reagere sterkt på den nye tiltaket. Restaurantbordene de har kalkulert med for sommeren nå må fjernes midt i sesongen. Det påpekes at hoteller og restauranter er en «motor for økonomien i kommunen». Bransjen er fra før rammet av strenge regler for åpningstider og skjenkebevilling, med hyppige politikontroller spesielt i gamlebyen. Overtramp av de nye reglene for uteservering straffes med bøter på over 4.000 euro og tap av lisensen.

 

 

Energigigant reddet fra konkurs

Miljø- og energiselskapet Abengoa har gjort en avtale som redder selskapet fra konkurs. Til sammen over 1,1 milliarder euro er lovet av investorer og banker. Abengoa er opprinnelig spansk, men opererer i dag i mer enn 80 land og har en arbeidsstokk på rundt 20.000 ansatte. At selskapet fortsetter driften betyr mye for det spanske arbeidsmarkedet, i det nær 30 prosent av jobbene er i Spania.

Abengoa er et internasjonalt selskap som har spesialisert seg innen sektorene energi og miljø med strømproduksjon basert på fornybar energi. Torsdag 11. august ble det klart at selskapet får et tilskudd på 655 millioner euro. Pengene vil sikre den videre driften, sammen med de 515 millionene som ble tilført selskapet fra september i fjor.

En rekke store firmaer står på kreditorsiden, sammen med spanske banker som Banco Popular, Banco Santander, Bankia og CaixaBank. Avtalen gjør at energiselskapet unngår konkursen som allerede var i prosess ved domstolene i Sevilla, byen der selskapet ble etablert i 1941.

 

 

 

 

 

Spania mer populært en noensinne

Spania fortsetter som et av verdens mest populære reisemål. I løpet av juli ble det totalt registrert over 26,6 millioner passasjerer ved landets flyplasser, innenlands- og utenlandsreiser. Det er 11,1 prosent mer enn i juli 2015 og det høyeste tallet noensinne for denne måneden. I følge det spanske flyplasselskapet Aena var 18,8 millioner fra internasjonale reiser. I tillegg kommer passasjertrafikken ved havner og grensepasseringer. Hvert år øker pågangen. I fjor var det totale antallet besøkende i Spania på 68,1 millioner.

Tilnærmet alle flyplasser i Spania hadde rekord i antall passasjerer i juli. I følge en oversikt i avisen El Pais var det flest reisende ved flyplassen i Madrid (Adolfo Suárez Madrid-Barajas) med 4,9 millioner. Deretter kom Barcelona-El Prat med 4,6 millioner og Plama de Mallorca 3,9 millioner.

Andre populære reisemål som Costa del Sol og Costa Blanca fikk også merke pågangen i juli. Flyplassene Málaga-Costa del Sol og Alicante-Elche (Costa Blanca) hadde henholdsvis 1,9 og 1,4 millioner. Sistnevnte flyplass hadde en økning i passasjerer på 17,1 prosent sammenliknet med juli i fjor.

I løpet av årets syv første måneder er antallet flyreisende i Spania (innenland og utenland) kommet opp i 129,6 millioner. Det er 11,6 prosent mer enn på samme tid i fjor.


Flere turister og økt press

Det årlige antallet tilreisende til Spania har de siste årene økt betraktelig. Det solfylte landet kom for første gang over 60 millioner besøkende i 2013 (60,7 millioner). I 2014 var tallet økt til 64,9 millioner og i 2015 gikk det opp til 68,1 millioner.

Les også: Nytt rekordår for Spania

Spania er per dags dato det tredje mest besøkte landet i verden, etter USA og Frankrike. Turismen er viktig for økonomien. Samtidig øker presset kraftig på infrastrukturen i mange byer. De siste årene har det derfor vært stor debatt om turismen bør begrenses.

Steder som Barcelona og Palma på Mallorca er blant byene som allerede har innført restriksjoner. I førstnevnte by har man blant annet begynt med turistavgift for overnattinger, strengere kontroll med lisensen for å drive hotell- og leilighetsutleie og tatt opp kampen mot det svarte utleiemarkedet. Ved enkelte turistattraksjoner som før var gratis er det innført betaling.

Les også: Lokalbefolkningen protesterer, «Turister dra hjem!»

 

 

 

 

 

 

 

Spansk fellesferie merkes på veiene

I august er det fellesferie i Spania. Det merkes på veier, togstasjoner og flyplasser. Fra 12. til 15. august er det ventet hele 6,3 millioner biler på veiene. Rundt 3 millioner mennesker vil reise med tog og landets flyplasser skal foreta over 24.000 flyavganger. Den store trafikken på veiene gjør at spanske trafikkmyndigheter (DGT) øker beredskapen. I løpet av fem dager skal det gjennomføres rundt 25.000 rus- og promillekontroller, opplyser Radio y Televisión Española (RTVE).

 

 

 

 

 

Madrid – verdens homohovedstad

Helt siden Madrid arrangerte Europride i 2007 har den vært et populært reisemål for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LGBT). Nå er byen tiltrodd rollen som vertsby for World Pride 2017. Frem til festivalen starter 23. juni neste år vil den spanske hovedstaden kunne by på forskjellige kulturelle arrangermenter. Både Madrid kommune, Madrids regionsadministrasjon og organisasjonen for turisme Asociación de Turismo støtter prosjektet.

Madrid er også vertsby for Europride 2017. De to arrangementene samkjøres i én stor feiring, noe som er vanlig når World Pride arrangeres i Europa.

 

 

 

 

 

Eldre menn mest utsatt for drukning

Menn over 65 år er den klart mest utsatte gruppen for drukningsulykker i Spania. Helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk er ofte en medvirkende årsak, sammen med høyt aktivitetsnivå, sol, høye temperaturer og dehydrering. I løpet av årets syv første måneder har 264 personer omkommet ved drukning i Spania, tjue prosent mer enn på samme tid i fjor.

43,9 prosent av alle drukningsulykker i Spania i år gjelder personer over 65 år (56,4 prosent for 55 år eller eldre). 82 prosent er menn og 18 prosent er kvinner. Fra 1. januar til 31. juli har 264 personer druknet, rundt 20 prosent mer enn på samme tid i fjor. Over halvparten av alle dødsfallene skjer ved badestrender, resten i elver, badebasseng og andre steder ved innsjøer og i havet. Hele 88 prosent av alle ulykkene i år var på steder uten badevakttjeneste.

Av drukningsulykkene så langt i år har de fleste skjedd i regionen Galicia (46), etterfulgt av Kanariøyene (43), Andalucía (42), Valencia (27) og Balearene (19). Torrevieja og Cartagena er de to byene med flest dødsfall, henholdsvis 9 og 11 drukninger.

Tallene er hentet fra den spanske foreningen for redningstjenester Real Federación Española de Salvamento y Socorrismo (RFESS). Foreningen har i hele juli drevet en holdninskampanje på sosiale medier i håp om å redusere antallet ulykker (#StopAhogados).

Dataene fra RFESS viser også at redningstjenesten er viktig for å redusere antallet drukninger. Bare i løpet av juli ble 150 personer reddet av badevakter rundt omkring i landet. Likevel druknet 55 personer i juli, det samme som i juni.

Les også: Seks dødsfall på to dager

 

Løp ut på rullebanen for å rekke fly

En Ryanair-passasjer skal mandag 8. august ha tatt seg ut på rullebanen ved Spanias hovedflyplass Madrid-Barajas. Mannen som ble stoppet av bakkemannskaper skal ha trodd han var kommet for sent til gaten til et fly til Kanariøyene. Han forlot dermed området for passasjerer og løp ut på rullebanen for å ta igjen flyet. Senere viste det seg at flyet hans fremdeles stod ved terminalen og at han løp etter feil fly.

Mannen fikk lov til å fortsette reisen til Gran Canaria, men ble tatt hånd om av politiet ved ankomst. Han skal ikke ha blitt fengslet, men risikerer en bot på 45.000 euro, skriver avisen El Mundo.

Hendelsen som ble filmet av personal ved flyplassen har skapt debatt på sosiale medier. Madrid-Barajas er en av Europas største flyplasser. Enkelte mener mannen burde ha vært stoppet og kritiserer flyplassen for manglende sikkerhetsrutiner.

Andre fokuserer på selve gjerningen og mener den freidige turisten burde fratas retten til å fly. Avisen Mail Online refererer til en flyplassansatt som på Facebook hevder å ha vært vitne til flere tilfeller av passasjerer som bryter opp stengte gate-dører for å komme seg til flyet.

 

 

 

 

 

 

 

Biskoper anmeldt for hat mot homofile

To spanske biskoper er anmeldt for oppfordring til hat mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LGBT). De to skal ha kritisert en ny lov i Madrid som åpner for undervisning om forskjellige seksuelle legninger i skolen. De to religiøse lederne mener loven bygger på et «inadekvat» idegrunnlag og er motstridende til «naturlig moral». Det er organisasjonen mot homofobi Observatorio Español contra la LGBTfobia som står bak anmeldelsen.

Den ene av de to anmeldte biskopene, Juan Antonio Reig Plá fra bispedømmet Alcalá de Henares, er kjent for sine angrep på homofile. I en tv-sendt gudstjeneste i 2012 sammenliknet han homofile med «sykdom» og «helvete». Det er heller ikke første gang han blander seg inn i politiske spørsmål. Da regjeringspartiet Partido Popular i 2014 besluttet å skrinlegge forslaget til strengere abortlov mente han partiet hadde opptrådt «illojalt» og var «infisert» av lobbyvirksomheten til LGBT.

Les også: PP er «infisert» av homofile

Den andre av de anmeldte er Joaquín María López de Andújar, biskop i Getafe. Begge bispedømmene ligger i regionen Madrid der den nye loven om LGBT er vedtatt av parlamentet.

Loven åpner for at skolebarn skal lære om andre seksuelle legninger enn den heterofile. Målet med undervisningen er å skape økt toleranse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samfunnet og motarbeide hat og fobier mot seksuelle minoriteter.

De to biskopene ser imidlertid anderledes på det og omtaler loven som et angrep på den kristne tro og lære og ekteskapet mellom mann og kvinne. I en skriftlig uttalelse hevder de at loven er «inspirert av en inadekvat antropologi» og er «motstridende til naturlig moral».

Den spanske organisasjonen mot homofobi, Observatorio Español contra la LGBTfobia, har anmeldt biskopene for innholdet i skrivet. De mener uttalelsene er egnet til å skape hat mot homofile og andre seksuelle minoriteter. Organisasjonen påpeker at loven har til hensikt å opplyse om LGBT, ikke endre skolebarns seksuelle legning.

Les også:

Ber paven fjerne omstridt biskop

Biskop holdt messe med Francoflagg

 

 

 

 

 

 

15-åring tatt av okse i Calpe

En 15 år gammel gutt ble søndag 7. august tatt av en okse under et okseløp i Calpe nord på Costa Blanca. Gutten måtte på sykehus etter å ha blitt gjennomboret av oksens horn i armen. I følge regional lovgivning er det ikke tillatt med barn under 16 år i løpene. Arrangøren Calpe kommune hevder likevel at sikkerheten var ivaretatt.

En representant for Calpe kommune sier til media at man aldri kan forsikre seg hundre prosent mot at mindreårige deltar i okseløpene, fordi løpene foregår på åpen gate. Kommunen viser til at det til syvende og sist er foreldrenes ansvar å holde barna unna. Den 15 år gamle gutten var ikke den eneste som ble skadet. Samme dag måtte en 46 år gammel mann få behandling for sårskader etter møte med oksen. Okseløpene i Calpe har lang tradisjon, men møter hvert år kritikk fra dyrevernere.

Les også:

Kvinne omkom i okseløp i Murcia

Nok et dødsfall i okseløp