Uro i Nord-Afrika og terrorangrepene i Tyrkia gjør at sommerturistene søker til andre steder. I Spania og Hellas ser det ut til å bli helt fullt, mener dansk ekspert. Avisen The Guardian skrev nylig at turistenes endrede planer gjør at de som velger Spania i sommer, bør være forberedt på smekkfulle strender og stillestående køer. Det er en spådom den danske reiseeksperten Stig Elling stiller seg bak.

– Det blir et meget vanskelig år for mange destinasjoner, men en ekstrem suksess for spesielt Hellas og Spania. Men de har ikke kapasitet til å fylle etterspørselen. Plutselig blir verden for liten for alle oss som gjerne vil på ferie. Jeg er redd mange sommerturister vil få problemer dersom de bare hopper på et fly, for det vil ikke være senger å oppdrive, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.

Han venter at trykket vil spre seg fra populære reisemål som Mallorca, Menorca og Ibiza og over på fastlandet, der han venter press på området rundt Málaga. Men det er ikke bare hotellkapasiteten som kan bli sprengt når øygruppen i Middelhavet stålsetter seg for 20 prosent økning i antall tilreisende, sammenlignet med fjorårets 13 millioner.

Dagbladet skriver om autisten som har vært i Spania sammen hver sommer siden 2010 sammen med sin fostermor. Nå sier barnevernet nei. Gro Mikalsen får ikke ta med fostersønnen (15) med Downs og autisme på ferieturen som ble bestilt for et år siden. Fostermor Gro Mikalsen ble 29. februar skilt fra sin fostersønn (15) med Downs syndrom og autisme etter konflikt med barnevernet i Bydel Bjerke i Oslo. 

Vil til Solgården i Villajoyosa

– Solgården i Spania har vært en fast tur siden juni 2010. Den er tilrettelagt og er en sikker og trygg ferie for barnet. Vi bestilte turen i juni i fjor for å sikre oss plass. Her har vi gjennom alle disse åra fått mange gode venner og har funnet trygghet og glede. Vi har vårt faste rom på casa 1, fast bord i matsalen og fast solseng ved bassenget, forteller Gro Mikalsen.

Dette bunner i en konflikt som har pågått over mange år. Da fostersønnen var fire år gammel, fikk Mikalsen en akutt prolaps i ryggen og måtte opereres. Barnevernet i Bydel Bjerke ville da ta ham ut av hjemmet og plassere ham i en omsorgsbolig i påvente av at Mikalsen skulle komme seg på beina igjen. Dette var Mikalsen sterkt imot. Hun var av den klare oppfatning at det ikke ville være bra for den alvorlig utviklingshemmede gutten å bli tatt ut av hjemmet, da det var snakk om en sykemeldingsperiode på tre eller fire måneder.

– Taushetsbelagt

Bydel Bjerke ønsker ikke svare på hvorfor de finner det nødvendig at fostermoras besøk i barneboligen skal være under tilsyn. Bydelen ønsker heller ikke grunngi hvorfor de har avslått fostermoras søknader om samvær utenfor boligen, deriblant spaniaturen, og de ønsker ikke opplyse om hvilke eventuelle andre ferieplaner de har for 15-åringen.

En fylling med flere millioner gamle dekk nær den spanske hovedstaden Madrid har stått i brann i flere dager. Tykk svart og giftig røyk strømmer opp fra fyllingen. Det var i løpet av natt til fredag 13. mai, brannen startet på fyllinga for gamle dekk utenfor den spanske hovedstaden Madrid. Det er ulovlig å kaste dekk, de skal resirkuleres og det er i EU en avgift knyttet til dette som utgjøre en del av prisen når man kjøper nye dekk.
9000 beboere i et leilighetskompleks en kilometer unna brannen er pålagt av myndighetene å evakuere når tykk svart og giftig røyk strømmer over Seseña. Røyken fra brannen har hengt over området i flere dager, og den sorte skyen kan også ses i Madrid, 30 kilometer unna. Brannen strekker seg over et område på over ett hektar, og myndighetene har satt i helikopter for å prøve å slukke brannen. Samtidig har man prøvd å begrense brannen med å skyve store mengder jord og sann over deler av dekkene. Omtrent 70 prosent av dekkene har blitt brent, men ilden anses for å være under kontroll. Det er ingen informasjon om skadde, og heller ikke om hva som forårsaket brannen. Men spanske myndigheter mistenker at den er påsatt. Man misteker det kan være økonomiske motiv for dette. Det er rett og slett billigere å bare brenne dekken fremfor å resirkulere dem i henhold til regelverket.

Gjennomkorrupt system
Anlegget har vært anmeldt og dømt for mange år tilbake, men ingenting har blitt gjort med saken. I Spania kan rettsprosesser ta mange år. Politikerne som ofte selv er anmeldt i korrupsjossaker har få motiver for å gi større ressurser til rettsapparatet.

Guadamur kommune i Toledo er i hardt vær etter å ha vist bilder av Franco, Hitler og SS-sjef Himmler på byens slott Castillo de Guadamur. Bildene som ble projisert i stort format på festningsveggen skal ha inngått i en dokumentar der Franco ble hedret og omtalt som en dyktig og erfaren forhandler i møtet med Hitler og Nazi-Tyskland. Kommuneledelsen i Guadamur skal på forhånd ikke ha hatt kjennskap til bildematerialet i dokumentaren, men påtar seg likevel ansvaret og har bedt om unnskyldning til alle som må ha følt seg støtt av bildene.

I følge kommuen i Guadamur skulle dokumentaren med de kontroversielle bildene handle om gullskatten Tesoro de Guarrazar som Spania fikk tilbake fra Frankrike under Andre verdenskrig. Et fotografi av Frankrikes tidligere president Charles de Gaulle ble i den forbindelse også vist, sammen med Franco, Hitler og Himmler.

Publikum skal også ha blitt vist en svarthvittfilm fra møtet mellom Spanias diktator Francisco Franco og Adolf Hitler i den franske byen Hendaya i oktober 1940. Her blir den avdøde diktatoren omtalt som en dyktig og erfaren forhandler som klarte å sikre Spania nøytralitet under Andre verdenskrig og forhindre angrep fra Nazi-Tyskland.

Franco får blant annet æren for at Frankrike under tysk okkupasjon i 1941 leverte tilbake til Spania det de hadde av gjenstander fra Guarrazar-skatten.   

Bildene har skapt sterke reaksjoner i sosiale medier og skal ha kommet som et sjokk på mange av de oppmøtte under arrangementet, inkludert byens ordfører Sagrario Gutiérrez (Partido Popular).

Ordfører Gutiérrez hevder overfor spansk media at hun på forhånd ikke hadde kjennskap til det visuelle i dokumentaren. Kommunen har etter hendelsen som fant sted lørdag 14. mai bedt om unnskyldning til alle som må ha følte seg støtt av bildene.

Benidorm får endelig en permanent bussforbindelse til og fra AVE-toget i Alicante. Nesten tre år etter at høyhastighetstoget ble innviet åpnes det for en varig avtale med busselskapet Alsa om direktebusser fra den nye ankomsthallen i Alicante og ut til Benidorm og områdene rundt. Til nå har togreisende måttet bruke det vanlige rutebusstilbudet som ikke har vært knyttet opp mot stasjonen og trikken som tar over en time ut til kysten, eller det mindre økonomiske alternativet taxi.

Årsaken til at den nye bussforbindelsen har latt vente på seg er Alicante kommunes nei til å slippe busselskapet Alsa til ved AVE-stasjonen i byen.

Det forrige byrådet til Partido Popular i Alicante begrunnet dette med at trafikken i området ville bli for stor for veinettet. Mange mente imidlertid at kommunen hadde en skjult agenda og egentlig bare ønsket å sikre inntekter til den lokale taxinæringen og kollektivtransportnæringen i byen.

Les også: Vil ha toget for seg selv

Etter tre år med politisk uengihet og kniving mellom kommunene ser det nå ut til at problemet er løst. Benidorm kommune håper den nye bussforbindelsen vil være på plass før sommeren.

På grunn av samarbeidsproblemene med Partido Popular i Alicante ble det sommeren 2014 prøvd ut en bussforbindelse fra Benidorm til AVE-stasjonen i Villena. Denne forbindelsen var imidlertid ingen suksess og ble avviklet kort tid etter lansering.

Les også: Buss til lyntog ingen suksess

AVE Alicante-Madrid

AVE-forbindelsen mellom Alicante og Madrid åpnet i juni 2013 og inngår i det nye rutenettet for høyhastighetstog i Spania, Alta Velocidad Española (AVE). Fra Madrid stopper toget i Cuenca, Albacete og Villena før Alicante. Hele reisen tar rundt to timer.

Spania skal endelig motta flere syriske flyktninger av kvoten som ble avtalt med EU for 2016 og 2017. I løpet av mai og juni kommer de første 150 til landet med fly fra Hellas. Det spanske hjelpeapparatet har stått klart i lengre tid, men har det siste halve året måttet vente på trengende grunnet treghet i systemet. Den spanske regjeringen er kritisert for situasjonen. Fungerende utenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) hevder imidlertid at Spania gjentatte ganger har etterspurt flyktninger og at problemet har ligget hos EU og mottaksland som Hellas.

I 2015 tok Spania imot rundt 7.000 syriske flyktninger. I 2016 har det imidlertid vært full stopp. De siste som kom etter den nye avtalen med EU var i november og desember i fjor, totalt 18 personer.

Spania ble i 2015 enige med EU om å ta imot nærmere 16.000 syriske flyktninger for peridoen 2016 og 2017.

Les også:

Flyktninger når ikke frem til Spania

Hjelpen klar. Flyktningene uteblir

Spania sier ja til 15.000 flyktninger

Søndag 15. mai er det fem år siden starten på protestbevegelsen 15-M. Dagen feires med store markeringer over hele Spania. Alle de største byene deltar, ikke minst hovedstaden Madrid med Puerta del Sol-plassen der det hele startet i 2011. 15-M førte til historiske endringer i spansk politikk og regnes som opphavet til det nye partiet Podemos. Bevegelsen ønsker imidlertid ikke å assosieres med politiske partier og har bedt den nye koalisjonen Unidos Podemos om ikke å slå politisk mynt på jubileet.

15. mai-bevegelsen, også kalt De indignerte (Los Indignados), startet som en protest mot den økonomiske politikken i Spania etter finanskrisen. Tusenvis av mennesker tok til gatene i protest mot et markedsstyrt samfunn preget av kutt i velferdstilbudene, høy arbeidsledighet, husutkastelser, politisk korrupsjon og mangel på demokrati.

Les også: Sensasjonen Podemos

Det hele startet ved Puerta del Sol-plassen i Madrid der et førtitalls demonstranter etter markeringen 15. mai 2011 besluttet å bli værende ved plassen.

Dagen etter ble demonstrantene fjernet av politiet. Den 17. mai var imidlertid 10.000 mennesker tilbake og befestet plassen med telt og stands. Liknende aksjoner ble gjennomført i en rekke spanske byer der plasser og torg ble okkupert i flere uker.

15-M-protestene var en reaksjon mot både det spanske arbeiderpartiet PSOE som den gang satt i regjering og dagens konservative regjeringsparti Partido Popular. Det ble protestert mot mangelen på demokrati og deling av makten i Spania som dette topartisystemet representerte. Demonstrasjonene som ble arrangert av plattformen Democracia real YA var også en reaksjon på bankenes og det private næringslivets sterke innflytelsen på den økonomiske politikken i landet.

Les også: Nytt valgsamarbeid på venstresiden

Studenter ved skolen Colegio Mayor Universitario Barberán i Madrid må lære seg djevelutdrivelse som en del av undervisningen. I forbindelse med en konferanse den 5. mai ble lærestedets 196 elever pålagt å høre teolog og spesialist i eksorsisme José Antonio Fortea Cucurull snakke om «demoner, djevelutdrivelse, besettelser og helvete». Det reageres på at slik undervisning gis ved en skole som er underlagt det spanske luftforsvaret og mottar offentlig støtte. Tittelen på forelseningen var El Mal (Det onde), skriver avisen El Diario.

Djevelutdrivelse er svært kontroversielt i Spania men er fremdeles en anerkjent praksis i Den katolske kirke. Retten til å praktisere utdrivelse kontrolleres av kirken og hver enkelt eksorsisme må på forhånd godkjennes av et eget eksorsisme-råd som igjen er godkjent av et bispedømme. For å bli eksorsist må man være prest og ha gjennomgått spesiell opplæring. Den eneste offisielle tittelen i «faget» gis av Vatikanet.

Les også: Godkjente djevelutdrivelse på jente

Det nye spanske partiet Podemos har gått sammen med Izquierda Unida (IU) foran parlamentsvalget 26. juni. Det skjer etter at det i begynnelsen av mai ble klart at ingen av partiene i Kongressen har fått parlamentarisk støtte til å danne regjering og at Spania derfor må skrive ut nyvalg. Den nye koalisjonen som har fått navnet Unidos Podemos (Sammen kan vi) innebærer en utfordring ikke bare for motstanderne i det konservative regjeringspartiet Partido Popular men også for det spanske arbeiderpartiet PSOE som frem til nå har vært alene om å dominere venstresiden i spansk politikk.

Spanias kong Felipe VI oppløste formelt landets nasjonalforsamling den 2. mai i år og erklærte nyvalg 26. juni.

Les også: Kong Felipe oppløser parlamentet

Det er første gang i spansk demokratis historie at landets parlament oppløses på grunn av mislykkede forsøk på regjeringsdannelse.

Den uvanlige situasjonen har oppstått etter at representantene fra landets fire største partier (Partido Popular, PSOE, Podemos og Ciudadanos) på bakgrunn av oppslutningen fra parlamentsvalget 20. desember i fjor ikke har klart å komme til enighet om en regjering.

Generasjonsskifte i spansk politikk

Spania er i ferd med å gjennomgå et generasjonsskifte i politikken. Ferske meningsmålinger presentert i avisen El País viser at den nye sosialdemokratiske koalisjonen Podemos/ IU og det nye sentrum-høyrepartiet Ciudadanos får mesteparten av sin støtte hos yngre velgere. Eldre generasjoner tenderer på sin side mot det gamle arbeiderpartiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE) og det konservative Partido Popular (PP).

De to sistnvente partiene, PP og PSOE, har siden begynnelsen av 1980-tallet vært alene om å dominere politikken på nasjonalt nivå og har byttet på å ha regjeringsmakten. Etter parlamentsvalget 20. desember i fjor fikk imidlertid de nye partiene Podemos og Ciudadanos nær 40 prosent av stemmene.

Meningsmålingene har etter det vist enkelte svingninger i oppslutningen til partiene, men uten å endre hovedtendensene. Foran valget 26. juni vil Podemos og Ciudadanos derfor igjen være reelle utfordrere til regjeringsposisjonen. Dette er den nye generasjonen politikere som har vokst frem i takt med de gamle makthaverne PSOEs og PPs manglende evne til å sikre landet en stabil økonomi og bekjempe problemene med korrupsjon og sosial ulikhet.