Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Den gamle domstolen i Orihuela har endelig fått sitt fascistiske våpenskjold fjernet. Symbolet som i realiteten er blitt murt igjen på fasaden tilhører det gamle regimet til diktator Francisco Franco. Dermed oppfylles kravet i den spanske historieminneloven av 2007 om at alle statuer, symboler og skilt fra det gamle regimet skal fjernes. Det er regionsadministrasjonen i Valencia som står bak fjerningen.
Navn og symboler fra Franco-regimet skal etter den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica) fjernes fra offentlige bygg, gater og plasser. Dette har latt vente på seg ved de gamle lokalene til domstolene i Orihuela, en bygning som var i bruk helt frem til 2005.
Symbolet som nå er skjult bak mursteiner var et relieff av våpenskjoldet som ble brukt under Francisco Francos diktatur fra 1939 til 1975. Motivet viser den svarte Águila de San Juan (Sant Hans-ørnen) som opprinnelig var blitt brukt av den fryktede dronning Isabella I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragón på 1400-tallet, bedre kjent som De katolske kongene (Los Reyes Católicos).
Det er regionsadministrasjonen i Valencia som står bak fjerningen, et arbeid som gjøres kort tid før bygget blir overført til kommunen i Orihuela.
Fjerning av gamle Franco-symboler er et betent tema i Spania. Mange spanjoler har familie som stod på den ene eller andre siden i Den spansk borgerkrigen og har sterke følelser knyttet til historieminnene.
Kommunen i Orihuela har derfor vært forsiktige i sine uttalelser til media. Talsmann for byrådet i Orihuela, Rafael Almagro, sier overfor avisen Información at kommunen ikke har hatt noe med vedtaket å gjøre, men at dette er en regional avgjørelse.
Kommunen har i følge Almagro hverken gjort positive eller negative vurderinger av tiltaket. Samtidig påpeker han at fjerning av symboler fra det gamle regimet er noe alle offentlige administrasjoner må gjøre for å oppfylle kravene i historieminneloven. Han understreker også at arbeidet med å fjerne symbolet helt og holdent skjedde for regionsadministrasjonens regning.
Fire bakkeansatte ved flyplassen i Alicante er under etterforskning mistenkt for å stjele fra bagasjen til de reisende. Totalt 61 tilfeller av tyveri skal være registrert. Tyveriene ble oppdaget via overvåkingskameraer, etter at politiet hadde fått mistanker.
De fire bakkeansatte ved Aeropuerto de Alicante-Elche skal ha blitt avslørt etter at antallet passasjerer som hadde meldt om tap av gjenstander fra bagasje var blitt unormalt høyt.
Tyvegodset skal i følge politiet være levert tilbake. Gjenstander av alle slag ble stjålet, inkludert mindre verdifulle ting som en pakke tyggegummi, batterier, kulepenner m.m.
De mistenkte skal ha påsett at de ikke ble sett av kollegaer. I tillegg skal de ha passet på å stille seg bak vegger og pilarer for ikke å bli fanget opp av kameraene. I følge Alicante-avisen Información er de mistenkte fra to forskjellige selskaper, Handling Swissport og Iberia. Personene som er under etterforskning er i alderen 23 til 57 år.
Alfaz del Pi kommune advarer alle innbyggere mot å drikke vannet fra springen. Den siste tiden med nedbør og flomtilstander på Costa Blanca kan i følge prøver som er tatt ha ført til forurensning av vannet. Torsdag 22. desember la kommunen derfor ut en advarsel på sine nettsider der de ber innbyggerne avstå fra å drikke vannet.
Kilden til vann i Alfaz del Pi er demningen ved Guadalest. Nedbør og flomtilstander på Costa Blanca i perioden 16. til 19. desember skal ha påvirket vannkvaliteten i elvene som leder frem til demningen. I følge kommunen skal de siste prøvene som er tatt av vannet ha avslørt uklar væske (turbiditet). I frykt for sykdom har man derfor inntil videre klassifisert vannet i springen som uegnet som drikkevann.
Den historiske vandreturen La Ruta Morisca er over for i år. Arrangementet gjennomføres hvert år i forskjellige kommuner nord på Costa Blanca for å lære historien om de moriske muslimene som for fire hundre år siden ble fordrevet fra Alicante-provinsen. Den mest dramatiske hendelsen skjedde ved fjellet Caball Verd i Marina Alta der tusenvis av morisker ble drept. Hendelsen er omtalt som det det første folkemordet i moderne tid i Europa.
Hvert år de siste syv årene er den historiske vandreturen La Ruta Morisca (Den moriske ruten) blitt arrangert nord på Costa Blanca. Avslutningen av årets runde skjedde lørdag 17. desember og var lagt til kulturhuset i Alfaz del Pi (La Casa de Cultura). Foruten Alfaz del Pi gikk årets tur gjennom nabokommunene Altea og Benidorm. Som en del av avslutningen ble neste års rute presentert, La Ruta Morisca VIII, med turer som skal gå fra Cala de Benidorm, Cala de Finestrat og Villajoyosa før avslutningen skal holdes i Illeta dels Banys i El Campello.
Den tragiske skjebnen til det muslimske folket som holdt til i områdene nord på Costa Blanca utspilte seg i november 1609. Rundt 17.000 morisker trosset kong Felipe III´s ordre om utvisning fra Spania og forskanset seg i Laguar-dalen i distriktet Marina Alta.
Bevæpnet kun med stein, slynger og en og annen armbrøst gikk de til kamp mot fem tusen soldater av spanskekongens regimenter fra Napoli og Sicilia. Historien er i dag kjent som massakren ved Caball Verd (Den grønne hesten på valensiansk), fjellet der de søkte tilflukt og til slutt måtte overgi seg. Da var flere tusen morisker drept av Felipes menn.
Historien om dette folkets sørgelige endelikt i Alicante-provinsen skal i stor grad ha vært glemt hos spanske historikere. I forbindelse med markeringen av 400 år siden massakren ved Cabell Verd i 2009 omtalte avisen El País hendelsen som «det første folkemordet i moderne tid i Europa».
La Ruta Morisca har til hensikt å kaste lys over moriskenes historie som en del av kulturarven i provinsen Alicante. I følge en av prosjektets initiativtagere Manuel Pinto ønsker man å få frem så vel det geografiske aspektet i områdene der historien utspilte seg, som antropologiske, kulturelle og historiske hensyn. Til sammen rundt 42.000 morisker ble tvunget til å forlate havnene i Dénia og Xàbia med kurs for Oran i Algerie.
Forvisningen av morisker fra Spania
Spanias konge Felipe III besluttet ved dekret i 1609 at alle gjenværende morisker skulle forvises fra Kongedømmet Valencia. Dette var muslimer som offisielt hadde latt seg døpe etter de kristnes gjenerobring av Den iberiske halvøy fra maurerne (den såkalte Reconquista fra 718 til 1492).
Moriskene levde i stor grad adskilt fra resten av samfunnet og beholdt ofte sin egen religion. De var derfor gjenstand for stor misnøye blant de kristne og ble til slutt beordret fordrevet fra Spania.
Etter forvisningen forsøkte enkelte morisker å etablere seg andre steder i Europa som i Frankrike. De fleste skal imidlertid ha flyktet sørover til Nord-Afrika.
Kongens ordre om deportasjon fra Valencia gjaldt senere også for andre spanske regioner som Andalucia, Extremadura, Castilla og Aragón. Fra 1609 til 1613 skal rundt 300.000 morisker ha blitt forvist fra landet. De fleste kom fra Valencia og Aragón. Valencia skal som følge av forvisningen ha tapt rundt en tredjedel av sin befolkning.
Tarifa, en drøy times kjøring fra Malaga er utvilsomt både Spania og Europas hovedstad for vindsport. Og det er kitesurf som preger denne lille byen helt på utkanten av Europa. Fra Tarifa går fergjene i skytteltrafikkk over Gibraltarstedet, til Marokko som ligger så nære man tydelig ser husene på andre siden i Afrika. Få steder i Spania ser man hvor nært knyttet Nord-Afrika og Spania er, og har vært gjennom tusener år.
Tarifa har definitivt en spesiell “følelse”. Byens beliggenhet “mellom” Afrika og Europa er en del av dette. Man ser lett over stredet til Marokko som er så nære man lett kan kjøre over på vannscooter eller kite for den saks skyld. Spreke kitesurfere morer seg med å hoppe over moloen som skiller de to havene for å skryte på seg å ha hoppet fra Atlanterhavet til Middelhavet. Den relativt lille byen har tidligere primært huset en militærbase og foruten de militære aktivitetene var det fiske og ferga til Marokko som holdt liv i byen.
Perroflautas Tarifa er siste stoppested i Europa for mange på vei til Nord-Afrika. Godt oppakkede firehjulstrekkere og “hippie-busser” fulle av europeere med eventyr i blikket er et vanlig skue. Denne “stammen” av evigunge hippies bidrar definitivt til å gi byen sitt eget preg og steming. Disse “perroflautas” (hund og fløyte), som de kalles på spansk slang, tilbringer gjerne dager eller uker i Tarifa før eller etter sine eventyr i Marokko.
For mange på «eventyr» er det naturlig med noen dager i Tarifa før man tar veien over Gibraltar-stredet til Marokko.
Tarifa besøkes kontinuerlig av flere som deler av året velger å bo i campingbil. De lever som moderne sigøynere stadig på jakt etter standen de kan ha for seg selv, campe og kite. Noen ganger “på rømmen” fra lokale myndigheter som ikke alltid setter pris på provisoriske “hippie” leirer på stranden, fulle av langhårede og tattoverte nord-europeere. De organiserer seg gjennom sosiale medier og mobil telefon, så alle hele tiden har oversikt over hvor det er “grønt” lys til enhver tid. Flere av de som velger denne livsstilen har gode jobber i sine hjemland de pendler hjem til fylle opp kontoen.
Tim fra London er en av de som lever denne livsstilen. Han er tv-producer for BBC og når han ikke er på oppdrag verden rundt. Tilbringer han livet i sin VW Carawelle campingbil, et eller annet sted mellom Tarifa og Cadiz. Innimellom jobber han som instruktør i Tarifa og når kvelden nærmer seg ringer han rundt til resten av “nomadene” for å høre hvor de forskjellige skal campe nettopp i kveld.
Vinden driver folk til «vanvidd» Foruten beliggenheten nære Afrika har byen i seg selv har to attraksjoner som bringer folk hit. En av Spanias lengste og peneste sandstrender og vinden som sises å drive mange av de som bor her til vannvidd. Den sliter på nervene og den som har tilbrakt noen netter mens vinden uler, vinduer og dører slår hele natten. Vel man kan forstå at noen blir slitne av å sove i det som kan høres ut som en skrekkfilmnår det står på.
Utenom tilgangen til Marokko er det vinden og strendene som er byens største attraksjon. Det blåser kraftig stort sett hele året, så mange velger å legge ferien hit for å kite eller å lære seg dette.
Om man kun har en ukes ferie gjelder det å ha sterk vind flest mulig av disse dagene. Derfor velger så mange Tarifa.
Nordmenn til Tarifa Kevin Mitchell fra Storbritannia er en av de mange utlendinger som har slått seg ned her permanent. Kevin driver sin egen kite-skole “High Flyers Tarifa” og briten har mange elever fra nettopp Norge, som setter pris på en erfaren instruktør som har engelsk som morsmål.
Perfekt å lære. Kevin Mitchell fra Storbritannia driver skolen “High Flyers Tarifa”. Her på stranden i Tarifa med en student som lærer seg teknikken som må til for å kontrollere kiten.
– De kommer her for å lære eller å utvikle seg. Her er forholdene svært gode og i forhold til Norge er klima svært behagelig. Man kan stort sett kite hele uka, med mindre man har riktig uflaks. Og man slipper den tykke våtdrakta man gjerne må bruke i Norge.
Mitchell lager også noe mer skreddersydde pakker med ekskursjoner for mer erfarne grupper kitere. Da drar man gjerne til noe mer “øde” strender litt lenger nord. Langs kysten mellom Tarifa, Cadiz og Portugal er fortsatt “uoppdagede” stender hvor man kan campe og kite stort sett helt alene i dager. Besøk “high flyers tarifa” om du trenger instruktør eller kite-guide. Kevin kan også organisere sted å bo i Tarifa, i hans eget «kite-hostal».
I Tarifa kiter man ikke i Middelhavet. Byens største strand, Playa Los Lances, vender mot Atlanternavet og det har betydelig lavere temperatur enn Middelhavet. En tynn våtdrakt er å foretrekker her, selv midt på sommeren.
Den sterke vinden her gjør at man bruker noe mindre kites enn mange andre steder. Vinden kan blåse over 30 knop, noe som betyr at man til og med kan se folk kite her med små kites.De fleste bruker her kites mellom 6 og 10 meter, alt ettersom hvor mye man veier og hvor stort brett man bruker. Vinden er sterkest tidlig på ettermiddagen og dør litt av utover ettermiddagen. De ivrigste kan her kite frem til solnedgang, noe som gir en helt spektakulær opplevelse. Bolonia – Utflukt fra Tarifa
22 kilometer nord-vest fra Tarifa ligger den lille byen Bolonia. En av spanias mange spektakulære historiske “ruiner” ligger her. Den romerske byen “Baelo Claudia” har her ligget strategisk til, siden det andre århundre. Byen var en viktig havn for fiske, produksjon av garum og romerrikets handel med nord-afrika. I det tredje århundre ble den i en periode okkupert av både Kelterne og Berbere.
Romerske ruiner i Bolonia
De mer eventyrlystne kan bli med å dykke i stredet. Her møtes Atlanterhavet og Middelhavet så det er mye liv i det næringsrike vannet. Kysten rundt Tarifra er også full av vrak så man kjeder seg ikke her som dykker. Merk at vannet er kaldt og strømmene kan være sterke.
Tarifa byr på mer enn aktiviteter. Den har en liten men svært sjarmerende gamleby, full av barer og restauranter som serverer noe av Spanias beste og ferskeste sjømat. Man kan lett dra på dagstur over til Marokko, det går flere båter i timen og reisen er så kort at man knapt rekker å sette seg ned før man er fremme. Tarifa har gode sykkelstier og man kan leie sykkel flere steder i byen. Hvalsafari er også en populær aktivitet. Hvaler som reiser inn og ut av middelhavet må gjennom det trange Gibraltarstredet så sjansene er gode for å se hvaler og delfiner her.
Fra Costa Blanca kjører man til Tarifra via Granada og kysten av Malaga. De som reiser direkte fra Norge flyr direkte til Malaga flyplass, hvor det enkleste er å leier seg en bil for å komme seg til Tarifa.
Fjellene i Marokko ses tydelig i bakgrunnen på andre siden av Gibraltar stredet.
Nært – Marokko er så nære at kitesurfere har kappkjørt med fergja over stredet og hasj-smuglerne tar en “kjapp en” på vannscooter.
Reker er en del av spansk julemat. Men fangst av reker gjøres mange steder med tråling som skader sjøbunnen og mengden bifangst kan være enorm. Oppdrett av reker er derfor en god løsning på dette. Et uvanlig forretningsprosjekt har ved hjelp av norske investeringer og initiativ fått suksess i Valladolid.
Ved byen Medina del Campo midt på den spanske høysletten har selskapet Gamba Natural det siste året drevet oppdrett av karibiske reker. Med over 300 kilometer til nærmeste kyst har firmaet etablert et anlegg som allerede produserer 50 tonn i året, angivelig den eneste oppdretten av denne typen som kan hevde seg i europeisk sammenheng.
Krepseprodusenten Gamba Natural ligger i Medina del Campo midt på høysletten i provinsen Valladolid i Castilla y León. I vann fra springen tilsatt salt fra Rødehavet svømmer to millioner kreps. Anlegget består av 24 basseng for oppdrett i størrelsen 150 og 220 kubikkmeter. Der dyrkes reker av typen Dendrobranchiata, opprinnelig fra Det karibiske hav.
Farmen ble innviet i 2015, men planene for prosjektet startet allerede i 2007. Bak prosjektet står norsk-spanske Jan O. Skybak, norske Bjørn Aspheim og den franske biologen Manuel Poulain.
Valg av beliggenheten skyldes til dels at prosjektet ble lovet subsidier av regionsadministrasjonen i Castilla y León og den relative nærheten til Madrid. Den spanske hovedstaden har et av de største markedene for sjømat i Spania.
I tillegg er markedet for kreps enormt i Spania. Hvert år forbrukes det rundt 170.000 tonn av den store reken. Av disse er 95 prosent frossenvare som importeres fra land som Kina, Vietnam, Thailand, Marokko og Colombia.
I dette markedet har Gamba Natural etablert seg. Rundt åtte millioner euro er investert i prosjektet. De forsøte fem årene gikk med til utvikling av teknologi for å kunne reprodusere havmiljøet som rekene lever i.
I dag kan selskapet vise til fem generasjoner av den populære krepsen. Ved hjelp av bassengene på bruket produseres det i dag ca. 50 tonn kreps i året. Anlegget er angivelig det eneste i sitt slag som kan hevde seg i europeisk sammenheng.
Storflommen på Costa Blanca og kysten av Murcia krevde tre nye menneskeliv mandag 19. desember. Fra før har to personer omkommet i vannmassene. I flere byer måtte innbyggere evakueres og skoler holdt stengt i mange kommuner.
Flommen som har berørt store deler av middelhavskysten i Spania startet fredag 16. desember. Siden det har fem personer mistet livet og husstander er evakuert i flere byer. I regionen Comunidad Valenciana er et ukjent antall innbyggere blitt hentet fra husene sine i Orihuela, Torrevieja, Dénia og Ontinyent. Mandag 19. desember var også skoler stengt i 144 av Valencias kommuner.
Også lenger syd har nedbøren skapt problemer. Samme dag i Murcia stod byens sykehus delvis under vann og personell fra militære ble tatt i bruk for å hjelpe sivile som var blitt overrasket av flommen. I byen Los Alcázares måtte 80 personer hentes ut av vannmassene. I tillegg var mandag 19. desember et femtitalls veier stengt mellom Valencia og Murcia.
Det materielle skadeomfanget er fremdeles uklart. Så langt er det snakk om flere millioner euro.
Fem omkomne
Fem personer har omkommet i flommen. Fredag 16. desember døde en 30 år gammel mann i Castellón etter å ha kjørt av veien på grunn av vannmassene. Dagen etter omkom en 77 år gammel mann i Finestrat på Costa Blanca. Mannen ble tatt av vannet og ført ut i havet da han forsøkte å sette seg inn i en bil som stod parkert i sentrum av byen.
Mandag 19. desember ble det meldt om ytterligere tre nye dødsfall. En 40 år gammel mann skal ha druknet i Los Alcázares i Murcia. I tillegg skal to mennesker ha omkommet i Valencia-regionen, én mann på 58 år i Xàtiva og én mann på 64 år i Enguera.
Eiendomssalget i Spania i oktober gikk opp med 6,5 prosent sammenliknet med samme måned i fjor. Det viser tall fra det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE). Økningen er lavere enn for september, men bekrefter likevel den positive trenden i markedet. Salget har nå gått oppover de siste ni månedene på rad og er ventet å stige også til neste år. I tillegg ser man en tilsvarende vekst i utleiemarkedet og en økt interesse for satsing på eiendom hos investorer.
Samtidig med salgsøkningen for oktober viser prognoser fra eiendomsselskapet Servihabitat at veksten i markedet vil fortsette også i 2017. I følge selskapet som eies av den katalanske storbanken La Caixa og Texas Pacific Group (TPG) vil man til neste år få en økning på 12 prosent for hele året og en prisvekst på 4 prosent. Dette noe lavere enn årets vekst som er beregnet til 26 prosent (ved utgangen av 2016 sammenliknet med utgangen av 2015), med en prisvekst på 4,6 prosent.
Færre nye hus står tomme
Servihabitat viser også til reduksjonen av antall nye leiligheter og hus som står tomme. Grunnet eiendomsspekulasjon og overdreven boligutbygging under byggeboomen på 1990- og 2000-tallet har dette tallet vært svært høyt i Spania. I år skal imidlertid beholdningen være redusert med hele 20 prosent, til 388.000 enheter.
Dette salget er ventet å fortsette også til neste år, med en ytterligere reduksjon på 18,8 prosent.
Utleiemarkedet
Servihabitats rapport, gjengitt i avisen El País, viser også til tall fra det spanske utleiemarkedet. I følge analysen er dette et marked som også er i vekst. Andelen som leier bolig har den siste tiden økt og gjelder i dag for 22,7 prosent av samtlige av Spanias 18,3 millioner primærboliger. Det ventes at utleieprisene ved utgangen av 2016 vil ha steget med over 10 prosent det siste året.
Økt interesse hos investorer
Årsaken til veksten i det spanske eiendomsmarkedet er i følge Servihabitat flere. For det første gir spanske banker flere boliglån enn før, noe som dirkete påvirker aktiviteten i markedet. For det andre har investorene for alvor begynt å satse på eiendom igjen.
Sammenliknet med andre sektorer, regnes nå eiendomsmarkedet som et godt alternativ for plassering av kapital. I tillegge legges det vekt på at prisene på markedet er relativt stabile og spanjolenes arbeidssituasjon og inntekt mer stabil enn under nedgangstidene.
Prognosene hos Servihabitat er (med noe variasjon i prosentene for salg- og prisvekst) overens med rapporter fra andre aktører i bransjen.
Et kors i sentrum av Callosa de Segura er blitt gjenstand for full splittelse hos byens innbyggere. Korset som står utenfor kirken ved Plaza de España er nemlig et minnesmerke over den gamle fascistlederen José Antonio Primo de Rivera og falne fra Francos side i Den spanske borgerkrigen. Kommunen har villet fjerne korset fordi det strider med historieminneloven av 2007 som forbyr minnesmerker, skilt og symboler som hedrer Franco-regimets helter. Flere av byens innbyggere har imidlertid barrikadert korset for å unngå at det blir fjernet.
Den uttalte begrunnelsen for å beholde korset i Callosa de Segura er at det står på hellig grunn og er et viktig religiøst symbol for medlemmer av kirkens menighet. Men bak eventuelle livssynshensyn ligger et langt mer betent tema, nemlig Den spanske borgerkrigen og Franco-diktaturet.
To ganger har kranbilen kommet for å hente korset som står utenfor kirken ved Plaza de España. Begge gangene har den måttet dra igjen med uforrettet sak. Byens kommuneledelse har nå besluttet å utsette fjerningen av korset til etter jul.
Ordfører Francisco Maciá (PSOE) sier til avisen Información at kommunen hadde valget mellom å be politiet fjerne folk fra plassen med makt for å få revet korset, eller utsette rivingen til etter jul. I følge ordføreren skal kommunen nå sette seg ned med aksjonsgruppen som vil bevare korset og diskutere mulige løsninger.
Saken anses som delikat for kommunen i det sterke følelser knytter seg til korset, både blant de som vil bevare det og de som vil ha det fjernet.
Foruten betydningen som religiøst symbol, finnes det gjenlevende familiemedlemmer etter falne som står oppført på korset og som vil være dypt berørt av en eventuell riving. For andre innbyggere forbindes de samme navnene med lidelsen som ble påført deres familiemedlemmer i kampen mot Franco og fascistene. I tillegg er korset et minnesmerke over José Antonio Primo de Rivera, den første fascistlederen i Spania og grunnlegger av det spanske fascistpartiet Falange Española.
Antallet som ankommer Alicante flyplass fra Danmark har økt med 39% etter nye direkteruter fra blant annet København. Og takket flere flere briter og litt dansker har Alicante flyplass nå overtatt Gran Canaria og den er nå dem femte største i Spania hva antall passasjerer angår.
Antallet passasjerer har totalt økt med 16%. 42% av de som kommer er fra Storbritannia, antallet er opp 15% fra 2016. Passasjer nummer 12 million ankom flyplassen midt i desember. Uro i land som Tyrkia, Egypt og Tunis har gjort 2016 til et rekordår for turisme i Spania. Antallet ankomster på alle Spanias flyplasser har økt i 2016. Men trafikken til Alicante flyplass har økt over gjennomsnittet.
Malaga flyplass er nå Alicantes «største konkurrent» hva ankomster i Spania angår. Rundt 16 millioner vil ha landet på Costa del Sols flyplass innen årets slutt.
Regionsregjeringen i Valencia vil inkludere det valensianske språket på listen over nasjonal kulturarv i Spania. Vedtaket gjelder et sett språkregler som ble nedtegnet av en rådsforsamling i Castellón de la Plana i 1932. Dokumentet har aldri hatt offisiell status som retningslinjer for valensiansk, noe Valencia-regjeringen vil gjøre noe med.
Det historiske sråkdomkumentet som nå får status som kulturarv (Bien de Interés Cultural) blir gjerne omtalt som Normes de Castelló eller Normes de 32. Dokumentet inneholder et sett felles regler for rettskrivning i valensiansk som eget språk ved siden av katalansk og mallorkansk.
Behovet for å styrke det valensianske språket har vært et aktuelt tema over lengre tid for regjeringspartiene i Valencia, PSOE og Compromís. Studier viser at andelen som bruker språket stadig blir lavere. Dersom valensiansk ikke styrkes i skolen og ellers i samfunnet frykter man at det vil tape i kampen med kastijansk (spansk) og forsvinne som språk.
En mann skal lørdag 17. desember ha omkommet under flomværet i Finestrat nord på Costa Blanca. Ulykken skal ha skjedd om morgenen da mannen forsøkte å ta seg inn i en bil som stod parkert i vannmassene. Store mengder regn skapte samme dag problemer mange steder langs kysten. Brannvesenet i Alicante skal ha måttet gjøre flere utrykninger for å redde folk fra biler.
Lørdag 17. desember var beredskapen hevet til nest høyeste nivå (oransje) for hele Alicante-provinsen og sydover til Andalucia. Mannen som omkom i Finestrat er foreløpig ikke identifisert. I et amatøropptak av den tragiske ulykken ser man hvordan han forsøker å ta seg inn i bilen som stod parkert i vannmassene i sentrum av byen.
Det aktuelle området utgjør byens rambla som opprinnelig er en naturlig renne for regnvann. Mannen ble ført med den strie strømmen ned gaten og ut til havet. En større redningsoperasjon ble iverksatt, men uten at livet kunne reddes.
Det skal være vanlig at ramblaen i Finestrat fylles med vann etter kraftig nedbør. I oktober 2011 skjedde en liknende ulykke på samme sted da to britiske pensjonister mistet livet, skriver avisen El País.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
