Home Blog Page 496

Bolig: Dyrere å kjøpe nytt i Spania

0

Å kjøpe ny bolig i Spania blir stadig dyrere. Det skriver avisen El País. Etter andre kvartal i år hadde prisene i gjennomsnitt økt med 8,4 prosent på ett år. Årsaken skal være at etterspørselen etter nye boliger i enkelte byer som Barcelona og Madrid for øyeblikket er større en tilbudet. Prisen på bruktboliger har også økt i samme periode, men mer moderat med 3,2 prosent.

I følge det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) er prisstigningen på 8,4 prosent den største siden slutten av 2007 (før finanskrisen og sammenbruddet i markedet). Noe av grunnen til at prisene på nye boliger stiger skyldes markedene i enkelte byer som Madrid og Barcelona. Der skal etterspørselen etter nytt for øyeblikket være større en tilbudet, noe som presser prisene oppover.

Det samme er ikke tilfelle for bruktboliger. Riktignok har prisene økt også her, men mer moderat med 3,2 prosent (6,4 prosent etter første kvartal).

Les også: Storbank spår økte boligpriser

 

 

 

 

 

Togulykken i Galicia: Holdt 118 km/t i 30-sone

0

Det portugisiske toget som sporet av i Galicia fredag 9. september skal ha holdt en hastighet på 118 km/t på en strekning med 30-grense. Fire personer omkom da toget traff en bro og en jernmast like før stasjonen i O Porriño. Blant de omkomne var føreren av toget.

Ulykkestoget i Galicia var fra det portugisiske jernbaneselskapet Comboios. Toget kom fra Porto i Portugal og skulle til Vigo i Spania. Før toget ankom den spanske byen O Porriño skal det ha blitt penset over på et alternativt spor grunnet anleggsarbeid. Her skulle togføreren i følge reglene ha redusert farten til 30 km/t. Analyser av innholdet i togets ferdsskriver tyder imidlertid på at toget holdt en hastighet på 118 km/t da ulykken inntraff.

Togulykken i O Porriño er den andre på tre år i Galicia. Den 24. juli 2013 mistet 79 mennesker livet da et spansk Alvia høyhastighetstog sporet av ved byen Santiago de Compostela. Også den gangen var den høye farten årsak til ulykken. Føreren av toget skal ha holdt en hastighet på over 190 kilometer i timen inn i en sving med 80-grense.

Les også: Ett år siden togulykken i Galicia

 

 

 

 

 

Fant sin spanske landsby i Torremanzanas

0

Norsk-danske Mary Ann Barbru er oppvokst på gård på Østerøya og har bakgrunn fra reiseliv. Nå har hun 350 mandeltrær, 30 oliventrær, norsk tømmerhytte og nystartet reiselivsbedrift i landsbyen Torremanzanas.

Jeg ble tatt imot med åpne armer fra første stund. De har jo sett at jeg har jobba for å få til dette. Det har nok hjulpet på å bli akseptert, sier hun.

Drømmen om Middelhavet
Som ung guide jobbet Mary Ann blant annet i Jugoslavia, på Ibiza, Mallorca og Grand Canaria. Hun ble fasinert av Middelhavsområdet og drømte om å få et hjem her nede. Senere ble hun ansatt i Jotun mad fast bopel i Sandefjord. Da hun fikk sluttpakke for 14 år siden børstet hun støv av drømmen, pakket kofferten og tok over Albir Aparta Hotel i ett år. Hun benyttet tiden til å lære seg bedre spansk og se seg om i området.

Drømmen var et hjem bortenfor og innenfor kyststripa. På en spansk eiendoms-nettside fant hun en rar annonse: Eiendom med hus, med bad på en kvadratmeter til salgs. Adresse Torremanzanas, en landsby hun aldri hadde vært i. Dette måtte sjekkes ut og hun satte seg i bilen. Annonsen viste seg å være en feil, men på en cafe i landsbyen fikk hun flere tips om eiendommer til salgs. Hun hadde funnet ut at hun ville ha land, eie sin egen jord og egne steiner. Hun endte med å kjøpe 10 mål land med 350 mandeltrær av en norsk megler. Det er 13 år siden og siden har hun kjøpt tre mål mad 30 oliventrær.

Da har jeg noe å gjøre i januar, når trærne skal beskjæres. Dessuten kan jeg levere oliven til mølla i landsbyen og få min egen olje, sier hun.

Gode naboer
Eiendommen hadde ikke noe hus og hun ville jo ha noe å bo i. Med kjennskap til spansk byråkrati visste hun at byggetillatelse tar tid, lang tid. Hun valgte derfor å sette opp en norsk tømmerhytte, på påler. Da kunne hun benytte transportmulighet sammen med venner som også skulle frakte ned en hytte. Dessuten var hun trygg på at hytta var vinterisolert. Det trengs oppe i fjellene. En norsk snekker satte opp begge hyttene, i over 40 graders varme.

Da jeg kom for å hjelpe til ble jeg satt til å bære takstein. Jeg hadde bare to madrasser, ikke vann og ikke strøm. Vi spiste brød og sardiner og flyttet maten rundt for at det skulle være i skyggen. Nærmeste nabo kom med gazpacho og ble straks min beste venn, forteller hun.

Naboen heter Antonia, Toni til daglig, og innlemmet straks Mary Ann i familien. Hun inviterte på mat, vin og kaker, lånte bort strøm via skjøteledning og koblet henne på sitt eget vann. Mary Ann har foreløpig bare vært i sitt spanske hjem på deltid. Når hun reiser til Norge vanner Toni plantene hennes. Hver gang hun kommer ned står det overraskelser i hytta: mat, vin og blomster. Til gjengjeld har Toni lånt den til sine egne gjester, fått pinnekjøtt fra Norge, og vært med til Norge flere ganger.

De elsker pinnekjøtt og spiser det hele året, forteller Mary Ann.

En annen nabo gikk frem og tilbake på veien i håp om at hun skulle komme forbi, av ren nysgjerrighet. Nå er de blitt gode venner og det eldre paret har hjulpet til med høsting av mandler og gode råd om hva og hvordan planter og grønnsaker kan dyrkes. De har også lånt henne mye god redskap. Hakker fra hagesenter holder her oppe, det er mye stein og lange røtter.

De har virkelig sett at jeg har jobba for å få til ting, akkurat som dem. Jeg har ikke kommet med masse penger og gjort alt i en fei, sier hun.

Landsbyliv
Mange spanjoler syns det er rart at hun tørr å bo i hytta alene. Mary Ann tror det farligste er villsvinene på utsiden, og blir ikke forstyrret av at jakta foregår rundt veggene.

Utlendingene som bor her snakker spansk, kler og oppfører seg som spanjoler og er på alle måter en del av landsbyen. Det er heldigvis flere singel damer, både spanske og utlendinger. Alle er jo så hjelpsomme. På apoteket har de tilbudt seg å komme ned med medisiner hvis jeg eller sønnen mi ble syke, sier hun.

Landsbybeboerne spør om hva hun syns om styresett og organisering og om hun har forslag til forbedringer. Da hun ble spurt om å være «festera», medlem av festkomiteen for årets største fiesta, svarte hun straks ja. Det var viktig å få med en kontakt til det utenlandske miljøet.

Å være festera vil si å jobbe på dugnad et helt år og Mary Ann har kommet enda mer inn i landsbylivet.

Vi har samlet inn penger hver helg i et helt år. Jeg har stått i parken og solgt mat, lodd og fiestaboken hver gang jeg har vært her nede, sier hun.

Fiesta San Gregorio
Fiestaen er til ære for San Gregorio og foregår hvert år i mai. Fire dager til ende fra tidlig morgen til sent på kvelden er hele landsbyen i festmodus. I år var lørdag 9. mai hoveddagen med prosesjonen der unge kvinner bærer brød på hodet. Brødene blir tilberedt på tradisjonelt vis og dekorert med blomster og blonder. Hvert brød veier seks til åtte kilo. Prosesjonen ender i kirken der brødet blir velsignet og delt ut til menigheten.

Det er ekstra morsomt at datteren min var en av de unge kvinnene som bar brødet. Jeg har jo ikke spansk folkedrakt, men de ville at jeg skulle ha på min danske bunad. Hver kveld var alle festeraene ute og spiste. Vi ble enda bedre kjent i løpet av de intense dagene, sier Mary Ann, som ikke er i tvil om at hun svarer ja når hun blir spurt igjen om fire år.

Ett norsk 60-årslag hadde lagt feiringen til fiestaen, venner av Mary Ann som vil ha en annerledes feiring. De bor på det lokale hotellet El Sester og er storfornøyd.

Vi opplever det ekte Spania og en fantastisk gjestfrihet. Hele reisefølget på 19 fikk bursdagskake hos naboen Toni og hotellet er kjempehyggelig. Kort sagt: det beste 60-årslaget jeg kunne hatt, sier jubilanten Carina Ingholm som har tatt med storfamilien; samboer, barn og svigersønner.

Lokalt reiseliv
Mary Ann er blitt oppriktig glad i landsbyen sin. Hun ønsket både å gi noe tilbake og å få nordmenn til å oppleve naturen og menneskene her. I vår startet hun derfor Se Spania, et firma som arrangerer turer med små grupper i området. Her er både vandreturer, sykkelturer og kurs i Middelhavsmat. Ved å bruke lokale hoteller og guider håper hun å hjelpe lokalt næringsliv. Hun ønsker seg ikke busslaster, men små grupper på 4 – 14 personer.

Jeg ønsker å få både tilreisende og fastboende utlendinger hit. Her kommer de inn i private hjem og opplever noe helt annerledes enn kyststripa. Hensikten er ikke å gå i kø eller gjøre landsbyen til et stort turistmål. Jeg håper å få opp drift og næringsliv i landsbyen og etter hvert få en liten inntekt selv, sier gründeren. Det nylig overståtte 60-årslaget var en slags «dummy». Hun er glad for at alle var fornøyd og at alt fungerte som det skulle, fra flyplasstransport til hotell og opplevelser.

Planen er å tilbringe mer og mer tid i landsbyen. Nå har hun innlagt vann og strøm, pluss dusj og badekar i Spa-avdelingen i hagen. Da kan hun leve godt hele året i sitt 27 kvadratmeter store slott.

Jeg elsker både landsbyen og beliggenheten. I en radius på maksimum en time kan jeg ligge på stranda ved Campello, vandre på strandpromenaden i Alicante eller gå på topptur i fjellene, avslutter hun entusiastisk.

Pioneer i Alfaz del Pi: Drømmen om et liv i Spania begynte i 1977

0

Svanhild Utengen fikk en drøm om pensjonisttilværelse i Alfaz del Pi første gang hun så stedet. Før hun fylte 40 hadde hun kjøpt hus og flyttet. Livet på Costa Blanca er blitt rikt, både på opplevelser og venner. 

Tretti år senere møter vi henne på en landlig eiendom nær Foya Blanca med appelsintrær i hagen.

– Jeg er overbevist om at helsa holder lenger her enn i Norge, sier hun før hun forteller hvordan hun havnet i Alfaz.

Drømmehuset
I 1977 var hun på chartertur til Benidorm med en venninne. De kjørte en tur til Alfaz, der hun utbrøt: «Når jeg blir pensjonist skal jeg ha hus her». Syv år senere var Norge var byttet ut med Spania og frisøren fra Lier hadde startet egen salong i Benidorm.

– En kunde i frisørsalongen i Lier hadde fortalt meg mye om Alfaz og huset til faren sin. I 1983 så jeg en annonse i Drammen Tidende: «Hus til salgs i Alfaz del Pi». Det viste seg at det var huset til kunden. Faren var død og det skulle selges. Jeg dro ned å se om det lå der jeg hadde drømt om. Det gjorde det og jeg bestemte meg på flekken, forteller hun.

Hun dro hjem for å selge huset sitt i Lier, tok ett års permisjon fra salongen og etter fem måneder hadde hun arbeidstillatelse i Spania og ny salong i Benidorm. Prosessen var en helt annen enn nå. Først måtte hun ha et lokale, ansette en spanjol på kontrakt og lønne henne i flere måneder. Hun fikk ikke lov å jobbe i salongen selv før arbeidstillatelsen var i havn.

– Men vi hadde jo en avtale om at jeg skulle skynde meg å late som om jeg var kunde, ler hun. Spanskkurs tok hun med en gang. Etter kurset samlet noen av deltagerne seg jevnlig sammen med en spanjol som rettet på dem. Slik ble de bedre og bedre. Det ble noen misforståelser i begynnelsen, men de fleste kundene var norske og engelske. Det viste seg at Benidorm var en spøkelsesby fra november til påske og etter ett år flyttet hun salongen til Alfaz. Også den gang var det en norsk koloni, befolkningen var en blanding av sjømenn og folk som hadde kjøpt hus og slått seg ned.

Krisetider ble gode tider
Nedgangstidene på begynnelsen av -90 tallet preget også den norske kolonien. De som hadde lønn i dollar fikk så lite igjen at mange dro hjem. Den norske skolen gikk fra å ha over 100 til 24 elever. Svanhild slet også og i -94-95 måtte hun stenge salongen.

– Jeg tapte alt, måtte låne penger for å betale ut partneren og selge huset for å betale banken. Jeg avviklet ved hjelp av advokat og da alt var gjort opp hadde jeg rett og slett ikke nåla i veggen, forteller hun. Da kom det fax fra en kamerat som var på seiltur: Om jeg ville komme til Rio og bli med. Jeg hadde jo ikke noe å tape.

– Selvfølgelig sa jeg ja, smiler hun.
I femten måneder var hun «matros» ombord i Sør-Amerika.

– Jeg kan skryte av å ha servert Haakon Lorentzen eplekake ombord. Han eide en del av Isla Grande og kom for å hilse på. Han ble så lenge at han var redd for å få kjeft av kona når han kom hjem. Siden tok han med hele familien ombord, forteller hun.

Så kom et sytten siders brev fra datteren i Norge som hadde fått barn nummer to. Svanhild viste begeistret bilder av barnebarna til alle på baren i Brasil der de var. Datteren ville hun skulle komme hjem og solskinn og seiltur ble byttet ut med norsk vinter. Planen var å etablere seg i Norge, men etter en kort tur «hjem» til Alfaz var valget enkelt. Det måtte bli Spania.

Frilansarbeider
I -98 ble hun igjen bofast i Alfaz og etablerte seg som «frilanser». Listen over arbeidsplasser er lang: Fra å stelle gamle mennesker i et firma som gikk konkurs før hun fikk lønn, til et firma der hun sluttet fordi hun ikke røkte.

– I FIPE, et firma som skulle hjelpe nordmenn i Spania delte jeg kontor med en som røkte. Hun gikk stadig ut og tok seg pauser. Jeg gjorde det samme, det vil si jeg gikk noen runder rundt kvartalet for å «lufte hodet» fra pc’n. Da fikk jeg vite at i kontrakten sto det at jeg skulle være tilstede å kontoret hele dagen. Jeg fant meg ikke i slik urettferdig behandling og valgte å slutte, sier hun og understreker at alt skjedde veldig ryddig og vennskapelig.
Da Solgården søkte etter resepsjonist dro hun opp og leverte søknaden personlig. Det ble siste arbeidssted før hun gikk over til å bli lykkelig pensjonist for fem år siden.

– Solgården tar veldig godt vare på pensjonistene sine, skryter hun og syns hun har vært kjempeheldig å ha gode venner, kunder og kolleger hele tiden på Costa Blanca. Hun snakker flytende spansk og har både spanske og norske venner, selv om hun kaller seg en «ensom ulv».

– Jeg trenger mye tid alene, sier hun og ser ikke ut til å ha problemer med å finne balansen, selv ikke med spanske venner, som hun innrømmer kan bli i overkant sosiale.

Heldige
I det hele tatt har hun lite til overs for nordmenn som klager over Spania-tilværelsen.

– Vi har et valg, vi har ikke rømt fra et diktatur eller er kastet ut. Vi kan reise tilbake hvis vi ikke liker oss her. Når i kritiserer at utlendinger i Norge har sine egne arenaer syns jeg vi skal se på oss selv: Vi har norsk skole, kirke, leger, tannleger, frisører, butikker. I Norge syns vi at utlendinger skal lære norsk, mens her kan jeg treffe folk som har bodd her i 30-40 år og ikke kan ett ord spansk, sukker hun.
Helsemessig er hun overbevist om at hun har det bedre her.

– Jeg har hatt revmatisme siden jeg var 24 år. Da jeg hadde tømt den første pilleboksen tenkte jeg at dette går ikke, du er bare 24 år. Her har jeg en livsstil som holder meg frisk. Jeg får vondt i kroppen av klimaet i Norge. Hadde jeg bodd i der, hadde jeg antagelig vært uføretrygdet. Jeg tror vi som bor her holder oss friskere lengre på grunn av klimaet og sola. Da jeg kom hit, sa en nordmann som bodde her: «Her lever vi når vi blir gamle, i Norge eksisterer vi». Det syns jeg stemmer, avslutter hun.

Skal oppruste gater i Albir

0

Alfaz del Pi kommune har mottat 239.999 Euro fra Alicante for å forbedre tre gater i Albir.

Råshuet har lenge neglisjert ordinært vedlikehold av Albir. Man har prioritert Alfaz del Pi. Nå har man fått penger fra Alicante provinsen som er øremerket tre gater i Albir. Det er Boulvar de Los Musicos, Juan Sebastian Back og Oscar Espla som endelig vil få sprukken og ødelagt asfalt utbedret. Kommunen sier man her vil asfaltere nytt og arbeidene vil bli påbegynt denne høsten / vinteren.

 

Lite imponert over kommunen

 

Byråd for infrastruktur sier dette nå skjer «Takket være kommunens gode styre raske arbeidsmetoder». Naboer i Albir er lite imponert, «Det er en skam at kommunen i så mange år knapt har investert i store deler av Albir. Det er denne delen av byen som gir kommune størst inntekter, men rådhuset prioriterer helt andre bydeler når det skal investeres». Når høstregnet kommer oversvømmes gater regelmessig, samtidig er det store farlige hull i asfalten. Dette mindt i noen av de mest trafikkerte gatene i et turistområde som gir store inntekter.

 

Se video av oversvømmelser i Albir

Altea: Vil rive restauranter på promenaden

0

Et tyvetalls restauranter og barer på Alteas strandpromenade vil få sine terasser revet om rådhuset i Altea får det som de vil. Rådhuset sier at restaurantene har strukturer av «permanent karakter» på sine terasser. Dette vil i hovedsak si innglasserte terrasser, som er i bruk året rundt.

Den nye byadministrasjonen har allerede forårsaket hoderystning over deres aksjoner mot restauranter i gamlebyen. Her har rådhuset sendt politiet kveldstid for å stenge barer, restauranter og fjerne bord fra terasser mens forskrekkede turister blir bedt om å fjerne seg.

Les også: Bruker politi mot restauranter i Altea

Ber staten finansiere bedre promenade

0

Altea har siste året endelig fått strandpromenaden utbedret. Man har åpnet opp «bassenget» som lukket inn store mengder vann like foran promenaden og hver sommer førte til stank i sommerheten. Man har lagt ordentlig strand i stedet her og bygget en rekke små moloer for å forhindre erosjon av strendene.

Alteas nye ordfører tok med seg tre av sine byråder til Madrid for å legge frem byens ønske om at staten finansierer andre etappe av arbeidene som snart ferdigstilles. Kommunen ønsker å få flyttet parkeringsplassen nede ved promenaden og generelt utbedre området like bak den nye promenaden.

 

På grunn av den spesielle situasjon Spania nå befinner seg i politisk. Etter to nasjonale valg har man fortsatt ingen ny regjering, er det tvilsomt Altea kommune vil komme noen vei med sine krav i denne omgang.

Torreviejas innbyggere krever bedre renhold

0

Torrevieja kommune har i lengre tid fått kritikk for manglende renhold av byen. Blant annet er søppelkasser på fortau ikke blitt tømt når de skal og containere er flere steder blitt stående fulle. Byens innbyggere har nå sett seg lei på situasjonen og krever opprydning.

Den rødgrønne kommuneledelsen i Torrevieja har under mottoet «Du lager din by, du lager Torrevieja» invitert lokalbefolkningen til å si sin mening. Gjennom svarslipper og e-poster er innbyggerne blitt bedt om si hva de mener bør prioriteres på budsjettet for 2017. Etter å ha samlet inn svarene, havner renhold av byen øverst på listen. Her inngår alt fra henting av søppel, til rengjøring av bygater og strender. Utbedring av fortau og bedre fremkommelighet, økt vedlikehold av parker og grøntanlegg og bedre gatebelysning, havner også høyt på listen.

I følge avisen Información lover kommunen at svarene fra innbyggerne skal tas på alvor. I en uttalelse heter det at forslagene allerede er inkorporert i budsjettet for i år og at bevilgningene til de forskjellige formålene skal økes til neste år.

Les også: Klager på søppel i Torrevieja

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Verdens rikeste… i to dager

Amancio Ortega havnet nok en gang øverst på Forbes´ liste over verdens rikeste. Med en økning i formuen på over én milliard euro på én dag gikk den spanske klesmagnaten forbi Microsofts Bill Gates på listen. Nye svingninger i aksjekursen skal to dager senere han sendt ham tilbake på andre plassen. 80 år gamle Ortega er hovedaksjonær i tekstilgiganten Inditex, et selskap med butikker som Zara, Stradivarius, Massimo Dutti, Bershka og Pull & Bear.

Da mange spanske bedrifter for noen år tilbake slet i økonomiske nedgangstider, rykket tekstilprodusenten Inditex oppover på listen over store børsnoterte selskaper. Firmaet som blant annet eier kleskjeden Zara passerte i 2012 både Banco Santander og Telefónica i verdi og ble med det Spanias største selskap. Etter det har suksessen bare fortsatt.

Det er dette firmaet Amancio Ortega startet og som har gjort ham til den rikeste i verden – eller nest rikeste, avhengig av kursendringene på børsen.

I følge den spanske finansavisen Cinco Días har verdiene på aksjene i Inditex gått opp med 11 prosent den siste måneden.

Tirsdag 6. september skal Ortegas personlige formue ha økt med over én milliard euro på én dag. Det var nok til å sende Ortega forbi Microsofts Bill Gates på Forbes´ liste over verdens rikeste – Ortega med 69.8 milliarder euro (78.6 milliarder dollar) og Gates med 69.7 milliarder euro (78.5 milliarder dollar).

Nye svingninger på på børsen skal imidlertid ha gjort at Gates nok en gang inntok plassen som nummer én etter bare to dager. Bak dem på listen ligger grunnlegger av Amazone Jeff Bezos med 60.5 milliarder euro (68,0 milliarder dollar).


Self-made man, self-made woman

Det er ikke første gang Ortega rangeres som verdens rikeste. Også i oktober 2015 var han øverst på Forbes´ liste. Samtidig har firmaet hans Inditex ekspandert med butikker over hele verden, inkludert i Kina. Hva er så hemmeligheten bak suksessen?

Ortega ble født i 1936, er opprinnelig fra Busdongo de Arbas i León i Nord-Spania og er sønn av en jernbanearbeider. På grunn av farens jobb flyttet familien til naboregionen Galicia, hvor Ortega i en alder av 14 år startet sin karriere som ansatt i en klesforretning i byen La Coruña.

I 1963, 27 år gammel, brukte han alle sparepengene til å starte opp egen butikk med salg av morgenkåper og dameundertøy. I starten ble klærne sydd i stua hjemme hos ham og kona Rosalía Mera (senere ekskone og Spanias rikeste kvinne. Død i 2013).

Les også: Den spanske klesmagnaten Rosalía Mera er død

I 1975 åpnet Ortega og Mera den første Zara-butikken i La Coruña. Det ble starten på det som i dag er Inditex og teller 7.000 butikker på fem kontinenter. Selskapet har merkene Zara, Zara Home, Massimo Dutti, Pull & Bear, Bershka, Oysho, Uterqüe y Stradivarius.


Rask utskiftning i vareutvalget

Noe av hemmeligheten bak suksessen til Inditex er knyttet til hvor klærne produseres og hvor raske utskiftninger man har i vareutvalg og kolleksjoner. I motsetning til mange andre kleskjeder satser Inditex mindre på reklame og mer på hele tiden å endre stil i forhold til moten.

Klesproduksjonen er spredt på forskjellige steder i verden, med én tredjedel av produksjonen i Spania, én tredjedel i nærliggende land som Tyrkia og én tredjedel i det fjerne østen. På den måten blir selskapet mindre avhengig av ett bestemt produksjonssted og får lagd klærne i relativ nærhet til utsalgsstedene. I tillegg gjør et effektivt distribusjonssystem det mulig å endre vareutvalget i butikkene raskere enn hos mange andre forhandlere.

Amancio Ortega trakk seg fra lederjobben i Inditex i 2011, men eier fremdeles 59 prosent av aksjene.

 

 

 

 

Norwegian åpner ruter fra Spania til USA

0

Flyselskapet Norwegian vil fra og med juni neste år åpne langdistanseruter fra Barcelona i Spania til flere destinasjoner i USA. Selskapet blir blant annet det første i Spania som tilbyr direkteruter til San Francisco. I tillegg åpnes det ruter til New York, Miami og Los Angeles.

Med det nye tilbudet blir Norwegian også det første lavprisselskapet som tilbyr interkontinentale reiser fra Spania. Prisene vil ligge på 179 euro og oppover (rundt 1.600 kroner). Alle destinasjonene får minst to avganger i uken, fire til New York. De nye langdistanserutene inngår i en omfattende satsing i Europa og Spania. Selskapet har i dag fast base ved syv spanske flyplasser (Alicante, Barcelona, Gran Canaria, Madrid, Málaga, Palma og Tenerife Syd).

Tidligere i år opplyste Norwegian at de åpner nye ruter fra Spania til Island. Her er oppstarten allerede i november i år med avganger til Reykjavík to ganger i uken fra både Barcelona og Madrid.

Les også: Norwegian flyr Spania-Island

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tusenvis protesterte mot tyrefekting

0

Tusenvis av mennesker tok lørdag 10. september til Madrids gater for å demonstrere mot tyrefekting og okseløp. Med slagord som «tortur er ikke kultur» og «misjon abolisjon» ble det stilt krav om et endelig forbud mot den kontroversielle tradisjonen. Kampen mot tyrefekting i Spania har pågått lenge, men har først de siste årene fått større oppslutning. Flere kommuner har innført forbud. Forbud diskuteres også flere steder på regionalt plan, blant annet på Balearene. Fra før av har Catalonia og Kanariøyene innført forbud.

Demonstrasjonen i Madrid lørdag 10. september er blitt en årlig markering og arrangeres av det spanske dyrevernpartiet Partido Animalista Contra el Maltrato Animal (PACMA).

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

 

 

 

Toppolitiker i PP tatt med promille

0

Visepresidenten i regionen Castilla y León, Rosa Valdeón, ble fredag 9. september tatt for promillekjøring. Den profilerte PP-politikeren måtte blåse etter å ha kjørt borti en lastebil i en forbikjøring «uten å merke det». Politiet kunne etter to pusteprøver konstatere at hun hadde tre ganger mer alkohol i blodet enn det som er tillat etter spansk lov. Valdeón innrømmer å ha «gjort en feil» og trekker seg fra vervet som visepresident.

I Spania er promillegrensen 0,25 for pusteprøve (0,5 for blodprøve). Visepresidenten i Castilla y León skal ha hatt 0,77. I følge avisen El País hadde lastebilen hun traff i forbikjøringen uten hell ha forsøkt å stoppe henne med tuting og blinking med lysene. Først senere etter å ha blitt tatt av politiet i en rutinekontroll, kunne hun konfronteres med hendelsen.

Føreren av lastebilen skal som følge av forbikjøringen ha måtte foreta en manøver for å unngå velt. Valdeón hevder imidlertid overfor media at hun ikke merket at hun kom borti bilen. Da hun senere ble stoppet av politiet var støtfangeren hennes løs og hadde riper, skriver avisen.

Valdeón har etter avsløringen trukket seg fra vervet som visepresident.