Tidligere ordfører Rita Barberá og resten av Partido Populars gamle kommuneledelse i Valencia skal ha betalt ut over 32 millioner euro i oppdrag til firmaer som i dag er under etterforskning for ulovlig finansiering av partiet. I følge kilder til avisen El Mundo skal mesteparten av pengene ha gått til byggefirmaet Cleop og administrerende direktør Carles Turró som ble arrestert tidligere i år.

Så å si hele den tidligere kommuneledelsen til Partido Popular i Valencia er under etterforskning. Saken har fått navnet Operación Taula etter politiets aksjon i januar i år der et tyvetalls politikere fra PP ble anholdt og avhørt.

Korrupsjonsmistankene er så omfattene at partiets sentralledelse tidligere i år så seg nødt til å suspendere hele kommunegruppen.

I de nye avsløringene fremgår det at partiet har betalt 32,6 millioner euro til firmaer som i dag er under etterforskning for ulovlig finansiering av partiet. I følge kilder til avisen El Mundo skal mesteparten av pengene ha gått til byggefirmaet Cleop og administrerende direktør Carles Turró som ble arrestert tidligere i år.

Skader PPs valgkampanje

Avsløringene kommer på et svært uheldig tidspunkt for partiet. Tidligere Valencia-ordfører Rita Barberá har i alle år vært en frontfigur i valgkampanjene til Partido Popular i Valencia-regionen. Foran parlamentsvalget 26. juni uteblir hun trolig fra samtlige arrangementer.

I en uttalelse til media sier partiorganisasjonen at de ikke regner med at hun vil ha noe fremtredende rolle i valgkampen. Fraværet begrunnes med at Barberá for øyeblikket har «mange ting hun må se til».

Rita Barberá har siden januar i år vært under etterforskning i den nye korrupsjonssaken til partiet. Hun har også vært under etterforskning i flere andre korrupsjonssaker. I likhet med tidligere regionspresident i Valencia, Francisco Camps, er hun imidlertid foreløpig ikke blitt dømt.

Den 67 gamle politikeren som har vært Valencias ordfører de siste 25 årene, måtte etter valget i mai 2015 se seg slått av opposisjonen. Etter valgnederlaget ble hun av partiet sitt tiltrodd rollen som medlem av Senatet i Madrid, overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen. Med det har hun også oppnådd immunitet fra straffeforfølgelse av andre domstoler enn høyesterett. Så lenge saken går for lavere instanser, kan hun med andre ord ikke få status som tiltalt.

Les også: PP i Valencia «oppløses»

Varmen er for alvor kommet til Spania. Landets meteorologiske institutt Aemet varsler sommerens første hetebølge der temperaturene i Syd- og Midt-Spania fra og med onsdag 8. juni er ventet å ligge godt over tredve grader mange steder. Det advares mot sterk sol. Provinsene i Andalucía, samt Badajoz, Valencia og Zaragoza er spesielt utsatt. I Alicante-provinsen og på Costa Blanca er det ventet temperatuerer rundt tredve grader langs kysten og noe varmere i innlandet. Også nord i Spania vil det bli varmt.

Mest intens vil varmen være i Syd-Spania, spesielt langs elven Guadalquivir der for eksempel Córdoba vil kunne få opp mot førti grader. Den første runden med høye temperaturer er ventet å vare en uke, men varmen vil kunne variere noe fra dag til dag.

I et lengre perspektiv forventes det at sommeren vil være mindre varm enn i fjor. Årsaken skal være reaksjoner på vinterens temperatursvingninger i atmosfæren og i havet i tropiske strøk ved Stillehavet (El Niño).

Det er imidlertid i år som i fjor meldt om tørke mange steder, provinsen Alicante inkludert. Enkelte dager med storm i juni kan gjøre at det unntaksvis vil komme noe regn, men fra midten av måneden og utover er det ventet lite eller ingen nedbør. Det er tredje sommeren på rad med tørke på Den iberiske halvøy.

Hele 8 av 10 spanjoler er kritiske til den politiske situasjonen i landet. I følge en undersøkelse fra det sosiologiske forskningssenteret CIS karakteriserer over 80 prosent av de spurte forholdene som dårlige eller svært dårlige. Det samme gjelder for den økonomiske situasjonen der hele syv av ti stiller seg tvilende til at veksten i økonomien vil være stabil i tiden fremover. Den 26. juni skal velgerne avgi stemme i parlamentsvalget, det andre på seks måneder.

Spania har de siste tre årene vært i økonomisk vekst, men arbeidsledigheten er fremdeles på 20 prosent. Den 26. juni er det parlamentsvalg i landet, det andre i rekken etter at valget 20. desember i fjor ikke førte til noen regjeringsdannelse.

Å forhandle om et regjeringssamarbeid har vært nytt for landets politiske partier. Spania har i alle år nærmest vært et topartisystem med Partido Popular (PP) og PSOE. Etter valget i fjor var imidlertid hele fire partier tilnærmet like store (PP, PSOE, det nye sosialdemokratiske alternativet Podemos og sentrum-høyrepartiet Ciudadanos).

Den uvante politiske situasjonen har preget debattene i Kongressen, der løsningsorienterte innspill har vært overskygget av polemikk og intriger. Partilederne fra de fire største partiene klarte tross et uttalt ønske om å unngå nyvalg ikke å komme til enighet – hverken om mindretallsløsninger eller større allianser med flere partier.

Les også: Kong Felipe oppløser parlamentet

Det er likevel ikke samarbeidsproblemene hos de politiske partiene som oppgis som største årsak til den manglende tilliten. I undersøkelsen fra Centro de Investigaciones Sociológicas (CIS) presentert i avisen El País er det i stedet innsatsen for å gjøre noe med landets høye arbeidsledighet folk flest mener kunne vært bedre.

At rundt 20 prosent av yrkeskative spanjoler ikke er i jobb betegnes som landets klart største problem (44,2 prosent har dette som hovedproblem). Deretter kommer den generelle økonomiske situasjonen (22 prosent), etterfulgt av korrupsjon og bedrageri (16,5 prosent) og helse (10, 7 prosent). Undersøkelsen ble gjennomført i begynnelsen av mai i år da det ble klart at Spania måtte skrive ut nyvalg.

Les også: Nye Podemos nest størst i Spania

Francisco Correa Sánchez alias Don Vito risikerer en av tidenes lengste fengselsstraffer for korrupsjon. Mannen som også er kjent som Gürtel og sjefen for nettverket med samme navn, kan dersom aktoratet får det som de vil på papiret bli idømt 76 års fengsel. Forholdet inngår i regjeringspartiet Partido Populars mest omfattende korrupsjonssak, den såkalte Gürtel-saken.

Flere av Partido Populars politikere risikerer også fengsel i saken, blant annet tidligere parlamentsmedlem Alfonso Bosch som kan få 23 år og tidligere ordfører i Madrid-kommunen Boadilla del Monte, Arturo González Panero, som risikerer 37 år. Boadilla del Monte er en av kommunene som Gürtel-nettverket kontrollerte, en administrasjon som under PPs ledese skal ha betalt Francisco Correa alene hele 2,7 millioner euro i kommisjon fra 2001 til 2009, skriver El Mundo.

I korte trekk handler Gürtel-saken om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har finansiert PPs valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner.

Partiets samarbeid med nettverket strekker seg etter det man vet over minst seks regioner i Spania. Foruten Madrid er medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon under etterforskning i Comunidad Valenciana, Andalucia, Castilla-La Mancha, Rioja og Galicia. Den spanske juristen og tidligere dommer Baltasar Garzón stod for de første avsløringene og åpnet etterforskning i saken i februar 2009. Nettverkets antatte hovedmann Francisco «Gürtel» Correa ble da varetektsfengslet og satt i fengsel til sommeren 2012 da han slapp ut mot kausjon på 200.000 euro (ca 1,7 millioner kroner).

Det nye Unidos Podemos har gått forbi PSOE på målingene og blitt Spanias nest største parti. Snaue tre uker før parlamentsvalget får det venstreorienterte partiet hele 25,6 prosents oppslutning. Det er fem prosent foran PSOE og bare tre prosent bak landets største parti det konservative Partido Popular.

Flere nye spørreundersøkelser viser at Unidos Podemos nå ligger an til å bli Spanias nest største parti. I følge målingene til Metroscopia, som blant annet avisen El País baserer seg på, ville partiet dersom det var valg i dag fått hele 25,6 prosent av stemmene. Foran ligger regjeringspartiet Partido Popular med 28,5 prosent, mens det spanske arbeiderpartiet PSOE er henvist til en tredjepalss med kun 20,2 prosent. Sentrum-høyrepartiet Ciudadanos ligger frendelse på fjerde med 16,6 prosents oppslutning.

Spania måttet skrive ut nyvalg etter at parlamentsvalget 20. desember i fjor ikke førte til noen regjeringsdannelse. Det nye sosialdemokratiske «protestpartiet» Podemos har i den forbindelse gått sammen med den gamle venstrealliansen Izquierda Unida og vil dersom de får nok oppslutning forsøke å danne regjering. Det nye parlamentsvalget holdes 26. juni.

Les også: Nytt valgsamarbeid på venstresiden

Lyst på en førjulstur til Madrid? Det spanske jernbaneselskapet Renfe tilbyr nå reiser fra Alicante til Madrid for nærmere halv pris (25 euro en vei, 50 euro tur-retur). Selskapet har lagt ut til sammen 100.000 billetter til og fra alle byer som inngår i rutenettet for høyhastighetstoget AVE, deriblant Madrid, Barcelona, Valencia og Sevilla. Billettene koster mellom 15 og 35 euro og gjelder for reiser som går i perioden 2. november til 10. januar. Salget vil foregå frem til 6. november og er et juletilbud. For kjøp av reiser gå inn på www.renfe.com og se etter billetter med påskriften «Adelanta la Navidad». Foto: Julebelysning ved Plaza de Cibeles i Madrid (Guzmán Lozano 2008).

Spansk politi gikk fredag 3. juni til aksjon mot Banco Santanders kontorer i Madrid. Forholdet inngår i en eldre sak om mulig hvitvasking av penger for flere milliarder euro gjennom britiske HSBC bank i Sveits, den såkalte Falciani-saken.

Hervé Falciani står bak historiens største avsløring av kontoer i Sveits da han i 2008 startet prosessen med å lekke informasjon om mer enn 130.000 kunder som det ble mistenkt drev skatteunndragelse og hvitvasking av penger. På listen skal det ha vært rundt 600 spanske navn, knyttet til nærmere 6 milliarder euro. Blant de spanske navnene finnes angivelig flere medlemmer av familien Botín som i alle år har styrt Banco Santander.

Les også: 3,3 mrd. i overskudd etter ni måneder

Den 17 år gamle gutten som forsøkte å slå ned Spanias statsminister Mariano Rajoy er idømt to års opphold på en lukket ungdomsinstitusjon. Gutten som har sittet innesperret siden det uforklarlige angrepet, skal i ettertid ha bedt Rajoy om unnskyldning. Hendelsen går tilbake til desember i fjor og skjedde da Partido Populars partileder var på valgkampturné i Pontevedra i Galicia. Mens Rajoy spaserte gjennom en av byens gågater skal gutten ha kommet opp til ham, latt som han skulle ta en «selfie» og slått lederen for de konservative i hodet med knyttneven.

Motivet for angrepet på den spanske statsministeren har hele tiden vært uklart. Den 17 år gamle gutten ble etter hendelsen beskrevet i spanske medier som en fotball-hooligan. Det ble også sagt at han var en selverklært antifascist og tilhenger av et uavhengig Galicia.

Les også: Rajoy angrepet av 17-åring

Angrepet som skjedde 16. demsember i fjor (fire dager før parlamentsvalget i Spania), ble samme kveld fordømt av partilederne fra de andre partiene i valgkampen.

Statsministeren skal ikke ha trengt medisinsk behandling etter angrepet, men fortsatt valkampturneen videre til A Coruña samme kveld.

Nytt parlamentsvalg i Spania. Les: Kong Felipe oppløser parlamentet