Home Blog Page 497

Ber bankene selge unna eiendom

Banco de España ber spanske banker selge unna eiendommer raskere. Ved utgangen av fjoråret satt bankene på tomter, hus og leiligheter for mer enn 84 milliarder euro. Den spanske sentralbanken har lenge ment at bankene bør redusere porteføljen. I stedet har utviklingen gått motsatt vei. Situasjonen har også vært gjenstand for kritikk fra EU og Den europeiske sentralbanken.

Siden finanskrisen og sammenbruddet i boligmarkedet i 2008 har eiendomsporteføljen til spanske banker bare vokst. De siste tre årene har bankene riktignok solgt mer enn før. Problemet er at de samtidig har overtatt mer enn de selger. I følge den spanske finansavisen Cinco Días utgjorde bankenes eiendommer verdier for over 84 milliarder euro ved utgangen av 2015.

Banco de España har nå stilt krav om at bankene selger eiendommer raskere. Noen tidsfrist er ikke gitt. Sentralbanken håper imidlertid at man innen tre år skal ha redusert porteføljen betraktelig.

Samtidig har bankene bedt om endringer i reglene for kjøp og salg av eiendom, blant annet knyttet til bankenes risiko. Disse endringene skal sentralbanken så langt har avvist.

Les også: Legger ut 2.300 kystboliger for salg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Storbank spår økte boligpriser

0

Boligprisene i Spania vil fortsette å stige i månedene som kommer. Det mener den spanske storbanken BBVA. I følge bankens nye rapport vil prisstigningen føre til økt investering i eiendom. Samtidig er det stor variasjon i markedet. Mens man enkelte steder i landet ikke vil merke mye til endringene, vil storbyer og populære feriesteder få en prisvekst på godt over gjennomsnittet. Boligprisene i Spania har steget i to år på rad. I første kvartal i år var prisene 6,3 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Les også:

Økt satsing på eiendom i Spania

To år med prisstigning i markedet

 

 

 

 

 

 

 

Varmerekord i september

0

Sol og høye temperaturer preger sensommeren i Spania. Den 5. september ble det målt over 45 grader flere steder, noe som er ny rekord for denne måneden. Den høyeste temperaturen ble registrert i byen Las Cabezas de San Juan i Sevilla-provinsen med hele 45,4 grader. Forrige gang det var like varmt i september var i 1988.

———–

———–

I tillegg til Las Cabezas de San Juan, nådde tradisjonelt varme steder som Huleva og Córdoba også over 45 grader. I Murcia var man heller ikke langt unna den samme varmen med 44 grader på ettermiddagen.

Også lenger oppover langs den spanske middelhavskysten ble det varmt, blant annet i byen Xàtiva like nord for Costa Blanca der det ble målt 42,9 grader.

I følge avisen El País var den gamle septemberrekorden på 43,8 grader, registrert 7. september 1988 ved flyplassen i Córdoba.

Målingene er fra det spanske meteorologiske instituttet Agencia Estatal de Meteorología og er basert på 114 værstasjoner rundt omkring i landet.

 

Tre døde i togulykke i Nord-Spania

0

Tre personer skal fredag 9. september ha omkommet i en togulykke i Galicia i Nord-Spania (Tallet er senere steget til fire). Toget som kom fra Porto i Portugal skal ha sporet av rett før togstasjonen i den spanske byen O Porriño. Ulykken skjedde rundt 9:30 om morgenen. Over seksti passasjerer skal ha vært ombord på toget, hvorav minst to er alvorlig skadet. Årsaken til ulykken er foreløpig ukjent. Observasjoner fra vitner tyder imidlertid på at toget traff en bro i utgangen av en sving og veltet.

Også i 2013 hadde Galicia en alvorlig togulykke, da 79 mennesker mistet livet og over 130 ble skadet i en avsporing ved Santiago de Compostela.

Ulykken fredag 9. september skjedde med et portugisisk tog fra jernbaneselskapet Comboios. Toget var på vei fra Porto i Portugal og til Vigo i Spania da ulykken skjedde.

Tre personer var bekreftet døde, deriblant føreren av toget. Senere er tallet steget til fire.

 

 

 

Biskop fratatt embetet etter romanse

0

Biskopen på Mallorca, Javier Salinas, er fjernet fra sin stilling etter å ha innledet et forhold til en gift sekretær. Paven i Roma skal ha beordret overflytting til en lavere posisjon ved bispedømmet i Valencia. Den permitterte biskopen skal blant annet ha åpnet bispepalasset i Palma for nattlige besøk fra sekretæren. Det er ektemannen til kvinnen som anmeldte saken til Vatikanet etter å ha fått en privatdetektiv til å følge konas bevegelser. I følge Vatikanets regler skal katolske prester leve ugift og i seksuell avholdenhet.

 

 

 

 

Nei til utbygging etter skogbrann

0

Skogområdene som er brent nord på Costa Blanca skal ikke omreguleres til utbygging. Det sier regionspresidenten i Valencia, Ximo Puig (PSOE). Det antas at mange skogbranner i Spania er påsatt av grunneiere som ønsker å selge tomten til utbyggere. Temaet fikk fornyet aktualitet etter at regjeringspartiet Partido Popular i fjor innførte en kontroversiell lov som gjør slik omregulering enklere.

Årsaken til brannene i Xàbia og Benitatxell nord på Costa Blanca i begynnelsen av september er under etterforskning. Det foreligger ikke bevis for at svindel ligger bak, men mye tyder på at brannene var påsatt.

Muligheten for at de kan ha vært påsatt ryster lokalbefolkningen. Presidenten i Valencia-regionen Ximo Puig (PSOE) kaller det «økologisk terrorisme» og har gitt garantier for at de berørte områdene ikke blir gjenstand for omregulering.

Brannene som ble oppdaget søndag 5. september skal ha startet på minst tre forskjellige steder. Et område på over 800 hektar ble brent, flere hus gikk med i flammene og rundt 1.400 personer måtte evakueres. I tillegg til Xàbia og Benitatxell oppstod det skogbranner i Bolulla, Callosa d´en Sarrià, Tárbena og Xaló.

 

Ny lov åpner for omregulering

Etter at regjeringspartiet Partido Popular innførte en lovendring i juli 2015 (Ley de Monte) er det blitt lettere å få omregulert naturområder til utbygging etter skogbrann.

Den gamle loven av 2003 inneholdt et konkret forbud mot slik omregulering (30 år måtte gå før omregulering kunne tillates). Poenget med regelen var nettopp å unngå svindel der skogbranner blir startet for å få omregulert og bygget ut naturområder.

I PPs nye lov er dette forbudet fjernet. I stedet åpner man for at den autonome regionen der brannen har skjedd kan tillate omregulering. Etter at loven kom, skal flere kommuner ha opplevd en økning i antall skogbranner.

Les også: Skogbrann trolig påsatt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Får kritikk etter tvilsom utnevnelse

0

Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) får kritikk for å ha utnevnt tidligere industriminister José Manuel Soria til kandidat til en toppstilling i Verdensbanken. Soria måtte gå av som statsråd i april i år etter avsløringer i Panama-dokumentene og er under etterforskning for skatteunndragelse. Likevel ble han valgt som kandidat til Verdensbanken. Kandidaturet er senere trukket tilbake etter press fra andre i Partido Popular og fra opposisjonen i Kongressen.

Regjeringspartiet Partido Popular har en rekke korrupsjonssaker gående mot seg og sliter med å gjenvinne tillit hos spanjolene. Valget av tidligere industriminister Soria som kandidat til Verdensbanken anses derfor som underlig. Utnevnelsen kommer i tillegg midt i PPs regjeringsforhandlinger.

Les også: Spania blokkert av regjeringskrise

Avgjørelsen ble først støttet av Rajoy. Onsdag 7. september ble det imidlertid klart at kandidaturet er trukket tilbake etter press mot statsministeren fra eget parti Partido Popular og fra opposisjonen.

Venstresiden i Kongressen, PSOE og Podemos, har bedt finansminister Luis de Guindos om en forklaring på valget av Soria.

Les også: Industriministeren trekker seg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skogbrann trolig påsatt

0

Skogbrannen i Xàbia og Benitatxell nord på Costa Blanca kan ha vært påsatt. Brannen som ble oppdaget søndag 5. september skal ha startet på minst tre forskjellige steder. Et område på over 800 hektar er brent, flere hus har gått med i flammene og rundt 1.400 personer måtte evakueres. Brannen som først kom under kontroll etter to dager med slukkingsarbeider skal også ha nådd fjellområdet Sierra de Bernia.

Politiet har ennå ikke bekreftet at brannen var påsatt. Vitner skal imidlertid ha sett en mistenkelig person i området der brannene startet. Et amatøropptak av det som trolig er en pyroman skal være levert politiet.

Presidenten i Valencia-regionen Ximo Puig kom tirsdag 6. september med en uttalelse der han fordømte handlingen. Foruten å være «miljøkriminalitet» der store naturområder går tapt, har brannen også truet mennesker, heter det i uttalelsen.

Presidenten skal også ha blitt oppringt av Spanias konge Felipe VI som uttrykte medfølelse med alle de som har fått husene sine brent. Kommunestyret i Benitatxell holdt onsdag 7. september et ekstraordinært møte der kommunen trolig erklæres som katastroferammet, skriver avisen El País.

 

Flere nye branner

I tillegg til Xàbia og Benitatxell oppstod det nye skogbranner tirsdag 6. september i Bolulla, Callosa d´en Sarrià, Tárbena og Xaló. Disse brannene skal senere ha kommet under kontroll.

På samme tid oppstod det skogbrann i La Nucía der flere hus ble evakuert. I følge Alicante-avisen Información skal ingen ha kommet til skade og innbyggerne kunne kort tid senere vende tilbake til husene. Hvorvidt brannene er relaterte, er foreløpig ukjent.

 

Les også: Stor skogbrannfare på Costa Blanca

 

 

 

 

 

Altea: Ordføreren ville ikke møte protestanter

0

Et femtitalls næringdrivende fra Alteas gamleby møtte mandag opp utenfor rådhuset for å protestere mot sommerens «politi-raid» mot barer og restauranter. Uniformert politi har i sommer troppet opp midt i restaurantenes åpningstid, presentert bøter og krav om stengning av terrasser.

Ordføreren nektet å møte representantene for restauranter og barer i gamlebyen. Representanter fra kommunen sier «Det er ikke levert inn noe skriv hvor man ber om møte.» Dessuten er ordføreren opptatt.

Bedt om møte tre ganger

Leder for Hoslap, organisasjonen som koordinerer hoteller, restauranter og barer i Altea, Vicente Orozco, sier de har bedt om møte med ordføreren tre ganger. Siste forespørselen ble levert rådhuset 17. august, uten at rådhuset har svart på anmodningen.

Eiere og ansatte i Altea føler rådhuset og politiets metoder er både urettferdige og til stor skade for turisme i byen. Man finner også tidspunktet for politets aksjon midt i høysesongen upassende. Restauranter og barer i gamlebyen har i alle år dekket opp sine bord i smågatene i gamlebyen. Tilbudet har vært alltid trukket mange til byen, dette skaper mange arbeidsplasser og mange som har flyttet til Altea og kjøpt bolig i byen ble først kjent med den etter et besøk i gamlebyen.

 

Næringsdrivende og investorer med interesser i gamlebyen sier til SpaniaPosten at de siste aksjonene er siste dråpen i glasset. Enkelt sier de nå vil legge ned, man er trett av å konstant bli trakassert av politiet som tropper opp utenfor med blålys og krever at man stenger tidlig. Dette har pågått over lengre tid men blitt betydelig værre nå. Vi skaper mye av det som gir liv til gamlebyen som for mange er byens hjerte, men vi er lei av å bli motarbeidet av rådhuset og politiet.

Runa nyter landsbylivet i Polop

0

Runa Askeland (60) har bodd i landsbyen Polop i 28 år. Her nyter hun livet litt utenfor allfarvei og har startet bar på torget i gamlebyen. Runa Askeland hadde sitt første møte med Costa Blanca allerede i -74, da hun var med foreldrene til en venninne til Villajoyosa. I løpet av ferien dro de en tur til Polop.
– Det var jo nærmest jordgulv her da, ler Runa. 41 år senere sitter hun utenfor sin egen bar, La Cau, på torget i landsbyen.

Historien fortsatte tidlig på 80 –tallet da hun og samboeren Arve Brodahl dro en tur til Polop for å besøke hans foreldre, som hadde hus her. Påsken etter fikk de telefon fra Arves søster. Faren var dårlig, kunne de reise ned og se til ham. Mens faren lå på sykehus fikk de tid til å se seg om i landsbyen. De fant et hus til salgs i gamlebyen og slo til. Så bar det hjem for å selge leilighet, cashe ut resten av huset og flytte.

– Det er 28 år siden, og her har jeg sett mennesker komme og gå, sier Runa tenksomt.
Folketallet i Polop har ikke endret seg nevneverdig på disse årene, bortsett fra de nybygde områdene oppe i fjellsiden. Da Runa og Arve kom hit var det mest franskmenn, i tillegg til spanjolene. Så kom tyskere og nederlendere. Nå er det mange engelskmenn og noen nordmenn. Gatene har skiftet navn etter de som bodde der.

– En gate oppe ved kirken het før tyskergaten. Nå heter den norskegaten. Det har aldri vært så mange nordmenn her. Når jeg dro til Alfaz sa folk til meg: Hvordan kan du bo i Polop, der er det jo ingen nordmenn. Nettopp, svarte jeg. Jeg er blitt veldig godt mottatt her og nyter å være utenfor folkesnakk og intriger, sier Runa.

Alt-mulig-kvinne
Hun kunne ikke et ord spansk og begynte på kurs hos en engelskmann. Etterpå brukte hun «naturmetoden», det vil si hun snakket med folk, på bar og som diversearbeider i det spanske miljøet.

–I Norge drev jeg med reklame og markedsføring. Her har jeg hatt masse forskjellige jobber. Det er nesten lettere å ramse opp hva jeg ikke har gjort, sier Runa prøver å huske sin egen CV.

En av de første jobbene var som sesongarbeider, hun høstet nisperos sammen med en masse spanjoler. En tung jobb i heten, husker hun. Familien fikk vite at hun også dekorerte hus. Det vil si, hun malte og dekorerte. Både navnene på husene og tradisjonelle spanske border ble påført med nøyaktig pensel. Hun ble ofte behandlet som en del av familien og bedt på kaffe, mat og vin. Det ble mange malejobber og med det spanske kontakter.

Markedsføringserfaringen har hun også fått bruk for, blant annet da hun jobbet for Sun Service partner i Alfaz ett år, et firma som hjalp nordmenn med salg og leie av hus.

Siden hun kjente eierne som drev restauranten på Go Carten i La Nucia hjalp hun til der, og fikk prøve seg som kokkevikar når de dro på ferie.

– Den første dagen hadde vi 64 spisegjester. Da ble jeg stressa, slengte potetene i potetskrellemaskin og satte i gang. Plutselig hørte jeg underlige lyder: pling, pjong. Potene var blitt små som erter! Heldigvis var det flere på lager, ler hun.
Samboeren Arve var musiker og hadde drevet Rock Alive i Oslo. Her nede var han også diversearbeider og hjalp blant annet noen venner med å kjøre ut møbler fra deres Rastro i Altea.

Utstilling med stinn brakke
Runa har liker å arrangere ting, knytte kontakt mellom mennesker og få ting til å skje. Hun har alltid kjent mange kunstnere, både spanske og norske. For åtte år siden tilbød hun seg å arrangere en utstilling under spansk/norske dager.
Utstillingen ble holdt i Casa Cultura i Alfaz, med tre norske og to spanske kunstnere. Guy Krogh, Bjørn Saastad og fotografen Per Sundal delte vegger med Papik Ribera og Eli Llario.
Papik var også jazzmusiker og på åpningen fikk de bruke konsertsalen. Rådhuset skulle stille med vin, øl og mineralvann. Da Runa ankom sto det to flasker rød, to flasker hvit, en sixpack øl, en stor Cola og en Fanta der. Hun skjønte fort at det ikke holdt, løp inn i cafeen og fikk en avtale om at gjestene kunne skrive vin og øl på henne.

– Det ble stinn brakke og kjempestemning. Da jeg dro hjem ved ett-tiden spilte de enda, sier arrangøren som har glemt hva cafe-regningen kom på. Hun hadde også glemt å ta kommisjon av bildesalget. Da hun sa det til kunstnerne fikk hun velge ett bilde fra hver i stedet.
– Det holdt i massevis, sier Runa.

En tøff opplevelse
Vendepunktet i livet kom for tre år siden. Arve ringte plutselig: Han hadde fått et illebefinnende, kunne nesten ikke puste. Runa dro hjem med en gang og tilkalte en venninne som er sykepleier. De skjønte det var alvorlig og ringte sykebil. Mens de ventet ville de hjelpe ham ned i første etasje. På vei ned trappen kjente Runa at kroppen liksom slapp ut alle kreftene. Da sykebilen kom var det for sent. Den måtte snu og tilkalle en annen bil, som kjørte ham bort.

– Han døde så å si i armene mine, sier hun.
Det ble et slags nullpunkt. Hun tenkte mye på hva hun nå skulle gjøre. Skulle hun flytte? Nei, her i landsbyen kjente hun jo alle, og alle kjente henne. Ettersom Arve hadde vært den som kjørte bil skaffet hun seg elsykkel for å kunne farte litt omkring. På en tur rundt i landsbyen oppdaget hun at en bar på torget var til salgs. Skiftende eiere hadde trodd de skulle bli rike i en fei. Runa kjente lokalmiljøet og hadde ikke slike illusjoner, dessuten likte hun å lage mat.
– Hvorfor ikke, tenkte hun og slo til.

Alt fra konserter til barnedåp
Tre år senere er hun fremdeles bar-eier. Her får hun brukt alle sine erfaringer og egenskaper, ikke minst arrangør-delen. Internasjonalt klientell og en engelsk og en nederlandsk ansatt gir mye å spille på. Hun har stadig vekk både konserter og andre tilstelninger. Julebordet med mat fra mange land begynner å bli tradisjon. Det samme gjør gløggpartyet med gratis ristede kastanjer og en stor, upasteurisert brie.
Faste kunder bruker baren til alle livets høydepunkter, blant annet barnedåp og konfirmasjon.

– Spanjolene bruker oss mer og mer. Det syns jeg er hyggelig. Jeg kommer aldri til å ha norsk meny og norsk flagg, men retter fra mange land er det mange som liker, sier hun.

God hverdag
Mens livet har vært i stadig endring for Runa byr landsbyen fremdeles på den samme ro som da hun kom hit for 28 år siden. Hun har alltid hatt dyr og dagen begynner med en tur på campoen med hundene Semilla og Elfi. Til sammen har hun hatt fem hunder og seks-syv katter, alle er funnet på gaten. Den siste katten som har funnet henne bor innenfor vindussprossene i cafeen og får ny-oppredd seng hver dag. Daglig renhold på cafeen setter hun høyt, derfor gjør hun det selv hver morgen. Sykkelturer til markedet i Alfaz blir det nesten ukentlig. Skal hun besøke venner i Altea eller La Vila tar hun sykkel eller «melkeruta».

– Sist gang jeg tok bussen til La Vila tok det en time og tre kvarter, forteller hun og har det slett ikke travelt med å komme fram. På sykkelturene tar hun omveier for å unngå trafikken og oppdager mye morsomt på veien, søte geitekillinger eller et nyåpnet kunstnerutsalg. Akkurat som i livet blir veien til mens hun går – og sykler.

Alfaz: «Kommunen lyver om besparelser»

Ordfører Vicente Arques og resten av PSOEs kommuneledelse i Alfaz del Pi er tilbake med nye løgner, skriver lokalavisen Siete Días. Kommunen hevder på sine hjemmesider å ha spart 500.000 euro på et forvaltningsvedtak om en parkeringsplass, mens de i virkeligheten ligger an til å tape 1,3 millioner hevder avisen. Siete Días mener PSOE i Alfaz bruker både kommuneapparatet og lokale medier til å spre falsk propaganda.

De nye anklagene mot kommuneledelse i Alfaz del Pi gjelder en tomt i Avenida de la Constitución som brukes til parkering. Tomten benyttes daglig av innbyggerne i området og skolen Secundaria Ies L’Arabsom. I tillegg holdes det marked der på fredager.

I følge kommunen er parkeringsplassen av de mest brukte i Alfaz del Pi. I 2008 skal kommunen ha gjort en avtale om å kjøpe arealet for noe mer enn 800.000 euro, men gjennomførte aldri avtalen om ekspropriasjon.

Kommunestyret i Alfaz har nå gjort et vedtak om å betale et beløp, tilsvarende renter, til firmaet som eier tomten. Partido Popular og Podemos stemte imot.

Hvor stort dette beløpet er og hvor mange ganger det skal betales er det imidlertid ikke enighet om. Etter det Spaniaposten forstår mener kommuneledelsen at det totalt er snakk om renter for rundt 300.000 euro betalt over to år, i stedet for kjøpesummen på over 800.000 euro. Til gjengjeld får kommunen fortsette å bruke tomten og sparer dermed litt over 500.000 euro.

Dette er feil, mener avisen Siete Días og betegner regnestykket som falsk propaganda. Allerede i verdsettelsen av tomten begynner løgnene.

I følge Siete Días er tomten nemlig grovt overpriset og er egentlig ikke verdt mer enn 400.000 euro. Det nevnes i den forbindelse at taksten på tomten i sin tid ble gitt av en arkitekt fra Alicante som er gift med en PSOE-politiker. Prisen samsvarer i følge opplysningen ikke med markedsprisen på tidspunktet, men var en pris som hører til tiden med boligboble i Spania da markedet var på sitt mest oppblåste.

I tillegg har avisen ikke tro på at kommunen på noen måte slipper unna avtalen om å betale de vel 800.000 euroene for tomten.

Siete Días mener også at beløpet på 150.000 egentlig er 185.000, et beløp kommunen allerede skal ha betalt én gang. Avisen frykter at dette beløpet må betales hele to ganger til i årene som kommer. I tillegg må kommunen til slutt betale de over 800.000 euroene som de har bundet seg til i avtalen om ekspropriasjon.

Avrundet blir det 500.000 euro i renter på kjøpet, pluss kjøpsprisen på rundt 800.000. Det blir totalt 1,3 millioner euro for en tomt Siete Días mener er verdt maksimalt 400.000 euro. Hvordan kan det da ha seg at man har spart en halv million, spør avisen.

La Tomatina – Tomatkrig i Buñol 31. august

Det er igjen klar for den store tomatkrigen, som alltid arrangeres siste onsdagen i agust. I år braker det løs 31. august i landsbyen Buñol utenfor Valencia.

Tomatkrigen La Tomatina, som hvert år går av stabelen mot slutten av august hvert år i Buñol, noen kilometer vest for Valencia er en av Spanias mest kjente folkefester. Over hundre tonn tomater farger byen og dens borgere røde i et kaotisk «masseslagsmål» der det tilsynelatende er om å gjøre å kaste flest mulig tomater på flest mulig mennesker på kortest mulig tid.

Fra klokken 11.00 til 13.00 er det regelrett tomatkrig.
Siste onsdag i August er høysesong for tomathøsting. Den berømte tomatfestivalen like ved Valencia er verdenskjent. Gatene forvandles til elver av tomatsørpe iløpet av festens høydepunkt. De ivrigste krigerne stiller opp hvert år med dykkermaske og snorkel.

Opprinnelsen

Det er mange historier om opprinnelsen til denne «borgerkrigen». Den som betraktes som riktig, går ut på at det under et tradisjonelt karneval en onsdag i august 1945 oppsto et masseslagsmål. Tilfeldigvis sto det en grønnsaksbod i nærheten, og noen av tilskuerne begynte å kaste tomater på slåsskjempene for å kjøle dem ned. Det hele endte med at politiet fikk løst opp slagsmålet. Deltakerne, som da var helt røde av tomatsaft, ble arrestert og bøtelagt.

Samme onsdag året etter kom de samme ungdommene til Plazaen, denne gangen med egne tomater. Tomatkrigen ble gjentatt, med samme resultat: Arrestasjoner og bøteleggelser. Tomatkrigen ble faktisk forbudt ved lov i mange år, og i 1957 hold byens borgere en «Tomatbegravelse» ved at de gikk i opptog med satiriske kostymer, og kister med digre tomater.

I 1959 ble tomatkrigen tillatt, og har siden den gang vært tradisjon organisert av bystyret. Tomatkrigen trekker rundt 40.000 til den lille landsbyen hvert år.

For mer info besøk den offisielle websiden: http://latomatina.info/