Home Blog Page 498

Spår større vekst i spansk økonomi

Spansk økonomi har vært i større vekst i 2016 enn tidligere antatt. Det mener Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I følge nye beregninger vil landets bruttonasjonalprodukt øke med hele 3,2 prosent i år, fire desimaler høyere enn det som ble annonsert i juli.

Den positive trenden vil i følge OECD fortsette de kommende to årene. Økende privat forbruk oppgis som den primære årsaken. Samtidig fryktes det at landets nye regjering vil få problemer med å gjennomføre det man oppfatter som nødvendige reformer. Etter valget tidligere i år gikk det konservative regjeringspartiet Partido Popular fra å ha absolutt flertall i parlamentet til å bli en mindretallsregjering, en posisjon der de i motsetning til tidligere er avhengige av å forhandle.

I tillegg vil offentlig gjeld og problemer med å nå EUs mål for redusert offentlig underskudd, legge ytterligere press på Spania fremover. Organisasjonen mener regjeringen må heve skatter og avgifter der det er mulig og peker på miljøavgifter som en mindre utnyttet kilde til statlige inntekter.

I følge OECD vil den økonomiske veksten i Spania havne på 3,2 prosent i 2016. Veksten vil fortsette i 2017 og 2018, men noe mer moderat (estimert til henholdsvis 2,3 og 2,2 prosent). Videre vil arbeidsledigheten gå ned fra dagens nær 20 prosent til litt over 16 prosent i 2018.

Les også: Økt ulikhet tross økonomisk vekst

By-fiesta i Torrevieja 27. Nov-10. Des

0

Torreviejas årlige by-fiesta begynte nå søndag 27. september. Festlighetene varer i to uker og begynte med barneopptog 27. hvor temaet var superhelter.  Torrevieja får 3. Desember sin versjon av «San Fermin», det skal avholdes Paella-konkurranse med over et hundretalls påmeldte konkurrerende i løpet av festivalen (se program), 4. desember er det kassebil-løp i fra Calle Bazan.  

Det hele avsluttes med natt-løp gjennom sentrum av Torrevieja 10. desember og mye mye mer. For komplett program følg denne linken.

Spanske banker gir flere boliglån

0

Antallet boliglån fra spanske banker har økt med ti prosent det siste året. Det viser tall fra det nasjonale statistikkbyrået INE for september. Etter finanskrisen i 2008 og sammenbruddet i boligmarkedet var lånevirksomheten nede. De siste to årene har imidlertid bankene gitt stadig flere lån, noe som sammen med økt boligsalg og økte priser tas til inntekt for at markedet er i stabil vekst.

Tall det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) fra september i år viste en økning på 10 prosent i antall lån sammenliknet med samme måned i fjor. Totalt ble det lånt ut mer enn 3 milliarder euro, den høyeste summen registrert for en måned siden 2012. I tillegg til økningen er boliglånene som nå gis også jevnt over høyere en før, skriver avisen El País.

Økningen i de spanske bankenes låneaktivitet, sammen med en jevn økning i salg av eiendom og økte priser, tas som et tegn på at markedet er i stabil vekst. Dette er også hovedkonklusjonen i analyser fra spanske storbanker og aktører i bransjen.

Les også: Økt satsing på eiendom i Spania

Les også: Rekordlav EU-rente gir billigere lån

 

Spania: Arrestordre mot ukrainsk oligark

0

En domstol i Catalonia har utstedt en internasjonal arrestordre mot den ukrainske forretningsmannen Dmytro Firtash. Beslutningen kommer etter at et nettverk av russiske og ukrainske statsborgere tidligere i år ble tatt for å drive organisert skattesvindel med base i Barcelona. Den ukrainske oligarken knyttes til dette nettverket og mistenkes for å være en del av den russisk-ukrainske mafiaen i Spania.

I tillegg til beskyldningen om skatteunndragelse i Spania har påtalemyndigheter i USA lenge bedt om arrestasjon av Firtash for å ha bestukket offentlige funksjonærer i India. I mars 2014 ble han som følge av dette arrestert av østerrikske myndigheter. Han ble imidlertid aldri utlevert til USA fordi domstolen i Østerrike mente det lå «politiske motiver» bak arrestordren. Den østerrikske domstolen skal også ha lagt vekt på at USA heller ikke hadde kommet med nok bevis for Firtash´ påståtte korrupsjon i India.

Mange mener Firtash-saken inngår i maktkampen mellom USA og Russland. Firtash som er ukrainsk statsborger skal ha støttet pro-russiske politikere i Ukraina og skal ha vært en mellommann for de russiske gasselskapet Gazprom.

Les også: Putin startet formuen i Torrevieja

Les også: Litvinenko-drapet: Skulle vitne i Spania

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Spania bryter internasjonal rett»

0

Amnesty International kritiserer spanske myndigheter for ikke å tillate etterforskning av forsvinningssaker og andre forbrytelser fra Den spanske borgerkrigen og Franco-diktaturet. Det reageres på at landets påtalemyndigheter hindres fra å samarbeide med rettsmyndigheter i Argentina der flere slike saker nå følges opp. I følge menneskerettsorganisasjonen bryter Spania med regler i internasjonal rett som tilsier at alle forbrytelser mot menneskeheten skal etterforskes.

Amnesty Internastional oppfordrer Spania til å endre praksis og åpne for at forsvinningssakene kan etterforskes. Tidligere har flere organisasjoner kommet med samme oppfordring, blant annet FN. Spanske myndigheter har imidlertid ikke villet følge anmodningen, blant annet med henvisning til amnestiloven av 1977.

Lederen for Amnesty International i Spania, Esteban Beltrán, sier til media at landets politiske og juridiske myndigheter bevisst motarbeider oppklaringen av saker fra borgerkrigen og det påfølgende diktaturet. Han påpeker at tusenvis av spanjoler dermed hindres fra å få vite sannheten om hva som skjedde med deres familiemedlemmer og få den oppreisningen de har krav på.

Årsaken til at man ikke kommer videre i etterforskningen i disse sakene ligger i følge Beltrán hos riksadvokatens kontor i Spania (Fiscalía General del Estado), der man skal ha pålagt alle landets påtalemyndigheter om ikke å dele informasjon med Argentina.

I sistnevnte land føres flere spanske saker for retten under henvisning til universell jurisdiksjon og internasjonal rett som tilsier at forbrytelser mot menneskeheten skal etterforskes. Dette er et prinsipp som i følge Amnesty Internasjonal går foran nasjonal lovgivning, inkludert den spanske amnestiloven av 1977.

Les også:

Argentina etterforsker Lorcas død

Arrestordre mot to Franco-ministre

Amnesty International ber også om at det åpnes for etterforskning av alle tilfellene av politisk undertrykkelse og tortur som skjedde under Franco-regimet. I tillegg kommer alle sakene om tvangsadopsjon. Mange spanjoler som ble tvangsadoptert og som i dag ønsker å finne tilbake til sine biologiske foreldre får ikke den hjelpen de har krav på. Organisasjonen for frastjålne barn (ANADIR) anslår at rundt 200.000 til 300.000 barn i Spania ble fratatt sine mødre fra 1950-tallet og utover.

Les også: Fikk vite hvem moren var etter 48 år

 

Loven om amnesti fra 1977

Loven om amnesti ble stemt frem av flertallet i parlamentet under Spanias overgang fra diktatur til demokrati i 1977. Hensikten med loven var å unngå at forbrytelser begått under det gamle regimet skulle komme i veien for demokratiseringsprosessen. Amnestiet som loven ga var betingelsesløst og ga friheten tilbake til Francos politiske motstandere som hadde sittet fengslet under diktaturet. Samtidig hindret loven rettsforfølgelse av de som hadde stått ansvarlige for regimets ugjerninger. Internasjonale menneskerettsorganisasjoner har flere ganger bedt Spania om å fjerne loven, inkludert De forente nasjoner (FN) som i 2012 karakteriserte loven som i strid med internasjonale menneskerettskonvensjoner.

Les også: Spania må forklare seg om Garzón

 

Økt ulikhet tross økonomisk vekst

0

Tre år med økonomisk vekst er ikke blitt alle til del i Spania. I følge en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) øker de økonomiske forskjellene.

Beregninger fra OECD for perioden 2010 til 2014 viser at de med lavest lønn i Spania også har fått den største inntektsreduksjonen. Sammenliknet organisasjonens resterende 33 medlemsland, kommer Spania nest dårligst ut. Bare Portugal har en dårligere statistikk. Spania er også blant landene med størst andel lavtlønnede, kun med Tyrkia og Chile bak seg på listen.

Den negative utviklingen forklares med «vedvarende høy arbeidsledighet». I begynnelsen av 2013 var andelen ledige oppe i over 27 prosent. I dag er den redusert til mellom 19 og 20 prosent. I tillegg vises det til en generell reduksjon i kjøpekraften hos lønnsmottagere og økende segmentering i arbeidsmarkedet.

I følge OECD hadde Spania lønnsutjevning de to første årene etter finanskrisen. Etter 2010 har utviklingen snudd.

Økte sosiale og økonomiske forskjeller har ved siden av korrupsjonsskandaler vært regnet som hovedårsak til det konservative regjeringspartiet Partido Populars fallende oppslutning. Partiet som overtok styringen av Spania i slutten av 2011 har så langt holdt løftet om å skape økonomisk vekst. Samtidig øker de økonomiske forskjellene. Ved valget i 2015 hadde partiet tapt over en tredjedel av stemmene.

Les også:

Fattigdommen i Spania øker

Spanias fremgang ikke for alle

IMF: Forskjellene øker mest i Spania

 

Gürtel: Dødsfall, selvmord og ulykker

0

Rita Barberás nylige bortgang er bare et av flere dødsfall i korrupsjonssaken Gürtel. I løpet av syv år med avsløringer skal fem andre personer med tilknytning til saken ha omkommet.

Gürtel-saken som er regjeringspartiet Partido Populars største korrupsjonssak har et uvanlig høyt antall dødsfall knyttet til seg, skriver El Plural. I tillegg til Rita Barberá som nylig døde av hjerteinfarkt har fem andre personer omkommet.

Les også: PP-veteran Rita Barberá er død

Blant de fem som er døde er Leopoldo Gómez som var tiltalt i saken og som knyttes til PPs tidligere ordfører i Pozuelo de Alarcón, Jesús Sepúlveda. Gómez som døde i mars i år regnes som en nøkkelperson i denne delen av saken og en mellomann for Sepúlveda.

I tillegg er Isidro Cuberos, Francisco Yáñez og José Martínez Núñez døde, alle med tilknytning til saken.

Den siste personen avisen nevner er María del Mar Rodríguez Alonso som i januar 2015 skal ha tatt sitt eget liv på et hotellrom i Bilbao. Rodríguez hadde status som tiltalt i saken og var gift med PPs senator Tomás Burgos Beteta.

Ved siden av de fem dødsfallene har PPs tidligere kasserer Álvaro Lapuerta (89) ligget i koma etter å ha falt ved to anledninger i 2013. I følge El Plural har barna til den tidligere kassereren omtalt fallene som «merkelige». Fallene kom kort tid etter nye avsløringer i Gürtel-saken der blant annet partiets antatte doble regnskaper ble kjent. Lapuerta skal et halvt år tidligere ha rapportert om trusler mot seg og sin familie til politiet.


Gürtel-saken

Caso Gürtel ble innledet i 2009 og handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer skal ha finansiert Partido Populars valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd kontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner. Ved siden av lederne i nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken.

Les om mer om Gürtel-saken: Bekrefter korrupsjon hos PP

Drepte over 2.100 hunder og katter

0

Spansk rettshistories kanskje verste dyremishandlingssak er i gang i Málaga. Saken går tilbake til 2010 og gjelder dyremottaket Parque Animal i Torremolinos. På tiltalebenken sitter den tidligere ledelsen, mistenkt for ha drept over 2.100 hunder og katter fra 2009 til 2010. Dyrene skal ha blitt avlivet på ureglementert vis, blant annet med for lite gift i sprøytene. Andre dyr skal ha blitt frosset ned levende. De tiltalte risikerer opptil fire års fengsel.

Etter seks år med etterforskning og rettsforberedelser er rettssaken i gang mot den tidligere ledelsen ved dyremottaket Asociación Protectora de Animales (Parque Animal) i Torremolinos i Andalucia. De to tiltalte i saken, lederen av mottaket og hennes assistent, er anklaget for grove brudd på spanske dyrevernlover og risikerer begge fire års fengsel. Saken omtales i spansk media som et av de verste tilfellene av dyremishandling som noensinne er kommet for retten i Spania og ble først oppdaget i 2010 da en veterinær som jobbet på mottaket meldte fra om massiv og ubegrunnet avliving av dyr. Fra 2009 til 2010 skal over 2.100 hunder og katter ha blitt tatt av dage.


Hentet flere dyr

I følge tidligere ansatte skal de to ledernes iver etter å avlive ha vært så stor at dyremottaket til tider slapp opp for hunder og katter. Den kvinnelige bestyreren skal da ha reist til andre mottak og hentet flere dyr.

Dyr skal også ha blitt plukket opp på gaten og avlivet kort tid senere, noe som strider med regelen om først å forsøke omplassering og under ingen omstendighet avlive før det har gått minst ti dager.


Store smerter for dyrene

De ansatte forteller også at de ble bedt om å bruke mindre gift i sprøytene ved avliving, for å spare penger. Videre ble sprøytene satt rett i muskulaturen på dyrene og ikke intravenøst slik reglementet tilsier. Avlivingen skal ha medført store smerter for dyrene, i det de fremdeles var ved bevissthet når organene i kroppen begynte å svikte.

Politiets dyrevernenhet Seprona skal også ha funnet dyr frosset ned som ikke viste tegn til sedvanlig dødsstivhet i kroppen (rigor mortis), noe som tyder på at dyrene ble frosset ned i live.


Dokumentforfalskning og bedrageri

I tillegg til den grove mishandlingen er det fremsatt anklager om dokumentforfalskning og bedrageri. Veterinærers underskrifter skal ha blitt forfalsket for å dokumentere kontroll ved avliving, samt på resepter for innkjøp av gift til klinikken.

Dyremottaket ble drevet privat, men skal som de fleste spanske mottak av denne typen ha mottatt offentlig støtte. Deler av disse pengene skal ha havnet i lommen på lederen. Politiet viser blant annet til regninger for reiser til utlandet, hotell- og restaurantregninger, en legeregning til datteren, innkjøp av en bil og montering av videoovervåkning på familiens eiendom.

 

10 år med «bokstavjakt» på Gran Alacant

De siste 10 år har det vært arrangert en form for turorientering i det flotte terrenget mellom Gran Alacant og Santa Pola. Deltakerne er skandinaver tilhørende Gran Alacant området.

 15. november var en spesiell dag for gjengen på Gran Alacant. Svenske Gøte og hans kone Yvonne har deltatt på samtlige sesonger og nå funnet alle 120 bokstavkombinasjoner som ligger plassert ute i terrenget på Gran Alacant. På restaurant Rincon i Gran Alacant mottok han diplom og heder Øystein Flemmos som er en av nordmennene som arrangerer «bokstavjakta».

 

Arrangementet som gjennomføres hver vår- og høstsesong på privat basis, har fått navnet «Bokstavjakt».

 

Deltakerne skal finne frem til bokstavkoder plassert rundt om i det flotte turterrenget mellom Gran Alacant og Santa Pola. Et tredvetalls skandinaver har deltatt på «jakta» de siste to årene. Deltakerne får uttelt en kartskisse over terrenget hvor seks referansepunkter er markert. Hver vår og høst tas det seks nye foto fra det aktuelle området.

 

 

 

PP-veteran Rita Barberá er død

0

Partido Populars mangeårige frontfigur i Valencia, Rita Barberá, er død av hjerteinfarkt 68 år gammel. Barberá som var ordfører i Valencia i hele 24 år hadde helt frem til det siste en fremtredende rolle i det spanske regjeringspartiet. Tidligere i år ble hun imidlertid nødt til å forlate partiet etter å ha blitt tiltalt for bedrageri i korrupsjonssaken Caso Taula. Barberá ble om morgenen onsdag 23. november funnet død på et hotellrom i Madrid der hun oppholdt seg i forbindelse med rettssaken.

Rita Barberá var ordfører for de konservative i Valencia i 24 år fra 1991 til 2015. Hun hadde i mange år en fremtredende rolle i Partido Popular og regnes som en av de som var med på å bygge opp partiet i Valencia-regionen. I lokalvalget i mai 2015 måtte hun imidlertid se seg slått av opposisjonen. Etter valgnederlaget ble hun tiltrodd rollen som medlem av Senatet i Madrid, overhuset i den spanske nasjonalforsamlingen.

I september i år ble det for spansk høyesterett innledet etterforskning mot Barberá. Hun ble senere tiltalt for hvitvasking av penger i forbindelse med finansieringen av PP i Valencia. Forholdet inngår i en større korrupsjonssak kjent som Caso Taula der et femtitalls personer står tiltalt.

Taula-saken: Korrupsjon satt i system

 

 

Pub-eier i fengsel for høy musikk

0

En pub-eier er av en spansk domstol dømt til 3,5 års fengsel for å ha spilt for høy musikk. Mannen som drev serveringsstedet Pub Dragon i Brunete utenfor Madrid skal ha holdt et støynivå på over 100 desibel, noe som over tid skal ha forårsaket søvnforstyrrelser, angst og depresjon hos naboen.

Pub-saken i Brunete havnet først i retten etter en rekke klager til kommunen. Disse skal ha kommet fra kvinnen som sammen med sin mann og deres datter bodde i etasjen over serveringsstedet. Forholdet går tilbake til 2011 da mannen som nå er dømt åpnet puben i underetasjen. Frem til da skal stedet der familien bodde ha vært et stille nabolag.

Til familiens forskrekkelse hadde puben alle papirene i orden fra kommunen med skjenkebevilling og lisens til drift. Familien skal derfor først ha forsøkt å snakke med eieren av utestedet personlig. Da det ikke førte frem tok de saken videre til kommunen.

Først etter opp mot tredve henvendelser til kommunen ble en funksjonær sendt ut for å foreta lydmålinger. Da ble det avslørt at serveringsstedets musikkanlegg jamt over holdt et støynivå på over 100 desibel, noe som inne på soverommet til familien over ble målt til 46 desibel. Dermed hadde familien en sak og kunne anmelde eieren.

Mannen som nå har startet soning, skal først ha anket dommen i håp om å få den redusert til to år. Etter spansk lov slipper man å sone fengselsstraffer som er på to år eller mindre hvis man ikke er tidligere straffedømt. Anken ble imidlertid avvist av provinsdomstolen i Madrid. Dermed måtte mannen inn og sone 3,5 års fengsel, en straff han påbegynte i oktober, skriver avisen El Confidencial. 

130 millioner år gammel dinosaur

0

Arkeologer har funnet rester av en 130 millioner år gammel dinosaur i Portell i Castellón-provinsen. Funnet skal være av det eldste som til nå er gjort i dette området og regnes som svært viktig for vitenskapelige studier. De siste årene er det oppdaget til sammen rundt 7.000 beinrester etter dinosaurer i provinsen Castellón, fordelt på 45 forskjellige utgravningssteder.

Beinrestene som nå er funnet i Portell består av blant annet ryggvirvler og deler av hofte fra minst to forskjellige dyr. Forskere har til nå konkludert med at restene er fra fuglehoftedinosaurer (ornithischia) og skal være 130 millioner år gamle. Det er ennå ikke fastslått akkurat hvilket dyr man har funnet. Mye tyder imidlertid på at det kan være snakk om en seks meter lang ornithopod, skriver avisen El País.

Funnet regnes som svært viktig for videre paleontologiske studier i området. De siste årene er det oppdaget til sammen rundt 7.000 beinrester etter dinosaurer nord i provinsen Castellón, fordelt på 45 forskjellige utgravningssteder. Prosjektet i Portell er ledet av forskere fra universitetet i Castellón og Valencia og organisasjonen Grup Guix de Vila-real.