Home Blog Page 494

Rekordhøy nedgang i ledigheten

Arbeidsledigheten i Spania ble i løpet av 2016 redusert med over 390.000 personer, den høyeste nedgangen siden målingene startet i 1996. Det viser tall fra landets trygdemyndigheter Seguridad Social. Det er også fjerde år på rad at ledigheten går ned etter å ha ligget på rekordhøye 27 prosent i 2013. Arbeidsledigheten ligger i dag på litt under 20 prosent.

Nedgangen i ledigheten i Spania i 2016 gjelder for begge kjønn og for alle sektorer. Reduksjonen gjelder også ungdomsledigheten (de under 25 år) som gikk ned med 47.607 personer. Sistnevnte nedgang var på -13,9 prosent, godt over den andelsmessige reduskjonen for hele Spania på -9,54 prosent (390.534 personer).

Ledigheten har dermed gått ned i fire år på rad; 147.000 personer i 2013, 253.000 personer i 2014, 354.203 personer i 2015 og 390.534 personer i 2016. Før det hadde ledigheten gått opp i seks år fra 2007 til 2012.

Les også: Bedre 2016 enn forventet


Usikre jobber

Samtidig med nedgangen i ledigheten er andelen faste ansettelser langt lavere enn før. Regjeringspartiet Partido Popular har gjennom arbeidsreformen av 2012 lagt til rette for økt bruk av deltid og midlertidige ansettelser. På den måten har arbeidsledigheten gått ned, mens andelen usikre jobber har gått opp. Både fagforeningene og opposisjonspartiene i parlamentet har tidligere kritisert reformen, en lov de mener har rasert opparbeidede rettigheter for arbeidstakere i Spania.

 

 

Bedre 2016 enn forventet

Alle tall er ennå ikke på plass men alt tyder på at veksten i Spanias økonomi ble enda bedre enn de 3,2% regjeringen estimerte ved årets begynnelse. Dette uttalte Spanias finansminister Luis de Guindos i et radiointervju ved nyttår.

————

————

Ministeren uttalte også at Spania ligger an til å opprettholde det estimerte gjeldsopptaket. Staten vil utstede statsobligasjoner til en verdi av 35 milliarder euro. Et større privat forbruk og et bedre jobbmarkdet ble realitet i 2016 til tross for politisk usikkerhet ettersom Spania måtte gjennom to valg før en ny regjering kom på plass.

Guindos sier han tror Europakommisjonen ikke vil kreve ekstra tiltalk fra Spania for å nå budsjettmålet for Eurosonen. Spania vil også i 2017 få et underskudd større enn det som er godtatt for eurolandene. Nye skatter blir innført for 2017 for å bedre på dette, men uten at Spania vil nå det fastsatte målet i løpet av året.

Boligprisene opp i fjerde kvartal

0

Siste kvartal i 2016 endte med en økning i spanske boligpriser på 0,8 prosent sammenliknet med året før. I følge takseringsbyrået Tinsa ser man en positiv utvikling i markedet, men med noe moderasjon i veksten. Det er ventet at kurven vil fortsette svakt oppover også i 2017.

Prisveksten på 0,8 prosent i fjerde kvartal er i følge Tinsa en konsekvens av variasjonen i det spanske boligmarkedet. Analysen som er gjengitt i avisen El País beskriver kjøp og salg av eiendom i Spania som bestående av mange forskjellige markeder som beveger seg i ulikt tempo. En stor del av disse markedene er i full vekst, mens andre har lite etterspørsel og fremdeles opplever nedgang i prisene.

Når man ser på tallene for fjerde kvartal i 2016 sammenliknet med fjerde kvartal 2015 er det regionene Catalonia, Madrid og Baskerland som har den sterkeste veksten, henholdsvis 7,2 prosent, 5,2 prosent og 4,3 prosent. Andre regioner som også ligger godt over gjennomsnittet er Kanariøyene med 2,8 prosent og Andalucia med 2 prosent.

I motsatt ende av skalaen finner vi Murcia (-4,8 prosent), Castilla y León (-3,9 prosent) og Balearene (-3,1).

Av spanske byer med høyest prisvekst kan nevnes San Sebastian med hele 12,1 prosent, etterfulgt av Bilbao med 11,6 prosent og Barcelona med 11 prosent. På listen over byer med størst negativ prisutvikling finner man León med -11,1 prosent, Murcia med -7,3 prosent Valladolid med -6,6 prosent.

Hovedtendensen i markedet beskrives alt i alt som positiv. I følge Tinsa ser man noe moderasjon i veksten. Det er imidlertid ventet at kurven vil fortsette svakt oppover også i 2017.

Les også: Økte boligpriser også i 2017 

På tiltalebenken for flom-dødsfall

To tidligere ordførere i Finestrat kommune på Costa Blanca må møte i retten tiltalt for forsømmelse av sikkerheten under flommen i 2011. Et eldre britisk ektepar mistet livet og flere personer ble skadet da byens marked ble tatt av vannmassene. Markedet var lagt til gaten som utgjør kanalen for regnvann i byen, et sted som normalt er tørt. Saken har fått fornyet aktualitet etter at en mann døde på samme sted i desember i fjor.

Den 21. oktober 2011 var det markedsdag i Finestrat. Kommunen hadde lagt markedets boder til gaten som fører regnvann (rambla) ut i havet ved Cala de Finestrat. Disse kanalene er normalt tørre, men bør av sikkerhetsmessige årsaker ikke brukes til slike arrangementer. Likevel valgte den politiske ledelsen i byen i flere år å arrangere markedet nettopp der. Da stormen og regnet kom i 2011 skal det ikke ha tatt lang tid før vannmassene kom ut av kontroll. Et eldre britisk ektepar på ferie var ikke klar over faren og ble sittende på en kafe mens andre evakuerte området. De to ble til slutt tatt av flommen og døde. Flere andre personer ble skadet.

Saken har fått fornyet aktualitet en 71 år gammel mann omkom i flom på samme sted den 17. desember i fjor. I dette tilfellet var riktignok offeret selv med på å utsette seg selv for fare ved å forsøke å ta seg inn i en bil som stod parkert i vannmassene.

Les også: Dødsfall etter flom på Costa Blanca

Likevel rettes det fokus på sikkerheten i slike saker, både i Finestrat og andre steder. Kritikere reagerer på at flomulykker som enkelt kunne vært unngått fortsetter å skje i de samme områdene.

Etter ulykken 17. desember i fjor ba nåværende ordfører i Finestrat Juan Francisco Pérez alle offentlige etater om å samarbeide om et nytt flomvern i byen. Ordføreren mente vannet måtte føres vekk fra beferdede områder, slik at man unngikk likende ulykke i fremtiden.

I følge avisen Información skal saken om dødsfallene i 2011 inn for retten i Benidorm i februar i år. Blant de tiltalte er tidligere ansvarlig for sikkerhet i kommunen, Tomás Gaspar Sellés Llorca (i dag ansvarlig for miljø) og byens to tidligere ordførere José Miguel Llorca Llinares og Honorato Algado Martínez. Den første ordføreren er tiltalt fordi ha var den ansvarlige da kommunen i sin tid besluttet at markedet skulle legges til ramblaen ved Cala De Finestrat. Den andre ordøfreren er tiltalt fordi han hadde ansvaret da ulykken skjedde. I tillegg er kommunens forsikringsselskap i Finestrat tiltalt, samt kommuneadministrasjonen som juridisk enhet. Samtlige er tiltalt for uaktsomt å ha bidratt til situasjonen som førte til ulykken. 

Lykke for nyåret på spansk vis

0

Den spanske nyttårstradisjonen med å spise tolv druer ved midnatt skal bringe lykke i det nye året. Druene forberedes på forhånd og spises hjemme eller ute blant folk. For den mest «overtroiske» er imidlertid druer bare en av flere plikter. Her er en liste over andre spanske nyttårsritualer.

 

Tolv druer ved midnatt er en godt innarbeidet spansk tradisjon som de fleste spanjoler praktiserer. Allerede i november kan man finne ferdigskrelte og steinfrie druer på boks i butikkhyllene. Andre kjøper ferske druer som de forbereder selv på nyttårsaften. Druene må svelges på tolv skjebnesvanger sekunder i overgangen fra det gamle til det nye året, én for hvert klokkeslag. Dersom man ikke klarer å spise dem riktig heter det nemlig at året som kommer vil bringe ulykke. Eller sagt på en annen måte. Da får man ikke den lykken man kunne hatt.

 

Et glass cava

Men druene er bare en av flere ritualer som kan “gå galt” på nyttårsaften. Skal man virkelig sikre seg et godt nytt år, må også cavaen stå klar når druene er fortært. Man hever glasset, skåler og tømmer det i en slurk.

Selv om druene er den viktigste tradisjonene for å bringe lykke, vil cavaen være en del av feiringen for mange. Enkelte mener også at det først må slippes en verdifull gjenstand ned i glasset, en gullmynt, en giftering, for at lykken på nyåret skal være sikret.

 

Rødt undertøy

En annen tradisjon som enkelte praktiserer er det røde undertøyet. Når overgangen til nyåret skjer bør dette være i rett farge. Hvis ikke vil året kunne bringe ulykke. Rødt undertøy vil typisk komme i tillegg til både druer og cava. Enkelte mener også at dersom hell i kjærlighet skal oppnås på denne måten, må undertøyet være gitt en som gave, eller at man selv må få gitt det bort før morgengry.

 

Feie huset

Starte året på riktig vis kan også bety at man må feie gulvet. Det skal helst skje i retning utgangsdøren. På den måte soper man på symbolsk vis med seg eventuelle dårlige vibrasjoner og negativitet ut av huset.

 

Åpne dører

Skal lykken for det nye året sikres heter det også at husets dører må stå åpne hele nyttårskvelden og natten. Bare på den måten vil man få en god start. Dette kan også forlenges til å gjelde når man står opp om morgenen i det nye året, eller ved det første viktige gjøremålet.

 

Starte med riktig fot

Ett annet av de mer sære ritualene er at det første skrittet på nyåret må tas med høyre fot. Det kan utvides til å gjelde også for når man står opp første nyttårsdag, eller for det første viktige gjøremålet man har på det nye året. 

Vannet «friskmeldt» i Altea, Alfaz del Pi og La Nucia

Helsedepartementet sier man nå kan drikke vannet fra springen i kommunene på Marina Baixa. Altea var sistemann som fikk vannet «friskmeldt» 30. desember. Kommunene må sende to prøver av vannet til helsedepartementet hver dag i ti dager videre for analyser.

Det var 22. og 23. desember man slo alarm i Alfaz del Pi, La Nucia og Altea. Mye regn dagene før hadde ført «skitt» inn vanntilførselen til kommunene hvor man i mang år har neglisjert vedlikehold av nettet noe som også fører til restriksjon på vannbruk i sommermånedene.

 

I Altea får årlig mange nabolag beskjed om at vannet ikke er egnet for drikking eller matlaging. Store mengder vann går tapt som følge av lekkasjer da det har blitt investert lite i vedlikehold. Saltvann lekker også inn i vannforsyningen flere steder.

Vil bygge ut siste rest av strandlinje

0

Den siste kilometeren med uberørt strandlinje i Orihuela Costa skal bygges ut med 1.500 boliger. Like før jul la kommunen prosjektet ut på anbud, et areal som ligger ved Cala Mosca. Lokale miljøorganisasjoner har i flere år kjempet imot planene. Det argumenteres for at området utgjør den eneste gjenværende del av kommunens kystlinje som ikke er bygget ut. Det påpekes også at plantelivet i området er unikt i sitt slag. Byens innbyggere har 30 dager på seg til å klage på vedtaket.

Utbyggingsplanene ved Cala Mosca i Orihuela, et prosjekt kalt Alameda del Mar, ble i følge avisen Información godkjent for over ti år siden. I 2011 tok det lokale partiet Claro saken til EU-parlamentet for å få stoppet utbyggingen. Partiet la da frem et krav om at det måtte gjøres en utredning av de miljømessige konsekvensene av prosjektet før en eventuell utbygging kunne bli aktuelt. Slike undersøkelser skal ikke ha blitt gjort da prosjektet ble godkjent av kommunen en gang på 2000-tallet.

Til tross for all motstanden mot planene, går nå kommuneledelsen videre med utbyggingen. Den 16. desember ble prosjektet lagt ut på anbud. Fristen for å klage på vedtaket er satt til 30 dager.

Les også: Torrevieja vil frede kystområde

 

 

Torrevieja: 36 % truet av fattigdom

0

Over 36 prosent av innbyggerne i Torrevieja er truet av fattigdom. Det fremgår av en undersøkelse fra konsulentfirmaet AIS Group. Den populære feriebyen har flere ganger tidligere blitt utpekt som Spanias fattigste kommune. Tallenes gyldighet bestrides imidlertid av kritikere som mener svart arbeid og den høye andelen utenlandske beboere med pensjon fra hjemlandet skaper skjevheter i analysen.

I undersøkelsen fra AIS Group presentert i avisen Información havner Torrevieja med sin andel på 36,6 prosent blant de ti fattigste kommunene i Spania. Costa Blanca-byen er den eneste av de ti som ikke ligger i Andalucia.

Undersøkelsen som har fått navnet Fattigdommen i Spania by til by (La pobreza en España pueblo a pueblo) er basert på tall fra det spanske statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE) og er gjort blant byer med mer enn 50.000 innbyggere.

Eksempler på hvordan “fattigdomstruet” er defineret er enslige som har en årsinntekt på under 8.011 euro (ca. 73.000 kroner), eller familier med to voksne og to barn med en årsinntekt på under 16.823 euro (ca. 153.000 kroner).

Byen som skårer lavest i undersøkelsen er Sanlúcar de Barrameda i Cádiz-provinsen i Andalucia med 40 prosent truet av fattigdom. Til sammenlikning er gjennomsnittet for hele Spania på 22,1 prosent.


Kritkk av undersøkelsen

Torreviejas bunnplassering bestrides imidlertid av kritikere. Et argument som trekkes frem er den relativt høye andelen utenlandske pensjonister fra land som Storbritannia, Tyskland og nordiske land. Blant denne delen av befolkningen antas det at mange står registrert med bopel i byen, men lite eller ingen inntekt fordi de hever pensjon fra hjemlandet.

Et annet argument er den svarte økonomien som man vet blomstrer i feriebyer der hotell- og restaurantbranjsem er stor. Her antas det at hundrevis av ansatte jobber uten kontrakt og at mange av de som har kontrakt jobber mer enn det inntektsføres. Det vises også til at sesongarbeid kan gi gale utslag.

Les også: Spanias «fattigste» kommune

 

 

 

På badestranden i romjulen

0

Sol og varme fikk folk til å trekke mot havet andre juledag på Costa Blanca. Lokalavisen Información kunne melde om temperaturer over 20 grader mange steder i syd. I byer som Guardamar del Segura, Torrevieja, Orihuela Costa og Pilar de la Horadada var det fullt liv på strendene med soling og i noen tilfeller bading.

Det sommeraktive været stod i sterk kontrast til regnværet og flommen som herjet de samme kystområdene rett før jul. Enkelte steder er badestrendene ødelagt på grunn av været. Regionsadministrasjonen i Valencia har lovet å bevilge penger til de verst rammede kommunene, slik at strender, promenader og gater kan settes i stand igjen. 

Les også: Fem personer omkommet i flommen

 

 

 

 

 

Økte boligpriser også i 2017

0

Prisene på det spanske boligmarkedet vil fortsette å stige i 2017. Det mener eiendomsspesialisten R.R. Acuña & Asociados. I følge selskapets siste rapport vil prisveksten forsette også i 2018. Prognosene stemmer godt med tidligere analyser fra andre aktører i bransjen.

Den spanske eiendomskonsulenten R.R. Acuña & Asociados mener veksten i det spanske eiendomsmarkedet vil fortsette helt frem til slutten av dette tiåret. I følge selskapets nye rapport gjengitt i avisen El País vil prisøkningen i 2016 havne på 2,3 prosent sammenliknet med i fjor. I 2017 vil den øke ytterligere, mens den i 2018 vil være på hele 5 prosent. Prognosene stemmer godt med tidligere analyser fra andre aktører i bransjen, blant annet eiendomsselskapet Servihabitat og den spanske banken BBVA.

Les også:

Eiendomssalget fortsetter oppover

Boligsalget øker også i 2017


Stor variasjon

Samtidig vet man fra analyser som er kommet i løpet av året at det fremdeles er stor variasjon i markedet. Mens mange regioner opplever prisstigning, faller prisene andre steder.

Denne tendensen gikk blant annet frem av tallene til det spanske takseringsbyrået Tinsa tidligere i høst. I tredje kvartal i år hadde både Murcia, Cantabria, Navarra og Castilla en negativ prisutvikling i forhold til samme tid i fjor. Til sammenlikning hadde prisene i samme periode økt med hele 6,5 prosent i Catalonia, 4,8 prosent i Madrid-regionen og 3,8 prosent på Kanariøyene.

 

Størst økning i storbyer og på feriesteder

Tallene fra Tinsa i tredje kvartal viste at boligprisene i Spania det siste året hadde økt klart mest i storbyer og ved populære feriesteder.

Barcelona toppet statistikken med en prisvekst på hele 8,8 prosent i denne perioden. Deretter fulgte Santa Cruz de Tenerife på Kanariøyene med 7,4 prosent, Cáceres i Extremadura med 7,3 prosent, Bilbao i Baskerland med 6,9 prosent, Cuenca i Castilla-La Mancha med 6,3 prosent og Valencia i Comunidad Valenciana med 6,0 prosent.

Mye av prisveksten på det spanske eiendomsmarkedet det siste året forklares med utviklingen i byene. Tilbudet av eiendom i Spania har i flere år vært høyere en etterspørselen, noe som skyldes byggeboomen på 1990- og 2000-tallet. I 2016 har man imidlertid sett en utvikling der dette er i ferd med å snu i storbyer og på feriesteder, noe som har bidratt til å presse prisene oppover.

 

Prishopp på nye boliger

Denne effekten blir spesielt tydelig hvis man ser på salget av nye boliger. I følge tall fra det spanske notarrådet Consejo General del Notariado var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for nye leiligheter og hus i Spania i oktober i år på 2.101 euro. Det er hele 26,2 prosent mer enn på samme tid i fjor, et prishopp som nettopp forklares med presset på markedet i storbyer som Barcelona og Madrid. 

Samtidig ser man at utviklingen går i en helt annen takt på mindre populære steder. Typiske eksempler på dette er byer og tettsteder inn i landet, der overskuddet av boliger fremdeles er stort etter byggeboomen.

 

Nok et rekordvarmt år

0

Året 2016 blir trolig et av de varmeste som er målt på Costa Blanca og resten av Comunidad Valenciana. Spesielt har høsten vært mild med høye temperaturer både i september og november. Siden 1940 har man bare to ganger tidligere sett liknende tilstander. Det var i 2014 og 2015.

De siste tre årene i Valencia-regionen har vært de varmeste siden 1940 eller eller lenger tilbake, skriver avisen Información. Målingene er hentet fra spansk meteorologisk institutt Aemet og gjelder til og med november. Foruten en varm vår og sommer har man fått merke høye temperaturer både i september og november.

I september kunne man de fleste steder i Spania notere uvanlig høye temperaturer. Den 5. september ble det målt over 45 grader i flere byer, noe som var ny rekord for denne måneden. Den høyeste temperaturen ble registrert i Las Cabezas de San Juan i Sevilla-provinsen med hele 45,4 grader. Alicante-provinsen var ikke langt unna den samme varmen, med 42,9 grader målt i Orihuela. Forrige gang det var tilnærmet like varmt i Spania i september skal ha vært i 1988.

Les også: Varmerekord i september

Varmen fortsatte måneden etter, noe som blant annet ga seg utslag på Costa Blanca. Den 3. november kunne Alicante by vise til den varmeste temperaturen i Europa, hele 29,3 grader.

I følge målinger fra forskere ved universitet i Alicante hadde ingen europeiske byer målt høyere temperatur. Målingen la også langt over normal gjennomsnittstemperatur for november og var ikke langt unna Alicantes varmerekord for denne måneden på 30,6 grader, målt i 1949.

Les også: November i Alicante – varmest i Europa

 

 

 

 

 

 

 

Vann-advarsel utvidet til Altea og La Nucía

Advarselen mot å drikke vann i springen nord på Costa Blanca ble lille julaften utvidet til Altea og La Nucía. Flomværet rett før jul kan ha forurenset vannet, noe Alfaz del Pi kommune meddelte allerede torsdag 22. desember. I følge Altea kommune bør vannet hverken brukes til å drikke, rense og skylle mat, matlaging, tannpuss eller personlig hygiene. Det er foreløpig uklart når problemet vil være løst. Over 70.000 mennesker fra de tre kommunene skal være berørt av situasjonen.

Les også: Alfaz: Ikke drikk vann fra springen