Hovedtiltalte i Partido Populars største korrupsjonssak Francisco «Gürtel» Correa lover å samarbeide i retten. Sjefen for det korrupte Gürtel-nettverket skal overfor avisen El País ha sagt at han kommer til å «fortelle alt han vet» i rettssalen. Han skal også ha sagt seg villig til å betale tilbake 2,2 millioner euro, penger han i sin tid skal ha svindlet til seg fra forskjellige PP-styrte kommuner i Spania og som i dag er blokkert på konto i Sveits.

Rettssaken som er den første av flere store rettsbehandlinger i Gürtel-saken starter tirsdag 4. oktober. Til sammen 37 personer er tiltalt og 300 vitner skal forklare seg.

Mer om Gürtel-saken, les: 76 års fengsel PP-edderkopp

Mangelen på en løsning på Spanias regjeringskrise har ført til full splittelse i landets nest største parti. Den 28. september gikk over halve sentralstyret i PSOE av i protest mot partileder Pedro Sánchez. Den unge partilederen beskyldes for å blokkere regjeringsdannelsen i Spania ved å være for hard i forhandlingene med fungerende statsminister Mariano Rajoy og det konservative Partido Popular. Pedro Sánchez nekter imidlertid å trekke seg og hevder at et nei til Rajoy er støttet av partiledelsen.

Frykten for at Spania skal havne i den pinlige situasjonen å måtte holde et tredje parlamentsvalg på ett år har fått PSOE til å rakne i sømmene. Onsdag 28. september uttalte partiveteran og tidligere statsminister i Spania, Felipe González, at partileder Pedro Sanchez hadde «lurt» ham. De to skal ha hatt et møte etter valget 26. juni. I følge 74 år gamle González hadde Sánchez sagt at han kom til å la Rajoy danne regjering, for deretter å stemme nei i Kongressen.

Partileder Sánchez ba senere samme dag alle kritikere i partiet om å trekke seg. Like etter leverte 17 av medlemmene i sentralstyret inn sin resignasjon. Blant de som har trukket seg fra styret er regionspresidenten i Valencia, Ximo Puig. Fra før har to andre medlemmer gått av, noe som tilsammen utgjør flertallet i styret.

Målet med å trekke seg skal være å sette partiets styre ut av spill. Dersom det skjer, må et interimsstyre oppnevnes til å lede partiet, et midlertidig styre som vil kunne avstå fra å stemme i Kongressen slik at PP og Rajoy får dannet regjering. Pedro Sánchez har imidlertid nektet å oppløse det nåværende sentralstyret og vil fortsette med den allerede annonserte planen om en ordinær nominasjonsprosess i oktober, noe som trolig vil dra ut i tid og øke sjansen for et tredje parlamentsvalg.

Les også: Spania blokkert av regjeringskrise

Richard Gere fronter en kampanje for hjemløse i Valencia. På en pressekonferanse mandag 26. september møtte Hollywood-stjernen opp sammen med ordføreren i byen Joan Ribó og visepresidenten i Valencia-regionen Mónica Oltra. En avtale skal være inngått med The Rais Foundation som Gere representerer sammen med sin spanske samboer, forretningskvinnen og aktivisten Alejandra Silva.

I avtalen er man blitt enige om å hjelpe 404 hjemløse i regionshovedstaden. The Rais Foundation anser tak over hodet som en forutsetning for et funksjonelt liv i samfunnet. Organisasjonen anslår at det finnes rundt 35.000 hjemløse i Spania.

Tidligere finansminister fra PP og forhenværende leder for Det internasjonale pengefondet Rodrigo Rato måtte mandag 26. september stille i retten tiltalt for bedrageri. Rato skal sammen med tidligere styremedlemmer og toppledelse i storbankene Caja Madrid og Bankia ha misbrukt firmakort for millioner av euro. Kortene ble blant annet brukt til kjøp av klær, luksusreiser og middager på eksklusive restauranter. Til sammen 65 personer står tiltalt i saken.

Blant de involverte fra styrene i Caja Madrid og Bankia finnes representanter fra flere politiske partier og fagforeninger. Medlemmer av både det konservative regjeringspartiet Partido Popular og det spanske arbeiderpartiet PSOE er blant de mistenkte.

Kortbruken som beløper seg til rundt 12 millioner euro (ca. 109 milloner kroner) skal ha skjedd uten noen form for ettersyn. Beløpene skal også ha vært unndratt skatt.

Flere rettssaker mot Rato

Rato var lenge regnet som en av de store strategene i Partido Popular og var finansminister under hele Aznars regjeringstid fra 1996 til 2004. Deretter tok han over som sjef for Det internasjonale pengefondet fra 2004 til 2007, før han gikk over til å lede storbanken Caja Madrid og senere bankgruppen Bankia.

Sistnevnte bank måtte overtas av staten i 2012 etter enorme tap. I dag står Rato tiltalt for regnskapsjuks, for å ha løyet om bankens kredittverdighet da den gikk på børs og for illojal styring og bedrageri. Han også tiltalt for skatteunndragelse, underslag og hvitvasking av penger i en parallell sak. Den tidligere finansministeren skal på et tidspunkt ha hatt 78 kontoer i 13 forskjellige banker. Store deler av pengene skal ha vært plassert på kontoer i utlandet.

Statsminister Mariano Rajoy og regjeringspartiet Partido Popular kom styrket ut av regionsvalget i Galicia søndag 25. september. Sittende regionspresident Alberto Núñez Feijóo fikk over 47 prosent av stemmene og sikret seg dermed absolutt flertall i det galisiske parlamentet for tredje periode på rad.

Valgresultatet til PP i Galicia søndag 25. september anses av mange som en tillitserklæring til statsminister Mariano Rajoy. Spania har de siste ni månedene hatt to parlamentsvalg uten at det har resultert i en ny regjering. Fungerende statsminister Mariano Rajoy og det konservative Partido Popular har forsøkt å danne en mindretallsregjering, men har ikke fått nok støtte fra de andre partiene i nasjonalforsamlingen.

Etter Rajoys mislykkede investitur i begynnelsen av september har initiativet til å danne regjering nok en gang havnet hos opposisjonspartiet PSOE og partileder Pedro Sánchez. Den spanske arbeiderpartilederen har gitt uttrykk for at han ønsker å forhandle med Podemos på venstresiden og sentrum-høyrepartiet Ciudadanos. Flere i PSOEs ledelse mener imidlertid at Sánchez heller bør godta en mindretallsregjering fra PP og innta plassen som et sterkt opposisjonsparti i Kongressen. Dersom ingen av partiene blir enige om regjering, går det mot nok et parlamentsvalg – det tredje på ett år.

Nasjonalistpartiet vant i Baskerland

Samtidig med valget i Galicia var det valg i Baskerland. Det baskiske nasjonalistpartiet Partido Nacionalista Vasco (PNV) vant en overlegen seier. Partileder Iñigo Urkullu befester dermed sin posisjon som president i regionen med en oppslutning på 37,6 prosent.

Spanias statsminister Mariano Rajoy visste om Partido Populars korrupsjon i Valencia-provinsen. Det hevder tidligere direktør av Imelsa, et av provinsadministrasjonens offentlige foretak som partiets representanter angivelig brukte til å inngå kontrakter med forskjellige firmaer i bytte mot kommisjoner. I følge eks-direktøren var både statsministeren og tidligere president i Valencia-regionen, Francisco Camps, innforstått med hvordan det korrupte nettverket fungerte.

Tidligere direktør for Imelsa, Marcos Benavent, hevdet i retten fredag 23. september at både statsminister Rajoy og tidligere Valencia-president Camps kjente til betalingen av kommisjoner til PPs politikere. I følge eks-direktøren var også nåværende partileder i provinsen Valencia, Vicente Betoret, med på møtene der godtgjørelsene ble fordelt, den såkalte «3-prosenten».

Les også: PP: To på tiltalebenken, én i fengsel

Benavent, som selv står tiltalt i saken (kjent som Taula-saken) hevder også at det regionale selskapet Ciegsa ble brukt på samme måte. Ciegsa (Construcciones e Infraestructuras Educativas de la Generalitat Valenciana) er et offentlig foretak som har hatt i oppgave å bygge Valencia-regionens skoler de siste femten årene.

Politiets anti-korrupsjonsenhet har tidligere kommet med avsløringer som tilsier at sistnevnte firma under PPs ledelse ble brukt til å overprise jobber for rundt en milliard euro, penger som skal ha havnet i lommene på PP-politikere og aktører i det private næringsliv i Valencia-regionen.

Les også: Svindlet millioner fra skolebygging

Tørken på Costa Blanca skaper økt bevissthet om bruk av vann. Nylig gikk Benidorm kommune ut og oppfordret eiere av badebassenger til ikke å tømme dem for sesongen. I stedet tilbyr kommunen henting av vannet til bruk for vanning av grøntanlegg og rengjøring i Benidorm.

Inneværende år ligger an til å bli av de tørreste i Valencia-regionens historie. I følge avisen El País er det kun 2014 som står registrert med mindre nedbør. Tørken har fått store økonomiske konsekvenser for jordbruket, blant annet syd på Costa Blanca. I Vega Baja, distriktet der Torrevieja er største by, skal reduserte avlinger har ført til et tap for bøndene på til sammen rundt 20 millioner euro. For hele Alicante-provinsen regner man med et tap på over 40 millioner euro. Dyrking av appelsiner og sitroner skal være hardest rammet.

Konger i moderne demokratier kvier seg gjerne for å uttale seg politisk. Det ser ikke ut til å gjelde spanskekongen i spørsmålet om Gibraltar. Under sin tale i FN mandag 19. september kalte Felipe VI britenes råderett over halvøya en «anakronisme» og betegnet den som «den eneste gjenværende kolonien i Europa». I en direkte appell oppfordret han Storbritannia til å gi Gibraltar tilbake til Spania, en prosess han understreket måtte skje gjennom dialog mellom de to landene.

Kong Felipe VIs ord i FN mandag 19. september er gjengitt i flere spanske aviser. I talen som handlet om flere temaer sa kongen følgende om Gibraltar: «Som Spania alltid har gjort i denne forsamlingen, kan jeg ikke la være å minne om at Gibraltar er den eneste eksisterende kolonien i det europeiske territorium. I oppfyllelse av mandatet i De forente nasjoner inviterer jeg Storbritannia til å gjøre slutt på denne anakronismen gjennom en avtalt løsning mellom våre to land som gjenoppretter den territoriale integriteten til Spania og er til fordel for koloniens befolkning og Campo de Gibraltar (det spanske distriktet som omgir Gibraltar, red. anm.)».

At kongen vil ha Gibraltar tilbake er ikke oppsiktsvekkende, hverken hjemme i Spania eller i FN-forsamlingen. Som kongen selv var inne på i talen har temaet om Gibraltar vært tatt opp i FN av spanske politikere i en årrekke.

Derimot er det i dagens konstitusjonelle monarkier uvanlig at kongelige er så tydelige i sine budskap, spesielt i politisk betente saker som spørsmålet om råderetten over Gibraltar.

Les også: Gibraltar: Rajoy og Cameron roer gemyttene

De siste årene har Gibraltar vært gjenstand for konflikt mellom Spania og Storbritannia, blant annet i forhold til spanske fiskeres rett til å fiske i farvannet rundt halvøya. Grensekontrollen mellom landene og den utstrakte smuglingen av tobakk som foregår fra Gibraltar til Spania har også bidratt til diskusjonen. Det ergrer også spanjolene at britene flere ganger har brukt sin militære marinebase ved øya til oppbevaring og reparasjon av atomubåter.

Gibraltar er opprinnelig spansk, men ble invadert av engelskmenn og nederlendere i 1704. Stedet har formelt sett vært under britisk kontroll siden 1713.

Kolonial anakronisme

At kong Felipe VI nå kaller britenes stadige krav på øya for en «anakronisme» er ikke nytt fra spansk side. Begrepet er tidligere brukt av Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) om samme tema.

For tre år siden holdt Rajoy en tale i FN der han kalte det britiske herredømmet en «kolonial anakronisme» (en foreldet koloni). Den spanske regjeringssjefen påpekte den gang at Gibraltar allerede i 1963 stod på FNs liste over land som burde avkoloniseres.

Les også: En «kolonial anakronisme»

I likhet med spanskekongen mente Rajoy at britenes selvproklamerte råderett over øya skaper problemer både for de som bor på Gibraltar og de som bor i den spanske grensebyen La Línea. Talen kom etter at konflikten mellom Spania og Storbritannia igjen hadde blusset opp.

Spansk dobbeltmoral

Etter at britene i juni stemte seg ut av EU, har temaet om Gibraltar igjen kommet opp i Spania. Landets utenriksminister José Manuel Garcia-Margallo uttalte kort tid etter Brexit-avstemningen at Spania nå var nærmere enn noensinne å gjenvinne suverenitet over halvøya.

Men Spania har selv mottatt kritikk for pågående kolonisering på fremmed kontinent. Et gjentagende argument mot spanjolene har vært landets to enklaver i Afrika. De spanske byene Ceuta og Melilla ligger langs kysten av Marokko. Marokko har flere ganger gjort krav på å få områdene tilbake. Dette har imidlertid ikke vært et tema i Spanias diskusjon med Storbritannia. Inntil Spania selv har sagt opp sine territorier i Afrika, har spanjolene lite de skulle ha sagt om Gibraltar mener kritikerne.

Les også:

Britisk atomubåt kolliderte ved Gibraltar

«Alle utenom apene snakker spansk»

Får medhold i Gibraltar-konflikten

Gibraltar: Spanias ambassadør i London «kalt inn på teppet»

Fiskere ber kongen om hjelp

Forhandlinger i fiskerikonflikten i Gibraltar

Spanjoler trakassert i Gibraltar

Det endelige regelverket om hvordan man skal få en slutt på «roaming-gebyr», ved bruk av mobil i utlandet, legges nå frem. EU reglene skal sikre at bruk av mobilen i et annet EU/EØS land ikke skal koste forbrukeren noe mer enn i hjemlandet. Ordningen har vært på prøve en stund nå uten at det endelige regelverket fra EU har vært klarlagt. Det første forslaget ble trukket tilbake da man i det hadde satt en 90 dagers grense for reisende.

Man beholder motivet med denne regelen, forhindre misbruk og «permanent» bruk av mobil i utlandet. Men man har nå fjernet 90 dagers grensen. Teleoperatører vil med det oppdaterte regelverket kunne «sanksjonere» brukere som har tatt med seg mobil-abbonentet ut av hjemlandet av permanent karakter. Det vil si om man f.eks. ser at sim kortet i lange perioder ikke er i bruk, eller at man oppholder seg i utlandet utover det man vil kunne tolke som et vanlig ferie-opphold.

Nordmenn som oppholder seg lengre tid i Spania vil kunne oppfattes som «misbrukere» av ordningen med gratis roaming dersom de over lang tid i Spania bruker sitt norske nummer. Det vil for de fleste være bedre å skaffe seg et spansk telefon nummer.

Les også:

Regelverket om gratis roaming i Spania revideres