Home Blog Page 493

Altea by fyller 400 år

Altea kommue kunne onsdag 11. januar starte feiringen av årets 400-årsjubileum. Det var nemlig på denne datoen i 1617 at Carta Puebla ble underskrevet, et juridisk dokument som ga den lille middelhavsbyen privilegier på lik linje med andre byer i Spania. Altea bestod den gang hovedsakelig av området som i dag er kjent som gamlebyen, med enkelte bosetninger utenfor bymuren. Jubileumsdagen ble høytidelig feiret ved plassen Carmelina Sánchez Cutillas og markerte starten på en rekke arrangementer som skal gjennomføres utover året.

Altea har i flere år feiret dagen for underskrivelsen av Carta Puebla, eller Carta Pobla som det heter på valensiansk. Den offisielle bystatusen ble gitt den 11. januar 1617 under godkjennelse fra Filip III, den gang konge av Spania. Det var imidlertid den andre markien av Ariza, Don Jaume de Palafox, som stod for selve tildelingen av bystatusen, et dokument som ble underskrevet og gitt til de seksti familiene som da hadde bosatt seg i Altea.

I følge Alicante-avisen Información skal familiene ha kommet til Altea på begynnelsen av 1600-tallet, noen fra kongeriket Valencia, andre fra Mallorca og Castilla. Den kristne gjenerobringen av denne delen av Spania hadde foregått i lengre tid og de siste muslimene (morisker) ble forvist fra Valencia-regionen i 1609 etter ordre fra Felipe III.

Les også: Massakren ved Caball Verd

Det skal ha vært den første markien av Ariza, Don Francisco de Palafox, som på slutten av 1500-tallet etablerte det nye Altea. Byen hadde da bymur, festningsslott og kirke og en kapasitet på seksti familier.

 

Skolebarn fremførte tekster på forskjellige språk

Den gamle byhistorien er viktig for feiringen av 400-årsjubileet. Samtidig vil kommunen knytte bånd til dagens moderne og internasjonale Altea, med innbyggere med opphav fra forskjellige land.

I den anledning var elever fra Alteas fem barneskoler invitert til å fremføre gamle tekster på morsmålet. Følgende språk var i følge kommunen representert: spansk, nepalsk, islandsk, arabisk, moldavisk, nederlandsk, russisk, galisisk, kinesisk, tysk, rumensk, urdu, fransk, italiensk, norsk, bulgarsk, engelsk, ukrainsk og valensiansk.

Tilstede under markeringen som ble holdt ved plassen Carmelina Sánchez Cutillas, kjent som Portal Nou (den nye byporten), var også ordfører Jaume Llinares og andre representanter fra kommunen, samt presidenten i regionsparlamentet i Valencia, Enric Morera.

Brukte skattepenger på anti-abort

Hva skjer med de rundt 250 millioner euroene den spanske kirke hvert år mottar gjennom spanjolenes inntektsskatt? En alminnelig oppfatning har vært at pengene går til veldedighet. Nå viser det seg at hele 80 prosent av midlene går til kirken selv og det katolske presteskapet. I 2013 ble 160.000 euro brukt på en kampanje mot selvbestemt abort. Pengebruken er ikke underlagt offentlig revisjon. Det vil opposisjonspartiet PSOE ha slutt på, mens regjeringspartiet Partido Popular er imot.

Opposisjonspartiet PSOE har fremsatt et forslag i Kongressen om at kirken skal underlegges årlig revisjon på lik linje med andre statlige institusjoner. Regjeringspartiet Partido Popular som tradisjonelt har stått på kirkens side har imidlertid avvist forslaget.

Spanske lønnsmottagere kan velge at 0,7 prosent av deres inntektskatt skal gå til kirken ved å krysse av i en egen rute når de betaler skatt. I følge avisen El País benytter hver tredje spanjol seg av denne muligheten. Det beløper seg til rundt 250 millioner euro i året, penger som ikke er underlagt offentlig revisjon.

 

Reklamerer med veldedighet

Den katolske kirke reklamerer i sine kampanjer med at skattepengene går til veldedighet og bistand i den tredje verden, som for eksempel vaksinasjon mot sykdommer. Slik lokkes folk til å sette sitt kryss i ruten. Nå viser det seg at kun en liten andel av pengene blir brukt til formålet.

El Pais har fått tak i en oversikt over kirkens utgifter for 2013, angivelig det siste regnskapet som er levert. Der fremgår det at hele 80 prosent av midlene går til kirken selv og dens opprettholdelse, her under det katolske presteskapet og dets øverste organ Conferencia Episcopal Española (CEE).

Postene i regnskapet er delvis diffuse. Blant annet skal 7,7 millioner euro ha gått til “nasjonale pastoralske aktiviteter”. Midler skal også være gått til å betale biskoper og til restaurering av bygg.

 

Kontroversielle formål

Det reageres også på at deler av midlene har vært forbeholdt svært kontroversielle formål. Blant annet skal 160.000 euro ha blitt brukt på en kampanje mot selvbestemt abort, mens 100.000 euro har gått til beatifikasjon (en del av helligkåringen i Den katolske kirke).

Den kristne tv-kanalen 13TV, eid av kirken, har også fått et betydelig beløp – rundt 6 millioner euro. Samtidig har svært lite gått til kirkens veldedighetsorganisasjon Caritas eller andre kirkelige hjelpeorganisasjoner.


Vil ha innsyn i pengebruken

Det spanske arbeiderpartiet PSOE har nå bedt om at det åpnes for innsyn i pengebruken. Partiet har fremsatt et forslag i Kongressen om at kirken og de 250 millioner euroene den hvert år får fra skattebetalerne skal underlegges den samme offentlige revisjonen som andre statlige institusjoner i Spania.

Regjeringspartiet Partido Popular er imot forslaget og vil beholde dagnes ordning. Det konservative partiet vil imidlertid trolig ikke vinne frem i en fremtidig avstemning. PP tapte nemlig flertallet i Kongressen i valget i juni i fjor og må forhandle med de andre partiene fra sak til sak. Både PSOE, det radikale partiet Podemos samt sentrum-høyrepartiet Ciudadanos skal alle være tilhengere av forslaget.


0,7 prosent av inntektsskatten

Den spanske kirke har en priviligert stilling når det gjelder donasjonene som spanjolene kan gjøre gjennom inntektsskatten. For at 0,7 prosent av skatten skal doneres, har lønnstagere nemlig bare to ruter de kan krysse av i – den spanske kirke, eller andre sosiale formål.

I følge El País har andre organisasjoner forgjeves forsøkt å komme med på listen. Blant disse er den kristne organisasjon Entidades Religiosas Evangélicas de España (Ferede). Sistnevnte organisasjonen tok saken til domstolene men tapte, skriver avisen. 

Les også: Vil at kirken skal betale eiendomsskatt

 

Bankkrisen kostet Spania 60 milliarder euro

Krisen i den spanske banksektoren fra 2009 til 2015 kostet Spania over 60,7 milliarder euro, ca 550 milliarder kroner. Det fremgår av den nye rapporten til landets riksrevisjon Tribunal de Cuentas. En av bankene som er tilført mest midler er Alicante-banken CAM, til sammen over 11 milliarder euro.

Rapporten fra Tribunal de Cuentas er levert den spanske nasjonalforsamlingen i forbindelse med regnskapet til det statlige restruktureringsfondet som ble etablert etter finanskrisen i 2008, Fondo de reestructuración ordenada bancaria (FROB). Opprettelsen av fondet var en del av tiltakene som ble gjort i forbindelse med bankkrisen og har hatt som mandat å styre prosessen med omstrukturering av den spanske banksektoren.

Bankene som har fått tilført mest penger fra den spanske stat og EU er Catalunya Caixa (12,7 milliarder euro), Bankia (12,3 milliarder), Caja de Ahorros del Mediterráneo CAM (11 milliarder) og Novagalicia (9,1 milliarder).

Les om bankkrisen i Spania: Oppgjøret etter bankkrisen 

Økonomisk vekst på 3,3 prosent

Spanias økonomi fortsetter den oppadgående trenden fra de siste tre årene. Foreløpige beregninger fra landets regjering viser en vekst for 2016 på 3,3 prosent, én desimal høyere enn forventet.

Rekordhøy eksport og flere turister enn noensinne fremheves som årsak til den positive trenden. I tillegg har det private forbruket økt og internasjonale selskaper investerer stadig mer i landet. Det er ventet at veksten vil fortsette med en økning i bruttonasjonalprodukt på 2,5 prosent i 2017 og 2,4 prosent i 2018. ————————————————————————————————————————————————————————————————————————————————–

Les også: Bedre 2016 enn forventet 

75 millioner besøkte Spania i 2016

Spania har igjen satt ny rekord i antall turister. Tallet for 2016 er ennå ikke offisielt, men vil trolig komme på nærmere 75 millioner tilreisende – syv millioner mer enn året før. Konflikter i andre ferieland rundt Middelhavet regnes som noe av årsaken til økningen.

Spania har de siste årene hatt en enorm økning i turismen. I følge tall fra det spanske industri-og turismedepartementets månedlige beregninger på grensepasseringer (FRONTUR) kom det solfylte landet for første gang over 60 millioner tilreisende i 2013. I 2014 var tallet økt til 64,9 millioner og i 2015 til 68,1 millioner.

Spania regnes for å ha en godt utviklet og profesjonell turistnæring. Spanske hoteller er også rangert blant de mest lønnsomme i verden.

Les også: Spanske hoteller mest lønnsomme

Samtidig forklares noe av økning de siste årene, med uro i andre ferieland som Frankrike, Tyrkia og Egypt.

Fra 2012 til 2015 skal antallet tilreisende til Spania ha økt med rundt 30 prosent. Undersøkelser viser at mellom 30 og 36 prosent av denne økningen kan forklares med konflikter i konkurrerende ferieland.

Les også: Turist-boom grunnet konflikt i andre land

Det offisielle tallet på grensepasseringer for Spania i 2016 er ennå ikke klart, men vil i følge foreløpige beregninger havne på nærmere 75 millioner.

 

 

 

PP-politikere tildelt «Franco-pris»

En regionspolitiker og to ordførere fra det spanske regjeringspartiet Partido Popular er tildelt hederspriser av den kontroversielle foreningen Francisco Franco. De tre som alle deltok på organisasjonens offisielle galla i desember skal ha fått prisen for å ha hedret diktatorens minne. Til stede var også datteren til Franco og et av hans barnebarn. Partido Popular har åpnet en intern etterforskning i saken.

Foreningen for Franco, eller Fundación Nacional Francisco Franco som den offisielt heter, har til hensikt å hedre Francos minne og jobbe for å videreføre arven etter den avdøde diktatoren. Foreningen oppfordrer blant annet sine politiske allierte til å motarbeide historieminneloven av 2007 (Ley Memoria Histórica), en lov som har som formål å gjenopprette historien og gi oppreisning til ofrene etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og Franco-regimets ugjerninger.

Loven inneholder også et krav om at statuer, symboler, skilt og navn som hedrer det gamle regimet skal fjernes fra offentlige administrasjoner. De tre PP-politikerne skal ha fått foreningens hederspris for nettopp å motsette seg dette kravet.

Den ene av representantene er Juan Antonio Morales, folkevalgt regionspolitiker i Extremadura og PPs provinsleder i Badajoz. Hovedgrunnen til at Morales fikk prisen skal ha vært hans motvilje mot å endre navnet på en kommune i Badajoz som fremdeles bærer Francos kallenavn Caudillo, nærmere bestemt Guadiana del Caudillo.

Hvorfor er PP imot historieminneloven? Les: PP vil ikke fjerne Franco-navn

I følge den spanske avisen El Diario skal den fremtredende regionspolitikeren ha takket foreningen for prisen og uttrykt støtte til organisasjonens arbeid. I takketalen skal han også ha referert til sin 14 år gamle sønn og fortalt at gutten hadde snakket til sin «kommunistiske» skolelærer midt i timen og sagt at «under Franco var det orden» i Spania.

Den andre PP-politikeren som fikk pris under utdelingen var ordføreren i nevnte kommune, Antonio Pozo Pitel. I likhet med sin partikollega trosser ordføreren historieminneloven ved å nekte å fjerne navnet Caudillo, et navnet som betyr «leder» og som var Francos kallenavn blant hans tilhengere. Ordfører Pozo skal ha proklamert at et navnskifte ikke ville finne sted så lenge han var ordfører.

Den tredje prisvinneren var Ana Rivelles, PPs «ordfører» i Alberche del Caudillo som er en subkommune underlagt de to Toledo-kommunene Calera og Chozas i Castilla-La Mancha.

Sistnevnte lokalpolitiker skal under gallaen ha oppfordret til applaus for den avdøde diktatoren. Hun skal også ha kalt ham den beste spanske statslederen i det 20. århundre og en av de største i spansk historie.

De tre politikerne risikerer å bli kastet ut av Partido Popular etter at partiets disiplinærutvalg har åpnet intern etterforskning i saken. I tillegg skal alle tre være anmeldt for å ha brutt loven som folkevalgte ved å oppfordre til å motsette seg historieminneloven.

Tilstede under utdelingen var også det eneste barnet etter Franco, 90 år gamle Carmen Franco Polo, og hennes sønn José Cristóbal Martínez-Bordiú Franco.

 

 

 

 

 

 

Ambulanseansatt stjal fra pasientene

En ambulanseansatt er arrestert av politiet i Vinaròs i Castellón for tyveri av smykker fra pasienter og pleietrengende. Mannen skal ha stålet smykkene hjemme hos pasientene og under reiser med ambulansen. De fleste av ofrene er eldre som ikke har vært var klar over at verdisakene forsvant.

Politiet Vinaròs i Castellón-provinsen har så langt beslaglagt smykker til en verdi av 3.000 euro. Den arresterte ambulansemannen skal ha blitt avslørt gjennom politiets kontroll med kjøp og salg av gull i provinsen. Mannen ble oppdaget gjennom salgene han hadde gjort hos en av pantelånerne i byen. I tillegg til beslagene står mannen registrert med flere andre smykkesalg i samme butikk, noe politiet nå etterforsker, skriver avisen El País.

 

 

 

    

 

Flere må ty til avsaltet vann

0

Kommuner syd på Costa Blanca er grunnet tørken tvunget til å kjøpe mer avsaltet vann. Tilførselen av ferskvann fra kanalen Tajo-Segura har de siste årene ikke vært nok til å dekke behovet. Vannmangelen gjelder også for kommuner i provinsene Murcia og Albacete.

I følge beregninger fra vannsammenslutningen La Mancomunidad de Canales del Taibilla som representerer 35 kommuner på Costa Blanca har forbruket av avsaltet vann det siste året (hydrologisk år fra oktober 2015 til oktober 2016) økt med hele 77,7 prosent. Hovedårsaken til økningen er reduksjonen i tilførselen av ferskvann fra kanalen mellom elvene Tajo og Segura. Denne forsyningen skal være redusert med 27 prosent, skriver avisen Información.

Det totale regnsakpet fra organisasjonen (som også representerer kommuner i provinsene Murcia og Albacete) viser at 36 prosent av ferskvannet for denne perioden kom fra Tajo-Segura-kanalen, 32 prosent fra avsaltingsanleggene langs kysten, 28 prosent fra elven Taibilla og 4 prosent gjennom ekstraordinære ressurser.

Ved hjelp av saltvann fra Middelhavet produseres det ferskvann til blant annet jordbruk ved avsaltingsanleggene i Torrevieja (Valencia-regionen), San Pedro del Pinatar (Murcia) og Agua Amarga (Alicante).

Les også:

Slåss om vannet

Torrevieja «løser» vannproblem

Tørreste bebodde området i verden

 

Biskop ut mot lov om transseksuelle

Valencia-biskop Antonio Cañizares er igjen ute med kontroversielle uttalelser om homofile, lesbiske og transseksuelle. Denne gangen gjelder saken en ny lov i skolen som skal styrke rettighetene til barn med kjønnsidentitetsforstyrrelser. Den 71 år gamle biskopen mener loven angriper det tradisjonelle og kristne synet på mann og kvinne og omtaler loven som “ondskap”. Cañizares har flere ganger tidligere havnet i medias søkelys for liknende uttalelser og ble i fjor anmeldt for hatefulle ytringer mot homofile.

Den nye regionale loven om transseksualitet i Valencia-skolen styrker barns rett til å ha den identiteten de selv og familien ønsker, selv om den er motsatt av individets somatiske kjønn. Dette innebærer blant annet rett til å hete noe annet enn det som står på dåpsattesten og selv velge hvilket toalett og hvilken garderobe de skal bruke. Loven gjelder allerede for offentlige skoler i Valencia, men blir nå pålagt halvprivate skoler, der de fleste er katolske.

Erkebiskopen Antonio Cañizares mener den nye loven representere en «ideologi om legning» der barna «indoktrineres» og omtaler det hele som «ondskap».

Ikke uventet skaper biskopens synspunkter sterke reaksjoner fra politisk hold. I en kommentar fra det valensianske regjeringspartiet Compromís betegnes uttalelsene som «apokalyptiske, aggressive og fullstendig upassende».

Cañizares har flere ganger havnet i medias søkelys for liknende uttalelser og ble i fjor anmeldt for hatefulle ytringer mot homofile.

Les også:

Biskop holdt minnestund for Franco

Biskop etterforskes for homohets

Likestilling: «uakseptabelt, forrædersk og destruktivt»

Erkebiskop antyder at abort er verre enn misbruk av barn

 

Aper i Alicante kan være HIV-smittede

Politiet i Alicante leter etter 42 aper som er ulovlig bragt inn i landet og som kan være bærere av HIV. Et dyr er allerede funnet og har testet positivt på det farlige viruset. En større bande kriminelle som har spesialisert seg på handel med eksotiske dyr er under opprulling. Syv personer med tilhold i Alicante, Murcia og Sevilla skal være arrestert.

De 42 apene det nå letes etter skal ha blitt solgt i Alicante og andre byer i Spania. De som har kjøpt dyrene risikerer å bli syke. I tillegg utgjør den uautoriserte handelen en generell fare for folkehelsen i det dyrene kan være bærere av en rekke farlige sykdommer som denguefeber, malaria, aids og rabies.

Sykdommene spres via bitt, kloring og spytt. Handelen med dyrene er også forbudt etter spansk lov fordi arten er fredet.

Det er politiets spesialenhet for miljøkriminalitet i Alicante, Servicio de Protección de la Naturaleza (Seprona), som står bak avsløringen av handelen med de eksotiske dyrene.

I følge avisen El País ble syv personer fra Alicante, Murcia og Sevilla tatt for noen måneder tilbake. Det ble da funnet flere dyr, blant annet de etterlyste apene som er av typen Callitrichidae. En av disse skal ha testet positivt på det dødelige viruset HIV (Human Immunodeficiency Virus) og HTLV (Human T-cell Lymphotropic Virus).

 

 

 

 

 

 

 

Vil ikke lenger forbindes med Franco

Villajoyosa vil ikke lenger være assosiert med Franco. Torsdag 29. desember vedtok et enstemmig kommunestyre å frata den tidligere spanske diktatoren tittelen som æresborger av byen. Kommunen oppfyller dermed kravet i den spanske historieminneloven av 2007 om at alle statuer, symboler og skilt som hedrer det gamle regimet skal fjernes.

Avgjørelsen til kommunestyret i Villajoyosa inngår i rekken av liknende tiltak andre steder på Costa Blanca. Nylig ble et fascistisk våpenskjold murt igjen på et offentlig bygg i Orihuela. En annen sak som er i prosess gjelder Callosa de Segura og fjerningen av et kors mange oppfatter som en hyllest til det gamle fascistregimet. Denne saken er ennå uløst i det flere hundre av byens innbyggere i desmeber i fjor fysisk motsatte seg fjerningen av korset.

Les også:

Fjernet endelig Fascist-symbol

Callosa: Strid om «fascist-kors»

Et annet eksempel er den lille kommunen Daya Nueva syd på Costa Blanca der kommuneledelsen fremdeles nekter å endre flere av byens gatenavn. Blant annet heter hovedgaten gjennom sentrum fremdeles Avenida de Generalísimo etter Francisco Franco.

Les også: Vil ikke endre Franco-skilt

Villajoyosa har derimot ønsket å gjenopprette historien og vil nå fjerne æresborgertittelen kommunen en gang skjenket den gamle diktatoren. I en uttalelse fra partiet Compromís gjengitt i avisen Información betegnes det som «lite forståelig at man i det 21. århundre ikke skal være i stand til å fordømme den forferdelige skaden det var for Spania sett under ett med et diktatur som Francos, og langt mindre at et angivelig demokratisk samfunn tillater eksempler på støtte til hans figur».

Forslaget om å fjerne Franco fra listen over æresborgere ble enstemmig vedtatt torsdag 29. desember. Kommunen oppfyller dermed kravet i den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica) om at alle statuer, symboler og skilt som hedrer det gamle regimet skal fjernes. 

Spanske helligtrekongersdag

Fredag 6. januar feires Los Reyes Magos i Spania, på norsk kalt helligtrekongersdag. Dagen er kanskje den viktigste i spansk julefeiring og likner til dels på den norske julaften. Familien samles, det er festmåltid og ikke minst pakker til barna.

Den spanske tradisjonen med helligtrekongersdag stammer fra det nye testamentet, nærmere bestemt Matt. 2, 1-2, hvor det står skrevet: Da Jesus ble født i Betlehem i Judea i Kong Herodes´ dager, kom noen vise menn fra Østen og spurte: ”Hvor er jødenes nyfødte konge? For vi har sett hans stjerne gå opp, og er kommet for å tilbe ham”. Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som for mange betyr selve avslutningen på julen.

Les også:

Spanske juletradisjoner

Svart konge skal være svart

Roscòn de Reyes – Kongekaken


Tradisjonen
I spansktalende land står tradisjonen med Helligtrekongersdag sterkt. Hvert år feires dagen i spanske byer og landsbyer med spektakulære opptog. Slangetemmere, fløytespillere, hester og alle slags eksotiske innslag paraderer med de tre kongene gjennom gatene til stor jubel for de fremmøtte barna. Det har også vært vanlig at barna har fått karameller fra de tre kongene.   

Før julenissen gjorde sitt inntog i spansk julefeiring var den 6. januar den store ”gavedagen” for barna. Natten mellom den 5. og den 6. januar kommer kongene med pakker. På forhånd skal barna ha sendt et kort hvor de redegjør for hva de ønsker seg og samtidig forklare hva som gjør at de har gjort seg fortjent til de aktuelle gavene.

På kvelden den 5. skal barna sette fra seg sine sko ett eller annet sted i huset, og når de våkner neste dag skal de finne gavene de hadde ønsket seg ved skoene. Har de imidlertid oppført seg dårlig i løpet av året skal de ifølge tradisjonen finne en bit med kull isteden. 


De hellige kongene
Kaspar (Caspar, Gaspar, Jasper) kommer trolig fra det syriske Gathaspar, også kjent som Gondofares og Gotarses.
Melkior betyr «lysets konge», og kan være utledet av legendene om Betlehemsstjernen.
Balthasar er en lydomforming av det kaldeiske navnet Belt-tsar-ussur, og forekommer i Bibelen med en litt annen skrivemåte.

Fra 800-tallet ble de tilskrevet hver sine gaver: Kaspar kom med gull, Balthasar med røkelse og Melkior med myrra. Snart begynte kristne å spekulere i betydningen av de tre gavene.
Gull symboliserte åpenbart Jesus som selv en konge – ikke bare jødenes konge, men også hedningenes konge.
Røkelse sto for de tre vise menns (og hele den ikke-jødiske verden) tilbedelse til Jesus. Men myrra ble brukt til å balsamere døde, og denne gaven varslet hans død på korset, redskapet til vår frelse.

Legenden
Ifølge legenden om de hellige kongene, kom de alle tre fra Orienten. Da de fikk høre om Jesus´ fødsel lastet de opp sine kameler og brukte en stjerne som veiviser på veien til Betlehem. Stjernen er i ettertid kjent som Betlehemsstjernen. Da de kom frem til den nyfødte begynte de å skjenke av sine gaver bestående av gull, røkelse og myrra.

Før de tre hellige konger ankom Betlehem skal de ha støtt på kong Herodes i Jerusalem. De ble enige med Herodes at de også skulle stikke innom på tilbakeveien slik at de kunne fortelle ham eksakt hvor det hellige barnet hadde blitt født, slik at også Herodes kunne reise på besøk.

På veien mellom Jerusalem og Betlehem viste imidlertid en engel seg for de tre kongene. Engelen fortalte de tre om faren de utsatte Jesusbarnet for hvis de fortalte Herodes hvor han var. Slik ble det til at de tre kongene ikke dro innom Jerusalem for å gi beskjed til Herodes.