Politiet i Madrid skal i lengre tid ha betalt en informant til å avsløre terrorceller i hovedstaden. På bakgrunn av informasjonen ble to antatte jihadister pågrepet med våpen i sentrum av byen i desember. Mye tyder nå på at de to var blitt lurt av politiets kilde til å sette opp nettverket. Informanten skal blant annet selv ha tatt kontakt med våpenselgere og gjort avtaler på vegne av de arresterte. Saken kompliseres av at politiet på forhånd hadde ustryrt informanten med en betjent som jobbet under dekke av å være den ene av våpenselgerne. Motivet for å konstruere det falske nettverket skal ha vært penger.

Den samme informanten skal også ha henvendt seg til den spanske etterretningen Centro Nacional de Inteligencia (CNI). CNI fattet imidlertid mistanke om at informasjonen om de påståtte jihadistene ikke var reell, men et forsøk på svindel. Dette skal de ha formidlet videre til politiet i Madrid (Brigada de Madrid).

Senere har også politibetjenter fra Guardia Civil kommunisert til dommeren i saken at de ikke stolte på informanten, men anså ham som en «manipulator».

På tross av advarselen fra CNI skal Madrid-politiet likevel ha valgt å gå videre med operasjonen som ledet til arrestasjonene. Betjentene som var involvert i saken har i ettertid hevdet at de ikke mottok noe advarsel.

Saken kompliseres av at politiet hadde ustryrt informanten med en politimann som jobbet under dekke av å være en av våpenselgerne.

Påtalemyndighetene i den spanske hovedstaden vil nå foreta nye avhør for å etablere om jihadist-cellen var en ren montasje, iscenesatt av informanten for å svindle til seg penger i bytte mot informasjon.

Hvor mye penger det eventuelt er snakk om er uklart. I følge kilder til avisen El Mundo skal informanten ha stått på politiets lønningsliste og mottatt et beløp på mellom 500 og 600 euro i måneden.

De to arresterte som ble pågrepet i Madrid den 29. desember i fjor har hele tiden hevdet at de ble lurt av politiets informant. Blant annet har de forklart at det var informanten som hadde satt dem i kontakt med våpenselgeren, en situasjon som forøvrig satt politiet i full alarmberedskap over et mulig terrorangrep mot hovedstaden. 

Spanias ambassadør i London, Federico Trillo fra Partido Popular, går av etter rapporten om flyulykken fra 2003 der 62 personer fra Spanias fredsbevarende styrker i Afghanistan omkom i et UM Airlines Yak-42-fly i Tyrkia. Rapporten konkluderer med at den spanske stat var ansvarlig for ulykken, fordi det var kjent at flyet ikke var i god nok stand. Norge skal også ha brukt de samme flyene, men byttet dem ut etter klage fra soldater. Ulykken regnes den verste i spansk militæres historie i fredstid.

I tillegg til de 62 spanske soldatene, omkom også hele besetningen på 13 personer, 12 fra Ukraina og 1 fra Hviterussland.

Ulykken skjedde den 26. mai 2003 på en flyvning fra Afghanistan og Kirgisistan til Spania. Flyet var et tjue år gammelt russisk produsert Yakovlev 42D som ble fløyet av det ukrainske flyselskapet UM Airlines. Under reisen skal flyet ha fått siktproblemer og styrtet kort tid senere i Pilav-fjellet i Tyrkia. Alle de 75 personene ombord omkom.

Federico Trillo som var forsvarsminister i regjeringen Aznar fra 2000 til 2004 hevdet etter ulykken at flyene var i utmerket stand. Det stemte dårlig med tilbakemeldingene man allerede hadde fått om flyene.

Norge skal også ha brukt de samme flyene, men byttet dem ut etter klage fra soldater. Blant annet ble det på en tur meldt om løse plater på utsiden av flyet og at det lakk olje fra motoren.

Det ble samtidig fremsatt kritikk om at enkelte Nato-land var villige til å bruke store ressurser på militære operasjoner i Afghanistan, med sparte penger på transport når soldaten skulle hjem.

På tross av UM Airlines-flyenes tvilsomme stand valgte den daværende PP-regjeringen å fortsette med selskapet. Før ulykken skjedde var det registrert hele 14 klager fra spanske soldater om at flyene ikke var i forsvarlig stand. Det finnes også lite informasjon om hva som egentlig skjedde i minuttene før ulykken inntraff, i det den svarte boksen på flyet hadde vært ute av funksjon i lengre tid.

Siden ulykken i 2003 har en rekke anklager vært rettet mot Trillo. Saken ble også forverret av håndteringen av de mange omkomne etter ulykken. Tre av Trillos underordnede ble senere dømt til fengsel for å ha begravet flere av soldatene uten å identifisere dem og for å forfalske dødsattester.

Som kompensasjon for skandalen ble Trillo i 2012 utnevnt til ambassadør i London av Partido Popular og Mariano Rajoys regjering. Det var knyttet sterk kritikk til utnevnelsen, fordi regjeringen gjorde unntak fra normen om å forbeholde slike poster diplomater. Trillo kunne angivelig heller ikke engelsk før utnevnelsen.

Den 12. januar i år trakk den omstridte ambassadøren seg fra stillingen i London. Det var da offentlig kjent at den nye rapporten om ulykken hadde konkludert med at det spanske forsvardepartementet hadde ansvaret for ulykken. I sin uttalelse til engelsk presse skal Trillo ha unngått å nevne saken. 

Tidligere regnskapsfører i regjeringspartiet Partido Popular, Luis Bárcenas, innrømmer at partiet i flere år opererte med doble regnskaper. Under rettsforhørene mandag 16. januar betegnet han den lysskye virksomheten som «midler som ikke stod oppført i det offisielle regnskapet». Forholdet inngår i den såkalte Gürtel-saken, en av spansk histories største korrupsjonssaker.

Gürtel-saken handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har finansiert Partido Populars valgkampanjer og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter, oppnådd eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet i forskjellige provinser og kommuner. Nettverket har etter det man vet operert i minst seks forskjellige regioner i Spania. Foruten Madrid har medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon vært under etterforskning i Comunidad Valenciana, Andalucia, Castilla-La Mancha, Rioja og Galicia.

Les også: PPs korrupsjonssak inn for retten

Under rettsforhandlingen mandag 16. januar innrømmet PPs tidligere regnskapsfører Luis Bárcenas at partiet hadde operert med doble regnskaper. Dette betegnet han som «midler som ikke stod oppført i det offisielle regnskapet». I følge Bárcenas overtok han regnskapet fra Álvaro Lapuerta som i mange år var partiets kasserer før Bárcenas tok over. Sistnevnte person er også tiltalt i saken.

Bárcenas ble i begynnelsen 2013 tatt med over 48 millioner euro på konto i Sveits, penger man antar kommer fra korrupsjon og ulovlig finansiering av PP. Den tidligere kassereren har imidlertid ikke villet innrømme dette. Tidligere har han hevdet at pengene ble tjent på aksjespekulasjon og kjøp og salg av kunst. Bárcenas ble varetektsfengslet i juni 2013 av frykt for bevisforspillelse og at han ville komme til å flykte fra Spania. Han slapp imidlertid ut igjen i begynnelsen av 2015, etter å ha betalt et kausjonsbeløp på 200.000 euro. 

Les også: PPs kasserer har sittet ett år i varetekt

Flere innrømmelser

Innrømmelsene til Bárcenas er ikke de første som kommer i Gürtel-saken. Fra før av har sakens andre hovedtiltalte Francisco Correa langt på vei bekreftet at det foregikk korrupsjon hos PP. Den 61 år gamle forretningsmannen som skal ha ledet et nettverk av korrupte firmaer har i retten innrømmet å ha hatt en så permanent forbindelse til Partido Popular at han i mange år anså partiets hovedkontor i Madrid som sitt «andre hjem». Forholdet går helt tilbake til 1996, da José María Aznar (PP) var statsminister i Spania.

Gürtel-saken startet i oktober i fjor, etter ni år med etterforskning.

Les også: Bekrefter korrupsjon hos PP

.

Titusener av mennesker i den baskiske byen Bilbao demonstrerte lørdag 14. januar med krav om at ETA-fanger får sone i nærheten av hjemmene sine. I dag er fangene spredt på forskjellige fengsler i Spania, en bevisst politikk fra spanske myndigheter som ikke bare vanskeliggjør kontakten fangene imellom men også mellom fangen og deres familier. I følge Amnesty International er ordningen i strid med FN-regler som tilsier at innsatte har krav på å få sone i nærheten av hjemmet.

Det anslåes at minst 65.000 mennesker lørdag 14. januar deltok i demonstrasjonen i den baskiske byen Bilbao. Hvert år i januar har det vært holdt liknende markeringer, i år med krav om at ETA-fanger som soner i fengsler rundt omkring i Spania må overflyttes til anstalter nære hjemmene deres i Baskerland. Det ble stilt krav om at menneskerettighetene til ETA-fanger respekteres og at det må tas skritt for å få slutt på den bitre striden mellom Spania og baskerne og en gang for alle oppnår en varig og rettferdig fred i konflikten – «uten vinnere eller tapere».

For første gang skal også etterlatte etter ofre for ETAs terrorhandlinger ha deltatt i demonstrasjonen, i håp om fred i konflikten.

ETA har per dags dato rundt 350 aktivister i fengsel. De aller fleste soner i Spania, mens et sted mellom 70 og 80 fanger soner i franske fengsler. Det fines også enkelte ETA-fanger i andre land som England, Portugal og Sveits.

Kun to fanger soner i Baskerland, mens nærmere hundre sitter i andalusiske fengsler – mer en 80 mil fra hjemstedskommunen. Familiene til innsatte kritiserer ordningen med spredning av fangene, der mange må reise flere timer hver vei for å besøke innsatte.

I følge Amnesty International er ordningen i strid med FN-regler som sier at mennesker i fengsel har krav på å få sone i nærheten av hjemmene sine. Noe av problemet skal være at ETA-fangene alltid har fremsatt sine krav som gruppe, mens både Spania og internasjonale organer normalt kun anerkjenner individuelle henvendelser. Dermed har den enkelte fanges menneskerettighetssak ikke nådd frem.

ETA

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 mennesker (343 av dem sivile).

I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde organisasjonens gjenværende ledelse at det var slutt på de voldelige aksjonene. ETA er imidlertid ikke oppløst og har fortsatt sin politiske aktivitet i form av forhandlinger om fred. Blant annet har gruppens siste ledelse tilbudt innlevering av våpen i bytte mot at spanske myndigheter bedrer soningsforholdene for fengslede ETA-medlemmer.

Regjeringspartiet Partido Popular vil imidlertid ikke endre soningsbetingelsene. Det konservative partiet stiller i stedet krav om at ETA oppløses, at alle våpen leveres inn og at organisasjonens tidligere medlemmer ber ofrene for terrorhandlinger om unnskyldning.

Les også: ETAs siste leder arrestert i Frankrike

Regionsregjeringen i Catalonia har ikke gitt opp håpet om å holde folkeavstemning om uavhengighet fra Spania. Et sivilt referendum ble arrangert i 2014, men var ikke bindende fordi det formelt skjedde i regi av frivillige organisasjoner og ikke det offentlige. Nå vil regionsregjeringen ha en ny offisiell og forpliktende avstemning som skal gjennomføres av regionale myndigheter. Datoen er satt til innen utgangen av 2017. Sentralregjering i Madrid har igjen nedlagt forbud og varsler sanksjoner.

Etter den uoffisielle katalanske folkeavstemningen den 9. november 2014 har uavhengighetssaken ligget og ulmet i Catalonia. Diskusjonen om en ny og offisiell avstemning startet for fullt i fjor og skal dersom lokale myndigheter får det som de vil arrangeres innen utgangen av 2017.

Et løftet om avstemning ble senest gitt av den katalanske regionspresidenten Carles Puigdemont under den årlige nyttårstalen 30. desember, en avstemning han mente ville være «offisiell og bindende».

Rettssak mot katalanske politikere

Samtidig med opptrappingen til den nye folkeavstemning, pågår rettssaken mot tidligere regionspresident Artur Mas og hans nærmeste medarbeidere etter referendumet i 2014. Den tidligere politiske ledelsen i Catalonia er anklaget for å ha brutt med den spanske grunnloven og risikerer å bli fratatt retten til offentlige verv i opptil ti år fremover.

Les også: Må i retten for folkeavstemning

Folkeavstemningen i 2014 viste et overveldene flertall for ja til uavhengighet. Hele 80 prosent stemte for løsrivelse fra Spania. Avstemningen ble imidlertid regnet som lite representativ, i det den ble boikottet av mange innbyggere og hadde en valgdeltagelse på bare 33 prosent.

Femti, femti for og imot uavhengighet

Hvilken vei pilen viser har de siste årene svingt frem og tilbake på meningsmålingene og ligger omtrent på femti, femti for og imot uavhengighet. Regionspresident Puigdemont har imidlertid lovet at et eventuelt resultat skal være bindene. Dersom ja til uavhengighet får flertall (definert som 50 prosent pluss én stemme) er det i følge presidenten nok til å starte prosessen for løsrivelse fra Spania.

Grunnlaget for at dagens katalanske regjering kjører hardt på uavhengighet er regionsvalget i 2015. Før valget hadde flere partiet fra både høyre, sentrum og venstresiden gått sammen og dannet et ja-til-uavhengihetsparti, det såkalte Junts pel Sí (Sammen for Ja).

Partisamarbeidet fikk under femti prosent av stemmene. I en prosentvis fordeling av stemmegivningen fikk Ja-siden rundt 48 prosent og Nei-siden 52 prosent. På grunn av mandatfordelingen ble det likevel flertall til Ja-partiene i Catalonia-parlamentet, noe som er blitt tatt til inntekt for at uavhengighetssaken må føres videre.

Les også: Uavhengighetspartiene vant valget

Madrid vil stoppe avstemningen

Samtidig er sentralregjeringen i Madrid fast bestemt på å stoppe det nye initiativet. Hvordan en eventuelt sololøp fra Catalonia skal forhindres er usikkert. Konfrontasjonen mellom region og stat har aktualisert spørsmålet om maktmidler vil bli tatt i bruk.

Statsminister Mariano Rajoy har til nå ikke truet direkte med bruk av politi eller militære. Han har imidlertid gjort det klart at alle politiske og juridiske virkemidler vil bli benyttet for å stoppe det katalanske initiativet.

Brenner bilder av kongen

Mens debatten pågår har stadig flere kommuner i Catalonia markert seg som tilhengere av løsrivelse fra Spania. Enkelte kommuner har ikke villet feire den spanske nasjonaldagen 12. oktober og har unnlatt å heise det spanske flagget. Det siste året har flere katalanske kommunerepresentanter måttet stille i retten for illojal opptreden i vervet som folkevalgte. Enkelte uavhengighetspolitikere skal også ha vært innblandet i brenning av fotografier av spanskekongen Felipe VI.

Vil erklære uavhengighet

Selv har kong Felipe ligget lavt i terrenget i konflikten og vektlagt samhold fremfor konfrontasjon. Det nærmeste den nye kongen har kommet harde uttalelser var før det katalanske regionsvalget i september 2015. Han kom da med en indirekte appell til regionspresidenten i Catalonia om ikke å bryte loven i den pågående prosessen for uavhengighet. I en uttalelse før valget sa spanskekongen at respekt for loven og for statlige institusjoner ikke var et alternativ som kunne velges bort.

Daværende presidenten i Catalonia Artur Mas hadde før det gått ut med en erklæring sammen med andre uavhengighetspartier i det katalanske parlamentet der det fremgikk at partiene hadde som mål å vinne valget og erklære uavhengighet for Catalonia.

Spania vil jobbe for å sikre rettighetene til de tusenvis av spanjolene som bor og jobber i Storbritannia. Det lover landets statsminister Mariano Rajoy. Britenes forestående exit fra EU har skapt usikkerhet rundt UK-spanjolenes situasjon. Statsminister Rajoy lover imidlertid at de som i dag bor på øygruppen vil få den støtten de trenger og at Spania vil samarbeide med Storbritannia på best mulig måte.

Mariano Rajoys løfter til spanjoler i Storbritannia ble gitt på en felles pressekonferanse med den irske statsministeren Enda Kenny i Madrid torsdag 12. januar. Irland som også er medlem av EU må i likhet med Spania forhandle om betingelsene for et fremtidig samarbeid når britene skal forlate EU. Landenes forhandlinger vil bli gjort som en del av hovedforhandlingen mellom Storbritannia og EU-blokken på 27 land, melder Reuters.

Hva skjer med de rundt 250 millioner euroene den spanske kirke hvert år mottar gjennom spanjolenes inntektsskatt? En alminnelig oppfatning har vært at pengene går til veldedighet. Nå viser det seg at hele 80 prosent av midlene går til kirken selv og det katolske presteskapet. I 2013 ble 160.000 euro brukt på en kampanje mot selvbestemt abort. Pengebruken er ikke underlagt offentlig revisjon. Det vil opposisjonspartiet PSOE ha slutt på, mens regjeringspartiet Partido Popular er imot.

Opposisjonspartiet PSOE har fremsatt et forslag i Kongressen om at kirken skal underlegges årlig revisjon på lik linje med andre statlige institusjoner. Regjeringspartiet Partido Popular som tradisjonelt har stått på kirkens side har imidlertid avvist forslaget.

Spanske lønnsmottagere kan velge at 0,7 prosent av deres inntektskatt skal gå til kirken ved å krysse av i en egen rute når de betaler skatt. I følge avisen El País benytter hver tredje spanjol seg av denne muligheten. Det beløper seg til rundt 250 millioner euro i året, penger som ikke er underlagt offentlig revisjon.

Reklamerer med veldedighet

Den katolske kirke reklamerer i sine kampanjer med at skattepengene går til veldedighet og bistand i den tredje verden, som for eksempel vaksinasjon mot sykdommer. Slik lokkes folk til å sette sitt kryss i ruten. Nå viser det seg at kun en liten andel av pengene blir brukt til formålet.

El Pais har fått tak i en oversikt over kirkens utgifter for 2013, angivelig det siste regnskapet som er levert. Der fremgår det at hele 80 prosent av midlene går til kirken selv og dens opprettholdelse, her under det katolske presteskapet og dets øverste organ Conferencia Episcopal Española (CEE).

Postene i regnskapet er delvis diffuse. Blant annet skal 7,7 millioner euro ha gått til “nasjonale pastoralske aktiviteter”. Midler skal også være gått til å betale biskoper og til restaurering av bygg.

Kontroversielle formål

Det reageres også på at deler av midlene har vært forbeholdt svært kontroversielle formål. Blant annet skal 160.000 euro ha blitt brukt på en kampanje mot selvbestemt abort, mens 100.000 euro har gått til beatifikasjon (en del av helligkåringen i Den katolske kirke).

Den kristne tv-kanalen 13TV, eid av kirken, har også fått et betydelig beløp – rundt 6 millioner euro. Samtidig har svært lite gått til kirkens veldedighetsorganisasjon Caritas eller andre kirkelige hjelpeorganisasjoner.

Vil ha innsyn i pengebruken

Det spanske arbeiderpartiet PSOE har nå bedt om at det åpnes for innsyn i pengebruken. Partiet har fremsatt et forslag i Kongressen om at kirken og de 250 millioner euroene den hvert år får fra skattebetalerne skal underlegges den samme offentlige revisjonen som andre statlige institusjoner i Spania.

Regjeringspartiet Partido Popular er imot forslaget og vil beholde dagnes ordning. Det konservative partiet vil imidlertid trolig ikke vinne frem i en fremtidig avstemning. PP tapte nemlig flertallet i Kongressen i valget i juni i fjor og må forhandle med de andre partiene fra sak til sak. Både PSOE, det radikale partiet Podemos samt sentrum-høyrepartiet Ciudadanos skal alle være tilhengere av forslaget.

0,7 prosent av inntektsskatten

Den spanske kirke har en priviligert stilling når det gjelder donasjonene som spanjolene kan gjøre gjennom inntektsskatten. For at 0,7 prosent av skatten skal doneres, har lønnstagere nemlig bare to ruter de kan krysse av i – den spanske kirke, eller andre sosiale formål.

I følge El País har andre organisasjoner forgjeves forsøkt å komme med på listen. Blant disse er den kristne organisasjon Entidades Religiosas Evangélicas de España (Ferede). Sistnevnte organisasjonen tok saken til domstolene men tapte, skriver avisen. 

Les også: Vil at kirken skal betale eiendomsskatt