Titusener av mennesker i den baskiske byen Bilbao demonstrerte lørdag 14. januar med krav om at ETA-fanger får sone i nærheten av hjemmene sine. I dag er fangene spredt på forskjellige fengsler i Spania, en bevisst politikk fra spanske myndigheter som ikke bare vanskeliggjør kontakten fangene imellom men også mellom fangen og deres familier. I følge Amnesty International er ordningen i strid med FN-regler som tilsier at innsatte har krav på å få sone i nærheten av hjemmet.

Det anslåes at minst 65.000 mennesker lørdag 14. januar deltok i demonstrasjonen i den baskiske byen Bilbao. Hvert år i januar har det vært holdt liknende markeringer, i år med krav om at ETA-fanger som soner i fengsler rundt omkring i Spania må overflyttes til anstalter nære hjemmene deres i Baskerland. Det ble stilt krav om at menneskerettighetene til ETA-fanger respekteres og at det må tas skritt for å få slutt på den bitre striden mellom Spania og baskerne og en gang for alle oppnår en varig og rettferdig fred i konflikten – «uten vinnere eller tapere».

For første gang skal også etterlatte etter ofre for ETAs terrorhandlinger ha deltatt i demonstrasjonen, i håp om fred i konflikten.

ETA har per dags dato rundt 350 aktivister i fengsel. De aller fleste soner i Spania, mens et sted mellom 70 og 80 fanger soner i franske fengsler. Det fines også enkelte ETA-fanger i andre land som England, Portugal og Sveits.

Kun to fanger soner i Baskerland, mens nærmere hundre sitter i andalusiske fengsler – mer en 80 mil fra hjemstedskommunen. Familiene til innsatte kritiserer ordningen med spredning av fangene, der mange må reise flere timer hver vei for å besøke innsatte.

I følge Amnesty International er ordningen i strid med FN-regler som sier at mennesker i fengsel har krav på å få sone i nærheten av hjemmene sine. Noe av problemet skal være at ETA-fangene alltid har fremsatt sine krav som gruppe, mens både Spania og internasjonale organer normalt kun anerkjenner individuelle henvendelser. Dermed har den enkelte fanges menneskerettighetssak ikke nådd frem.

ETA

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 mennesker (343 av dem sivile).

I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde organisasjonens gjenværende ledelse at det var slutt på de voldelige aksjonene. ETA er imidlertid ikke oppløst og har fortsatt sin politiske aktivitet i form av forhandlinger om fred. Blant annet har gruppens siste ledelse tilbudt innlevering av våpen i bytte mot at spanske myndigheter bedrer soningsforholdene for fengslede ETA-medlemmer.

Regjeringspartiet Partido Popular vil imidlertid ikke endre soningsbetingelsene. Det konservative partiet stiller i stedet krav om at ETA oppløses, at alle våpen leveres inn og at organisasjonens tidligere medlemmer ber ofrene for terrorhandlinger om unnskyldning.

Les også: ETAs siste leder arrestert i Frankrike