Den britiske atomubåten HMS Ambush kolliderte onsdag 20. juli med et lasteskip utenfor Gibraltar. Storbritannias forsvarsminister Michael Fallon har bedt sin spanske kollega Pedro Morenés om unnskyldning for ulykken. Reaktoren på båten skal ikke ha blitt ødelagt i sammenstøtet. Kollisjonen oppleves likevel som svært alvorlig i Spania. Spanske myndigheter har bedt Storbritanna om en forklaring i saken.

Spania har også tidligere reagert på at britene bruker Gibraltar som base for atomdrevne ubåter. På begynnelsen av 2000-tallet skal atomubåten HMS Tireless har ligget i havn for reparasjoner etter å ha fått en sprekk i kjøleanlegget på reaktoren, skriver avisen El País. HMS Ambus som kolliderte onsdag 20. juli er en atomubåt på 7.400 tonn, utstyrt med krysserraketter av typen Tomahawk.

Valencias erkebiskop Antonio Cañizares kunne mandag 18. juli by på minnestund for Franco i byens katedral. Den noe spesielle bønnen ble holdt i anledning 80-årsmarkeringen av starten på Den spanske borgerkrigen. En talsmann for kirken hevder overfor media at biskopen ikke selv har ønsket å hedre den gamle diktatoren. Markeringen var et ønske fra medlemmer av menigheten, noe kirken må respektere. Biskop Cañizares har tidligere havnet i medias søkelys for tvilsomme uttalelser om homofile, feminister og flyktninger.

At avdøde diktator Francisco Franco blir hedret er ikke et ukjent fenomen for menigheten i Valencia-katedralen. Hver måned den tjuende markeres nemlig diktatorens død 20. november 1975.

I en reportasje i avisen El País kan man lese om de spesielle seremoniene. Gudstjenestene foregår i det stille og har som regel et begrenset publikum. Normalt er det ikke mer enn 40 personer tilstede, de fleste fra en eldre generasjon.

Minnestunden den 18. juli er i samme kategori. Men denne gangen handler det om 80-årsdagen for starten på Den spanske borgerkrigen, statskuppet som Franco var med på og som han etter hvert skulle bli leder for. Også denne markeringen foregår i stillhet. Den er for spesielt interesserte.

Les også: 80 år siden starten på borgerkrigen

På forhånd er det knapt nok opplyst om bønnen for den gamle diktatoren. I programmet står bare fornavnet og et initial. En bønn skal holdes for en viss Francisco F.

Kirkens talsperson får spørsmål av El País om hvorfor navnet holdes skjult. Svaret er ærlig. Den som lagde programmet mente enkelte ville bli støtt av å se diktatorens fulle navn.

Både erkebiskop Cañizares og de ansvarlige i menigheten er klar over at bønnen er kontroversiell. Likevel gjennomføres den. Kritikere av seremonien spør seg hvordan dette er mulig. Bør en katedral i dagens Spania feire et 80 år gammelt statskupp, et angrep på en folkevalgt regjering – på demokratiet?

Kirkens svar er at alle, selv kjeltringer og mordere, skal vises miskunn – guds nåde. Som eksempel på denne praksisen, vises det til konflikten i Baskerland og at man tidligere har holdt gudstjenester der både medlemmer av ETA og deres ofre er blitt bedt for. Dersom noen vil at det skal bes for en bestemt person, er kirken forpliktet til å følge opp. Rent administrativt er oppgaven enkel. Man leverer forespørselen og betaler 10 euro.

Øverste leder for Den katolske kirke i Valencia er erkebiskop Antonio Cañizares. For de som har fullt med i nyhetene i Spaniaposten er navnet ikke ukjent. Den samme biskopen er blant annet tidligere blitt anmeldt for å ha hetset homofile.

Den kristne families interesser må i følge biskopen forsvares mot det han mener er en blanding av homsenes imperium og feministiske ideologier. Han har også uttalt seg om flyktningstrømmen til Europa, noe han mener er en «trojansk hest» som vil ødelegge det vestlige samfunnet innenfra.

Hvorvidt den 70 år gamle kardinalen også sympatiserer med det gamle regimet er et åpnet sprøsmål. Kanskje pleier han bare en aldrende menighet, som ikke vil gi slipp på sine idealer.

El País avslutter reportasjen med et intervju med en gammel kirkegjenger. Den 85 år gamle José Royo har aldri vært på Franco-gudstjeneste, men han minnes årene med den avdøde diktatoren.

«Jeg har alltid sagt at de beste årene i livet mitt var med Franco. Etterpå kom demokratiet, som jeg aldri har likt», sier han. Den diskrete oppføringen av diktatoren i programmet forstår han seg ikke på. «Det jeg spør meg om er hvorfor de skjuler navnet. Det ville aldri jeg ha gjort».

Les også:

Biskop etterforskes for homohets

Likestilling er «Uakseptabelt, forrædersk og destruktivt»

Erkebiskop antyder at abort er verre enn misbruk av barn

Statsminister Mariano Rajoy og det konservative Partido Popular vil forsøke å danne mindretallsregjering i Spania. Etter valget 26. juni er regjeringspartiet fremdeles størst, men har gått kraftig tilbake og tapt flertallet de hadde etter valget i 2011. Skal Rajoy beholde makten, er han derfor avhengig av støtte fra de andre partiene i Kongressen. Etter flere runder med samtaler ser det ut til at sentrum-høyrepartiet Ciudadanos vil avstå fra å stemme imot en eventuell investitur. Det er imidlertid ikke nok til å danne regjering. Rajoy er også avhengig av hjelp fra andre partier.

På tross av at det igjen ser mørkt ut for Rajoy, har partiet hans allerede vunnet en symbolsk viktig seier. Tirsdag 19. juli var det valg av presidentskap i Kongressen. Partiets Ana Pastor (i dag utviklings- og samferdselsminister) ble valgt til president med støtte fra nettopp Ciudadanos.

Partido Popular fikk 33 prosent av stemmene i valget 26. juni, fem prosent mer enn de hadde etter første valg 20. desember 2015. Partiet har med andre ord styrket sin posisjon i Kongressen siden forrige runde med forhandlinger. Likevel er PP som sist avhengig av støtte fra de andre partiene i Kongressen.

Så langt har statsminister Mariano Rajoy bare oppnådd delvis støtte fra ett parti, sentrum-høyrepartiet Ciudadanos. Partiets leder Albert Rivera sa nei til Rajoy ved forrige valg. Nå har han og resten av Ciudadanos delvis snudd og gått med på å stemme blankt ved en eventuell investitur. Det er imidlertid ikke nok til å danne regjering.

I tillegg til en eventuell avståelse fra Ciudadanos, trenger nemlig regjeringspartiet at minst ett av de andre store partiene PSOE og Unidos Podemos også er villige til å avstå. En slik garanti har den fungerende statsministeren foreløpig ikke fått.

Dersom Rajoy ikke oppnår den støtten partiet hans trenger, vil trolig arbeiderpartiet PSOE og sosialdemokratene i Unidos Podemos gå i forhandlinger. Det er imidlertid usikkert om de to partiene kan bli enige. PSOE-leder Pedro Sánchez og Podemos-leder Pablo Iglesias fant ikke tonen etter forrige valg. Partilederne har etter det antydet en viss vilje til å forhandle, men uten å konkretisere et samarbeid.

Skulle ingen av partiene bli enige om regjering, vil det igjen gå mot et nytt parlamentsvalg – det tredje på ett år. Datoen for et eventuelt nyvalg er satt til 27. november.

Les også: Nyvalg ga få endringer

Spania er igjen inne i en intens varmeperiode med temperaturer mellom 35 og 40 grader. For dagene 18. til 20. juli opererer meteorologisk institutt i Spania (Aemet) med farevarsel i enkelte provinser både i syd og i nord. Varselet om hetebølge gjelder også for steder langs Middelhavskysten og Costa Blanca. Det er imidlertid i byer inn i landet at faren for ekstreme teperaturer er størst, som Sevilla, Córdoba, Madrid og Zaragoza. Den siste tidens tiltagende varme forklares med uteblivelsen av kjølige luftstrømmer fra nord.

Den nylig avdøde tyrefekteren Víctor Barrio er blitt gjenstand for hatmeldinger i sosiale medier i Spania. 29 år gamle Barrio døde i møte med en okse under et tyrefektingstevne i Teruel den 9. juli i år. Det spanske dyrevernpartiet Partido Animalista Contra el Maltrato Animal (PACMA) har tatt avstand fra sjikanen og mener det er svært beklagelig at folk bruker kampen mot dyremishandling i Spania til å «feire» dødsfallet til andre mennesker.

Politet etterforsker nå meldingene for å se om de er i brudd med den spanske straffelovens paragraf om hatkriminalitet. I følge avisen El País er seks personer anmeldt i saken.

Les også: Tyrefekter drept av okse