Den profilerte spanske advokaten Baltasar Garzón har levert en anmodning til høyesterett i Spania om at Franocs grav flyttes. Tidligere diktator Francisco Franco har siden sin død i 1975 ligget begravet ved nasjonalmonumentet over falne etter borgerkrigen, Valle de los Caídos utenfor Madrid. I tillegg til kravet om flytting av graven, mener Garzón at massegravene med de mange tusen ofrene fra krigen må åpnes. Alle etterlatte som ønsker å gi sine familiemedlemmer en verdig begravelse bør ha krav på det, mener den kjente advokaten og tidligere dommer i Spania.

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco etter Den spanske borgerkrigen. Stedet skulle være et minnesmerke over de falne på begge sider i krigen. Monumentets nøytralitet har imidlertid vært kompromittert av at den tidligere diktatoren også selv ligger begravet på stedet. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española.

Helt siden overgangen fra diktatur til demokrati på slutten av 1970-tallet har forskjellige spanske politikere forsøkt å få diktatorens levninger bort fra monumentet. Regjeringspartiet Partido Popular har imidlertid vært imot flytting. Partiet som har røtter i det gamle regimet var også imot historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica) som har som formål å gi oppreisning til ofrene for krigen og diktaturet.

Sist ut til å kreve flytting av Franco-graven er den kjente spanske advokaten Baltasar Garzón. Anmodningen er levert sammen med to andre advokater og innholder også krav om at stifteren av det spanske fascistpartiet Primo de Rivera flyttes. De to gravene ligger begge i kirkegulvet i basilikaen som utgjør midtpunktet i monumentet.

I tillegg mener man at massegravene med de mange tusen falne fra krigen må åpnes. Alle etterlatte som ønsker å gi sine familiemedlemmer en verdig begravelse bør ha krav på det. Dette punktet er også blitt mer aktuelt etter at en spansk domstol tidligere i år for første gang i historien godkjente et slikt ønske fra familien til to brødre som ble henrettet av fascistene i 1936.

Les også: Tillater åpning av massegrav ved nasjonalt krigsminne

Med de nye kravene som er presentert høyesterett ønsker man at Valle de los Caídos skal bli et reelt minnesmerke over de falne etter krigen. Rundt 33.000 personer ligger begravet i det som regnes som Spanias største massegrav etter krigen.

Anmodningen fra Garzón innholder et krav om at samtlige av ofrene identifiseres med navn og gis en verdig begravelse. Skal minnesmerket kunne bli et sted for alle spanjoler må graven til Franco flyttes.

Denne oppfatningen har det også vært gehør for hos De forente nasjoner (FN). Senest i 2013 ga FN-utsendinger i Spania støtte til konklusjonen til den PSOE- og Zapatero-oppnevnte komiteen fra 2011. Komiteen som hadde som oppgave å utrede monumentets videre skjebne kom frem til at graven til tidligere diktator Francisco Franco måtte flyttes for at stedet skulle kunne få en endret betydning og bli et reelt minnesmerke over de falne fra begge sider i borgerkrigen.

FN-representanter har også ment at de mange uoppklarte forsvinningssakene fra Francos dager ikke er foreldet, men anses som reelle forbrytelser som Spania er forpliktet til å etterforske. Loven fra 1977, som ga amnesti for ugjerningene fra krigen og det gamle regimet, burde i følge utsendingene annulleres. Det er også gitt uttrykk for at de mer enn 114.000 forsvinningene som Baltasar Garzón identifiserte i 2008 må følges opp (Garzón var i 2008 dommer ved landets nasjonale domstol Audiencia Nacional, et embete han ble fradømt i 2012).

I tillegg til kravet som nå er levert høyesterett, kom Garzón med en liknende anmodning til Partido Populars regjering i 2015. Denne henvendelsen skal imidlertid ikke ha blitt besvart.

Baltasar Garzón

Baltasar Garzón har siden han var dommer i Spania i 2008 jobbet for oppklaring av henrettelser, bortføringssaker og for åpning av massegraver. Han har også frontet liknede saker i Chile og Argentina.

Garzón har i tillegg vært blant de fremste til å bekjempe korrupsjon i Spania. Blant annet ledet han etterforskningen som i 2009 avslørte det korrupte nettverket Gürtel, en organisasjon bestående av firmaer og forretningsmenn som siden 1990-tallet har hatt forbindelser til regjeringspartiet Partido Popular.

I sistnevnte sak ble det lagt frem påstander om at Garzón som dommer hadde gitt klarsignal til ulovlig avlytting av samtaler mellom korrupsjonssiktede PP-politikere og forretningsmenn fra Gürtel-nettverket, samt forretningsmennenes samtaler med sine advokater. Saken havnet i retten der Garzón tapte i 2012 og ble fratatt embetet som dommer. Garzón ble også anklaget for å ha brutt loven om amnesti fra 1977, ved å tillate etterforskning av forsvinningssaker fra Franco-tiden – men vant saken i høyesterett. I dag er Garzón leder for advokatteamet som forsvarer talsmann for nettstedet Wikileaks, Julian Assange.