To spanske biskoper er anmeldt for oppfordring til hat mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LGBT). De to skal ha kritisert en ny lov i Madrid som åpner for undervisning om forskjellige seksuelle legninger i skolen. De to religiøse lederne mener loven bygger på et «inadekvat» idegrunnlag og er motstridende til «naturlig moral». Det er organisasjonen mot homofobi Observatorio Español contra la LGBTfobia som står bak anmeldelsen.

Den ene av de to anmeldte biskopene, Juan Antonio Reig Plá fra bispedømmet Alcalá de Henares, er kjent for sine angrep på homofile. I en tv-sendt gudstjeneste i 2012 sammenliknet han homofile med «sykdom» og «helvete». Det er heller ikke første gang han blander seg inn i politiske spørsmål. Da regjeringspartiet Partido Popular i 2014 besluttet å skrinlegge forslaget til strengere abortlov mente han partiet hadde opptrådt «illojalt» og var «infisert» av lobbyvirksomheten til LGBT.

Les også: PP er «infisert» av homofile

Den andre av de anmeldte er Joaquín María López de Andújar, biskop i Getafe. Begge bispedømmene ligger i regionen Madrid der den nye loven om LGBT er vedtatt av parlamentet.

Loven åpner for at skolebarn skal lære om andre seksuelle legninger enn den heterofile. Målet med undervisningen er å skape økt toleranse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samfunnet og motarbeide hat og fobier mot seksuelle minoriteter.

De to biskopene ser imidlertid anderledes på det og omtaler loven som et angrep på den kristne tro og lære og ekteskapet mellom mann og kvinne. I en skriftlig uttalelse hevder de at loven er «inspirert av en inadekvat antropologi» og er «motstridende til naturlig moral».

Den spanske organisasjonen mot homofobi, Observatorio Español contra la LGBTfobia, har anmeldt biskopene for innholdet i skrivet. De mener uttalelsene er egnet til å skape hat mot homofile og andre seksuelle minoriteter. Organisasjonen påpeker at loven har til hensikt å opplyse om LGBT, ikke endre skolebarns seksuelle legning.

Les også:

Ber paven fjerne omstridt biskop

Biskop holdt messe med Francoflagg

En 15 år gammel gutt ble søndag 7. august tatt av en okse under et okseløp i Calpe nord på Costa Blanca. Gutten måtte på sykehus etter å ha blitt gjennomboret av oksens horn i armen. I følge regional lovgivning er det ikke tillatt med barn under 16 år i løpene. Arrangøren Calpe kommune hevder likevel at sikkerheten var ivaretatt.

En representant for Calpe kommune sier til media at man aldri kan forsikre seg hundre prosent mot at mindreårige deltar i okseløpene, fordi løpene foregår på åpen gate. Kommunen viser til at det til syvende og sist er foreldrenes ansvar å holde barna unna. Den 15 år gamle gutten var ikke den eneste som ble skadet. Samme dag måtte en 46 år gammel mann få behandling for sårskader etter møte med oksen. Okseløpene i Calpe har lang tradisjon, men møter hvert år kritikk fra dyrevernere.

Les også:

Kvinne omkom i okseløp i Murcia

Nok et dødsfall i okseløp

En historisk viktig seier. Slik omtaler miljøvernere rivingen av 214 leiligheter som ble ulovlig satt opp i et naturområde i Cantabria i Nord-Spania. Husene skulle aldri vært bygget, men er et eksempel på hvordan lokalpolitikere i kommuner rundt omkring i Spania lot seg friste av eiendomsspekulasjon på 1990- og 2000-tallet. I følge organisasjonen for berørte huseiere finnes det rundt 600.000 eiendommer i Spania som har dom på seg og skal rives.

Husene i Cantabria ble bygget ved fjellet Alto del Cuco i Piélagos i 2004. Avisen El País forteller hvordan kommunen som den gang var ledet av Partido Popular godkjente byggingen i strid med alle utredninger.

395 leiligheter skulle settes opp. Tilsutt ble 214 bygget. Praktisk talt halve fjellet forsvant, ødelagt av et boligområde som aldri ble tatt i bruk. I 2012 ble det gitt endelig dom på riving fra høyesterett. I rettens beslutning heter det at kommunen anses som ene og alene ansvarlig for den ulovlige utbyggingen.

Fordi husene ikke var bebodd var rivingen i Piélagos enklere å gjennomføre. Slik er det ikke i mange andre saker.

Noe av problemet med hus som skal rives er nettopp at de tilhører familier som har bodd der i mange år og som i dag lever i uvisshet. Det vet ikke om, eller når, huset skal rives.

Domstoler og offentlige administasjoner er blitt en arena for kamp om retten til å beholde hjemmet versus miljø- og naturverninteresser. Familiene som bor i husene var gjerne i god tro da de kjøpte eiendommen, men er blitt ofre for lokalpolitikeres eiendomsspekulasjon på 1990- og 2000-tallet.

I følge organisasjonen for huseiere som er berørt av slike saker, Asociación de Maltratados por la Administración (AMA), finnes det rundt 600.000 eiendommer i Spania der det er gitt dom for riving.

I tillegg til de personlige tragediene, er den ulovlige utbyggingen et stort økonomisk problem. Konstandene forbundet med riving er ofte for store til at kommunen der eiendommene befinner seg har budsjett til å gjennomføre rivingen. Dermed er man avhenig av at region eller stat også engasjerer seg.

Rivingen i Cantabria kommer etter at den kantabriske naturvernorganisasjonen Asociación para la Defensa de los Recursos Naturales de Cantabria (ARCA) vant saken i høyesterett i 2012. Etter det har det tatt fire år før man har fått løst finansiering av rivingen, en kostnad på 3,7 millioner euro som deles av kommunen i Piélagos og regionsadministrasjonen i Cantabria. ARCA omtaler rivingen som historisk.

Les også: Endelig dom mot monsterhotell

Skogbrannen på øya La Palma på Kanariøyene har gjort det nødvendig å evakuere rundt 2.500 innbyggere. Brannen ble oppdaget onsdag 3. august og skal ha spredt seg over et område på 2.000 hektar. Brannen har også krevd et menneskeliv etter at en brannmann torsdag 4. august omkom under slukningsarbeidene. Områdene som er rammet ligger i kommunene El Paso og Fuencaliente. Årsaken til brannen skal være uforsiktighet i forbindelse med brenning av bål. En 27 år gammel mann er pågrepet av politiet, skriver avisen El País.

På to dager har seks personer omkommet på badestrender i Valencia-regionen. Det dystre tallet skal ikke skyldes hovedsaklig drukninger, men hjerteinfarkt. Av de omkomne var fem menn og én kvinne. Samtilige var over 60 år. Dødsfallene skjedde den 3. og 4. august.

I følge avisen El País er menn over 65 år den klart mest utsatte gruppen for dødsfall på spanske strender. Slike dødsfall er gjerne forbundet med helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk. De fem mennene som døde i Valencia-regionen 3. og 4. august var i alderen 62 år og oppover. Informasjon fra nødsentralen i Valencia tyder på at de fleste omkom av hjerteinfarkt kort tid etter å ha begitt seg ut i vannet. Kvinnen som omkom var 70 år.

Les også: 750 euros bot for bading på rødt flagg

To personer i Xàbia nord på Costa Blanca ble mandag 1. august bøtelagt for bading på rødt flagg. Høye bølger gjorde at strendene langs hele kysten på tidspunktet hadde det gule flagget oppe. I Xàbia var imidlertid forholdene så vanskelige at det røde flagget ble heist. Tross forbudet om bading skal mange strandgjester ha beveget seg ut i vannet, noe som fikk politiet til å reagere. De to personene skal ha fått en bot på 750 euro, over 7.000 norske kroner. Badevaktene skal også ha måtte redde flere personer opp av vannet, skriver avisen El País.

I tillegg til det røde flagget skal redningstjenesten gjentatte ganger ha annonsert badeforbudet over høytaleranlegget. Da de to strandgjestene likevel gikk for å bade, ble de bøtelagt. Boten begrunnes med at overtredelsen ikke bare satte de to personenes liv i fare, men også skapte en farlig situasjon for badevaktene på stranden.

Politiet i Xàbia har også anmeldt en person for å ha brutt forbudet mot åpen ild. Vedkommende skal ha drevet med fyrverkeri og sendt opp raketter mindre en 500 meter fra et skogområde. Grunnet varmen og tørken i distriktet er skogbrannfaren for tiden vurdert som ekstrem. Det vil si nivå 3, det høyeste. I følge skogvernloven i Comunidad Valenciana (Ley Forestal) kan lovbruddet straffes med bøter opptil 18.030 euro (ca. 170.000 kroner).

EU kan likevel komme til å gi Spania milliardbot dersom landet ikke får på plass en regjering og et budsjett innen 15. oktober. Etter landets andre parlamentsvalg på seks måneder ser det igjen mørkt ut for statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular. Rajoy får ikke støtte fra de andre partiene til å danne mindretallsregjering. Kun sentrum-høyrepartiet Ciudadanos har lovet ikke å stemme imot ham. Kilder innad i PP-regjeringen advarer nå mot konsekvensene av en tredje valgrunde.

Spania slapp nylig unna en milliardbot fra EU for ikke å ha nådd målene for å redusere det offentlige underskuddet i 2015. Lenge så det ut til at overskridelsen skulle sanksjoneres med en bot på opptil 2,2 milliarder euro. Den 27. juli ble det klart at EU likevel ikke ville gi boten. Nå ser det imidlertid ut til at bøter igjen kan bli aktuelt, dersom landet ikke får på plass en regjering og et budsjett innen 15. oktober.

Kilder innad i den spanske regjeringen sier til avisen El Mundo at en eventuell bot vil kunne havne på hele 6,1 milliarder euro. Årsaken er at EU krever et budsjett av Spania med tiltak som kan redusere landets offentlige underskudd for 2017.

Dersom Spania ikke har noen regjering eller budsjett når oktober kommer, vil det heller ikke være noen garanti for at målene man er blitt enige om blir nådd. Dermed risikere Spania likevel å bli bøtelagt, skriver avisen.

Spania brøt i fjor EU-regelen om at det offentlige underskuddet ikke skulle overskride 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Riktignok var det allerede gitt dispensasjon fra 3-prosentsregelen, men underskuddet måtte ikke overstige 4,2 prosent av BNP. Likevel endte det på 5,1 prosent. Også Portugal stod i fare for å bli bøtelagt etter å ha overskridt grensen. Den 27. juli ble det klart at EU droppet sanksjonene.

Les også: EU-bot ville skapt harme i Spania