Lederen for den baskiske separatistgruppen ETA, Mikel Irastorza, ble fredag 4. november arrestert i Ascain i Syd-Frankrike. Bak aksjonen stod fransk politi i samarbeid med det spanske politiet Guardia Civil. Også to andre personer er arresterte, en spansk mann på 59 år og en fransk kvinne på 56 år. Det to skal ha hatt ETA-lederen boende hos seg.

I følge avisen El Mundo skal Mikel Irastorza har overtatt som sjef for ETA da separatistgruppens siste ledelse ble tatt av spansk politi i september i fjor. I motsetning til tidligere ETA-ledere har Irastorza ingen voldelig historie bak seg i organisasjonen og skal ha lite eller ingen erfaring med terrorvirksomhet. El Mundo beskriver ham som ukjent i ETA-sammenheng. Han skal imidlertid ha vært leder for en annen separatistorganisasjon (Foro de Debate Nacional) som har jobbet med å forene forskjellige baskiske organisasjoner i en samlet politisk kamp for baskernes uavhengighet fra Spania.

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile. I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde organisasjonens gjenværende ledelse at det var slutt på de voldelige aksjonene. ETA er imidlertid ikke oppløst men har fortsatt sin politiske aktivitet i form av forhandlinger. Blant annet har gruppens siste ledelse tilbudt innlevering av våpen i bytte mot at spanske myndigheter bedrer soningsforholdene for fengslede ETA-medlemmer.

Les også:

ETAs ledelse arrestert i Frankrike

ETA-fangers advokater arrestert

Oppløsningen av ETA på vent

«Viktig skritt på vei mot fred»

ETA med nye løfter i fredsprosessen

ETA-fange løslatt etter Strasbourg-dom

Spania dømt i Strasbourg 

ETA legger ned våpnene permanent

Alicante hadde torsdag 3. november hele 29,3 varmegrader. I følge målinger fra forskere ved byens universitet hadde ingen andre steder i Europa en høyere temperatur. Målingen ligger også 9 grader over normal gjennomsnittstemperatur for november og er ikke langt unna Alicantes varmerekord for denne måneden fra 1949 på 30,6 grader.

Årsaken til det milde novemberværet på Costa Blanca skyldes en varmfront fra Sahara kombinert med luftstrømmer fra vest som er blitt varmet opp over de spanske høyslettene, melder meteorologisk institutt ved Universitetet i Alicante. Videre har temperaturen i Alicante en tendens til å bli høyest av alle målinger på Costa Blanca.

I følge nettavisen Alicante Actualidad ligger forklaringen i at byen er av en viss størrelse, noe som ofte gir mer luftforurensning enn i mindre byer og dermed sterkere oppvarming.

Bydelen Mislata i Valencia har introdusert genprøver for å få bukt med hundekskrementer i gatene. Et prosjekt med DNA-registrering av hunder vil gjøre det mulig å spore opp hundeeiere og gi bøter når «uhellet» er ute. En tilsvarende ordning er allerede innført i Xàtiva og skal i følge kommunen har redusert hundeavføring i gatene med hele 80 prosent.

Samtlige veterinærklinikker i Mislata er med i det nye prosjektet. Å registrere hundens DNA i kommunens register vil i første omgang være gratis (på kommunens regning). På den måten skal flest mulige hundeeiere lokkes med i ordningen. Registrert vil så bli brukt til å ansvarliggjøre eiere som ikke plukker opp ved å ta prøver av ekskrementene som ligger igjen på fortau og plener. Prøvene sendes så til et laboratorium der de analyseres og kontrolleres mot det nye registeret. Overtredelser bøtelegges med 200 euro.

En tilsvarende ordning ble innført i Xàtiva i 2015. I følge kommunen ble hundeavføring i gatene på kort tid redusert med hele 80 prosent.

Israel har så langt ikke frigitt informasjon om den spanske FN-soldaten Francisco Javier Soria som ble skutt og drept av israelske styrker i Libanon i januar 2015. Spanias nasjonale domstol Audiencia Nacional har gjentatte ganger bedt om opplysninger om skytingen, men har så langt ikke fått svar fra israelske myndigheter. Ulykken skjedde da Israel av ukjente årsaker åpnet ild mot et av FNs vakttårn i Sør-Libanon.

Det var i konflikten mellom Israel og Hizbollah at den 36 år gamle spanske FN-soldaten Francisco Javier Soria 28. januar i fjor ble skutt og drept av israelske styrker i Sør-Libanon. Hvorfor det ble skutt mot vakttårnet der Soria befant seg er aldri kommet fremt. Angrepet skal imidlertid ha inngått i en offensiv mot den libanesiske motstandsbevegelsen Hizbollah.

Skytingen ble sterkt kritisert av både Spania og De forente nasjoner (FN). FNs generalsekretær Ban Ki-moon var blant de som stilte seg uforstående til hendelsen og påpekte at FN-posten hadde en beliggenhet som var godt kjent for de israelske styrkene.

Spanias forsvarsminister Pedro Morenés beskrev senere ulykken som en «serie av feil og forsømmelser» fra israelsk side, men at styrkene ikke hadde til hensikt å treffe den spanske FN-soldaten. På beskyldninger om at Israel hadde skutt «rett mot» Soria eller skutt «mot alt de så som om de ikke brydde seg», svarte den spanske ministeren at det siste trolig var mest sannsynlig.

I følge avisen El País skal Israel ha blitt enige med det spanske forsvarsdepartementet om en erstatning til enken og sønnen etter Soria på 200.000 euro. FN-soldatens foreldre har imidlertid ikke godtatt at Israel betaler seg ut av problemet og krever en uavhengig granskning i saken. Etter det tragiske dødsfallet skal FNs vakttårn på grensen mellom Israel og Libanon ha blitt forsterket.

Les også: Israel skyld i drapet på spansk FN-soldat

Comunidad Valenciana har så langt i år hatt den største økningen i antall turister i Spania. Regionen der Costa Blanca og Costa del Azahar er de mest populære reisemålene har til og med september måned registrert hele 6,3 millioner tilreisende. Det er en økning på 16 prosent sammenliknet med tredje kvartal i fjor. For hele Spania har antallet besøk fra utlandet i samme periode økt med 10 prosent til totalt 60,3 millioner.

I følge tallene fra det spanske industri-og turismedepartementets månedlige beregninger på grensepasseringer (FRONTUR) er Comunidad Valenciana med sine 6,3 millioner tilreisende den femte mest besøkte regionen i Spania. Mest besøkt er Catalonia (14,4 millioner), etterfulgt av Balearene (11,5 millioner), Kanariøyene (9,6 millioner) og Andalucía (8,4 millioner).

Les også: Rekordmange turister til Spania

At folk blir gamle i Spania er et kjent fenomen. Med et godt helsevesen og et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fisk og olivenolje er den spanske befolkningen blant de eldste i verden. Ingen spanjol har imidlertid nådd like langt i leveår som andalusiskfødte Ana Vela Rubio. Søndag 30. oktober fylte hun 115 år, det eldste i Spania noensinne.

Ana Vela Rubio ble født 30. oktober 1901 i Puente Genil i Córdoba (Andalucia). I følge forskning innen gerontologi fra Grupo de Investigación en Gerontología (GIG) er hun med sine 115 år den eldste som noensinne er registrert i Spania. I tillegg er hun den nest eldste i Europa og topp fem i verden.

I et intervju med den spanske avisen La Vanguardia forteller bestyreren av eldrehjemmet i Barcelona der Vela har bodd siden 2008 at hun aldri har vært syk, ikke en gang forkjølet. Vela som i dag lider av demens og sitter i rullestol har fått fire barn. Bare en av dem lever i dag, datteren Ana Vela på 89 år.

Les også: Verdens tredje eldste befolkning i 2050

Sunnere liv enn før

Årsaken til at enkelte personer som Ana Vela Rubio blir langt over hundre år er sammensatt. Man vet imidlertid at man i Europa i dag lever sunnere liv enn før, med mer vaksinering, større beskyttelse mot sykdommer og et generelt bedre helsetilbud. I Middelhavslandene er det også en utbredt oppfatning at kostholdet, rikt på frukt, grønnsaker, fisk og olivenolje er med på å øke levealderen. Angivelig finnes kun en annen person i Europa som er eldre enn Vela, italienske Emma Morano på 116 år.

Les også: Spania på helsetoppen i Europa

Etter to parlamentsvalg og ti måneder med forhandlinger ble det lørdag 29. oktober klart at lederen for det konservative Partido Popular, Mariano Rajoy (PP), fortsetter som statsminister i Spania. Den nye mindretallsregjeringen ble støttet av sentrum-høyrepartiet Ciudadanos og det spanske arbeiderpartiet PSOE. Resultatet var forventet etter at ledelsen i de to opposisjonspartiene på forhånd hadde garantert for regjeringsdannelsen.

Partido Popular og Mariano Rajoy fikk 170 stemmer i parlamentet. 111 stemte imot og 68 stemte blankt (1 stemte ikke). Det eneste partiet ved siden av PP som sa direkte ja til regjeringen var sentrum-høyrepartiet Ciudadanos. Partiet hadde på forhånd stilt konkrete krav til PP som betingelse for støtten til partiet.

PSOE avgjorde

Det var imidlertid det spanske arbeiderpartiet PSOEs avståelse fra å stemme som gjorde den nye mindretallsregjeringen mulig (de 68 blanke stemmene). Partiets ledelse sa først nei til Rajoy. Men av frykt for et tredje parlamentsvalg snudde de i spørsmålet og ga likevel støtte til regjeringen, en avgjørelse som møtte stor motstand hos mange av partiets medlemmer. Å innlede et samarbeid på venstresiden med det nye og mer radikale partisamarbeidet Unidos Podemos ble samtidig utelukket.

Les også: Sluker kameler for å unngå nyvalg

Korrupsjonsskandalene

Bakgrunnen for den store misnøyen med Partido Popular er til dels partiets kompromissløse sparepolitikk etter finanskrisen, med enorme kutt innen helse og utdanning. Partiet har også gjort flere sterkt kritiserte lovreformer, blant annet arbeidsloven og loven om borgersikkerhet. Sistnevnte lov anses av mange som en ren ordenslov med mer politmakt og høyere bøter for ulovlige demonstrasjoner. I tillegg kommer de utallige korrupsjonsskandalene som de siste årene er avslørt hos partiet.

Les også: Bekrefter korrupsjon hos PP

Den nye regjeringen er stemt frem på bakgrunn av valgresultatet fra parlamentsvalget 26. juni i år. Valget var det andre på seks måneder etter at det opprinnelige parlamentsvalget 20. desember i fjor ikke førte til regjeringsdannelse.