Regionsregjeringen i Catalonia har ikke gitt opp håpet om å holde folkeavstemning om uavhengighet fra Spania. Et sivilt referendum ble arrangert i 2014, men var ikke bindende fordi det formelt skjedde i regi av frivillige organisasjoner og ikke det offentlige. Nå vil regionsregjeringen ha en ny offisiell og forpliktende avstemning som skal gjennomføres av regionale myndigheter. Datoen er satt til innen utgangen av 2017. Sentralregjering i Madrid har igjen nedlagt forbud og varsler sanksjoner.

Etter den uoffisielle katalanske folkeavstemningen den 9. november 2014 har uavhengighetssaken ligget og ulmet i Catalonia. Diskusjonen om en ny og offisiell avstemning startet for fullt i fjor og skal dersom lokale myndigheter får det som de vil arrangeres innen utgangen av 2017.

Et løftet om avstemning ble senest gitt av den katalanske regionspresidenten Carles Puigdemont under den årlige nyttårstalen 30. desember, en avstemning han mente ville være «offisiell og bindende».

Rettssak mot katalanske politikere

Samtidig med opptrappingen til den nye folkeavstemning, pågår rettssaken mot tidligere regionspresident Artur Mas og hans nærmeste medarbeidere etter referendumet i 2014. Den tidligere politiske ledelsen i Catalonia er anklaget for å ha brutt med den spanske grunnloven og risikerer å bli fratatt retten til offentlige verv i opptil ti år fremover.

Les også: Må i retten for folkeavstemning

Folkeavstemningen i 2014 viste et overveldene flertall for ja til uavhengighet. Hele 80 prosent stemte for løsrivelse fra Spania. Avstemningen ble imidlertid regnet som lite representativ, i det den ble boikottet av mange innbyggere og hadde en valgdeltagelse på bare 33 prosent.

Femti, femti for og imot uavhengighet

Hvilken vei pilen viser har de siste årene svingt frem og tilbake på meningsmålingene og ligger omtrent på femti, femti for og imot uavhengighet. Regionspresident Puigdemont har imidlertid lovet at et eventuelt resultat skal være bindene. Dersom ja til uavhengighet får flertall (definert som 50 prosent pluss én stemme) er det i følge presidenten nok til å starte prosessen for løsrivelse fra Spania.

Grunnlaget for at dagens katalanske regjering kjører hardt på uavhengighet er regionsvalget i 2015. Før valget hadde flere partiet fra både høyre, sentrum og venstresiden gått sammen og dannet et ja-til-uavhengihetsparti, det såkalte Junts pel Sí (Sammen for Ja).

Partisamarbeidet fikk under femti prosent av stemmene. I en prosentvis fordeling av stemmegivningen fikk Ja-siden rundt 48 prosent og Nei-siden 52 prosent. På grunn av mandatfordelingen ble det likevel flertall til Ja-partiene i Catalonia-parlamentet, noe som er blitt tatt til inntekt for at uavhengighetssaken må føres videre.

Les også: Uavhengighetspartiene vant valget

Madrid vil stoppe avstemningen

Samtidig er sentralregjeringen i Madrid fast bestemt på å stoppe det nye initiativet. Hvordan en eventuelt sololøp fra Catalonia skal forhindres er usikkert. Konfrontasjonen mellom region og stat har aktualisert spørsmålet om maktmidler vil bli tatt i bruk.

Statsminister Mariano Rajoy har til nå ikke truet direkte med bruk av politi eller militære. Han har imidlertid gjort det klart at alle politiske og juridiske virkemidler vil bli benyttet for å stoppe det katalanske initiativet.

Brenner bilder av kongen

Mens debatten pågår har stadig flere kommuner i Catalonia markert seg som tilhengere av løsrivelse fra Spania. Enkelte kommuner har ikke villet feire den spanske nasjonaldagen 12. oktober og har unnlatt å heise det spanske flagget. Det siste året har flere katalanske kommunerepresentanter måttet stille i retten for illojal opptreden i vervet som folkevalgte. Enkelte uavhengighetspolitikere skal også ha vært innblandet i brenning av fotografier av spanskekongen Felipe VI.

Vil erklære uavhengighet

Selv har kong Felipe ligget lavt i terrenget i konflikten og vektlagt samhold fremfor konfrontasjon. Det nærmeste den nye kongen har kommet harde uttalelser var før det katalanske regionsvalget i september 2015. Han kom da med en indirekte appell til regionspresidenten i Catalonia om ikke å bryte loven i den pågående prosessen for uavhengighet. I en uttalelse før valget sa spanskekongen at respekt for loven og for statlige institusjoner ikke var et alternativ som kunne velges bort.

Daværende presidenten i Catalonia Artur Mas hadde før det gått ut med en erklæring sammen med andre uavhengighetspartier i det katalanske parlamentet der det fremgikk at partiene hadde som mål å vinne valget og erklære uavhengighet for Catalonia.