Home Blog Page 456

Slutt på roaming-kostnader 15. juni

EU parlementet vedtok det endelige lovverket 6. april. Med det er det fritt frem for å surfe på mobilen uten å betale roaming avgifter så lenge man reiser innen EU.

 

Det skal heller ikke koste noe ekstra om du sender SMS meldinger på reise eller ringer. Det nye regelverket har vært varslet lenge men EU-parlamentet har brukt noe tid på å fullføre den endelige lovteksten. Man forventer økt bruk av mobildata for reisende innen EU. Spesielt vil bruken av data-tunge tjenester med video og lyd vil øke mens folk er på ferie sammenliknet med nå.

 

 

Den nye lovverket vil også åpne for flere virtuelle tele-operatører som opererer på tvers av landegrensene.

Asad-familien gjemte unna millioner i Marbella

Familien til Syrias president Bachar el Asad skal ha hatt millioner av euro gjemt bort i eiendom og på kontoer i Spania, penger man mistenker er tappet fra den syriske stat. Verdiene er nå konfiskert av spansk politi etter mistanker om omfattende svindel og hvitvasking. Over 500 eiendommer i Marbella og Puerto Banús skal ha stått registrert i forskjellige navn som familien brukte. Etterforskningen er sentrert rundt presidentens onkel Rifaat El Asad som har levd i eksil i Spania og Frankrike siden midten av 1980-tallet.

Familien Asad skal ha hatt verdier for flere hundre millioner euro i Spania. Bankkontoer og eiendommer er nå beslaglagt av spansk politi etter en kjennelse fra landets nasjonale domstol (Audiencia Nacional). I følge avisen El País har etterforskere avslørt hele 503 eiendommer som kan spores tilbake til Asad-klanen. Pengene skal ha vært investert i luksusleiligheter, hus, garasjer m.m.

Opplysninger i saken tyder på at mer enn 300 millioner euro av verdiene er midler Asad-familien har tapet fra den syriske stat. Etterforskningen er sentrert rundt presidentens 79 år gamle onkel Rifaat El Asad som har levd i eksil i Spania og Frankrike siden midten av 1980-tallet.

Politioperasjonen i Spania kommer etter at franske etterforskere kunne spore deler av onkelens formue til Spania og Marbella. Verdiene var plassert i selskaper under navnet til en av hans koner og to barn. Liknende beslag skal være er gjort i Frankrike, Curaçao, Liechtenstien og Luxembourg. 

Håper på gjenåpning av Rygge i 2018

Moss lufthavn Rygge er kjøpt opp av selskapet Jotunfjell Partners som vil gjenåpne flyplassen. Rygge hadde før den ble nedlagt i fjor direkteruter til en rekke destinasjoner i Europa, herunder spanske feriesteder som Alicante, Málaga og Mallorca. En talsmann for selskapet sier til NRK at passasjerer og flyselskaper nå må lokkes tilbake dersom gjenåpningen skal bli en suksess.

Jotunfjell Partners AS er fra før eier av firmaet som drev tax-freebutikken på Rygge. Tirsdag 4. april ble det klart at den nye investoren har kjøpt alle aksjene i Rygge sivile lufthavn, et selskap som tidligere var eid av Orkla, Thon Holding og Østfold Energi.

Rygge ble stengt i november i fjor etter at Ryanair la ned sin base ved flyplassen. Nedleggelsen førte til at en rekke billigruter forsvant, blant annet flere direkteruter til Alicante, Málaga og Mallorca i Spania.

Les også: Tax-free-investor vil gjenåpne Rygge

 

PP skal etterforskes av Kongressen

Den spanske nasjonalforsamlingen vil nedsette en kommisjon til å etterforske korrupsjon i regjeringspartiet Partido Popular. De siste årene har vært preget av stadig nye skandaler hos de konservative, med store korrupsjonssaker som Gürtel-saken, Bárcenas-saken, Púnica-saken, Palma Arena-saken og Brugal-saken. Det er de tre opposisjonspartiene PSOE, Podemos og Ciudadanos som har tatt initiativ til kommisjonen. Torsdag 30. mars ble forslaget imidlertid enstemmig vedtatt, i det Partido Popular til slutt valgte ikke å stemme imot.

Les også: Ny etterforskning av Partido Popular

 

 

 

Murcia-presidenten går av etter korrupsjonsanklager

Murcias regionspresident Pedro Antonio Sánchez (PP) går av etter bedrageri- og korrupsjonsanklager. Sánchez som representerer regjeringspartiet Partido Popular nektet lenge å trekke seg, men måtte til slutt gi etter for press fra eget parti. Den omstridte PP-politikeren er tiltalt i to forskjellige korrupsjonssaker.

Opposisjonspartiene i Murcia-parlamentet, PSOE, Podemos og Ciudadanos, hadde allerede satt frem et mistillitsforslag mot regionspresident Pedro Antonio Sánchez (PP). De tre partiene stilte krav om at presidenten måtte byttes ut dersom Partido Popular skulle beholde styringen i regionen.

Etter at Sánchez trakk seg tirsdag 4. april ble det klart at PP fortsetter med den samme regionsregjeringen, med partiets María Dolores Pagan som konstituert president. Deretter vil 33 år gamle Fernando López Miras overta som ny president.

Pedro Antonio Sánchez trekker seg fra presidentvervet, men fortsetter tross korrupsjonsanklagene som folkevalgt i Murcia-parlamentet.

Pedro Antonio Sánchez (PP) har vært regionspresident i Murcia siden juli 2015. Han ble først tiltalt i den såkalte Auditorio-saken fra tiden han var ordfører i Murcia-kommunen Puerto Lumbreras (preioden 2003 til 2013). Tiltalen gjelder bedrageri og korrupsjon i forbindelse med byggingen av byens nye kulturhus.

Senere ble det klart at tiltale også er tatt ut i Púnica-saken, en større korrupsjonssak i Partido Popular som strekker seg over flere regioner. Sistnevnte sak har likhetstrekk med Gürtel-saken i det politiet mener å ha avdekket et større nettverk av aktører som ved hjelp av bestikkelser oppnådde tjenester og oppdrag hos PP-politikere i forskjellige kommuner.

80 drukningsulykker så langt i 2017

Totalt 80 personer har til og med mars i år omkommet i drukningsulykker i Spania, fem mer enn på samme tid i fjor. De fleste av ulykkene har skjedd i Andalucia og på Kanariøyene. Hele 85 prosent av de omkomne var menn, hvorav nær halvparten var i alderen 35 til 64 år.

Av de 80 drukningsulykkene så langt i år, skjedde 21 i Andalucia, 18 på Kanariøyene, 12 i Galicia, 6 i Cantabria, 5 i Catalonia og 5 i Valencia, 4 på Balearene og resten i andre regioner. I fjor omkom 437 mennesker ved drukning i Spania. Av disse skjedde 52 prosent ved badestrender, resten i svømmebasseng, elver og annet. Tallene er hentet fra foreningen for livredning i Spania, Real Federación Española de Salvamento y Socorrismo.

Les også: Eldre menn mest utsatt for drukning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Gibraltar er ikke til salgs»

Gibraltars uavhengighet fra Spania endres ikke av at britene har meldt seg ut av EU. Det mener Storbritannias utenriksminister Boris Johnson. I en uttalelse søndag 2. april sa den tidligere Brexit-generalen at ingentig har endret seg de siste tre hundre årene og at den strategisk beliggende halvøya «ikke er til salgs». Uttalelsen kommer etter at Spanias regjering er gitt vetorett i Gibraltar-spørsmålet i EUs forhandlinger om Brexit.

Bakgrunnen for Boris Johnsons uttalelser søndag 2. april er Spanias foreløpige «seier» i spørsmålet om Gibraltar i de pågående Brexit-forhandlingene i EU.

I dokumentet Storbritannia leverte EU i slutten av mars skal spørsmålet om Gibraltars videre skjebne etter utmeldelsen ha vært utelatt. Spania har på sin side vært tydelige i sitt krav om medbestemmelse i forhandlingene – og har så langt lykkes med det.

I utkastet til betingelsene som skal gjelde når de 27 gjenværende medlemslandene om to år sier endelig farvel til britene har EU foreløpig avgjort i Spanias favør om Gibraltar. Den spanske regjeringen er inntil videre gitt vetorett i spørsmålet.

Les også: Kongen vil ha Gibraltar tilbake

Det betyr at Storbritannia og den gibraltarske regjeringen ikke alene kan avtale eventuelle endringer knyttet til suverenitet og handelssamarbeid med EU, uten først å forhøre seg med Spania.

Dersom ingenting annet er sagt på forhånd, følger Gibraltar med Storbritannia ut av EU den 29. mars 2019. Skal noe annet avtales, må Spania inviteres til forhandlingsbordet.

Mens britenes statsminister Theresa May på diplomatisk vis har forsøkt å forsikre den gibraltarske regjeringen om at Storbritannia vil gjøre alt for å få til en god avtale med EU, har hennes utenriksminister ønsket å gå noe lenger i sin erklæring.

Den tidligere borgemesteren i London som er kjent for sine spektakulære utspill, var blant frontfigurene i kampanjen for britenes utmeldelse fra EU. Spania har etter utmeldelsen ikke fremsatt noe krav om å få Gibraltar tilbake. At den lille halvøya «ikke er til salgs» må derfor forståes som Johnsons svar på et hypotetisk krav fra Spania om suverenitet over Gibraltar.

Den ferske utenriksministeren underbygget utsagnet med at «ingenting har endret seg siden 1713, året da britene formelt tok over råderetten over Gibraltar. Han la også til at ingenting endret seg da Storbritannia ble medlem av fellesmarkedet i 1973, mens Spania fremdeles stod utenfor, og at ingenting derfor bør endre seg når de melder seg ut.

Les også:

Ny ordkrig over Gibraltar

Frykter økonomiske følger av Brexit

 

 

 

 

 

 

 

 

Benidorm-politiet burde forhindret dødsfall

Politiet i Benidorm får kritikk for ikke å ha forhindret dødsfallet til en britisk statsborger som tok livet sitt på cellen i 2015. I en ny rettsmedisinsk rapport fra Storbritannia fremgår det at de to betjentene på vakt ikke gjorde jobben sin og at den generelle overvåkningen var for dårlig. Politistasjonen skal før hendelsen ha fått pålegg om å bedre sikkerheten ved cellene, en anmodning som aldri var blitt fulgt opp.

Den 36 år gamle Antony Abbott fra Bolton (England) var på ferie med samboer og to barn da han ble arrestert for bråk på hotellet. Få timer senere ble han funnet død på cellen på politistasjonen i Benidorm. Den aktuelle hendelsen som skjedde 23. oktober 2015 førte til etterforskning både i Spania og Storbritannia. Rapporten fra England er nå klar og konkluderer med at dødsfallet kunne vært unngått.

Årsaken til arrestasjonen var at samboeren hadde bedt betjeningen på hotellet om hjelp fordi mannen hadde drukket og var voldelig. Betjeningen kontaktet da politiet. Den kvinnelige samboeren innrømmet senere at årsaken til arrestasjonen var bråk, men skal ha tonet ned alvoret i saken.

Mens mannen befant seg i politiets varetekt skal han ha blitt overlatt til seg selv, uten noen form for oppsyn, i nærmere tjue minutter. På den tiden skal han ha rukket å rive opp et teppe i strimler og hengt seg fra døren på cellen.

Betjenten som hadde ansvaret for vaktholdet skal ha forlatt posten sin, mens den andre politimannen på skiftet ikke erstattet ham. Det spanske politidirektoratet (Dirección General de la Policía) tok først de to betjentene i forsvar. Senere fremgår det at begge ble sanksjonert og midlertidig permittert etter hendelsen.

I den nye rapporten fra Storbritannia får politistasjonen i Benidorm kritikk for generell dårlig sikkerhet ved cellene, forhold man skal ha visst om lenge før det aktuelle drapet. I 2014 skal en annen innsatt ha vært nær ved å ta sitt liv på samme måte.

En rekke tiltak var derfor anbefalt, blant annet kameraer for hver celle og at dørene til avlukkene ble byttet ut for å minske faren for selvmord. Den spanske advokaten til avdødes familie, reagerer med harme på opplysningene i rapporten og varsler erstatningssøksmål.

Les også:

Politiet i Benidorm etterforskes i UK

Uklarhet om dødsfall i Benidorm  

 

 

 

 

 

 

 

Fengsel for Twitter-spøk om førti år gammelt ETA-drap

Nok en dom skaper debatt om ytringsfrihetens kår i Spania. 21 år gamle Cassandra Vera er dømt til ett års fengsel for å ha spøkt med drapet på Carrero Blanco, en admiral og statsminister under Franco som ble drept av ETA i 1973. Den spanske ungdommen er på bakgrunn av et utvalg Twitter-meldinger funnet skyldig i «respektløshet» og «fornærmelser» mot ofre for terrorisme. Enkelte av meldingen hun er dømt for ble skrevet da hun var 15 år.

I tillegg til ett års fengsel er 21 år gamle Cassandra Vera idømt saksomkostninger og fratatt retten til offentlige verv i syv år. Dommen som er avsagt av Spanias nasjonale domstol (Audiencia Nacional) møter sterk kritikk fra flere hold, inkludert de politiske partiene Podemos og Izquierda Unida.

Blant annet reageres det på at den avdøde admiralen som ble drept for 43 år siden i årevis har vært gjenstand for liknende type spøk og ironi i Spania, uten at det har fått rettslige konsekvenser.

 

Ville ikke ha skjedd på 1980-tallet

Det tidligere spanske komikerparet Tip og Coll er blant de som har spøkt med temaet i en bok fra 1984. Avisen El País skriver den 29. mars at vitsene til Tip og Coll ikke kunne vært fortalt i dag.

Med andre ord, at det kjente komikerparet da ville ha lidt samme skjebne som den dømte Twitter-ungdommen, et hint om at toleransen for hva det skal være lov til å si på enkelte områder i Spania i dag virker lavere enn på 1980-tallet.

Dommen kommer samtidig som kritikken av den nye loven om borgersikkerhet i Spania øker. Den omstridte loven (Ley de Seguridad Ciudadana) ble vedtatt av regjeringspartiet Partido Popular i 2015.

Loven som opposisjonen i Kongressen nå forsøker å få endret, er blitt omtalt som «knebleloven» og har fått kritikk av blant annet Amnesty International for å bidra til å begrense ytringsfriheten i Spania. Etter at loven trådte i kraft i fjor, er en rekke kontroversielle dommer blitt avsagt.

Les også:

Endring av PPs «kneblelov» vedtatt

Ytringsfrihet stadig et tema i Spania

Kneble-loven brukt mot journalist

Bøtelagt for å ta bilde av politibil

I fengsel for dukketeater

Bot for «å vise finger´n» til Maria

 

Streisand-effekten

Det reageres også på at man i den nye dommen har hentet opp tweets som ble skrevet da tiltalte var bare 15 år. Ingen av de 13 meldingene hun er dømt for ble heller delt på sosiale medier i særlig grad. Rettssaken mot henne har imidlertid gjort dem kjente.

Etter dommen er de aktuelle Twitter-meldingene delt i stort omfang på internett og gjengitt i mange av landets aviser. Det snakkes derfor om den såkalte Streisand-effekten, et fenomen der forsøk på å sensurere eller fjerne informasjon på internett virker mot sin hensikt.

Navnet er hentet fra en sak der skuespilleren Barbra Streisand gikk til sak fordi noen hadde publisert bilder av eiendommen hennes. Streisand tapte rettssaken. I tillegg gjorde all publisiteten rundt saken at bildene ble spredt på internett i stort omfang.

 

«Dårlig smak», men ikke kriminelt

Twitter-meldingene den unge studenten har skrevet (der enkelte går helt tilbake til 2012) anses som eksempler på misbruk av ytringsfriheten, men ikke en handling som kvalifiserer til fengselsstraff.

Den tidligere Franco-ministeren Carrero Blanco døde momentant da bilen han satt i ble sprengt i luften av en bombe fra terroristorganisasjonen ETA i 1973. Eksplosjonen som skjedde i Madrid var så kraftig at kjøretøyet ble løftet over tretti meter opp i luften og landet i bakgården på en bygning like ved.

Vera er dømt for en serie tweets som spøker med dette drapet, meldinger av typen: «Kissinger ga Carrero Blanco en bit av månen i gave, ETA betalte reisen dit» og «ETA iverksatte en politikk mot offisielle kjøretøyer, kombinert med et romprogram».

I tillegg til å ironisere over ETA-drapet på Carrero Blanco har den dømte Twitter-ungdommen også spøkt om et hypotetisk attentat mot nåværende statsminister Mariano Rajoy. Disse meldingene inngår ikke i de 13 hun er dømt for, men bidrar til inntrykket av et klart misbruk av ytringsfriheten.

 

Støtte fra uventet hold

Likevel anses dommen mot Cassandra Vera av mange som urimelig og et skritt i feil retning for det frie ord i Spania. Da saken mot henne ble kjent i media tidligere i år, gikk til og med et av Carrero Blancos barnebarn ut til støtte for tiltalte og omtalte påstanden om fengslestraff for Twitter-meldingene om den avdøde bestefaren som «uproporsjonal» og «helt urimelig».

Den tidligere Franco-ministerens barnebarn understreket også at hun ikke følte seg støtt av meldingene, men karakteriserte dem som «dårlig smak».

 

Anker til høyesterett

I følge den dømte selv vil hun grunnet dommen kunne miste retten til stipend i sine studier for å bli skolelærer. Hun opplever å ha fått livet ødelagt av dommen, som også har fått økonomiske konsekvenser i det hun er dømt til å betale saksomkostninger.

I forsvaret av Cassandra Vera ble det også anført at hun handlet uten visshet om at det hun skrev kunne være gjenstand for en straffbar handling. Dette ble imidlertid avvist av domstolen, som mente tiltalte var en samfunnsbevisst student som måtte ha kjent til meldingenes injurierende kraft.

Etter dommen har advokatfirmaet som representerer Vera annonsert at de vil anke saken til høyesterett.

 

Carrero Blanco

Luis Carrero Blanco (1904-1973) var admiral i det spanske forvaret og minister under diktator Francisco Franco. Han kjempet på fascistenes side i Den spanske borgerkrigen og ble senere en av diktatorens nærmeste medarbeidere.

I 1973 ble Carrero Blanco utnevnt til statsminister i Spania og ble av mange tilhengere sett på som mannen som skulle føre Spania videre etter Francos død. Senere samme år ble han imidlertid drept av den baskiske terroristgruppen ETA. Drapet som skjedde den 20. desember 1973 ble ansett som det hardeste angrepet mot Francos styre siden slutten av borgerkrigen.

Nådde kravet om lavere underskudd

Spania har for første gang siden 2008 nådd EUs krav til lavere offentlig underskudd. I fjor var underskuddet på litt over 4,3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), nærmere tre desimaler lavere en målet som var avtalt i Brussel. Den positive utviklingen kommer etter at spanjolene med et nødskrik unngikk en milliardbot fra EU i fjor for pengebruken i 2015. Spania når målet for 2016 etter at EU ved to anledninger har nedjustert kravet.

Spansk økonomi har vært i vekst siden midten av 2013, noe som har ført til en gradvis reduksjon av underskuddet. Landets økonomiminister Cristóbal Montoro ønsker imidlertid å gi Partido Popular og Rajoy-regjeringen mer av æren for resultatet. På en pressekonferanse torsdag 30. mars uttalte PP-ministeren at den økonomiske veksten var gjort mulig som følge av reduksjonen av underskuddet og ikke omvendt. Med andre ord, som følge av PP-regjeringens reformer og innsparinger siden 2012.

Den virkelig årsaken til at målet for 2016 ble nådd ligger imidlertid i EUs vilje til å gi spanjolene større økonomisk spillerom, skriver El País.

EU har ved to anledninger moderert kravet til redusksjon av underskuddet for Spania. Opprinnelig var det satt til 3 prosent av BNP for 2016, men ble senere endret til 4,6 prosent. Spania som såvidt slapp unna sanksjoner for den offentlige pengebruken i 2015, er nå under press for å oppnå målet for 2017, satt til 3,3 prosent av BNP.

 

Les også: Spania under nytt press fra EU

 

 

 

 

 

Forbyr privat utleie til turister

0

Palma by på Mallorca vil fra og med sommeren forby all privat utleie av leiligheter til turister. Den stadig økende satsingen innen denne sektoren har skapt et press på markedet som gjør at folk som bor og jobber i byen ikke får tak i bolig. Kommunen varsler bot på 40.000 euro til utleiere som ikke innretter seg etter det nye forbudet.

Rundt 70 prosent av feriereisende som besøker Palma overnatter i utleieleiligheter. Av disse leilighetene drives 90 prosent uten lisens, skriver El País. Økende satsing på turisme kal ha ført til at presset på utleiemarkedet i regionshovedstaden er blitt for stort. Det siste året har utleieprisene steget med 7,5 prosent.

Den økende tilstrømningen av turister har gjort at mangelen på leiligheter til byens befolkning er blitt et reelt problem. Enkelte har vært nødt til å flytte til fastlandet og fagforeninger opplyser om sesongarbeidere som takker nei til jobber fordi de ikke kan finne et sted å bo.

Les også: Lokalbefolkningen protesterer, «Turister dra hjem!»

I følge avisen El País er en ny lov som skal regulere utleiemarkedet på Balearene under utarbeidelse fra regionale myndigheter. Byrådet i Palma har imidlertid ikke hatt tid til å vente på dette, men har sett seg nødt til å innføre nye regler allerede til sommeren. Kommunen varsler bot på 40.000 euro til utleiere som ikke innretter seg etter det nye forbudet.

Les også: Slår ned på ulovlig utleie 

PP får ikke beholde «fascist-kors»

0

Partido Populars ønske om å få beholde det omstridte monumentet «De falnes kors» i sentrum av Callosa de Segura er avvist av distriktsdomstolen i Elche. Korset er et minnesmerke over den gamle fascistlederen José Antonio Primo de Rivera og Franco-soldater som døde i Den spanske borgerkrigen. To ganger har kommunen sendt ut kranbil for å rive monumentet. Begge ganger er rivingen blitt stoppet av aksjonsgruppen for bevaring av korset.

Det er tredje gang domstolen i Elche avviser en anmodning om å bevare monumentet La Cruz de los Caídos. I følge avisen Información har den uavhengige kommunerepresentanten Javier Pérez og aksjonsgruppen for bevaring av korset (Plataforma Ciudadana en Defensa de la Cruz) kommet med liknende krav tidligere.

Striden startet i 2015 da kommuneledelsen i Callosa de Segura besluttet at korset måtte fjernes for å oppfylle kravene i den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica). Loven som ble innført av PSOE forbyr alle minnesmerker, skilt og symboler som hedrer fascistene og Franco-regimet.

Partido Popular stemte i sin tid imot at Ley de Memoria Histórica skulle vedtas og har siden det gjort lite for å oppfylle kravene i loven.

Les også: PSOE krever flytting av Franco

Korset i Callosa de Segura er et minnesmerke over José Antonio Primo de Rivera som i sin tid stiftet det spanske fascistpartiet Falange Española og Franco-soldater som døde i Den spanske borgerkrigen. To ganger har kranbilen kommet for å hente korset som står utenfor kirken ved Plaza de España. Begge gangene har den måttet dra igjen med uforrettet sak.

På grunn av protestene besluttet byens kommuneledelse i fjor å utsette rivingen av korset. Etter den siste kjennelsen fra domstolen i Elche, vil man trolig forsøke å få det fjernet på nytt.

Enkelte av motstanderne av rivingen har uttalt at de ikke knytter korsets betydning til Franco og fascistene, men ser på det som et historisk og kristent symbol.

Byens ordfører Francisco Maciá (PSOE) har tidligere begrunnet rivingen med at kommunen plikter å oppfylle kravet i historieminneloven, uavhengig av hvilke sentimenter som måtte være knyttet til korsets betydning.

Les også:

Callosa: Strid om «fascist-kors»

Fascist-markering i Callosa de Segura

 

 

 

 

 

Alicante
broken clouds
13.7 ° C
14.5 °
12.9 °
78 %
2.1kmh
75 %
søn
15 °
man
15 °
tir
20 °
ons
21 °
tor
19 °
Fuengirola
scattered clouds
10.5 ° C
11.6 °
10 °
92 %
2.6kmh
40 %
søn
16 °
man
17 °
tir
17 °
ons
18 °
tor
16 °