Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Elche er i sorg etter at fire av byens innbyggere mandag 9. oktober omkom i en ulykke på motorvei A-7 i Murcia. Til sammen fem personer ble drept da en lastebilsjåfør av ukjente årsaker mistet kontrollen over kjøretøyet og kolliderte med flere biler. I tillegg til de drepte, skal ti personer ha blitt skadet og flere sendt til sykehus. To lastebiler, to varebiler og ni personbiler var involvert i kollisjonen. Ulykken skjedde på nasjonaldagen for Valencia-regionen, med stor trafikk på veiene. Føreren av lastebilen som skal ha forårsaket ulykken er arrestert av politiet.
Søndag 8. oktober var det paddle surf-stevne i Torrevieja, arrangert av Torrevieja Surf Club Deportivo og Torrevieja kommune. Rundt hundre personer fra aldersgruppen 8 år og opp til eliteklassen var med i konkurransen som ble holdt ved La Mata-stranden. Arrangementet inngår i cupen Sup Race 2017 som gjennom sesongen holdes i forskjellige byer på Costa Blanca.
Stand up paddle surf (Sup), eller brettpadling som det også kalles, er stadig mer utbredt på Costa Blanca. Som friluftsaktivitet inkluderer den padling for utendørs rekreasjon, fitness eller sightseeing. Det er også en av de raskest voksende sportene i verden, med konkurranser arrangert på innsjøer, elver, kanaler og som surfing på bølger i havet. Opphavet til sporten regnes for å være Hawaii. Stående kanopadling har imidlertid eksistert i århundrer og har blant annet vært utbredt i afrikanske land.
Mandag 9. oktober ble nasjonaldagen for Comunidad Valenciana feiret i regionshovedstaden Valencia. Tradisjon tro ble det gamle kongeflagget “La senyera reial” høytidelig senket fra balkongen på rådhuset i byen, i nærvær av regionspresident Ximo Puig og Valencias ordfører Joan Ribó. Deretter startet årets flaggparade, en tradisjon som går tilbake til 1338 – hundre år etter at Jaime I gjenerobret landområdene som i dag utgjør Valencia-regionen.
Jaime I, eller Jaume I på valensiansk, eventuelt Jakob I på norsk, er kjent som kongen som kjempet og vant de valensianske landområdene tilbake fra muslimene, derav tilnavnet el Conquistador (Erobreren). Dette skal ha skjedd i 1238 og markerte starten på Kongedømmet Valencia. Riket var underlagt Aragón og varte helt frem til 1707. Nasjonaldagen 9. oktober ble til i 1338 i forbindelse med hundreårsmarkeringen for gjenerobringen.
Partido Populars ledelse i Finestrat endrer kommunens reguleringsplan for utbygging og tillater rekkehus i Sierra Cortina. Arealet som skal bygges ut var egentlig regulert for eneboliger, men er nå endret til flere hus. Opposisjonen i kommunen mener vedtaket er en tilsnikelse for å få åpnet opp for mer utbygging i området og stemte imot forslaget.
Partido Populars kommuneledelse begrunner endringen av reguleringsplanen (PGOU) med at det allerede finnes boliger der, men at området (sektor 1 og 2) trenger mer fortetning. Få hus og lite folk øker faren for innbrudd er blant argumentene som føres. PP hevder samtidig at de nye endringen ikke medfører en utvidelse av urbanisasjonen, fordi rekkehusene, med fire hus i hvert kompleks, ikke dekker et større areal enn en eventuell enebolig ville ha gjort.
Sierra Cortina er sammen med Sierra Helada en av få grønne lunger langs middelhaskysten nord på Costa Blanca. Begge stedene har siden starten på byggebommen på 1990-tallet vært truet av utbygging. De senere årene har imidlertid regionsparlamentet i Valencia gjort det vanskeligere for kommunene å få godkjent nye prosjekter.
Les også:
Vil ha byggeforbud langs kysten
Freding av naturområder i Benidorm og Alfaz del Pi
Tusenvis av mennesker deltok søndag 8. oktober i en demonstrasjon i Barcelona i protest mot planene om Catalonias løsrivelse fra Spania. I følge politiets tellinger var rundt 350.000 mennesker med i markeringen som ble holdt under parolen «Nok er nok! La oss gjenvinne fornuften». Demonstrasjonen var arrangert av organisasjonen Societat Civil Catalana (SCC) og var et direkte svar på den katalanske regionsregjeringens planer om en unilateral erklæring av uavhengighet fra Spania.
I tillegg til de motstridende bevegelsene for og imot løsrivelse i Catalonia, ble det lørdag 7. oktober arrangert en demonstrasjon for dialog i den pågående konflikten – uavhengig av standpunkt. Rundt 5.500 mennesker hadde stilt opp i hvite klær foran regionsregjeringens bygg i Barcelona med oppfordring til katalanske og spanske politikere om å få i gang samtaler.
Regionsregjeringen i Catalonia har etter folkeavstemningen 1. oktober gjort det klart at de vil gå videre med en unilateral erklæring av uavhengighet fra Spania. Spanias regjering har på sin side sagt at en eventuell erklæring vil være grunnlovsstridig og uten betydning.
Distriktet Marina Baja nord på Costa Blanca får ekstra bevilgninger til turistformål. Til sammen er det satt av 100.000 euro fra regionsadministrasjonen i Comunidad Valenciana. Turisthovedstaden Benidorm får ikke uventet mesteparten av pengene. Noe blir det imidlertid også til andre kommuner, blant annet Callosa de Ensarriá, Finestrat og La Nucía.
De regionale midlene går til forskjellige servicetilbud innen turistnæringen som badevakter ved strender, utbedring av rasteplasser og turstier, samt sponsing av fiestaer og andre kulturelle arrangementer.
Hvem får penger?
Benidorm får 10.000 euro til utvidelse av badestranden Levante og 25.000 til kundeservice til utenlandske turister, Servicio de Atención al Turista Extranjero (SATE). La Nucía får 12.000 euro til fremme av «grønne» turistformål og sponsing av kulturarrangementer og fiestaer. Callosa de Ensarriá får 10.000 euro til utvidelse av badvakttjenesten ved den populære kulpen ved Algar-elven (Fonts d’Algar), samt over 13.000 euro til utbedring av rasteplassen på samme sted. Finsetrat kommune får et tilsvarende beløp til redningstjenesten ved La Cala. Videre får den lille kommunen Relleu 15.000 euro til vedlikehold av turstier, samt tiltak for å bevare byens kulturarv, mens Guadalest får de de resterende midlene til promosjon og markedsføring av kulinariske arrangementer.
En bilfører i Torrevieja krasjet inn i den russisk-skandinaviske restauranten Meeting Point i Torrevieja. Ulykken skjedde fredag 6. oktober da føreren kolliderte og mistet kontrollen over bilen i krysset ved Vicente Blasco Ibañez og Radio Murcia. To personer skal ha kastet seg unna, da bilen raste inn mellom bord og stoler. Ingen personer kom til skade.
Uteservering er tillatt på alle fortau i Torrevieja der gaten er av en viss bredde. Serveringstedene er en viktig inntekt for byens hoteller og restauranter. Skillet mellom biltrafikken og serveringsstedene er imidlertid enkelte steder minimalt, blant annet ved restauranten Meeting Point.
Det er andre gang på kort tid at et kjøretøy havner inn på fortauet i Torrevieja. I slutten av august kjørte en buss opp på fortauet ved bussterminalen i byen. En kvinne på 69 år ble alvorlig skadet.
Flere store selskaper flytter sine kontorer ut av Catalonia som følge av striden om løsrivelse fra Spania. Et av firmaene som allerede har tatt avgjørelsen er Banco Sabadell. Den katalanske storbanken besluttet torsdag 5. oktober å flytte selskapets hovedkontor til Alicante. Også flere andre store bedrifter som cava-produsenten Freixenet og bankgruppen La Caixa vurderer det samme.
Regionsregjeringen i Catalonia har etter folkeavstemningen 1. oktober gjort det klart at de går videre med en unilateral erklæring av uavhengighet fra Spania. Erklæringen kan komme så tidlig som mandag 9. oktober når regionsparlamentet kommer sammen.
Den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional) har svart med å kjenne møtet grunnlovsstridig. I tillegg har motstandere av løsrivelse som Partido Popular og Ciudadanos i Catalonia annonsert at deres folkevalgte ikke stiller når forsamlingen kommer sammen.
Mens striden pågår har mange firmaer varselt at de vil forlate Catalonia av frykt for den økonomiske usikkerheten som knyttes til en eventuell løsrivelse. Paradokset er at beslutningene som nå tas av bedrifter om å flytte virksomheten bidrar til økonomisk usikkerhet i regionen.
Banco Sabadell er blant de kommersielle aktørene som ikke har tatt sjansen på å bli værende. Den katalanske storbanken besluttet torsdag 5. oktober å flytte hovedkontoret til Alicante.
Provinshovedstanden på Costa Blanca blir dermed nok en gang hovedsete for en storbank, seks år etter at krisebanken Caja Mediterráneo (CAM) opphørte å eksistere. Sabadell inntar lokalene til gamle CAM, en bank de overtok i 2011.
I tillegg til selskapene som allerede har besluttet å dra, har en rekke firmaer sagt at de vil følge etter dersom regionsregjeringen i Catalonia går videre med den politiske prosessen for uavhengighet og erklærer løsrivelse fra Spania. Blant disse er cava-produsenten Freixenet og bankgruppen La Caixa.
Samtidig har Spanias regjering sagt de vil endre lovverket for aksjeselskaper, slik at det skal bli letter for selskaper å dra. Å flytte hovedkontoret er etter dagens lov en beslutning som i mange bedrifter ikke kan tas av styret alene, men må stemmes over av akseeierne i selskapet. Denne regelen ønsker regjering å endre slik at beslutningen om å forlate Catalonia kan tas raskere, og på tross av eventuell motstand fra aksjeeierne.
Brannmannskaper fra tre kommuner syd på Costa Blanca måtte torsdag 5. oktober rykke ut og slukke nok en skogbrann i Guardamar del Segura, den sjette på to uker. Politiet mistenker at alle brannene er påtent, trolig av en og samme pyroman.
Alle de seks skogbrannene i Guardamar del Segura har skjedd i den fredede pinjeskogen langs kysten. De fleste brannene har gjort liten skade, takket være hurtig varsling og rask handling fra brannmannskaper fra flere kommuner i distriktet. Verst så langt er skogbrannen mandag 25. september da et større område av furuskogen ble brent. Politiet har siden det jobbet etter teorien om at brannene er påtent, trolig av en og samme pyroman.
Brannen torsdag 5. oktober skal ha blitt slukket ved hjelp av brannmannskaper fra Orihuela, Almoradí og Torrevieja kommune. Brannfly skal ha blitt mobilisert, men ble ikke tatt i bruk i det brannmannskaper på bakken tidlig fikk kontroll over flammene. Regionale brannmannskaper i Guardamar del Segura og i Jijona (Campo de Alicante) skal ha bistått i slukkingen.
1469 – Dagens Spania var i århundrer delt opp i en rekke helt uavhengige nasjoner. Dagens versjon er et resultat av den 18 år gamle dronning Isabellas giftemål. Hun hersket over Castilla y Leon, et av de største og rikeste kongedømmer i Europa. Hun kunne ha giftet seg med Ferdinand V av Portugal eller Ferdinand II av Aragon. Hun valgte Ferdinand av Aragon som hun allerede var i familie med. Deres kongedømmer ble slått i hop. Katalonia, som i perioder tidligere hadde vært en selvstendig stat, var inntil Isabellas giftemål en del av kongeriket Aragon. Sammen erobret Isabel og Ferdinand de to kongedømmene i syd inklusive kongedømmet Valencia og Granada. Dagens Spania så sitt lys.
Isabella startet så den spanske inkvisisjonen. Først for å «rense opp» blant jøder og muslimer i Syd-Spania. Hun sendte også Columbus til Amerika. I 1494 fikk Spania sine første 1600 slaver sendt fra øya Hispañola.
I 1921 gjør Marokkanerne opprør mot deres spanske koloniherrer. Kampene er harde og ledes av Francisco Franco. Den unge offiserens harde og bestemte hånd i Marokko imponerer mange i Spania. Og hans innsats i Marokko leder ham til posisjonen som sentral i det feilede statskuppet i 1936 og borgerkrigen som begynner samme året. Spania går inn i en av Europas skitneste borgerkriger. Fascistene vinner og Franco blir Vest-Europas siste og lengst-sittende diktator, helt fremt il 1975.
En nasjon – I likhet med Stalin er Francos mål å gjøre ett folk ut av mange nasjoner. Dette går hardt utover Galisere, Valsensianere og ikke minst Katalanerne. Deres identitet undertrykkes brutalt. Språket forbys og kulturelle utrykk ses på som opprørske. Forfattere, kunstnere og intellektuelle enten rømmer landet eller ender opp fengslet eller drept. Franco blir sittende til sin død i 1975. Mye takket være støtte fra USA som trenger Francos Spania i den kalde krigen.
I 1978 får Spania sin nye demokratiske grunnlov. I katalanerne støtte den mer enn mange andre i Spania og over 90% stemte for den nye grunnloven som ga dem en stor grad av selvstyre sammenliknet med andre deler av Spania. Katalanerne, i liket med mange andre folk på den iberiske halvøyen kan endelig dyrke sin egen identitet og språk. Regional nasjonalisme kan endelig dyrkes.
1996 – Jose Maria Aznar (PP) velges til statsminister. Han liberaliserer spansk økonomi og som del av dette gir han lokale ordførere myndighet til å omregulere nesten verdiløs jord til byggeland (Ley de Suelo 1998). Gråstein blir til gull og Spanias byggeboom er i gang. Spania er nå medlem av EU og euroen innføres i 2002 noe som betyr at spanjolene som til nå har lånt penger i pesetas til svært høy rente, plutselig kan låne i Euro og betale like lav i rente som disiplinerte tyskere. Lånefesten er i gang. Hus kan kjøpes uten kontantbetaling. Du får flatskjerm og en ny Ford Fiesta på kjøpet.
2004 Zapatero (PSOE) blir valgt til statsminister – han setter i live en rekke progressive tiltak. Spania demokratiseres ytterligere. Han fjerner myndighetens kontroll over stats-kanalen RTVE. Gir kvinner større tilgang til abort og setter i live nye tiltak for å stoppe menns vold mot kvinner i Spania.
2006 Katalanerne ber om en folkeavstemning. Zapatero (PSOE) avviser dette. Mariano Rajoy (PP) som den gangen var i opposisjon forsvarer ønsket om avstemning og kritiserer den gang stantsminister Zapatero for å ikke «lytte til folket».
2007 Lånefesten varer ikke evig. Finanskrisen begynner i USA men Spania som er sårbart blir ekstremt hardt rammet. Ingen kan låne penger lenger så eiendomsmarkedet får en bråstopp. Privat sektor har enorm gjeld de nå ikke kan betale.
Zapatero som må styre Spania gjennom første del av finanskrisen men feiler i å tydelig forklare spanjolene at man ikke lenger kan bruke penger man ikke har. EU, opptrer som eneste voksne på festen og begrenser underskuddet EU-land i Euro-sonen kan ha. Spania tvinges til innfører upopulære kutt i økonomien. Det fører til streik og langvarige protester og demonstrasjoner. Befolkningen som har blitt vant til «gratis penger» skriker i smerte, nesten ingen husker hvordan Spania var før Euro og EU.
2011 PSOE taper neste valg til PP’s Mariano Rajoy, en ukarismatisk og karakterløs karriere-politiker som kanskje kan takke spanjolenes manglende forståelse for de økonomiske kutt de måtte tåle under Zapatero for hans seier.
Gleden varer ikke lenge – jevnlig ser man demonstrasjoner mot kutt i Spania. Arbeidsledigheten er rekordhøy selv om økonomien sakte forbedrer seg. Bunnløse korrupsjonsskandaler sverter regjeringspartiet, inklusive Rajoy som ifølge mange fornekter virkeligheten. Folks misnøye med arbeidsledighet, økonomi og korrupsjon leder til at Spanias politiske duo-pol, PSOE og PP får alvorlige skudd for bauen. Helt nye politiske partier etableres.
I Katalonia ser politiske opportunister en gyllen myndighet. General Francos langvarige undertrykkelse og langvarig økonomiske vanstyre og korrupsjon er nøkkelen til å forstå stemningen i landet. Ved å spille på folks forakt for korrupte PP og den regionale stolthet maler man et bilde av en «virkelighet» hvor det er Madrid som er årsaken til folks elendighet. På denne ideen bygger mann en politisk plattform hvor løsningen er separasjon fra Madrid. Det er et lett salg. Banale ting som en fotballkamp mellom Madrid og Barca viser de fiendtlige følelsene det er lett å spille på. Katalanerne hater los «madrileños» og Katalanerne blir av mange spanjoler sett på som kravstore og arrogante, et folk som aldri er fornøyde. Separatistene velges inn lokalt og regionalt mange steder. Ideen om løsrivelse og folkeavstemning er nå på bordet.
25. Mars 2014, grunnlovs-domstolen kommer frem til at den spanske grunnloven ikke gir rom for en løsrivelse fra Spania. Grunnloven er tydelig om Spanias «udelelighet».
9. November 2014 – Katalanerne blåser i grunnlovs-domstolen og arrangerer en «rådgivende» avstemning om deres forhold til Spania. Oppslutningen om valget er lavt, bare 37% av Katalanerne deltar. Av disse stemmer 80.8% for en løsrivelse. De som synes løsrivelse er en dårlig ide boikotter valget. Rettsprosessen i etterkant gir de katalanske politikerne som ignorerte grunnloven en liten «smekk på fingeren». De fradømmes rett til politiske verv. Ingen fengsles etter å ha sølt bort millioner av Euro på en grunnlovsstridig folkeavstemning og satt Spanias og EUs skjøre helbredelse fra finanskrisen i fare.
2015 – Nasjonale valg ble holdt i desember. Spanjolenes frustrasjon med Madrid gjør at det politiske landskapet nå er endres nasjonal. Spania får sin første mindretallsregjering i nyere tid. Nye partier som venstre-populistene Podemos stjeler stemmer fra PSOE. På høyresiden etablerer Ciudanos seg som et alternativ til gjennom-korrupte og ultra-konservative PP. Radikale regionale populister kommer til makten i Valencia og i enda større grad i Katalonia. I kommuner på Costa blanca vinner partier som Compromis frem. De selger «lokale verdier» men går i praksis bakvendt inn i fremtiden i det man dyrker «lokal proteksjonisme». Dette til tross for at det er liberalisering av økonomien og mange steder turisme som har endret denne tidligere så fattige delen av Spania.
Brexit og Trump bekrefter at radikale populistiske ideer kan vinne. Enkle svar på kompliserte problemer er enkelt å selge når befolkningen er frustrert. Journalisten fra den noe radikale avisen «El Punt» og tidligere ordfører av Girona, Puigdemont, har sitt livs mulighet.
Januar 2016 velges Puigdemont som president av Katalonia, hans parti har ikke flertall. Katalonia styres nå av en koalisjon. Han er den første som innehar den posisjonen som ved innsettelsen nekter å sverge lojalitet til Spania, dens konge Felipe VI og grunnloven. Populisten vet allerede hva han skal gjøre.
2017 – Spania er ute av resesjonen og krisen er tilbakelagt selv om ikke alle i befolkningen føler det sånn. Økonomien som kunne ha veltet hele Euro-sonen vokser mer enn de fleste EU-land. Men mange er fortsatt arbeidsledige og føler seg ydmyket av det finanskrisen førte med seg. Statsminister Mariano Rajoy later som ingenting med tanke på de nå nesten utallige korrupsjons-skandaler hans Partido Popular er implisert i. Han er den første sittende statsminister i Spania som må stille som avhøres i en rettssal. Rajoy er selv mistenkt for å regelmessig ha mottatt kontanter fra de utbyggerne som fikk lommene fylt opp som følge av hans partikollega Aznar sine reformer, satt ut i lov i 1998 (Ley de suelo).
Det er oftest unge menn man ser konfonterer politiet.
Hva skjedde i Katalonia 1. Oktober?
2017 Søndag 1. oktober stemmer 42.6% av katalanerne for eller i mot en løsrivelse fra Spania. 89.3% av stemmene er «ja». Den katalanske presidenten Puigdemont har før valget sagt at han «straks» vil deklarere den nye katalanske republikken om det blir flertall, uansett valgdeltakelse.
https://www.youtube.com/watch?v=kObeME-OybE
I forkant av valget blir katalanerne om og om igjen minnet på at den spanske grunnloven ikke gir rom for noen deling av landet. Politiet i Katalonia instrueres til å fjerne valgmateriell i perioden før valgdagen. Det lokale politiet ignorerer ofte denne instruksen om at grunnloven skal respekteres. Det nasjonale politiet blir satt inn for å håndheve loven. Det fører til sammenstøt mellom valg-vakter, velgere, politi og lokalpoliti. Begge sider overdriver skadene. For politiet er det «rutine» å overdrive skadene de blir påført. Demonstrantene fører nå samme taktikk. Det rapporteres om hundretalls skadde. Bilder av maskerte politifolk som puffer og drar unge og gamle, kvinner og menn vises til en sjokkert verden. I resten av Europa hadde man inntil dette punkt lite sympati for separatistene. Men volden endrer manges syn, inklusive katalanerne hvor menge endrer sin stemme fra nei til ja. Fra Rajoys side var volden trolig en pris han var forberedt på å betale for å vise Katalanerne at «ett sted går grensa».
Valgdagen og dagene etterpå sirkulerer en rekke falske eller ikke-relevante bilder på sosiale media. Bildet av denne blødende gutten ble presentert som om det var fra valgdagen. Bildet er egentlig fra 2012 og har ingenting med opptøyene i Barcelona å gjøre.
Tirdag 3. september streiker man i Katalonia. Offisielt protesteres det mot politiets vold valgdagen søndag. Bedrifter blir av separatistene ofte fysisk tvunget til å stenge. Foreldre med barn må være hjemme. Skoler og barnehager er stengt.
Kong Felipe gjør sin tale til folket sittende foran et maleri av hans forfar. Kong Carlos III – Caros holder en batong i hånden. Og han var kongen som i 1868 innførte vanlig spansk (Kastillansk) som språk i Katalanske skoler, og da erstatter Katalansk.
Først Tirsdag kveld kommer kongen på banen. Han har til nå være mistenkelig stille til tross for voldelige konfrontasjoner mellom politi og sivile med hundretalls skadde. Kongens tale nevner ikke de skadde med et ord. Han kritiserer Katalanske myndigheter for å ha splittet Katalonia. Han utøver sin rolle som «beskytter» av det konstitusjonelle demokrati. Av separatister og observatører kritiseres han umiddelbart for å være lite samlende.
Torsdag 5. oktober grunnlovsdomstolen avluser det katalanske parlementets plenumforsamlingen, kommende mandag hvor det er varslet en uavhengighetserklæring.
Hva kan bli enden på dette?
Ett «fritt» Katalonia vil automatisk stå utenfor EU. I beste fall vil det ta to år før de kan bli tatt opp som EU-medlem og både Serbia og Makedonia står foran Katalonia i den køen. Den nye staten mister umiddelbart tilgang til den europeiske sentralbanken med tilhørende «finans-tørke». Og bare tanken på at Katalonia blir sittende utenfor Schengen med tilhørende grensepasseringer mellom Frankrike og Spania er et «mareritt». Og de Katalanerne som tror at EU vil være spesielt fleksibelt for å ta dem raskt inn igjen bør skue litt til Brexit prosessen hvor EU tydelig viser at enten er du med eller så er det ikke med. Et uavhengig Katalonia virker lite gjennomtenkt. Et håp er kanskje at det noe «typisk spansk» over det å lage mye styr og bråk i forkant av et langt mer fornuftig resultat.
Men politikerne trenger sin seier. Både de i Katalonia og de i Madrid vil måtte kunne hevde å ha «fått noe». Nøkkelen kan ligge i Baskerland hvor det regionale myndigheter som henter inn skattene mens i Katalonia, som i resten av Spania, er det staten som krever inn.
Får Katalanerne samme rettigheter som baskerne – og større råderett over hva pengene skal brukes til kan det kalles en en seier i Katalonia. Et av argumentene separatistene har brukt er at man i Katalonia sender mer penger til Madrid i skatter enn de budsjetter man får tilbake. Det er riktig i rene tall. Men Katalanernes største handelspartner er resten av Spania. Og det er Katalonias strategiske beliggenhet på grensen til Europa og Frankrike, med åpne grenser og åpne markeder, som har gjort regionen attraktiv for bedrifter som herifra kan betjene både Spania og Europa.
Grunnlovsreform i Spania?
En annen mulighet er en grunnlovsreform i Spania. Dagens noe rotete system med regioner som har forskjellig tilknytning til Staten og dertil forskjellig økonomisk selvstyre kan virke avleggs og urettferdig. Seperatistene i Katalonia har hevdet det udemokratisk at de ikke får stemme om en grunnlovsstridig seperasjon fra Spania. Eneste legale veien til uavhengighet går via grunnloven.
Kan statsminister Mariano Rajoy løse floken?
Rajoy er desverre ikke en mann kjent for å dyrke de diplomatiske metoder – Hans Partido Popular har aldri utvist noen stor forhandlingslyst hverken med ETA eller Katalonia som vi så tydelig så valgdagen. I det spanske politiske landskapet er det å bygge koalisjoner eller bare det å respektere et annerledes syn på ting noe ganske fremmed, dette er et ungt og nå vanskelig demokrati.
Kongen holdt sin lite forsonlige tale 3. oktober etter et møte med statsminister Rajoy. Talen ga ingen hint om noen forhandlet løsning og Onsdag 4. oktober uttaler koalisjonen Puigdemont leder at uavhengighet vil bli deklarert mandag 9. oktober.
Alle tog mellom Alicante og Murcia var torsdag 5. oktober innstilt for andre dag på rad etter sabotasje på jernbanelinjen. Striden om den nye traseen for høyhastighetstoget (AVE) har vært opphetet i flere uker. Innbyggere i Murcia vil ha toget under bakken, mens spanske myndigheter har åpnet for en midlertidig løsning på bakkeplan. Sistnevnte utbygging betyr at det må settes opp høye murer som skiller flere nabolag i byen, noe som har ført til store protester.
Ikke bare i Catalonia er den spanske regjeringen i utakt med folket. Innbyggernes protester mot den nye AVE-traseen i Murcia toppet seg tirsdag 3. oktober da aktivister gjorde større ødeleggelser på toglinjen. Samme kveld ble det også holdt en spontan demonstrasjon gjennom byens gater. Alle tog mellom Alicante og Murcia var torsdag 5. oktober innstilt for andre dag på rad. I følge spanske myndigheter som står for utbyggingen er ødeleggelsene betydelige. Det er derfor uklart når linjen kan gjenåpnes.
Stengingen av traseen gjelder all togtrafikk syd for Orihuela. Busser er satt opp for å betjene passasjerer som skal videre til Cartagena og Murcia.
Rundt 700.000 mennesker hadde tirsdag 3. oktober tatt til gatene i Barcelona i protest mot spansk politis aksjoner under folkeavstemningen om uavhengighet. Samme kveld talte Spanias konge Felipe VI til folket og støttet de spanske myndighetenes inngripen under valget. Talen tas til inntekt for å fortsette den harde linjen overfor Catalonia, en situasjon som kan føre til at den autonome regionen fratas all politisk myndighet og underlegges den spanske regjeringen.
I følge politiet i Barcelona (Guardia Urbana) hadde rundt 700.000 mennesker tirsdag 3. oktober tatt til gatene i den katalanske hovedstaden i protest mot politiets aksjoner under folkeavstemningen 1. oktober. Også i en rekke andre byer i Catalonia ble det demonstrert. Protestene skjedde i forbindelse med generalstreiken samme dag, en streik som også var en reaksjon mot spanske myndigheters maktbruk under valget.
Samme kveld talte Spanias konge Felipe VI til folket i en tv-sendt tale klokken ni. Uten å nevne det spanske politiets brutale inngripen under valget og uten oppfordring til dialog mellom partene, ga landets konge full støtte til spanske myndigheters inngripen i uavhengighetsprosessen.
Talen tas til inntekt for å fortsette den harde linjen overfor Catalonia, en situasjon som i ytterste konsekvens kan føre til at den autonome regionen fratas all politisk myndighet og underlegges den spanske regjeringen (den såkalte «artikkel 155» i den spanske grunnloven).
Hverken den spanske regjeringens eller kongens kompromissløse linje ser imidlertid ut til å bremse den katalanske uavhengighetsbevegelsen. Regionens president Carles Puigdemont har gjort det klart at han går videre med planene om å erklære uavhengighet fra Spania. Erklæringen kan komme så tidlig som mandag 9. oktober når parlamentet i Catalonia kommer sammen.
Samtidig med demonstrasjonen i Barcelona har internasjonale valgobservatører konkludert med at folkeavstemningen den 1. oktober mangler gyldighet. Konklusjonen begrunnes med spanske myndigheters inngripen under valgdagen. Stemmelokaler ble mange steder stormet av politiet og stengt, valgurner ble konfiskert og velgere ble båret vekk. I følge katalanske helsemyndigheter ble over 800 personer skadd i sammenstøtene.
Politiets aksjoner møtte dagen etter fordømmelse fra en rekke europeiske land, uavhengig av spørsmålet om løsrivelse. Blant annet har Angela Merkels regjering i Tyskland bedt partene om å etablere dialog og unngå ytterligere konflikter. Det samme signalet er kommet fra EU-kommisjonen, rettet mot både spanske og katalanske politikere. I tillegg har FN kritisert det spanske politiets voldsbruk valgdagen og kommet med en sterk oppfordring til Spanias regjering om å foreta en uavhengig granskning av hendelsene.
På tross av politiets aksjoner klarte over 2,2 millioner å stemme i valget, en valgdeltakelse på 42,3 prosent. Hele 90 prosent stemte ja til løsrivelse i valget, et tall som ikke regnes som representativt for opinionen i Catalonia. Meningmålinger har lenge vist at innbyggerne er splittet på midten i spørsmålet. Det regnes derfor som sikkert at de fleste nei-velgerne valgte å boikotte valget og ble sittende hjemme valgdagen (Kun ca. 176.500 nei-stemmer ble registrert).
Les mer om konflikten i Catalonia:
Catalonia: Valglokaler sperret av politiet
FN-eksperter advarer mot eskalering av konflikten i Catalonia
Konflikten i Catalonia tilspisses etter arrestasjoner
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
