Nyhetsbrev
Home Blog Page 458

Refusjon av helsetjenester i utlandet

SpaniaPosten
-
0

Fra og med 1. januar 2011 ble det endringer innen refusjon av fysioterapibehandling i EØS-området og den tidligere forhåndsgodkjenningen falt bort. Den nye ordningen gjelder et bredt spekter av helsetjenester. Spaniaposten har snakket med direktør for HELFO utland, Bernard Geicke. Han sier at en må regne med noen barnesykdommer i oppstartsfasen.

Retningslinjene for det nye regelverket fanger ikke opp alle  detaljer, og en del forhold må gå seg til gjennom praksis sier HELFO-direktøren.

– Vi har en løpende vurdering når det gjelder å bedre vår tilstedeværelse i typiske norske kolonier. Dette er selvsagt et spørsmål om resursser, men kanskje vi kan være tilstede 1-2uker i året.Ambassadene får mye henvendelser og spesielt fra pensjonistområdene. Vi har til tider trøbbel med å tolke regelverket, så da er det ikke så rart at vanlig folk har det, sierdirektøren.

Han forteller at den nye ordningen gjør det slik at en nå kan reise ut av Norge for en planlagt behandling, mens før måtte behovetvære oppstått på reisen. Det nye regelverket skiller ikke mellom offentlig og det private. Det gis kun refusjon for helsehjelp som en ville fått dekket (helt eller delvis) dersom hjelpen var mottat i Norge. Refusjonen begrenses til det beløpet tilsvarende helsehjelp ville kostet det offentlige i Norge.

– Å beregne refusjon etter norske regler er komplisert både for oss og pasienten. Hva skal folk velge? Helsetrygdekortet eller det nye regelverket vi nå har fått.

Geicke forteller til Spaniaposten at der foreligger norske takster påhelsetjenestene,men at det hele kan bli komplisert når en pasient tar mange forskjellige prøver eller behandlinger, og en så skal klarlegge hva dette representerer i det norske takstsystemet.

Økt valgfrihet
Refusjonsordningen vil innebære økt valgfrihet for pasienter når det gjelder hvor de vil motta såkalt “ikke-sykehusbehandling”. Det vil i hovedsak si behandling utenfor sykehus.

I regelverket står det at ordningen omfatter ikke behandling eller undersøkelse som innebærer at en må overnatte i behandlingsinstitusjon. Heller ikke behandling eller undersøkelse som forutsetter ressurser, utstyr eller kompetanse som normalt forbindes med sykehusbehandling. Hva slags utstyr er det snakk om Geicke?

– Det er ikke gitt detaljerte retningslinjer om dette, og det er en utfordring for oss som forvaltning og for dem som skal bruke ordningen. Hvis for eksempel planlagt kirurgi krever et backingsystem (intensivfunksjoner) om noe skulle gå galt, da blir nok beløpet ikke refundert.
-Er for eksempel røntgen noe som vil bli refundert?

-Hvis det er snakk om vanlig røntgen faller nok dette innenfor ordningen. HELFO og spesialisthelsetjenesten vil sette i gang et utredningsprosjekt for å gå opp grensegangen mellom sykehusbehandling og  ikke-sykehusbehandling. Det er komplisert og vi har få føringer. Vi regner med at det første året vil vi ha mange usikkerheter og at det vil dukke opp spørsmål som en ikke på forhånd har vært klar over, sier direktøren for HELFO utland.

Fysioterapi
Geicke forteller at mesteparten av spørsmålene rundt den nye ordningen er knyttet til Fysioterapi. Tidligere kunne pasienter ha med seg en rekvisisjon fra Norge og få gratis behandling i Spania. Nå må pasientene selv søke om å få refundert behandlingen på lik linje med mange andre behandlingstilbud.

– Den nye ordningen for fysioterapier mindre gunstig for brukeren og for instituttene, sier Geicke.

Regelverket innebærer at pasienter som ønsker å få refusjon i EØS-området, selv oppsøker en fysioterapeut autorisert i det landet de mottar behandling, betaler for behandlingen og søker så refusjon fra HELFO. I Spania kreves det at fysioterapeuten er autorisert ut fra spanske krav til fysioterapeuter. Samme regel gjelder forøvrig andre behandlingstilbud slik som legehjelp,(allmennog spesialist) psykologhjelp, behandling hos kiropraktor, logoped,tannlege,med mer.

Søknaden om refuson som sendes til HELFO i Norge må være enten på engelsk eller norsk og oversettelser fra andre språk må være godkjent av en statsautorisert translatør.

-Hvordan vet en om behandleren er autorisert eller ikke?

– Vi har ikke noe register for europeisk autoriserte behandlere, så dette er et problem for forvaltningen. Hvis autorisasjon ikke er dokumentert, vil vi selv undersøke om behandleren har de riktige papirene som trengs, sier Geicke.

Han informerer om at innen 2013 skal alle land i europa ha nasjonale kontaktpunkter slik at autorisasjonsspørsmålet blir lettere å håndtere.

Norge først i Europa
Vi er det første landet innen EØS som vedtar en lov som formaliserer pasientens rett til å dra ut for planlagt behandling. Fra og med 25 april og innen de neste tretti månedene skal tilsvarende lover, på grunnlag av det nylig vedtatte pasientrettighetsdirektivet,være innført for alle EØS- land , forteller Geicke.

Folks rett til å dra ut skyldes helsepolitiske spørsmål i EU. Noe en er redd for med det nye regelverket er at pasientstrømningen vil kunne undergrave det tilbudet en har i hjemlandet.

– Noen land er rike og noen er fattige. Folk skal ha rett til å dra ut, men landene ønsker en visskontroll. For oss er dette et supplement innenfor gode norske helsetjenester. Vi har et godt behandlingstilbud i Norge. Drar en ut innebærer det en viss risiko, hevder Geicke.

Saksbehandlingstiden tar i dag inntil fire måneder, men målet er å få den ned.

– Alt er en overgang. Om et halvt til ett år vil de fleste være velbevandret innen det nye regelverket. Det er godt orienterte pensjonister som nå drar til Spania, sier Bernard  Geicke.

 

Kildeskatt i Spania – Advokat Erik Saunes orienterer

SpaniaPosten
-
0
Kildeskatt i Spania – Advokat Erik Saunes orienterer

Fra sine kontorer i Alfaz del Pi har advokat Erik Saunes hjulpet en rekke nordmenn, blant annet i saker som berører kildeskatten. Spaniaposten har orientert om dette tema tidligere men mange lesere fortsatt usikre. Derfor har vi bedt den erfarne advokaten om å orienterer ytterligere.

Hovedregelen

Alle personer som mottar norsk pensjon og som har emigrert fra Norge, skal betale 15 % kildeskatt. Det gjelder både grunn- og tilleggspensjon, offentlige tjenestepensjoner, private tjenestepensjoner og andre private pensjoner.

Fra denne hovedregelen gjelder det enkelte unntak, og norske pensjonister bosatt i Spania er omfattet av dette unntaket. Norge og Spania har en skatteavtale som tilsier at skatt på norske pensjonisters pensjon i Spania kun kan skattlegges av spanske myndigheter. Legg merke til at skatteavtalen kun gir kjøreregler mellom to eller flere stater om hvem som skal ha rett til å beskatte en inntekt. Den sier ingen ting om hvorvidt man skal eller ikke skal betale skatt av en inntekt.

Norsk pensjonsinntekt i Spania er skattepliktig ifølge spansk intern rett. Dette bør ikke overraske noen. Spania er ikke et skattefritt land. Problemet for norske pensjonister i Spania er ikke annet enn at de må bevise overfor norske myndigheter at de virkelig er skattemessig bosatt i Spania. De må bevise at de er fritatt fra den generelle regel om kildeskatt for emigrerte pensjonister. Det eneste akseptable bevis for dette, er at man legger frem en spansk attest som sier at man er skattemessig bosatt i Spania i henhold til skatteavtalen. Hvis det ikke var slik, kunne en hvilken som helst pensjonist helst hevdet at han/hun er bosatt i Spania.

Spansk likning
Der det ser ut til å svikte for noen, er der det aldri er blitt betalt skatt i Spania i det hele tatt. Det kan være mange grunner til det. Noen tror feilaktig at de er fritatt for skatt på grunn av uførhet, noen har fått råd av en rådgiver/regnskapsfører om at de ikke trenger å bry seg om å betale skatt, noen har hørt på sin nabo, som har sier at de aldri har betalt noen skatt og at det har gått helt fint.

Men det skal vel innrømmes, også, at spanske myndigheter ikke har gjort så mange egne tiltak for å skatte pensjonister som er bosatt her, og kanskje ligger det et element av praktisk politikk bak det hele. Men hovedregelen er helt klar: dersom du er resident (fast bosatt) i Spania, så skal du liknes her. Det vil si at du må innlevere din årlige selvangivelse og erklære dine inntekter. Det er mulig skatten blir null, men du skal uansett liknes. Noen få er fritatt for innlevering av selvangivelse, men det er ytterst få.

Det dokumentet som viser at man er bosatt her i henhold til skatteavtalen, er det som også kalles «artikkel 4-dokumentet» eller ”Residencia Fiscal”. Det får man på skattekontoret i Benidorm (Hacienda/Agencia Tributaria). Vilkåret for å få dette er at man presenterer sin spanske likning og har betalt eventuelt ilagt skatt. Faktisk er ikke residencia-kort eller det nåværende ”Certificado de residencia” et krav; det kommer litt an på settingen. Men det kan forenkle prosessen.  Jobber man her og betaler sin skatt her, vil en arbeidskontrakt og enkelte andre dokumenter være nok til å få dokumentasjon på skattemessig residencia.  Andre relevante dokumenter er kopi av leiekontrakt, eventuelt også kopier av fakturaer for strøm og vann etc., alt det som viser at du oppholder deg her fast og mer enn seks måneder i året.

De som ikke har gjort sin selvangivelse i Spania, vil ikke få utlevert dette dokumentet, og dermed kan de ikke bevise for norske myndigheter at de er bosatt her etter skatteavtalen. Da blir de trukket 15 % i kildeskatt.  Trekket begynte som man vet fra den første januar 2010. I tillegg må man dokumentere hvem man får sin pensjon fra, men det er uproblematisk her.

Ingen unntak
I utgangspunktet er det ingen generelle regler om unntak/midlertidig fritak fra kravet til dokumentasjon. Jeg kjenner til tilfeller der enkelte har fått henstand ved presentasjon av f. eks. manntalls-attest (empadronamiento), men dette er uvanlig. Det må bero på en svært velvillig likningsfunksjonær; å være skrevet inn i manntallet sier ingen ting om å være skattemessig bosatt. Den sier bare at du er registrert i bosatt i kommunen, og kravene til å innmelde seg her er små.
Men langt de fleste har nå fått erfare at det ikke er noe unntak fra hovedregelen om skattemessig bosetting.

Husk også at det som trekkes nå, likningsmessig gjelder likningsåret 2010. Det er altså et forskuddstrekk. Selvangivelse for år 2010 leveres i mai/juni 2011. Det innebærer at man har en del tid på seg til å få tilbake uriktig trukket skatt.  Kravet er ikke foreldet i 2011, men ettersom tiden går, blir det jo vanskelig å dokumentere at man bodde her skattemessig i 2010.


Ikke bare Norge
Jeg har hørt mange uttrykk om ”Øst-Europa”, ”kommunistland”, ”Jantelov” m.m. som beskrivelse på kildeskatten. Jeg synes denne karakteristikken er lite treffende.

For det første er kildeskatt er ikke er noen norsk oppfinnelse, og den er heller ikke noe særskilt tankegods fra den gamle Østblokken (der fikk man forresten ikke lov til å flytte ut i det hele tatt!). For de fleste stater som er opptatt av sine skatteinntekter, er kildeskatt i et begrenset omfang et ganske naturlig element. Man finner den så langt vest som i USA.

Skatt kommer i alle farger og fasonger, og for dem som liker å se skjevt på livet, er en gjennomgang av de enkelte lands finurlige skattebestemmelser lystig lesing. I Norge er det sterkeste hensynet bak kildeskatten at ganske mange pensjonister etter hvert flyter ut, og at dette påfører den norske stat utgifter. Og er det absolutt ingen grunn til at folk skal gå skattefrie med pensjon opparbeidet fra virksomhet i Norge, samtidig som den norske stat har utgifter til de samme personer.

I forholdet til Norge dreier det seg altså utelukkende å bevise at man er skattemessig bosatt i Spania, så slipper man å tenke mer på saken. I noen land er det vesentlig strengere; myndighetene i ens gamle bostedsland blåser en lang marsj i hva de gjør i det landet der du nå bor; de ilegger kildeskatt uansett. Når to stater legger denne forståelse til grunn, f eks Frankrike og USA, blir det jo virkelig trist.

Konklusjonen av alt dette er derfor at dersom man kan dokumentere at man gjør som man skal i Spania, skal man ikke betale et øre i skatt i Norge.

Advokat Erik Saunes

Scanlaw www.scanlaw.no

Scan Law er et skandinavisk advokatkontor i Alfaz del Pi på Costa Blanca, mellom Alicante og Valencia. Scan Law eies og drives av norsk advokat Erik Saunes og svensk rådgiver Ann Sofie Österberg de Serna.

Endring av PPs «kneblelov» vedtatt

SpaniaPosten
-
0
Endring av PPs «kneblelov» vedtatt

Første skritt på veien mot å endre den kontroversielle loven om borgersikkerhet i Spania ble tirsdag 21. mars vedtatt i Kongressen. Loven som også er blitt kalt «knebleloven» fordi den anses i strid med ytringsfriheten ble trumfet igjennom i 2015, kun støttet av det konservative regjeringspartiet Partido Popular. Etter valget i fjor ble PPs flertall snudd til mindretall, noe som har åpnet for at loven kan endres. Amnesti International er blant de som har kritisert loven.

Partido Populars lov om borgersikkerhet (Ley de Seguridad Ciudadana) regnes av kritikerne som en ren ordenslov. Loven er av de strengeste i moderne spansk historie. Den var kun støttet av PP da den ble vedtatt i 2015, mens en samlet opposisjon stemte imot. Enkelte har sammenliknet loven med sensuren den spanske offentligheten var underlagt under Franco-diktaturet.

Også Amnesty International har uttalt seg kritisk til loven som de mener begrenser ytringsfriheten ved at den i stor grad åpner for at politi, arrestasjoner og høye bøter kan brukes til å skremme folk fra å demonstrere i gatene eller ytre seg på sosiale medier.

Les også: Kneble-loven brukt mot journalist

Da loven ble vedtatt av Partido Popular lovet opposisjonen at de ville fjerne den dersom regjeringspartiet mistet flertallet i Kongressen. Det flertallet mistet PP ved valget i desember 2015 (og ved nyvalget i juni i 2016). Dermed er prosessen i gang med å endre loven.

 

Uenighet om endringer

Selv om første skritt på veien mot endring av knebleloven (ley mordaza) nå er tatt, gjenstår konkretiseringen av selve lovendringen før et endelig vedtak kan gjøres i Kongressen. I følge avisen El País vil endring av loven i beste fall kunne skje mot slutten av 2017, eventuelt begynnelsen av 2018.

Noe av problemet er at opposisjonspartiene i nasjonalforsamlingen har forskjellige oppfatninger om hva som bør endres.

Det nye radikale partiet Podemos vil forkaste loven i sin helhet, mens det spanske arbeiderpartiet PSOE vil endre deler av loven slik at man i praksis går tilbake til det man hadde tidligere, en lov vedtatt på 1990-tallet.

Til slutt vil det baskiske nasjonalistpartiet PNV kun gjøre enkelte endringer for å gjenopprette sivile rettigheter partiet mener er krenket av den nye loven, men ellers beholde resten.

Alle opposisjonspartiene ser imidlertid ut til å være enige om det siste, at essensielle rettigheter for demokratiet som forsamlingsfrihet og ytringsfrihet er truet av nye paragrafer og at disse må endres.

 

«Autoritær paranoia»

Den kontroversielle loven ble introdusert av PP-regjeringen midt under de økonomiske nedgangstidene i 2012 og 2013 da Spania var preget av massive demonstrasjoner og protester mot kutt og innsparinger.

I følge en uttalelse fra PSOE representerer loven, med tilhørende endringer i den spanske straffeloven (Código Penal), «ren autoritær paranoia» fra PP-regjeringens side. Partiet mener PP ved hjelp av nye lovparagrafer ville forsøke å kvele protestene som hadde oppstått, blant annet ved å gi politiet friere tøyler til å gripe inn overfor demonstranter og øke satsene for bøter dramatisk.

Les mer om PPs ordenslov: Spania tilbake til «politistaten»

De mest sentrale endringene PSOE nå ønsker å gjøre i loven gjelder nettopp disse paragrafene, regler partiet har til hensikt å moderere eller fjerne.

Her kan nevnes artikkel 20.2 som har utvidet politiets rett til å registrere personopplysninger, artikkel 36.2 og 37.1 som innebærer nye og strengere forbud mot demonstrasjoner utenfor offentlige bygg som Kongressen og Senatet i Madrid, artikkel 36.23 der «uautorisert bruk» av bilder og data om politiet er gjort til en «alvorlig forbrytelse» med dertil strenge straffer, samt artikkel 37.7 som PSOE mener innskrenker forsamlingsretten ved å tillate at grupper av mennesker kan brytes opp dersom politiet finner det hensiktsmessig.

Les også. Bøtelagt for å ta bilde av politibil

I tillegg vil PSOE endre paragrafen som tillater umiddelbar retur av immigranter uten registrering eller bistand. Sistnevnte lovendring ble innført av PP for å bremse pågangen av immigranter ved de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Marokko. Personer som tar seg over gjerder og inn på spansk territorium kan etter den nye loven returneres umiddelbart, noe som anses i strid med FN-resolusjoner.

Les også: Vil tillate umiddelbare deportasjoner

 

Borte bra, men hjemme best?

SpaniaPosten
-
0
Borte bra, men hjemme best?

Spania er et bra land å bo i, men ingenting slår Norge. Det er i hvert fall konklusjonen man kan trekke fra FNs Happiness-rapport for 2017. Der går nemlig Norge helt til topps på tabellen, kåret til det lykkeligste landet i verden.     ——————————————————————————————————————————–

Spania befinner seg også langt opp på den 155 nasjoner lange listen. Med sin 34. plass havner likevel det solfylte landet godt under Norge og de andre nordiske landene. Sammenlikner man kontinenter fremstår Europa som det beste stedet å bo, mens Afrika havner nederst på listen.

World Happiness Report 2017 ble presentert på De forente nasjoners internasjonale lykkedag mandag 20. mars (International Day of Happiness).

Til grunn for evalueringen i undersøkelsen ligger en rekke faktorer, forhold som for enkeltindividet er brutt ned til inntekt, utdanning, arbeid(sledighet), sivil status (om man lever med en partner eller bor alene) og til slutt fysisk og psykisk helse. Norge, Danmark, Island, Sveits og Finland ligger øverst på listen. Nederst finner man Rwanda, Syria, Tanzania, Burundi og til slutt Den sentralafrikanske republikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anmeldte marihuana-tyveri, ble selv tatt

SpaniaPosten
-
0
Anmeldte marihuana-tyveri, ble selv tatt

En mann fra Callosa de Segura syd på Costa Blanca ville anmelde tyveri av marihuanaplanter til politiet men endte selv opp i arresten. Hjemme hos mannen skal politiet nemlig ha oppdaget en omfattende innendørsplantasje med alt av utstyr som må til for dyrking, som lamper, termostat, gjødsel m.m. Anmeldelsen av tyveriet ble dermed snudd mot mannen som aldri vendte hjem fra politistasjonen, skriver avisen Información.

 

 

 

 

 

 

 

Barcelona – Den ultimate storbyferie

SpaniaPosten
-
0
Barcelona – Den ultimate storbyferie

Ingen slår Barcelona. Ekte storby, uslåelig shopping, kultur, folkeliv og de beste restauranter og uteliv europe har å by på. Alt i en kompakt pakke.

Frem til OL arrangementet i 1992 var Barcelona regnet som en tilbakeliggende, småskummel og halvsnuskete havneby. I dag er den katalanske hovedstaden en av verdens desidert mest populære storbydestinasjoner.

Barcelona og Madrid har rivalisert om økonomisk og politisk makt siden sistnevnte ble erklært Spanias hovedstad i 1561. Historisk sett er det imidlertid ingen tvil. Barcelona var sentrum i et omfattende Middelhavsrike, mens Madrid fortsatt bare var en maurisk utpost langt inne på det fjerne høylandet.

Catalonias hovedstad er definitivt en av verdens arkitektonisk mest spektakulære byer. Gamlebyens middelalderarkitektur utgjør en harmonisk og spennende kontrast til den berømte bydelen Eixamples modernisme og Art Nouveau. Gaudis banebrytende monumenter, som er å finne rundt om i stort sett hele byen i form av alt fra lyktestolper til bygårder, utgjør selve kronen på verket.

Gamlebyen

Mellom Plaça Catalunya og havnen ligger Barcelonas omfattende gamleby – Ciutat Vella, som blant annet inkluderer det gotiske kvarteret – El Barri Gòtic, og det livlige bar- og shoppingområdet La Ribera, også kjent som Born-Ribera. Begge er vel verdt å få med seg.


Santa Maria del Mar, ved enden av passeig del Born, er et av Barcelonas mest imponerende byggverk. Kirken ble konstruert i perioden mellom 1329 og 1383, som et resultat av at Jaume I et århundre tidligere hadde sverget at han skulle bygge en kirke som kunne våke over alle katalanske sjøfarere.   Santa Maria del Mar regnes som det fremste eksisterende eksempelet på gotisk middelhavsarkitektur.

Catedral de la Seu, den gotiske katedralen som ble oppført mellom 1298 og 1450, er en annen av gamlebyens store severdigheter. Lørdag ettermiddag, søndag formiddag og enkelte utvalgte kvelder, samles folk på Plaça de la Seu for å danse ”sardana”, en sirkulær folkedans som ansees som et av Catalonias fremste identitetsuttrykk.

Palau de la Música Catalana fra 1908 er flaggskipet blant Barcelonas modernistiske arkitektur, og bør regnes som et must for alle som avlegger byen et besøk. Det iøynefallende byggverket er et eget studie i farge og form. Om fasadene er imponerende er den innvendige dekoreringen en verden for seg selv. Palau de la Música Catalana befinner seg i Carrer Sant Francesc de Paula, like ved Via Laietana.

Plaça Sant Jaume var sentrum for områdets romerske forum for 2.000 år siden. Nå huser plassen både Catalonias og Barcelonas politiske administrasjoner, i henholdsvis Palau de la Generalitat – det katalanske regjeringspalasset fra 1400-tallet, og Ajuntament – rådhuset, fra samme århundre.

Andre attraksjoner
Den legendariske hovedgaten La Rambla, som avgrenser gamlebyen mot syd, er Barcelonas pulserende hjerte, og domineres av en salig blanding av barer, kafeer, aviskiosker, blomsterselgere, gatemusikanter, gjøglere, turister og innfødte. Federico Garcia Lorca skal ha sagt at La Rambla er den eneste gaten i verden han skulle ønske at ikke hadde noen ende.

Det innendørs matmarkedet La Boquería, Mercat de Sant Josep de la Boquería, ved La Rambla er et av verdens største og mest berømte av sitt slag. Her får man kjøpt det meste av spanske og katalanske delikatesser. Hvis matinnkjøp ikke står på gjøremålslisten, finnes det en rekke små barer og restauranter som serverer lekkerbiskener på løpende bånd inne på markedsområdet.

Ved La Rambla ligger også Gran Teatre del Liceu, som er i godt selskap med operaen i Paris og La Scala i Milano når det snakkes om Europas flotteste operaer. Selv om opera kanskje ikke virker tiltrekkende på alle, bør man unne seg en omvisningsrunde for å ta ”Liseu” nærmere i betraktning.

Det er umulig å reise til Barcelona uten å støte på navnet Antoni Gaudi, arkitekten som nærmest forandret historien med sine banebrytende konstruksjoner som ligger rundt om i hele byen. Gå ikke glipp av de mest kjente som; La Sagrada Familia, El Parque Güell, Casa Vicens og Casa Milà.

Bydelen Eixample, like nord for Plaça Catalunya, ble utviklet etter rivningen av Barcelonas gamle bymur i 1860, da rike landeiere solgte sine herregårder og flyttet innover mot byen og velstående handelsmenn kom tilbake til hjemlandet etter å ha skapt seg formuer i det spanske koloniveldet. Eixample byr på noen av byens fineste Art Noveau bygninger.

Barceloneta var en gang i tiden Barcelonas fiskerhavn. I 1753 ble havneområdet omgjort til boliger for familier som hadde mistet husene sine i La Ribera. Barceloneta er en trivelig og fargerikt bydel med trange gater og egen strand. Like ved ligger Port Olímpic og Ciutadella-Vila Olimpica, som ble konstruert i forkant av OL arrangementet i 1992.

Museer
Picassomuseet, som legger beslag på ikke mindre enn fem renessansepalasser i Carrer Montcada i gamlebyen, er et av Barcelonas mest populære museer. Den permanente samlingen inneholder 3.600 arbeider, hvorav store deler er donert av Pablo Picasso selv, og hans personlige sekretær Jaume Sabartés. Museet tåler så absolutt et besøk, men forvent ikke å finne malerens mest berømte verker her.

Museu d´Història de la Ciutat- museet for byens historie, er et fascinerende museum som tar for seg Barcelonas historie fra de tidligste tider med iberiske bosetninger og frem til da romerne og senere vestgoterne dominerte i området. Fra utkikksposten i toppen av Torre del Rei Martí har man upåklagelig utsikt over det gotiske kvarteret. Museu d´Història de la Ciutat ligger ved Plaça del Rei i gamlebyen.

I det gamle kongelige katedrallignende skipsverftet fra 1200-tallet ved enden av La Rambla, ligger Museu Marítím, hvis samling blant annet består av gamle båter, deriblant en rekonstruert gallion, gallionsfigurer og navigasjonsutstyr fra tidligere tider.

Den amerikanske arkitekten Richard Meier har tegnet Museu d´Art Contemporani de Barcelona – museet for samtidskunst, som stod ferdig i 1992. Museet inneholder 1900-talls mestere som for eksempel Calder, Chillida og Tàpies. En guidet omvisning tar for seg filosofien bak abstrakt kunst. Museet for samtidskunst ligger ved Plaça dels Àngels.

Museu d´Història de Catalunya- museet for Catalonias historie, ved Plaça Pau Vila, er et interaktivt høyteknologisk museum hvor de besøkende blant annet kan prøve rustninger og ri på mekaniske hester. Generelt tar museet for seg Catalonias historie fra 3.000 år tilbake i tid og frem til i dag.

Fundació Miró i Avenida Miramar er et av de beste stedene for å se moderne kunst i Barcelona. Både samlingen og bygget, som er tegnet av Josep Luís Sert, er donert av et av byens store bysbarn, maleren Joan Miró, som døde i 1983.

Mat og drikke
Det katalanske kjøkken hører hjemme blant Spanias mest anerkjente. Hovedingrediensene er fisk, grønnsaker, kanin, and, lam og vilt, i tillegg til andre spesialiteter fra Middelhavet og Pyreneene, stikkordene er mar i muntanya – identisk med det mer kjente engelske uttrykket surf and turf.

Spisesteder i alle kategorier og alle prisklasser finnes over hele byen. Restaurantscenen er like stor som den er uoversiktlig. I tillegg dukker det til stadig opp nye steder, samtidig som andre faller fra. Det beste man kan gjøre hvis man er på jakt etter de store gourmetopplevelsene, er å skaffe seg en egen restaurantguide.
Catalonias hovedstad har ekstremt høy bar- og kafétetthet, og det finnes alternativer for absolutt alle og enhver, enten man er ute etter hippe og trendy kafeer, eller små tradisjonelle tapasbarer. Sistnevnte finnes det mange av i områdene rundt Santa Maria del Mar og Passeig del Born. Ellers er hele byen full av skjenkesteder av alle slag.

Katalansk vin fra Penedésomårådet er populært i Barcelona, kanskje særlig den musserende – cava. Dessuten er lokale vinprodusenter fra Prioriat, Montsant, Empordà og Costers de Segre i ferd med å skape seg navn i spansk vinproduksjon.

Shopping og uteliv
Akkurat som New York, er Barcelona en by som aldri sover. Vannhullene, som er mange i antall, er i praksis åpne døgnet rundt. Det er imidlertid ingen poeng å finne en nattklubb før 1-2 tiden på natten. Før den tid er det barene og restaurantene som gjelder.

Det er vanskelig å slå fast hvor man bør gå for å få maksimalt ut av en natt på byen i Catalonias hovedstad, det er nesten letter å slå fast hva man bør unngå. Det gjelder ført og fremst de mange diskotekene og musikkbarene i området Maremagnum nede ved havnen. Disse kan være livlige nok. Men minner nok mer om Benidorm enn om Barcelona.

Dyre designerklær finner man fortrinnsvis i Passeig de Gràcia og i Avenida Diagonal mellom Plaça Joan Carles I og Plaça Francesc Macià. Det kryr av typiske spanske småbutikker som selger alt fra spanskprodusert skotøy til lokale håndverksprodukter i Carrer Ferran i det gotiske kvarter.

Antikvitetsinnkjøp gjøres i gamlebyen, Passeig de Gràcia og Bulevard dels Antiquaris. Smykkebutikker og gullsmeder ligger rundt Plaça del Pi, Carrer Banys Vells og Carrer Flassaders. Kunst kan kjøpes i de mange galleriene langs Carrer Consell de Cent. Ellers er selvsagt alle de kjente og mindre kjente varehuskjedene representert i Barcelona.

Palma de Mallorca – Storby og strand

SpaniaPosten
-
0
Palma de Mallorca – Storby og strand

Mallorca er Spanias største øy og utgjør, sammen med Ibiza, Menorca, Formentera, Cabrera, samt noen mindre øyer, den autonome regionen Balearene. Innbyggerne snakker kastiljansk i tillegg til en lokal dialekt av katalansk, som de lokale innbyggerne refererer til som ”mallorqui”.

Turisme og jordbruk er i dag de viktigste næringsveiene. Rundt 22 millioner turister passerer årlig Son San Juan flyplassen utenfor Palma, noe som gjør den til Spanias tredje mest trafikkerte etter Barajas i Madrid og El Prat i Barcelona.

På sørkysten av Mallorca, nærmere bestemt i Palmabukta, ligger Balearenes hovedstad Palma de Mallorca (eller bare Palma) med ca. 375.000 (2005) innbyggere. Historikerne er i dag stort sett enige om at Palma ble grunnlagt av romerne år 123 før Kristus under navnet ”Palmaria”. Palma ble en strategisk viktig havneby for romerske destinasjoner i Afrika og Hispania (det romerske navnet på den iberiske halvøy + en liten bit av det sørlige Frankrike).

Viktig handelssentrum
Etter det romerske imperiets fall, ble byen flere ganger invadert av vandalene, før maurerne ankommer på begynnelsen av 700-tallet. Fra det 8. til det 13. århundre, var Palma underlagt diverse muslimske kalifater. Muslimene utviklet, som i resten av Spania, både handelen og jordbruket. Men perioden var også preget av utbredt sjørøveri og diverse andre uroligheter. Blant annet lykkes vikingene gjentatte ganger i å innta Palma.

På nyttårsaften år 1229 ble Palma erobret av Jaime el Conquistador (Jaime I), samme mann som i 1238 erobret Valencia. Under hans sønn Jaime II av Mallorca, skulle byen få en ny storhetstid. Den geografiske beliggenheten kombinert med en stabil politisk periode, gjorde at Palma nok en gang blomstret som et av middelhavsområdets viktigste handelssentrum. Under Jaime II ble kjente minnesmerker som Palacio Real de la Almudaina, Castillo de Bellver og La Catedral de Mallorca oppført.

Fra senmiddelalderen var Palma nok en gang hjemsøkt av konflikter og sosial urolighet. Og i århundrene som fulgte var utviklingen stort sett preget av de politiske begivenhetene på det iberiske fastlandet. Da Napoleon okkuperte Catalonia og Valencia på begynnelsen av det 19. århundre, fungerte Palma som et slags fristed for flyktninger fra disse regionene, noe som gjorde at Palma fikk en ny kulturell og økonomisk blomstringsperiode. Mallorcas kultur er fortsatt den dag i dag særlig sterkt preget av den katalanske.

Turistboomen

På 1950-tallet ble Mallorca ”oppdaget” som turistmål, og fra 1960-tallet var boomen i gang. Denne medførte en radikal omlegging av øyas hverdagsliv. Palma begynner så smått å vokse til en moderne storby, og bølger av ny arbeidskraft ankommer for å ta del i den økonomiske oppturen. Først kommer spanjoler fra mindre privilegerte områder på fastlandet, senere er det fremmedarbeidere fra Afrika og Latin-Amerika som utgjør den største immigrasjonsgruppen.

Palma de Mallorca fremstår i dag, til tross for sin beskjedne størrelse, som en internasjonal metropol. Byen tilbyr det meste en turist kan begjære, enten man er ute etter fest, shopping eller kultur. Dessuten befinner man seg aldri langt fra utsøkte sandstrender, eller noen av middelhavets beste dykkesteder. Og skulle man bli lei av bylivet, er det bare å leie en bil og kjøpe et kart. Ingenting på Mallorca er mer enn 100 km unna Palma.

Mye å se

Som turist i Palma har man et vell av muligheter å velge mellom. Katedralen ”La Seu” (identisk med La Catedral de Mallorca) er definitivt byens mest kjente byggverk. Den er oppført på ruinene av den tidligere arabiske moskeen, som skal ha vært et av verdens største bygninger gjennom alle tider. Byggingen av den 55 m brede og 121 m lange katedralen pågikk i nærmere 400 år (1229-1601).
Fra 1901-1914 var selveste Antoni Gaudi på plass i Palma for å lede den prestisjefylte oppussingen av byens fremste monument. Etter en krangel med sin oppdragsgiver forlot Gaudi arbeidene lenge før han fikk fullført.

Blant andre nevneverdige bygg finner man Palacio Real de la Almudaina og Castillo de Bellver. Førstnevnte ligger vegg i vegg med katedralen og er en ombygging (tidlig 14. århundre) av det tidligere muslimske palasset ”Banu Ganiya”. I dag fungerer det som en av kongefamiliens residenser i Palma, samt at deler av palasset er gjort om til museum. Castillo de Bellver ble oppført under Jaime II på 1400-tallet, og var i utgangspunktet et forsvarsverk. Fra tidlig 1700-tallet og frem til Francos død i 1975, har det imidlertid fungert mest som fengsel. Slottet er uansett verdt et besøk, om ikke annet for utsiktens skyld.

Gamlebyen med sine trange gater og smug er fullstendig restaurert, og må regnes som et must for enhver med en viss interesse for historie eller arkitektur. Her er det apostlenes hester som gjelder, brorparten av gatene er for smale for biltrafikk. Området er dog ikke større enn at man på en tre – fire timer får en brukbar oversikt. Blir man sulten underveis, kan man for eksempel spise på en av de mange lokale restaurantene i typiske; Calle dels Apuntadors.

Eksklusiv havn

Passeo Maritimo (havnepromenaden) er definitivt et besøk verdt. Palma har, ifølge innbyggerne selv, Europas mest eksklusive lystbåthavn. Det vil si at noen av verdens feteste privateide yachter er parkert her. Havna har Spanias lengste ventelister og budrundene involverer ofte flere millioner euro, opplyser en lokal kilde. Når man spaserer langs havnepromenaden følger man delvis den gamle bymuren et stykke, det er herfra man får de beste inntrykkene av synet som møtte alle som i tidligere tider har forsøkt å erobre Palma.

Andre ting som kan være interessant å få med seg er det nye akvariet situert like utenfor Palma sentrum. Ellers er togturen mellom Palma og Soler en fin utflukt hvis man ønsker seg en svipp ut av bykjernen. Togene som benyttes her er over 100 år gamle, og dette er en utsøkt mulighet til å se noe av landskapet som omgir Palma. ”Pueblo Español” er også verdt å få med seg. Her kan man vandre mellom modeller av Spanias 20 mest besøkte severdigheter som for eksempel Alhambra (Granada) og Torre del Oro (Sevilla).

Campers

Palma har som sagt noe å tilby alle og enhver. Utelivet er hovedsakelig konsentrert rundt Avenida Juan Miro. Her finner man de fleste av mest kjente barene og klubbene. Er det shopping man er ute etter kan man velge alt fra de eksklusive butikkene i Avenida Jaime III, til mer standardiserte saker som kjøpesenteret ”Porto Pi”.

Ellers er vel skoene fra Campers Mallorcas fremste varemerke for tiden, og det 120 år gamle familiefirmaet er representert med en rekke ”hippe” utsalg rundt om i Palma sentrum.

Fra Palma de Mallorca kan man fly direkte til alle Spanske storbyer inkludert Alicante og Valencia. Turen tar en drøy halvtime og billettene koster fra rundt 50 euro og oppover. Attraktive overnattingssteder bør bestilles i god tid på forhånd i sommerhalvåret og ved jule- og nyttårstider.

Tusenvis sa nei til løsrivelse

SpaniaPosten
-
0
Tusenvis sa nei til løsrivelse

Barcelonas gater var søndag 19. mars fylt av tusenvis av pro-spanske katalanere som demonstrerte mot Catalonias løsrivelse fra Spania. I følge arrangørens tellinger hadde mer enn 15.000 mennesker stilt opp med krav til den katalanske regionsregjeringen om ikke å gå videre med uavhengighetsinitiativet. Prosessen for løsrivelse i Catalonia er kjent grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen.

I følge meningsmålinger er innbyggerne i Catalonia splittet ca femti, femti i spørsmålet om løsrivelse. I regionsparlamentet har det imidlertid vært et knepent flertall for uavhengighet, noe som har ført at kampen for løsrivelse føres videre.

Den nye regionsregjeringen i Catalonia med president Carles Puigdemont i spissen har vedtatt at det skal holdes ny folkeavstemning innen utgangen av 2017. Det skjer selv om forrige regionspresident Artur Mas nylig ble fradømt retten til offentlige verv i to år for sin deltakelse i den forrige folkeavstemningen i 2014.

Les også: Eks-president Mas dømt i Catalonia

Demonstrasjonen 19. mars var arrangert av den pro-spanske organisasjonen Sociedad Civil Catalana. Representanter fra politiske partier som offisielt er imot uvahengighet skal også ha deltatt i markeringen (Ciudadanos, Partido Popular og PSOE).  

AVE-toget mangler 30 km trasé

SpaniaPosten
-
0
AVE-toget mangler 30 km trasé

Rundt 30 kilometer med togtrasé nord for Villena på Costa Blanca hindrer Murcia, Alicante, Valencia og Castellón fra å knyttes sammen med høyhastighetstog (AVE). Strekningen er også nødvendig for fullføringen av den såkalte Middelhavskorridoren som skal knytte Frankrike i nord til Andalucia i Syd-Spania. Næringslivsledere i Valencia-regionen legger nå press på myndighetene for å få strekningen ferdigstilt.

Utbyggingen som gjenstår ved togstasjonen La Encina i Villena (Alicante-provinsen) skal være kurant arbeid å utføre, men er i følge kritikerne ikke blitt prioritert høyt nok. Togtraseen ligger der allerede, men skinnene er ikke tilpasset den internasjonale sporvidden som AVE-togene bruker (Alta Velocidad Española). I følge kilder til avisen El País kan de gamle skinnene brukes, men må demonteres og legges på nytt til den riktige sporvidden.

Les også: Høyhastighetstog Alicante-Valencia

De 30 kilometerne med trasé er ikke bare nødvendig for AVE-forbindelsen mellom Murcia og Castellón. Strekningen inngår også i den såkalte Middelhavskorridoren som skal gjøre at godstransport kan gå uforhindret fra Frankrike i nord til byer helt syd i Spania.

Riktignok er traseen ved La Encina ikke den eneste delen av Middelhavskorridoren som gjenstår. Grunnet dens strategiske beliggenhet er den imidlertid blitt selve symbolet på forsinkelsene i utbyggingen.

Næringslivsledere i Valencia-regionen legger nå press på myndighetene om å prioritere prosjektet. Tirsdag 14. mars var over 500 representanter fra spansk næringsliv samlet i lobby for utbyggingen. Seansen skal etter planen gjentas i Almeria i april, der man håper på enda større oppslutning.


Vil revolusjonere transportsektoren

Middelhavskorridoren er et omfattende prosjekt som i manges øyne vil revolusjonere transportsektoren på Den iberiske halvøy. Toglinjene som bygges går fra Frankrike i nord til Andalucia helt syd i Spania. Enkelte inkluderer også Afrika i forbindelsen, grunnet den korte veien med ferge videre til Marokko og andre nordafrikanske land.

Korridoren bygges for høyhastighetstog, vanlige passasjertog og godstog og er ventet ferdig i 2030. Hensikten er å gjøre transport mellom nord og syd mer effektiv. Prosjektet får støtte av EU og fondet for regional utvikling (European Regional Development Fund). 

Forbud mot kupering av hunder

SpaniaPosten
-
0
Forbud mot kupering av hunder

Kupering av halen på hunder skal ikke lenger være tillatt i Spania. Den nye loven mot de estetiske amputasjonene ble vedtatt i Kongressen torsdag 16. mars. Spania følger dermed opp vedtaket fra 2015 om å ratifisere Europarådets traktat for human behandling av husdyr fra 1987 (European Convention for the Protection of Pet Animals). I Norge ble forbud mot halekupering innført i 1988.

 

 

Bolig: Moderat og stabil vekst

SpaniaPosten
-
0
Bolig: Moderat og stabil vekst

Det spanske boligmarkedet vil i 2017 være preget av en moderat og stabil vekst. Det er konklusjonen til bransjeaktører som bankene BBVA, Bankinter, Banco Sabadell og Servihabitat. Ekspertene estimerer en økning i salget av boliger på mellom 10 og 15 prosent sammenliknet med 2016. Samtidig vil man få en prisøkning på mellom 3 og 5 prosent.   ————————————————–

De optimistiske prognosene gjelder også for nye boligprosjekter der enkelte ser for seg en økning på hele 20 prosent. Total sett vil eiendomsmarkedet fortsette med den positive trenden fra i fjor, med moderat vekst og prisstigning.

I følge registeret til Colegio de Registradores steg boligprisene med 5,7 prosent fra 2015 til 2016. Samtidig ble det registrert en økning i salg av eiendom på 13,9 prosent.

Les også: Boligprisene steg med 5,7 % i 2016 

ETA leverer inn alle våpen

SpaniaPosten
-
0
ETA leverer inn alle våpen

Gjenværende medlemmer av den baskiske separatistgruppen ETA skal ha annonsert at de vil levere inn alle våpen innen 8. april. Innleveringen skal skje i nærvær av to representanter fra den internasjonale fredskommisjonen som har meklet i konflikten siden 2011.    ————————————————————————

Spanske myndigheter skal ha lite eller ingen ære for det som nå skjer i Baskerland. Regjeringspartiet Partido Popular har siden ETA erklærte våpenhvile i 2011 ikke villet gå i dialog hverken med gjenværende ETA-medlemmer, ETA-fanger, deres advokater eller annen tredje part.

PP-regjeringen har tidvis også gjort det vanskelig for den internasjonale fredskommisjonen Comisión Internacional de Verificación å mekle i konflikten. Partiet har ikke villet anerkjenne kommisjonens arbeid, noe som flere ganger har bidratt til at fredsarbeidet er blitt satt på vent.

Les også:

ETA-fredsmeklere kalt inn til avhør

ETA-fangers advokater arrestert 

Før separatistgruppens første overlevering av våpen i februar 2014 mente innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) at kommisjonens arbeid var overflødig. Ministeren begrunnet dette med at det holdt med politiet og Guardia Civil for «å verifisere» om ETA virkelig leverte inn sine våpen.

 

Arrestasjon av ETA-medlemmer på flukt

De siste årene med politiaksjoner har ført til arrestasjon og fengsling av en rekke ETA-medlemmer på flukt i Spania, Frankrike og i andre land.

Les også: ETAs siste leder arrestert i Frankrike

Samtidig har den terrorbaserte organisasjonen tatt stadig nye skritt i retning avvæpning. Det ser imidlertid ikke ut til å imponere Partido Popular. Partiet har tidligere sagt at ETAs vilje til å forhandle kommer fordi organisasjonen er så svekket at de ikke har noe annet valg.

Etter de nye opplysningene om innlevering av våpen fredag 17. mars, sier statsminister Mariano Rajoy at han forventer at løftet holdes og at ETA i tillegg opphører å eksistere som organisasjon, en posisjon han betegnet som regjeringens og som Partido Popular «alltid har hatt».


Innlevering av alle våpen

ETA har gjennom mellommenn nå annonsert en endelig innlevering av alle våpen, ammunisjon og sprengstoffer. Datoen for avvæpningen er satt til 8. april i år. Det nye initiativet kommer etter at forrige forsøk på å levere inn våpen i desember i fjor ble intervenert av spesialstyrker fra spanske Guardia Civil.

Avisen El Pais skriver 17. mars at «konstant forfølgelse av politiet har gjort det umulig for ETA å gjennomføre sine avvæpningsplaner og har tvunget terroristgruppen til å endre strategi og akselerere innlevering av våpnene».

I følge avisen har ETA innsett at hverken spanske eller franske myndigheter er villige til delta i prosessen.


Unilateral avrustning

Det er med andre ord en unilateral og betingelsesløs avrustning ETA nå lover. Det man foreløpig vet om de nye planene er at en tredje part vil få oppgaven med å kommunisere til myndighetene hvor våpnene ligger lagret.

Videre skal innleveringen skje i nærvær av to representanter fra Comisión Internacional de Verificación. Den internasjonale fredskommisjonen har siden ETA annonserte slutten på voldelige aksjoner i 2011 jobbet med å mekle i konflikten.

 

ETA

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet under Franco-diktaturet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile.

I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde den gjenværende ledelsen i ETA at det var slutt på de voldelige aksjonene. Erklæringen kom etter en internasjonal fredskonferanse i San Sebastian.

 

 

 

1...457458459...992Page 458 of 992
Alicante
broken clouds
13.7 ° C
14.5 °
12.9 °
78 %
2.1kmh
75 %
søn
15 °
man
15 °
tir
20 °
ons
21 °
tor
19 °
Fuengirola
scattered clouds
10.5 ° C
11.6 °
10 °
92 %
2.6kmh
40 %
søn
16 °
man
17 °
tir
17 °
ons
18 °
tor
16 °

SpaniaPosten kom første gang ut på papir i Spania i 2002. Våre nyhetsbrev går ut til over 40.000 abonnenter hver uke med egne lokal-varianter for Costa del Sol, Costa Blanca nord, Costa Blanca syd og Kanariøyene.


Adresse i Spania
SpaniaPosten
Apartado 586
ES-03590 Altea

Kontakt oss via dette skjema eller Whatsapp:
Send melding+34 69 444 1084

Personvern- og
Cookie-erklæring

Nyhetsbrev

Last ned vår mobil-app for en raskere og bedre opplevelse. Tilgjengelig for både IOS og Android fra App Store og Google Play.

© Open Path a/s