Spania er kåret til det tiende beste landet i verden å bo i for utlendinger. Kåringen er gjort av nettsamfunnet Internations og er basert på en spørreundersøkelse blant 12.500 personer i 188 forskjellige land. Øverst på listen ligger Kongedømmet Bahrain, etterfulgt av Costa Rica og Mexico. Norge er til sammenlikning på en tjuendeplass.

Over 40 forskjellige faktorer er blitt vurdert i Internations årlige spørreundersøkelse Expat Insider. Kåringens som skjer for fjerde år på rad er basert på svarene fra 12.500 personer med 166 forskjellige nasjonaliteter bosatt i 188 forskjellige land. Alle spurte har til felles at de bor i et annet land enn hjemlandet. Blant temaene er sikkerhet, familieliv, økonomi, kollektivtransport og hvor lett det var å tilpasse seg landet.

Øverst på listen ligger Kongedømmet Bahrain, etterfulgt av Costa Rica og Mexico. Spania er kåret til det tiende beste landet, mens Norge, Finland og Sverige til sammenlikning ligger på henholdsvis 20., 21. og 22. plass.

Norge er blant landene som har klatret mest på rankingen siden i fjor, hele 23 plasser. I motsatt ende finner man Storbritannia som har tapt hele 21 plasser og ligger på 53. plass. Brexit med usikkerhet for EU-borgere som bor i landet, samt fallet i det britiske pundet, får skylden for den negative utviklingen.

De tre landene øverst på listen, Bahrain, Costa Rica og Mexico, skårer alle høyt på tilpasning. Det vil si hvor raskt og godt man føler seg hjemme som utlending. 

90% stemte for løsrivelse fra Spania, 57.7% satt hjemme. Separatistenes leder, Puigdemot, sier han vil deklarere uavhengighet fra Spania i løpet av de neste dagene. En mulighet er at valgresultatet og Puigdemonts deklarering fører til at hans regionale regjering bryter sammen noe som vil føre til nyvalg i Katalonia og en periode preget av usikkerhet.

Resultatet er mer eller mindre hva man kunne forvente. De fleste som er imot en løsrivelse fra Spania var lenge forventet å ikke delta i avstemningen. I følge spørre undersøkelser har flesteparten av katalanerne vært imot løsrivelse men for en avstemning.

Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) uttatle søndag kveld at «Ingen avstemning har blitt holdt i dag». Rajoy har lenge pekt på at den spanske grunnloven ikke tillater noen løsrivelse, ei heller noen avstemning om tema.

[Saken er under oppdatering]

Nasjonalt politi aksjonerte søndag 1. oktober for å forhindre folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia. Valglokaler ble avsperret, valgurner konfiskert og folk som motsatte seg politiets ordre ble båret bort. Spanske myndigheters inngripen undergraver avstemningen og gyldigheten av valget. Catalonias regionspresident Carles Puigdemont betegnet politiets inngripen som en «skam» for demokratiet og fordømmer maktbruken. Totalt 761 personer skal ha blitt skadet i løpet av valgdagen.

Politiets aksjoner under folkeavstemningen i Catalonia 1. oktober undergraver gyldigheten av valget. Regionspresidenten i Catalonia, Carles Puigdemont, betegnet valgdagen inngripen fra spanske myndigheter som en «skam» for demokratiet og fordømmet politiets maktbruk. Under valgdagen kom det meldinger om at politiet skjøt med gummikuler mot demonstranter. Både ved valglokaler og i sentrum av Barcelona skal folk ha kommet til skade. Da valglokalene stengte var antallet skadde i følge katalanske myndigheter kommet opp i 761 personer. 

Katalansk politi (Mossos) hadde på forhånd fått beskjed fra regionsdomstolen om å sperre av valglokalene klokken 06:00 valgdagen. Dette ble ikke gjort, noe som førte til at nasjonalt politi Guardia Civil ble kalt inn på banen for å stoppe valget.

Mange katalanere har på tross av aksjonene kunnet avgi stemme. I følge regionsmyndighetene var 73 prosent av valglokalene åpne på valgdagen. Meningsmålinger foran valget viste at nei til uavhengighet stod sterkere enn ja-siden.  

Les også: FN-eksperter advarer mot eskalering av konflikten i Catalonia

Representanter for FNs høykommissær for menneskerettigheter advarer spanske myndigheter mot å gjennomføre aksjoner foran den grunnlovsstridige folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia som høykommissæren sier kan gå på akkord med fundamentale menneskerettigheter og føre til voldelige konfrontasjoner. De vises til at nasjonalt politi allerede har stengt internettsider, stoppet politiske møter, arrestert politikere og gjort rassiaer i trykkerier der stemmesedler og annet valgmateriale produseres. FN-ekspertene skal allerede ha tatt kontakt med Spanias regjering om situasjonen.

I en uttalelse fra De forente nasjoners høykommissær for menneskerettigheter torsdag 28. september uttrykkes det bekymring over situasjonen i Catalonia. Etter at den spanske forfatningsdomstolen erklærte den forestående folkeavstemningen om uavhengighet fra Spania 1. oktober for grunnlovsstridig har spansk politi Guardia Civil gjennomført en rekke offensive operasjoner.

«Uavhengig av om folkeavstemningen er kjent ulovlig, har spanske myndigheter ansvar for at de rettighetene som er avgjørende for demokratiske samfunn respekteres,» heter det i uttalelsen.

De vises til at det nasjonale politiet allerede har stengt internettsider, stoppet politiske møter, arrestert politikere og gjort rassiaer i trykkerier der stemmesedler og annet valgmateriale produseres.

Fundamentale rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet står på spill mener ekspertene:

«Tiltakene vi er vitne til, er bekymringsfulle fordi de ser ut til å krenke grunnleggende individuelle rettigheter, forhindre tilgangen til informasjon og muligheten for debatt på et kritisk tidspunkt for Spanias demokrati».

Det vises også til at Spanias regjering har sendt store politiforsterkninger til Catalonia. Den 21. september skal mer enn 4.000 betjenter fra Guardia Civil ha blitt utplassert i den autonome regionen, med ordre om «å handle i tilfelle den ulovlige folkeavstemningen finner sted».

FN-ekspertene advarer mot en eskaleringen av situasjonen. «Vi er opptatt av at denne ordren og tilhørende retorikk kan øke spenninger og sosial uro,» står det i uttalelsen. Videre oppfordres alle parter til å beherske seg og unngå vold av noe slag og sikre fredelige protester i de kommende dagene. Det understrekes også at FN allerede har vært i kontakt med Spanias regjering om situasjonen.

Les også: Konflikten i Catalonia tilspisses etter arrestasjoner

Miljøvernere nord på Costa Blanca protesterer mot Denia kommunes godkjennelse av et nytt byggeprosjekt i strandsonen ved Les Marines. Totalt 19 luksusleiligheter skal bygges i havgapet ved Blay Beach. Prosjektet får kritikk for å gå på akkord med uttrykte ønsker om å beskytte Spanias kystlinje mot mer utbygging. En underskriftskampanje er startet i håp om at utbyggingen fremdeles kan stanses.

Aksjonsgruppen Protejamos la Playa og den lokale miljøvernorganisasjonen SOS Natura Marina Alta har startet en underskriftskampanje på internettsiden Change.org for å stoppe byggeprosjektet «Residencial las Olas» i Denia. Rundt 7.000 personer har så langt skrevet under.

Byggeprosjektet som består av totalt 19 luksusleiligheter i havgapet ved Blay Beach har allerede fått godkjennelse av kommunen på tross av restriksjonene i den spanske kystloven (Ley de Costas) og Valencia-regjeringens ønske om byggeforbud langs hele regionens kystlinje.

Les også: Vil ha byggeforbud langs kysten

Også andre steder på Costa Blanca er det planlagt utbygging i strandsonen. I Torrevieja er flere godkjente prosjekter satt på vent grunnet motstand fra lokalbefolkningen. Det samme gjelder Orihuela der den siste kilometeren med uberørt strandlinje er planlagt bygget ut med 1.500 boliger.

Les også:

Vil bygge ut siste rest av strandlinje

Bedre vern av Torreviejas kystlinje