Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Av kvoten på 17.337 flyktninger som Spania har forpliktet seg til å ta imot, har kun 1.141 fått asyl. Det opplyser Amnesty International. Organisasjonen ber nå landets regjering oppfylle forpliktelsene fra avtalen som ble inngått med EU i 2015. Organisasjonen kommer også med kritikk av PP-regjeringens lov om borgersikkerhet, en lov de mener går på akkord med ytringsfriheten.
Amnesty International var onsdag 8. mars i møte med representanter fra regjeringen, der det ble presentert en underskriftskampanje til støtte for kravet om flere flyktninger med mer enn 237.000 underskrifter. Organisasjonens leder i Spania, Esteban Beltrán, uttalte etter møtet at løftet om å ta imot 17.337 flyktinger vil med dagens tempo ta nærmere 23 år å oppfylle: «I mellomtiden fortsetter folk å død under farlige reiser eller forblir i flere år strandet i usunne flyktningleirer».
Organisasjonen kommer også med kritikk av regjeringspartiet Partido Populars lov om borgersikkerhet (Ley de Seguridad Ciudadana). Loven som trådte i kraft 1. juli 2015 regnes av mange som en ren ordenslov og er blitt kalt «kneblingsloven» av kritikere (Ley mordaza). Amnesty International har fra dag én vært imot loven fordi de mener den går på akkord med ytringsfriheten i Spania.
Vårmodne nísperos kan virke fristende på alle og enhver. Men nå er ikke tidspunktet for å dra på slang. Grunnet problemer med organisert tyveri av frukt nord på Costa Blanca er vaktholdet nemlig intensivert. I forbindelse med innhøstingen skal en ekstra bemanning på 150 politibetjenter fra Guardia Civil passe på trærne. Betjentene vil være fordelt på kommunene Altea, Alfaz del Pi, La Nucía, Polop, Bolulla og Callosa de Ensarriá.
I følge avisen Información vil mesteparten av vaktholdet gå til sistnevnte kommune, der det hentes ned og transporteres flere hundre kilo nísperos om dagen. Politiet vil også foreta kontroller ved lagre, markeder og andre utsalgssteder for å avsløre eventuelt salg av stjålet frukt. Under fjorårets innhøsting ble det rapportert om mer enn femti tyverier av den lys oransje frukten, hvorav nær halvparten skjedde i Callosa de Ensarriá.
Rådhuset i Alcalá de Henares utenfor Madrid skaper overskrifter etter at en fest med en profesjonell stripperske ble arrangert hos kommunen. Feiringen skal ha vært en avskjedsfest for en av de mannlige ansatte, med alkoholservering, mat og den noe uvanlige underholdningen. Saken ble først avslørt da et opptak av stripperen ble lagt ut på sosiale medier.
Flere i kommuneledelsen (PSOE, Somos Alcalá og Izquierda Unida) skal ha vært tilstede på festen, men hadde i følge kilder hos kommunen gått hjem før kveldens «høydepunkt». Lederen for opposisjonspartiet Ciudadanos i Alcalá mener likevel at representantene bør trekke seg fra sine verv. Partiet har også bedt om en avklaring om hvem som betalte for festen og hva som eventuelt gikk på kommunens regning.
Kommuneadministrasjonen i Alcalá de Henares skal på forhånd ha godkjent arrangementet, en avskjedsfest for en administrativt ansatt som gikk av med pensjon. Kommunen skal imidlertid ikke visst om stripperen. Det er nå varslet at kommunen vil foreta en intern gjennomgang av saken der sanksjoner vil bli vurdert dersom feiringen var i strid med reglementet.
Regnværet på Costa Blanca søndag og mandag 12. og 13. mars har vært gull verdt for jordbruket. Lenge så det ut til at det gikk mot siste avling mange steder. Etter nedbøren er imidlertid sesongen for en rekke jordbruksprodukter forlenget helt frem til mai. Det gjelder blant annet sitrusfrukter, grønnsaker, nísperos, moreller, korn, mandler, vindruer og oliven.
Nedbøren i mars har samtidig gjort det nødvendig å utsette plantingen av frukt som skal modnes under våren og sommeren. Det gjelder blant annet for vannmelon, melon og squash. På grunn av regnet kan plantingen nå bli utsatt med opptil tre uker. Utsettelsen vil imidlertid ikke få større konsekvenser for avlingene, skriver avisen Información.
Regnet har også vært viktig for jordbruksområdene som ble rammet av uværet i desember og januar. Mange steder er infrastrukturen ødelagt og bøndene har ikke kunnet kommet til. Nå har værgudene tatt seg av problemet og gitt en generøs og sårt tiltrengt vanning.
Overgangen fra Franco-diktatur til konstitusjonelt monarki i Spania har alltid vært omstridt. Hvorfor ble monarkiet valgt fremfor republikk? I 2017 avslørte den spanske tv-kanalen La Sexta at en folkeavstemning om spørsmålet bevisst ble unngått fordi hemmelige meningsmålinger viste at monarkiet ville ha tapt.
Avsløringen som kom 40 år etter at reformarbeidet startet og et viktig spor er et intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez fra 1995.
Det er et 21 år gammelt intervju med Spanias tidligere statsminister Adolfo Suárez (1932-2014) som nå avslører hva som egentlig skjedde i den spente situasjonen etter Francisco Francos død den 20. november 1975. Diktator Franco som hadde styrt Spania siden slutten av borgerkrigen i 1939 skulle erstattes med demokrati. Det var de fleste spanjoler enige om, men hva slags demokratisk styringsform skulle man ha? Skulle man tilbake til republikken fra før borgerkrigen eller skulle man slik Franco hadde ønsket gjeninnføre monarkiet med Juan Carlos som konge?
I intervjuet som ble gjort med kanalen Antena 3 i 1995 innrømmer Suárez at spørsmålet bevisst ble omgått.
Folkeavstemning forbigått
Flere lands regjeringer hadde lagt press på Spania om å holde folkeavstemning om styringsform, forteller han. Suárez peker deretter ut Spanias statsminister gjennom 13 år Felipe González som mannen som ba de utenlandske regjeringenen om å legge presset på Spania. Dette presset ble motstått av de som hadde ansvaret for reformarbeidet i 1976.
Denne delen av intervjuet skal ikke før ha blitt vist til offentligheten, men er nå avslørt av tv-kanalen La Sexta. Suárez som var statsminister i Spania fra 1976 til 1981 forteller i opptaket at det var blitt gjennomført meningsmålinger som viste at Juan Carlos og monarkiet ville ha tapt en folkeavstemning. Derfor unngikk man spørsmålet.
Suárez forklarer at løsningen ble å legge ordene «konge» og «monarki» inn i det nye grunnloven som ble vedtatt ved referendum i 1978. Slik skal man ha fått sneket inn i konstitusjonen at demokratiet skulle være et monarki, uten på forhånd å ha rådført seg med det spanske folk.
Spørsmålet spanjolene til slutt skulle ta stilling til var «Godkjenner de forslaget til konstitusjon?» (¿Aprueba el Proyecto de Constitución?). Hele 88 prosent svarte ja.
Fremdeles ønske om republikk
Hvorvidt avdøde Suárez´historie er riktig vil man trolig aldri få svar på. Fortellingen bestrides allerede fra enkelte hold. Det som imidlertid er sikkert er at oppslutningen om monarkiet langt fra var unison. Mange ville tilbake til Den andre republikken av 1931 (La Segunda República) som hadde vært et demokratisk valgt styre som ble kuppet av fascistene og Franco og som etter borgerkrigen i 1939 endte i et 36 år langt diktatur.
Den dag i dag er spørsmålet av betydning for mange spanjoler. Flere partier på venstresiden i politikken har fremdeles republikk som prinsippsak i sine programmer.
Sist gang spørsmålet reelt ble diskutert i offentligheten var da Juan Carlos I abdiserte i 2014. Mange spanjoler mente da at tiden var kommet for å holde den folkeavstemningen som aldri ble noe av etter Francos død. Spørsmålet fikk imidlertid begrenset oppmerksomhet og ble avvist av Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy.
Adolfo Suárez
Adolfo Suárez González ble etter diktator Franocs død (1975) tildelt rollen som regjeringssjef av kong Juan Carlos I i 1976. Med en fortid som medlem av falangistpartiet (det gamle fascistpartiet) ble han sett på med skepsis av politikere fra både sentrum og venstresiden i politikken og overrasket derfor mange da han som regjeringssjef la seg på en kompromissløs kurs mot frihet og demokrati.
Suárez ledet reformarbeidet som gjorde politiske partier lovlige og ble i 1977 landets første folkevalgte statsminister (det første demokratiske valget i Spania siden 1936). Han ble senere gjenvalgt i 1979, men valgte å trekke seg i 1981 etter mistillit fra opposisjonen og generell politisk uro.
For den som er glad i spansk fiesta, er Murcia byen å besøke i april. Da kan byen by på en av Spanias mest kjente påskefester, og rett etter påske står hele byen på hodet for å feire vårens ankomst i selskap med de før-kristne gudene.
Det hele begynner med Semana Santa (Den Hellige Uke), som i år varer fra 17. til 24. april. Alle høytidsdagene er det fargerike og elegante prosesjoner, hvor det sentrale er å minnes Jesu død og oppstandelse. For å konkretisere påskehistorien brukes skulpturer av Jesus, Maria og disiplene i prosesjonene. De plasseres på store treflåter, som dekoreres med blomster og lys, og bæres rundt i prosesjonene. Disse treflåtene veier enormt mye, og personene som bærer dem må anstrenge seg for å klare å holde seg på bena.
Flåtene med skulpturene, kalt paso på spansk, blir båret av medlemmer av Cofradias (et kristent broderskap), hvorav mange tilhører los nazarenos. I Murcia, som i andre steder i Spania, er los nazarenos med sine fargerike kapper og kjegleformede hodeplagg en sentral del av prosesjonen.
I Murcia bærer de i mange av prosesjonene vesker fulle av sukkertøy, kjeks, og også hardkokte egg og bønner, som de deler ut til venner, familie og andre langs ruten. Egg og bønner kan synes merkelig, men er gamle og kjente fruktbarhetssymboler. At prosesjonsdeltakerne deler ut godteri og annen mat til tilskuerne er unikt for prosesjonen i Murcia, og mange mener at dette gir påskefeiringen her et mer lettlivet og mindre alvorlig preg enn mange andre steder i Spania. Påskeprosesjonene i Murcia er kjent i hele Spania for å være spesielt vakre og storslåtte, og spanske myndigheter har også nylig erklært den for å være av internasjonal turistisk interesse.
Den viktigste delen av Semana Santa innledes onsdag (Miércoles Santo), med en av de lengste og største prosesjonene. Denne dagen minnes man at Det høye råd kom sammen for å legge planer for å få Jesus dømt, og et viktig innslag i prosesjonen er Los Coloraos (de røde), på grunn av de røde draktene de bærer til minne om Jesu blod. Skjærtorsdag kveld (Jueves Santo) er Stille-prosesjonen, og langs ruten slukkes alle gatelys og det lyder rolig sang fra deltakerne. En av de mest populære prosesjonene er Salzillo-prosesjonen, som begynner fredag morgen klokken syv (Viernes Santo). Denne prosesjonen har navn etter den kjente murcianske skulptøren Francisco Salzillo (1707-1783), fordi for denne anledningen hentes hans skulpturer og framstillinger av påskefortellingen ut av museet og brukes i prosesjonen.
Fredag kveld er det også prosesjon, til minne om den barmhjertige Kristus. Påskedag (Domingo Santo) feires oppstandelsen med prosesjon fra St. Domingo kirke. Et av de interessante innslagene i denne prosesjonen er to englekledde barn som holder fast en person utkledd som djevelen, selvfølgelig et symbol på Kristus sin seier over den onde.
Bando de la Huerta 2023: Tirsdag 11. april
Påskefesten er ikke over, før vårfesten braker løs. Den begynner allerede dagen etter påskedag og kalles ”Bando de la Huerta”.
Et av høydepunktene er tirsdagen, hvor murcianere, både voksne og barn, kler seg opp i tradisjonelle drakter, kalt huertano. Gjennom byen går en parade med vogner dratt av okser, hvor deltakerne, kalt huertanos, kaster mat til tilskuerne. Hele festuken finner man overalt i byen ”barracas” hvor folk kan kjøpe mat og drikke. ”Barracas” er rett og slett tradisjonelle hus som folk bodde i på gårdene før i tiden.
Vårfesten avsluttes med det som er et annet høydepunkt; ”Entierro de la Sardina” (Begravelsen av Sardinen), som i år er lørdag 30. april. Kvelden før paraden leses ”Fru Sardins testamente” fra rådhusets balkong. Det har et humoristisk blikk på aktuelle politiske og sosiale saker.
Selve paraden består av karnevalsgrupper, brassband og en rekke med utsmykkede flåter dedikert til et utall av guder. De fleste av gudene er hentet fra gresk-romersk mytologi, så som Olympos, Minerva og Jupiter, men interessant for nordmenn kan det være å vite at den norrøne guden Odin også er representert. Fra flåtene kastes tusenvis av leker ut til folkemengden som følger paraden. Denne delen av paraden er derfor naturlig nok veldig populær blant barna, og her gjelder det å ha foreldre med lange armer. Mange stiller med store sekker eller esker som de samler leker i. Hele paraden følger sardinen til et sted hvor den blir brent, og etterpå følger fyrverkeri og folkefesten varer helt til morgengry.
Interessen for Alfaz del Pi´s flere hundre år gamle trær var stor under kommunens guidede tur søndag 12. mars. Innbyggere i alle aldere hadde møtt opp for å lære mer om de unike trærne, deriblant johannesbrødtreet ved Foia Brell. Treet er med sine over 700 år regnet som det eldste i Valencia-regionen.———————————————————————————————-
Under den guidede turen stod også furuen ved Plaza Mayor på listen. Sistnevnte tre er avbildet i Alfaz del Pis kommunevåpen og har gitt navn til byen. Treet regnes også som et symbol på byens løsrivelse fra baroniet i Polop.
Hensikten med arrangementet 12. mars var å lære mer om byens natur, herunder byens historie. Kommunen håper også at denne typen aktiviteter kan spore an til større bevissthet rundt bevaring av naturen. Ved siden reservatet Sierra de Helada er de gamle trærne i Alfaz regnet som byens viktigste naturarv. I kommunens katalog fra 2012 står det oppført 35 verneverdige trær.
For komplett liste over trærne, klikk på denne linken: Aqui
Etter flere år med dårlig luftkvalitet har Madrid kommune vedtatt forbud mot bensinbiler produsert før 2000 og dieselbiler før 2006. Disse bilene forurenser mer en nye kjøretøyer og vil være forbudt i den spanske hovedstaden fra og med 2025. I tillegg skal sentrumskjernen i byen så og si stenges for ordinær biltrafikk og drosjenæringen gis økonomiske incentiver til å bytte ut bilparken med biler som har lavere utslipp.
Madrid kommune sier i en uttalelse at nivået av nitrogendioksid (NO2) i hovedstaden ikke lenger er noen «anekdote», men et påviselig og vedvarende problem. I tillegg til tiltakene for å redusere forurensningen fra biler, skal byens sykkelveinett bygges ut.
Problemet med luftforurensning i Spania gjør seg også gjeldene i andre storbyer som Barcelona og Valencia. Spanias regjering fikk nylig advarsel fra EU-kommisjonen om å følge opp unionens krav om å bedre luftkvaliteten i byene. Alle de fem største økonomiene i EU er svartelistet (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia). Hovedkilden til NO2-forurensningen er biltrafikk.
Den 23. februar 1981 ble Spania rystet av en dramatisk hendelse som skulle prege nasjonen i lang tid fremover. Bevæpnede militære stormet Kongressen i Madrid med krav om at nasjonalforsamlingen skulle oppløses. Kuppforsøket ble slått tilbake og flere personer ble dømt. Men et spørsmål forblir ubesvart: Hvem stod egentlig bak opprøret? Få ble dømt i etterkant og de dømte kunne umulig ha trodd de skulle lyktes om det virkelig bare var de som sto bak.
Den 23. februar 1981 ble Spania rystet av en dramatisk hendelse som skulle prege nasjonen i lang tid fremover. Bevæpnede militære stormet Kongressen i Madrid med krav om at nasjonalforsamlingen skulle oppløses. Kuppforsøket ble slått tilbake og flere personer ble dømt. Men et spørsmål forblir ubesvart: Hvem stod egentlig bak opprøret?
Den bevæpnede oberstløytnanten Antonio Tejero som inntar podiet i den spanske kongressen er blitt selve bildet på kuppforsøket i Spania. Bak bildet skjuler det seg imidlertid en mindre kjent historie, en historie som den dag i dag preges av ubesvarte spørsmål og motstridene utsagn om hvem som var kuppets egentlige bakmenn.
Var oberstløytnant Tejero og de andre gisseltakerne i Kongressen alene om kuppforsøket eller handlet de på ordre fra høytstående personer innen militære? Hvem var i så fall disse og hvilke kontakter hadde de til politikere og andre personer i den spanske makteliten?
Forskjellige teorier verserer, fra de mer troverdige til store konspirasjonsteorier der Kong Juan Carlos I påstås å ha stått bak det hele og brukte kuppforsøket som skalkeskjul for å styrke sin egen posisjon i et konstitusjonelt monarki som ennå ikke hadde rukket å slå rot i den spanske folkesjelen.
Kuppforsøket i 1981
Etter diktator Francisco Francos død i 1975 startet Spania overgangen til demokrati. I 1977 kunne folket delta i det første frie valget på over førti år. De fleste feiret begivenheten, men ikke alle fra det gamle regimet var fornøyd med endringene. Foruten stor politisk uro og maktkamp var landet på vei inn i alvorlige økonomiske krisetider. Samtidig virket ETAs mange terroraksjoner destabiliserende. I tillegg hadde flere av landets militære ledere aldri forsonet seg med det gamle regimets fall og ville tilbake til de ordnede formene under Franco-tiden.
Den 23. februar 1981 midt i en turbulent periode med regjeringskrise, der daværende statsminister Adolfo Suárez hadde annonsert sin avgang, stormet en gruppe på rundt to hundre bevæpnede menn fra Guardia Civil nasjonalforsamlingen i Madrid.
Mannen som ledet soldatene var oberstløytnant Antonio Tejero. Han stilte seg på podiet i kongressalen og avfyrte de berømte varselskuddene det ennå finnes hull etter i taket og krevde at nasjonalforsamlingen måtte oppløses.
Aksjonen virket koordinert og det ble antatt at den måtte ha en viss støtte av andre personer i og utenfor militære. Men der stopper også den eksakte kunnskapen om hva som egentlig skjedde.
Stridsvogner rullet ut flere steder. Blant annet i Valencia ble de plassert midt i byens hovedgater. Bildet er i Gran Via.
Statskuppet ble avverget, en bragd daværende konge av Spania Juan Carlos I har fått mye av æren for og som gjorde ham til en populære konge selv blant republikanere.
Etter å ha fått kjennskap til situasjonen skal kongen ha kontaktet flere ledere i militæret og forsøkt å sikre seg støtte mot kuppmakerne.
Generaler fra flere av landets regioner skal umiddelbart ha erklært sin lojalitet til kongen og den nye konstitusjonen, men langt fra alle.
Bare en av de militære lederne skal uforbeholdent ha stilt seg på kuppmakernes side, generalløytnant Jaime Milans del Bosch i Valencia. Flere generaler valgte imidlertid å avvente situasjonen. Enkeltes lojalitet til kongen ble betinget av beslutninger tatt i andre regioner.
På tross av manglende støtte fra flere regioner, gikk Juan Carlos I ut i en tv-sendt tale og avviste kuppforsøket.
I talen som ble sendt om morgenen den 24. februar stilte kongen i militæruniform med beskjed til det spanske folk om at han ikke støttet kuppmakerne. Som øverste leder av forsvaret ba han om orden i rekkene blant landets militære ledere og ba om at de som støttet kuppet skulle fratas sin militære myndighet.
Talen regnes for å ha markert slutten på kuppforsøket. Få timer senere ble operasjonen avviklet i Kongressen og Tejero arrestert.
Deretter startet prosessen med å få klarhet i hvem som hadde stått bak det hele. Alle som hadde samarbeidet med kuppmakerne risikerte lange fengselsstraffer, noe landets militære ledere visste.
Hvem stod bak statskuppet i Spania?
Bare noe få høytstående personer i militære hadde åpent støttet operasjonen. En av dem var generalløytnant Jaime Milans del Bosch, øverste leder for Valencia-regionens regimenter.
Milans del Bosch hadde kort tid etter kuppmakernes inntreden i nasjonalforsamlingen gått ut og velsignet operasjon. Han hadde kalt den en legitim aksjon og begrunnet det med at Spania, på grunn av den politiske situasjonen i landet befant seg i, var i en unntakstilstand. Han beordret samtidig sine tropper til kamp og lot militære kjøretøyer og tanks rulle ut i Valencias gater.
Valencia-generalen er i ettertid blitt regnet som en av bakmennene. Men var han mannen Tejero hadde ventet på i Kongressen?
Alfonso Armada – genralen som stod kongen nær
En annen som er blitt tillagt rollen som arkitekten bak kuppet er general Alfonso Armada Comyn. I likhet med Milans del Bosch ble ha dømt for å ha stått på kuppmakernes side.
Bare uker før stormingen av Kongressen var Armada blitt utnevnt til nestkommanderende for den spanske hæren av regjeringen og var en av kongens fortrolige innen forsvaret.
I likhet med andre militære ledere skal han ha vært misfornøyd med den politiske situasjonen og ønsket i følge enkelte kilder en kontrollert maktovertagelse av typen den franske generalen de Gaulle hadde hatt i Frankrike i 1958.
Målet til Armada skal med andre ord ikke ha vært å ende monarkiet eller demokratiet, men å erstatte det med en ny regjering med Juan Carlos fremdeles ved tronen.
Da kuppforsøket var underveis skal Armada i følge denne teorien ha villet utnytte situasjonen og tilby kong Juan Carlos et kompromiss som skulle redde kongens posisjon og der han selv skulle utnevnes til regjeringssjef.
Etter å ha fått til en avtale med kongen skulle han reise til Kongressen og presentere sitt forløsende forslag og overtale Tejero og de andre kuppmakerne.
Juan Carlos nærmeste medarbeidere skal imidlertid ha nektet Armada å snakke med kongen. Han stilte likevel opp i Kongressen i Madrid for å presenter sin plan, men ble da avvist at Tejero. Oberstløytnanten som holdt de folkevalgte gissel ville vente på nye meldinger fra militære ledere i Spania i håp om at støtten til kuppet skulle tilta.
Alfonso Armada selv hevdet imidlertid sin uskyld helt frem til det siste. Under et intervju i 2011 i forbindelse med 30-årsdagen for kuppet mente Armada at han alltid hadde vært lojal til kongen og aldri hadde hatt noe med kuppforsøket å gjøre. Forklaring på møtet i Kongressen, var at han ville mekle mellom kuppmakerne og regjeringen og forhindre at folk kom til skade.
Usannsynlig at Tejero handlet alene
Hva som var målet med aksjonen til oberstløytnant Tejero i Kongressen er uklart. Det regnes imidlertid som usannsynlig at han handlet alene.
Enkelte har pekt ut Milans del Bosch som den tiltenkte maktovertageren. Han hadde selv uttalt at kuppet var riktig og gitt sin uforbeholdne støtte til aksjonen. Dersom denne teorien er riktig var aksjonen et rent militærkupp der Valencia-generalen ville gjøre slutt på det nye demokratiet etter Franco og utnytte det politiske vakuumet til å overta makten.
Andre har ment at Alfonso Armada var den som egentlig styrte det hele. I følge denne teorien var kuppet ikke et reelt militærkupp, men en iscenesatt handling som skulle skape en politisk krisetilstand der den høyt respekterte generalen skulle tre frem som løsningen og redde landet fra et nytt militærregime.
Han skulle troppe opp i Kongressen, snakke Tejero til fornuft og tilby sitt kongestøttede alternativ til regjering, et styre som skulle bestå av politikere fra forskjellige partier og med seg selv som statsminister.
Kongen stod bak kuppforsøket
Ut av resonnementet knyttet til Armadas rolle er det imidlertid også kommet andre og mer sensasjonelle teorier. En av de mest kontroversielle er presentert av tidligere oberst Amadeo Martínez Inglés.
Kong Carlos kunne stå frem som Spanias redningsmann etter det mislykkede kuppet. Nylig frigitte dokumenter viser at spanjolene ville ha stemt for en republikk om det hadde blitt avstemning om hva statsform Spania skulle ha etter Francos død.
Den 80 år gamle militærlederen og republikaneren mener kongen selv stod bak kuppet. Nylig skrev han et brev til den spanske riksadvokaten, der han gjør rede for sine teorier og krever at den nå abdiserte kong Juan Carlos etterforskes for det som skjedde den skjebnesvangre dagen i 1981.
I brevet som er publisert i den republikanske avisen Eco Republicano hevder Martínez at Juan Carlos ikke bare kjente til kuppforsøket, men også var mannen som planla det.
Martínez som i 2013 ble dømt for hatytringer mot kongen og kongehuset mener hele kuppforsøket var regissert av kongen og et utvalg generaler, blant annet tidligere nevnte Alfonso Armada Comyn.
Hva var så kongens motivasjon for et fiktivt statskupp mot seg selv? Vel, i følge den pensjonerte obersten skal de usikre politiske tidene i det nye demokratiet i Spania ha gjort at kongen fryktet for sin posisjon.
Teorien følger med andre ord det samme resonnementet som knyttes til Armadas rolle, men plasserer kongen på kuppmakernes side.
Ved å iscenesette et statskupp ville kongen kunne fremtvinge en situasjonen der en ny monarkivennlig regjering, med Armada i spissen og ham selv som konge, skulle fremtre som løsningen på en desperat situasjon for Spania.
Slik skulle Kong Juan Carlos I beholde tronen, samtidig som han holdt den opprørske og Franco-lojale delen av militæret unna makten.
Hva som eventuelt finnes av sannhet i denne teorien skal være usagt. Det hører imidlertid til historien at mannen som står bak de oppsiktsvekkende beskyldningene også står bak en en lang rekke kontroversielle uttalelser og handlinger.
Når det gjelder Juan Carlos har han ikke bare gitt ham skylden for å stå bak et fiktivt statskupp, men han har også prøvd å få ham etterforsket for skyteulykken fra hans ungdom der hans yngre bror skal ha omkommet som følge av et vådeskudd.
I 2013 ble han dømt for å ha hetset kongen i en artikkel der han blant annet kalte ham ”den siste representant i Spania for en gjeng fylliker, horekunder, idioter, hjerneløse, jævler, nymfomane, løsgjengere”. I samme artikkel beskyldte han også monarken for å stå bak ”folkemord”.
Hvem ble dømt?
Arbeidet med å indentifisert kuppmakerne fra 23-F endte til slutt med domfellelse av rundt tretti personer innen militære og Guardia Civil.
Tre personer fikk dom på 30 års fengsel; Alfonso Armada Comyn, Jaime Milans del Bosch og oberstløytnant Antonio Tejero Molina.
Sistnevnte person som i dag er 84 år slapp ut av fengsel i 1996. Han var da den siste av de dømte til å settes fri og hadde sonet 15 av de 30 årene.
En avtale ble inngått om at alle militære med lavere rang enn løytnant skulle slippe straff. Inngående etterforskning av sivile personer som kunne ha hatt med kuppforsøket å gjøre skal aldri ha blitt gjennomført.
Etter en avtale inngått i 2008 har leiebilselskaper som ikke har bilene direkte på flyplassen hatt mulighet til å hente kunder med shuttlebuss direkte utenfor terminalbygningen. Grunnet økt trafikk på flyplassen har nå flyplassens ledelse stoppet all privat-trafikk inn foran terminalbygningen, inklusive leiebil selskapenes shuttlebusser.
Kundene som ikke bestiller fra leverandører som har biler direkte i parkeringshuset må nå først gå til parkeringshuset for derifra å bli kjørt videre til disse leverandørenes kontorer i nærheten av flyplassområdet. Enkelte leverandører tar med seg bilene til flyplassen for å levere direkte til kundene, leiebilselskapene sier også det blir vanskelig nå da man må betale for parking i parkeringshuset. Samtidig har flyplassen åpnet for fri bruk av parkeringshuset i opptil 15 minutter for de som skal hente eller levere reisende på flyplassen.
Leiebil selskapene i Malaga protesterer på dette og sier det er et avtalebrudd.
Mange leiebil-selskaper som SpaniaGuiden er derimot ikke berørt av problemene. Det norske selskapets partner i Malaga har biler permanent parkert i parkeringshuset hvor man også har service kontor.
Catalonias tidligere president Artur Mas er dømt for å ha trosset den spanske forfatningsdomstolen da han tillot folkeavstemning om uavhengighet fra Spania den 9. november 2014. I dommen som ble offentliggjort av regionens høyesterett mandag 13. mars fratas Mas retten til offentlige verv i to år. Hans to politiske medarbeidere Joana Ortega og Irene Rigau fikk likende straffer på henholdsvis ett år og ni måneder og ett år og seks måneder. Dommen kan ankes til nasjonal høyesterett i Madrid.
Samtidig med dommen mot Mas er den nye regionsregjeringen i Catalonia med president Carles Puigdemont i spissen i full gang med å forberede en ny runde med folkeavstemning. Avstemingen er planlagt holdt innen utgangen av 2017.
En prest fra Granada risikerer ni års fengsel for overgrep mot mindreårige. Forholdet ble først kjent i 2014 da pave Frans i Roma ba om etterforskning av saken. I tillegg til den kirkelige lederen er hele ni andre prester og to ansatte i menigheten mistenkt for å ha deltatt i overgrepene. Hovedtiltalte nekter straffeskyld og omtaler de påståtte overgrepene som innenfor rammene av «kristen kjærlighet». Den katolske kirke i Granada er gjort til part i saken etter påstander om manglende oppsyn med prestene, et miljø som betegnes som sektliknende.
Pedofilisaken i Granada er kjent som Romanones-saken etter navnet på den tiltalte presten Román Martínez. Saken som har vært under etterforskning siden 2014, er nå kommet inn for retten og skal ferdigbehandles i løpet av mars. Presten Martínez er den eneste av de mistenkte som er tiltalte i saken. En eventuell dom imot ham vil imidlertid kunne få følger for de elleve andre som også har vært under etterforskning (ni er prester, én religionslærer og en lekmann).
I tillegg til hovedtiltalte er Den katolske kirke i Granada også gjort til part i saken. Påtalemyndighetene mener kirken med erkebiskop Francisco Javier Martínez som øverste leder forsømte plikten til å holde oppsyn med menigheten og hindre at overgrepene skjedde.
Det «objektive» ansvaret i saken aktualiseres etter at Den katolske kirke i Roma (Den hellige stol) og tilsvarende myndighet i Spania (Conferencia Episcopal Española) for noe år tilbake fremsatte et sett normer som ansatte i kirken oppfordres til å følge for blant annet å unngå overgrep.
Gutten som i 2014 anmeldte saken skal ha blitt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep i årene 2004 til 2007. Overgrepene skal ha startet da gutten var 12 år.
Offeret som i dag er 26 år gammel skal i mange år ha vært taus om hendelsene. Årsaken til at han omsider valgte å anmelde forholdet skal ha vært tanken på at flere kunne bli utsatt for liknende overgrep av de samme personene.
Saken ble først kjent etter at han skrev et brev til pave Frans i Roma der han fortalte sin historie. Paven skal deretter ha ringt vedkommende på telefon og oppfordret ham til å anmelde overgriperne. Paven skal også ha tatt kontakt med med erkebiskopen i Granada for å forsikre seg om at saken ble fulgt opp. Etter det skal minst tre andre personer ha stått frem og fortalt om likende hendelser i den samme menigheten.
Innrømmer ikke straffeskyld
Hovedtiltalte Román Martínez har ikke innrømmet overgrepene. Da rettssaken startet mandag 6. mars skal den 63 år gamle presten ha hevdet sin uskyld og omtalt det som skal ha skjedd i menigheten som «en del av den kristne kjærlighet».
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
