Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
EUs studie har kåret Malaga til en av Europas beste byer å leve i. Eurobarometer, er en undersøkelser utført årlig siden 1974 hvor man intervjuer tusener EU borgere ansikt til ansikt om deres meninger. Malaga er enste spanske by som kommer blant de ti beste i undersøkelsen.
Studien spør byens innbyggere om hvordan de oppfatter byen. I tillegg bruker man data om forurensning, infrastruktur, offentlige tjenester, integrasjon og i hva grad innbyggerne føler seg trykke. Muligheter til jobb og bolig en en del av faktorene i undersøkelsen. Undersøkelsen
Ålborg (Danmark) topper listen som Europas beste by i følge undersøkelsen utført av EU-kommisjonen.
Malaga er eneste spanske by på topp ti i listen. Madrid kommer nest best ut i Spania på 24. plass.
Alicante kommune var godt i gang med å fjerne gateskiltene fra Franco-regimet i byens gater da Partido Popular fikk det stoppet. Partiets representanter i kommunen mente de ikke var blitt hørt da vedtaket om å endre navnene ble gjort og har fått medhold av en lokal domstol. Dermed stoppes prosessen med å bytte de omstridte skiltene. I tillegg blir skilt som allerede er fjernet hengt opp igjen.
Gateskiltet med navnet Plaza de Igualidad (Likestillingsplassen) i sentrum av Alicante ble hengt opp i slutten av desember. Navneendringen inngikk i Alicante kommunes vedtak om å bytte ut alle provinshovedstadens skilt fra Fanco-regimet for å oppfylle kravet i den spanske Historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica). Navnet var blitt foreslått av representanter fra byens kvinnelige befolkning. Fredag 10. mars ble imidlertid skiltet tatt ned og det gamle Franco-skiltet hengt opp igjen.
Å endre de omstridte gatenavnene er i tråd med Historieminneloven som forbyr alle minnesmerker, skilt og symboler som hedrer fascistene og Franco-regimet. Liknende tiltak er blitt gjort i en rekke andre byer rundt omkring i Spania.
Problemet som nå har oppstått i Alicante handler om formelle prosedyrer for vedtak i kommunen, et sett regler Partido Popular mener ikke er blitt fulgt. Partiet som var imot Historieminneloven da den ble vedtatt for ti år siden, hevder seg forbigått i prosessen med navnendringer og har fått medhold av byretten i Alicante. Da hjelper det lite at kommunen kun forsøker å følge spansk lov. Skiltene må ned igjen til kommuneledelsen eventuelt vinner frem i høyesterett.
«División Azul»
Skiltet som 10. mars ble hengt opp igjen ved Plaza de la Igualidad bærer navnet División Azul (Den blå divisjon). Dette var navnet på en hæravdeling med spanske frivillige som kjempet på nazistenes side under Andre verdenskrig. Divisjonen inngikk i diktator Francisco Francos samarbeid med Hitler og ble senere hedret av fascistene i Spania for dens kamp mot kommunistene på Østfronten under krigen.
Skiltet er det første som endres tilbake etter den nye dommen. Alicante kommune som ledes av partiene PSOE, Guanyar og Compromís har fått 30 dager på seg til å bytte alle de nye skiltene som er hengt opp, til sammen 47 gater og plasser.
En mann i 30-årsalderen er funnet knivdrept i en leilighet i Polop nord på Costa Blanca. Mannen som ble funnet torsdag 9. mars er av spansk opprinnelse og hadde bodd i byen en måneds tid. Regionale myndigheter i Valencia opplyser til media at mannen var tidligere straffedømt for salg av narkotika og at det brutale drapet kan ha vært en hevnaksjon. Politiet holder imidlertid alle muligheter åpne. Den drepte ble funnet på gulvet på soverommet i leiligheten med et titalls knivstikk i kroppen, skriver avisen Información.
Mars måned og sommertemperaturer. Det var situasjonen på Costa Blanca torsdag 9. mars. Enkelte steder viste gradestokken helt opp mot 30 varmegrader på ettermiddagen. Ved målestasjonen til Meteorihuela i Orihuela ble temperaturen målt til hele 30,5 grader. Også fredag 10. mars ble en varm dag med sol over hele Spania.
Varme dager på Costa Blanca frister til kortermet og shorts, men «pass på» sier Orihuela kommunes nye meteorolog Pedro Gómez til avisen Información; «Ikke stol på mars, for den bedrar. Like fort som det blir varmt blir det kaldt».
Meteorologen fra instituttet Meteorihuela påpeker også at 30 grader i mars ikke er enestående i Alicante-provinsens historie. Han viser blant annet til den 23. mars 1952 da maksimumstemperaturen ble målt til 36 grader, den 26. mars 1988 som hadde 33 grader og 30. mars 2015 med 31.9 grader.
Orihuela kommunes avtale med Meteorihuela inngår i en plan om å bedre tilbudet om informasjon til turister og andre og for bedre å kunne planlegge byens arrangementer, heter det på kommunens hjemmeside.
Spanias regjering frykter de økonomiske følgene av britenes «exit» fra EU. Det går frem av en ny rapport fra det spanske Brexit-utvalget. I følge rapporten vil veksten i Spanias bruttonasjonalprodukt reduseres med flere milliarder euro. Videre vil briter i Spania og spanjoler i Storbritannia bli berørt på en rekke områder, en gruppe som totalt er anslått til rundt én million mennesker.
Storbritannia er en av Spanias viktigste handelspartnere i EU, et samarbeid som grunnet britenes utmeldelse må reforhandles og reguleres på nytt. I følge beregninger i den nye Brexit-rapporten vil veksten i Spanias bruttonasjonalprodukt reduseres mellom to og fire milliarder euro, blant annet grunnet fallende eksport. Videre er det ventet at landet må skyte inn 888 millioner euro ekstra i EU-fondet for å «tette hullet» når britene forsvinner ut.
I rapporten som avisen El País har fått tilgang til er det også beregnet at utmeldelsen vil få store konsekvenser for Spanias største selskaper. Her nevnes det for eksempel at finansinstitusjonen Banco Santander har 12 prosent av sine forretninger i Storbritannia. For teleselskapet Telefónica er andelen på hele 30 prosent og for energigiganten Iberdrola rundt 14 prosent.
I tillegg til de økonomiske følgene kommer effekten utmeldelsen vil ha for den enkelte innbygger. Her fokuseres det spesielt på briter som bor i Spania og spanjoler i Storbritannia, en gruppe som totalt er estimert til rundt én million mennesker.
Generelt vil rettigheter knyttet til arbeidsliv og studier i de to landene bli berørt. Det samme gjelder oppholdstillatelser, samt folkerettslige anliggender knyttet til for eksempel fiskerettigheter og grensekontrollen ved Gibraltar.
Det er ventet at forhandlingene om EU-utmeldelsen skal starte i slutten av mars. Både den britiske og spanske regjeringen har gitt uttrykk for at de vil bestrebe seg på å forhandle frem betingelser for utmeldelsen som begrenser de negative konsekvensene for landene og deres statsborgere. Å få på plass en endelig Brexit-avtale med EU vil kunne strekke seg over to år, med endelig utmeldelse i mars 2019.
Boligsalget i Spania fortsetter oppover i 2017. I løpet av årets første måned ble det registrert 38.457 transaksjoner, rundt 30 prosent mer enn i måneden før og det høyeste resultatet for januar på fire år.——————————————————————————————————————————————————————————–
I følge tallene fra det spanske statistikkbyrået INE (Instituto Nacional de Estadística) var eiendomssalget i januar i år også over 18 prosent høyere enn i januar i fjor. Den årsbaserte sammenlikningen viser i tillegg at salgstallene har gått oppover i 12 måneder på rad. I fjor ble det totalt solgt 403.866 boliger, rundt 13,6 prosent mer enn året før, skriver avisen El País.
“Ikke la deg lure” til å tro du er transseksuell. Det er budskapet som den siste tiden har prydet kampanjebussen til den ultra-katolske organisasjonen Hazte Oir. I et forsøk på å overtale skolebarn om at “mann er mann” og “kvinne er kvinne” har organisasjonen kjørt rundt i Madrids gater. Bussen er ved flere anledninger blitt stoppet av politiet og har til slutt fått forbud mot å kjøre rundt av en lokal domstol.
“Guttebarn har penis. Jentebarn har vulva. Ikke la deg lure” stod det opprinnelig på kampanjebussen til den ultrakatolske organisasjonen Hazte Oir. “Ble du født mann, så er du mann. Ble du født kvinne, så fortsetter du å være det” var budskapet som skulle leveres skolebarn i Madrid.
Bilen ble først observert i den spanske hovedstaden. Der ble den bøtelagt av politiet og fikk forbud mot å kjøre videre. Etter å ha moderert teksten på bussen noe var organisasjonen igjen ute på veiene. Den ble da stoppet på nytt og kjøretøyet ble inndratt.
Bussen ha nå fått et foreløpig kjøreforbud av en domstol i Madrid. I kjennelsen som er fra onsdag 1. mars heter det at Hazte Oir ikke nødvendigvis anses for å ha oppfordret til hat mot homofile og transpersoner direkte, men at budskapet på bussen må kunne oppfattes som nedsettende og krenkende overfor en minoritet i samfunnet – “ved ikke å anerkjenne denne”.
Det reageres også på at budskapet er rettet mot barn og unge, en gruppe som allerede er utsatt for mobbing og der det blant annet jobbes med å få ned selvmordstallene.
Budskapet som Hazte Oir kommer med vil gjennom en manglende aksept for kjønnsoverskridende identiteter kunne bidra til å forverre situasjonen for transpersoner. Bussen har derfor fått forbud mot å kjøre på spanske veier til den aktuelle teksten er fjernet.
I følge avisen El País er også organisasjonen Hazte Oirs leder Ignacio Arsuaga anmeldt. Anmeldelsen ser imidlertid ikke ut til å imponere den kontroversielle lederen. Under en pressekonferanse etter kjennelsen i Madrid gikk Arsuaga til angrep på organisasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LGBT) og mente at konfiskeringen og anmeldelsen av bussen var et bevis på at «homse-inkvisisjonen hadde innført sitt diktatur» i Spania.
Får offentlig støtte
Fra politisk hold reageres det på at den katolske organisasjonen fremdeles får offentlig støtte. Hazte Oir som ble dannet i 2001 fikk rett til bevilgninger av staten da den for noen år siden oppnådde status som organisasjon av “offentlig interesse”, en beslutning som ble tatt av det konservative regjeringspartiet Partido Popular.
Opposisjonspartiene PSOE og Podemos har etter buss-skandalen bedt om at Hazte Oir fratas bevilgningene.
En mann fra Benidorm er anmeldt for å ha snakket valensiansk til politiet og ikke spansk. Mannen som ble stoppet i en rutinekontroll skal ha hevdet sin rett til å bruke «morsmålet», et språk som er sidestilt med kastiljansk i Valencia. Politiet skal ha oppfattet mannen som respektløs, ransaket ham og anmeldt ham. Mannen mener på sin side at han ble trakassert av betjentene og skal selv ha anmeldt saken.
Den anmeldte mannen skal ha blitt stoppet i en rutinekontroll da han var på vei for å hente sønnen på skolen. Etter at han ikke ville endre språk, ble han stilt opp mot bilen og ransaket. Det hele skal ha skjedd foran barn og foreldre ved skolen, skriver avisen El Público.
Politiet i Benidorm har etter hendelsen opplyst at saken skal gjennomgås internt. I selve anmeldelsen av forholdet står det kun oppgitt at mannen hadde snakket valensiansk og ikke ville endre til kastiljansk selv om politiet gjentatte ganger hadde sagt at de ikke forstod hva han sa. Mannen skal også ha gitt uttrykk for at han oppfattet politibetjentene som «uforskammede».
De to betjentene som gjennomførte kontrollen skal etter at media fikk kjennskap til saken ha ønsket å utdype begrunnelsen for anmeldelsen.
Som Spanias tredje største by, og hovedstad i Communitad Valenciana, er Valencia en behagelig overraskelse. Byen har «alt» shopping, restauranter, strand, uteliv, arkitektur og kultur. Men alt dette uten det «mas og kjas» overfylte Barcelona plages med.
Byen huser nå 730 000 innbyggere, og har i spansk målestokk relativt beskjedent turistbesøk. Som Paellaens hjemby, og etter sigende stedet der Den Hellige Gral befinner seg, er byen vennlig, pulserende og kaotisk på samme tid. Valencia er velsignet med et unikt klima, og den kjente Las Fallas festivalen går hvert år av stabelen med en av Spanias villeste fester.
Valencias sentrum ligger tilbaketrukket fra Middelhavet, skal du på bystranda tar det noen minutter i taxi. Den engang så mektige elven Rio Turia er nå bare noen flaue dråper, og er blitt gjort om til park og friluftsareal, en grønn lunge som slanger seg rundt sentrum.
Under Den Spanske borgerkrigen, hvor byen var republikanernes hovedsete, ble det store ødeleggelser.
Grekere og Kartagenere var tidlig i denne delen av Spania, men byen ble ikke grunnlagt før i år 138 etter Kristus. Det var romerne som fant området så gunstig. De grunnla Valencia ved Rio Turias bredder, og konstruerte irrigasjonsanlegg for jorbruk og beboelse. Romerne ble etterhvert drevet vekk av Visigoterne, som bodde her til maurerne kom i 711. Maurerne skapte et rikt område med jordbruk og industri, og Valencia ble et naturlig regionalt senter. Bare avbrutt av den legendariske El Cids inntog i 1094 har Valencia vært på muslimske hender inntil Jaime I innlemmet byen i sitt Katalanske kongedømme. På 1400 og 1500 tallet var Valencia en av de sterkeste handelspostene ved Middelhavet. Dette var Valencias gullalder, og siden denne tiden har byens tilværelse vært svært så urolig. Kong Felipe V inndro byens autonome rettigheter, og under Den Spanske borgerkrigen, hvor byen var republikanernes hovedsete, ble det store ødeleggelser.
Av de mange severdigheter i Valencia nevner vi de viktigste:
Museo de Bellas Artes er bland landets beste kunstmuseer. Med sine verker av El Greco, Goya og Velazques, og de Valencianske impresjonistene Ribalta, Sorolla, Pinanzo og Espinosa, trekker museet besøkende fra hele verden. Museet ligger i vakre omgivelser i Jardin del Real ved Calle de San Pio V.
Katedralen representerer et microkosmos av byens arkitektoniske historie. Puerta del Palau er romansk, mens tårnet, domen og Puerta de los Apostelos er gotisk. Hovedinngangen er barokk og inne i kirken er det kapeller i renesansestil. Katedralens museum hevder å være innehaver av Den Hellige Gral, gullkoppen som Jesus skal ha drukket av under Det Siste Måltid. På katedralens sydvestre hjørne ligger Miguelete, katedralens oktagonale klokketårn. Med sine 207 trappetrinn rager tårnet ut over Valencia, og herfra kan man nyte en utrolig, 360 graders utsikt over byen.
La Lonja de la Seda, Silkemarkedet, er et sengotisk mesterverk. Denne gruppen av bygninger representerer Valencias storhetstid som handelsby fra 1400 og 1500 tallet. La Lonja de la Seda ble bygget mellom 1482 og 1533, og var, som navnet sier, byens silkemarked.
Plaza del Ayuntamiento i midten av gamlebyen er et naturlig sted å besøke. Plassen er full av små intime kafeer, hvor man kan sitte og nyte bylivet.
Valencia har for øvrig mange tilbud til den opplevelseshungrige besøkende. Med sine store parker og vakre strender kan man alltid finne et rolig sted etter en lang og hektisk dag i byen. Og lange dager blir det i denne byen. Gamlebyen strekker seg over et stort areale midt i byen, og det meste av Valencias pulserende liv foregår her. De mange gatene med butikker og kafeer, og de store varehusene, med sine internasjonale toppmerker, sørger for at man får utløp for sin lyst til å utforske. Når man er i Valencia bør man prøve seg på en Horchata. Denne rare drikken er laget av knuste chufas, en spesiell nøtt, og serveres nesten frosten. Horchata lages bare om sommeren, og er en riktig energibombe. Ellers så er det en rekke resturanter her som serverer regionale spesialliteter. Valencia er full av overnattingssteder, fra små intime herberger til store internasjonale hoteller.
Besøk turistkontoret på Plaza del Ayuntamiento. Det holder åpent mellom 0830 og 1415, og 1615 og 1815 på hverdager, og mellom 0915 og 1245 på lørdager.
Med sine knappe 270 000 innbyggere er Alicante en relativt liten storby. Med sin beliggenhet på middelhavskysten er det en vakker by, med lange palmekledde boulevarder og hvite sandstrender. Når man først besøker Alicante kan man lett la seg friste til å bli over natten, for og oppleve byens hektiske natteliv. Byens innbyggere er varme og imøtekomne, og det er lett å kople av og nyte middelhavsbyens atmosfære.
Alicante er en gammel by. Rike smykkefunn av fønikisk opprinnelse er funnet, og restene av den romerske byen, Lucentum, ligger like utenfor det nåverende sentrum av Alicante. Kartagenernes Hvite Citadel lå sannsynligvis der hvor sentrum av Alicante er i dag.
Av severdigheter i Alicante kan nevnes:
Castillo de Santa Barbara, en maurisk borg fra 1500 tallet som ligger på et fjell utenfor sentrum. I fjellet er det en heis som frakter besøkende opp til toppen, hvor de kan vandre mellom murene og nyte utsikten.
I borgen finner man Museo de las Hogueras, som har en samling bilder som er blitt bevart fra Fiesta Sant Joan.
Coleccion de Arte del Siglo XX ved Plaza de Santa Maria har en kunstsamlig med verker av blandt annet Dali, Miro og Picasso.
På den samme plassen ligger Iglesia de Santa Maria. Med sin detaljerte gotiske fasade er denne kirken et velkjent bymerke.
Byens lille arkeologiske museum, Museo Arqueologico, ligger i den imponerende bygningen Diputacion Provincial ved togstasjonen på Avenida de la Estacion. Museet har blandt annet en interessant keramikksamling.
Alicante har mange tilbud til sine besøkende. Her finnes herberger og hoteller for alle lommebøker. Hvis man vil spise hjemme kan man gjøre sine innkjøp på Mercado Central hvor det er et stort utvalg av kjøtt frukt og grønnsaker. Ønsker man å spise ute er det et utall tapas barer og resturanter av både nasjonal og internasjonal karakter.
Gjør en visitt til Alicantes turistkontor på Explanada de España. Kontoret holder åpent mandag til lørdag fra klokken 10 til 20.
To menn og en kvinne er arrestert i Valencia mistenkt for tyveri av til sammen 150 tonn appelsiner. Også fire andre personer er under etterforskning. Tyveriet betegnes som organisert kriminalitet der de pågrepne også er tiltalt for heleri av varene. Banden skal ha spesialisert se på å tømme hele jorder for frukt, for deretter å selge varene til forhandlere i andre kommuner.
Tyveri av jordbruksprodukter har lenge vært et problem i Spania, en type kriminalitet som tiltok kraftig under nedgangstidene for fem, seks år siden. I 2013 opprettet politiet en egen innsatsstyrke (Roca) som på kort tid skal ha redusert antallet lovbrudd. I følge avisen El País utgjorde tyveri av frukt og grønnsaker da rundt 5 prosent av alle kriminalsaker hos det nasjonale politiet Guardia Civil.
De tre arresterte i Valencia skal ha stjålet appelsinene på forskjellige fruktplantasjer i området L’Horta i Valencia-provinsen. Deretter skal de ved hjelp av forfalskede papirer ha solgt varene til kooperativer i kommunene Algemesí og Torrent.
Også i 2015 ble et større kriminelt nettverk av 52 personer tatt i en liknende sak i Valencia-regionen, den gang for tyveri av 24 tonn mandler.
En 31 år gammel mann fra Spania skal ha svindlet til seg flere tusen euro ved å leie ut leiligheter i Benidorm som ikke fantes. Mannen skal ha lurt folk over internett ved å be om et depositum på 200 euro for å reservere leilighetene. De som gjorde bookingene og betalte beløpet fant senere ut at de var blitt lurt.
Mannen som nå er varetektsfengslet av en domstol i Elche skal også ha «solgt» mobiltelefoner. Svindelen fungerte på samme måte som med de falske leilighetene med annonser på internett. Kundene betalte kjøpesummen han oppga, men fikk aldri tilsendt noen telefon. For ikke å vekke oppsikt skal mannen aldri ha lurt til seg mer enn 700 euro av gangen. Så langt er det avslørt svindel for rundt 6.000 euro fordelt på 34 separate tilfeller, skriver avisen Información.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
