En svensk statsborger er i følge spansk politi skutt og drept mistenkt for drapet på to personer i Valencia. Identiteten til mannen er ikke bekreftet og identitetstyveri kan ikke utelukkes. Spanske aviser har torsdag 14. september likevel navngitt drapsmannen, en person som skal ha sonet en lengre fengselsstraff for narkotikaforbrytelser i Sverige. Mannen som omtales som psykopat skal ha skrevet og utgitt flere noveller og kriminalromaner.

Tirsdag 12. september ble en svensk statsborger skutt og drept av politiet i Valencia. Det opplyser spansk politi. Mannen er mistenkt for drapet på en spanjol som ble funnet partert i en koffert ved en container i byen. Under pågripelsen skal den mistenkte ha drept en politibetjent med kniv. Politimannen døde på stedet.

Opplysningene i drapssaken i Valencia er foreløpig ikke bekreftet og identitetstyveri kan ikke utelukkes. Spanske aviser har torsdag 14. september likevel navngitt drapsmannen. Mannen heter Pierre Danilo Larancuent (36), er svensk statsborger med latinamerikansk bakgrunn (Argentina).

Den antatte gjerningsmannen skal ha sonet en lengre fengselsstraff i Sverige for smugling av narkotika. I fengselet skal han ha skrevet og utgitt flere noveller og minst to romaner «Män utan nåd» i 2012 og «Med döden som skugga» i 2013. Bøkene er av typen kriminalromaner skrevet sammen med en annen innsatt Richard A. R. Nilsson, dømt til livstid for drapet på tre personer i 1999. Begge drapene i Valencia skal være utført med kniv og beskrives som ikke ulikt fremgangsmåten til hovedpersonen i krimbøkene.

Feiringen av den katalanske nasjonaldagen La Diada i Barcelona mandag 11. september ble nok en gang en kraftig markering for uavhengighet for Catalonia. I følge politiets beregninger var rundt en million mennesker samlet i sentrum av byen. Oppmøtet ble av mange sett på som en indikasjon på oppslutningen om uavhengighet, et spørsmål som splitter befolkningen i Catalonia foran folkeavstemningen den 1. oktober.

Den forestående folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia ble nylig kjent grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional ). Samtidig har Spanias statsminister Mariano Rajoy lovet at han vil gjøre det han kan for å stoppe avstemningen.

Også lederen for landets påtalemyndigheter José Manuel Maza har varselt at alle juridiske midler vil bli aktivert for å bremse prosessen. For eksempel vil katalanske folkevalgte som godkjenner bruk av penger til organiseringen av folkeavstemningen risikere fengsel for misbruk av offentlige midler. Politiet i Catalonia (Mossos) er også blitt beordret til å konfiskere urnene som er kjøpt inn til avstemningen.  

Forrige gang Catalonia holdt folkeavstemning om uavhengighet var i 2014. Avstemningen ble også da kjent grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen og Catalonias politiske ledelse ble senere dømt i saken. Daværende president Artur Mas ble i mars i år fratatt retten til offentlige verv i to år. Dommen er ikke rettskraftig, i det den ble anket til høyere rettsinstans.

Ingenting av dette ser imidlertid ut til å ha skremt dagens regionspresident Carles Puigdemont fra å arrangere en ny folkeavstemning om uavhengighet. Den nye avstemningen skal holdes 1. oktober i år, en dato som ble offentliggjort i juni.

Les mer om folkeavstemningen i Catalonia: Ny folkeavstemning i Catalonia 

Et menneskeskjelett er funnet i sanden på badestranden Los Saladares i Alicante. Innledende rettsmedisinske undersøkelser offentliggjort lørdag 9. september tyder på at benrestene er rundt tjue år gamle. Også i januar ble det funnet et menneskeskjelett på samme sted. Politiet utelukker imidlertid at det er noen sammenheng mellom de to. Sistnevnte skjelett skal ha vært over hundre år gammelt, noe som gjorde det umulig for rettsmedisinere å identifisere personen gjennom DNA-analyser. I følge lokalavisen er det én og samme person som på luftetur med hunden skal ha oppdaget begge likene.

Traseen for høyhastighetstoget (AVE) mellom Alicante og Barcelona vil tidligst stå ferdig i 2022. Det spanske samferdselsdepartementet hadde lovet ferdigstillelse i 2019, men har utsatt datoen med tre år. Med en maksfart på 350 kilometer i timen vil togturen fra Costa Blanca til den katalanske hovedstaden ta kun tre timer, en og en halv time raskere enn i dag.

Det skal være planleggingen av strekningen Valencia-Castellón som har skapt problemer i utbyggingen av AVE-forbindelsen til Barcelona. I følge spanske aviser er arbeidene nå til ny utredning med et budsjett på 660.000 euro og påbegynnelse for konstruksjon i 2019. Deretter vil det ta tre år før traseen står ferdig, heter det fra departementet (Ministerio de Fomento). Utbyggingen av strekningen har en budsjettramme på over 1,1 milliarder euro.

Skinnegangen for dagens konvensjonelle tog i Spania er bredere enn det som gjelder for de nye høyhastighetstogene AVE (Alta Velocidad Española). Sporvidden må med andre ord gjøres smalere og endres til såkalte normalspor som gjelder for de fleste andre europeiske land. Dermed vil det ikke bare gå raskere på spanske strekninger. Spania knyttes også opp mot jernbanenettet i Frankrike og resten av Europa (den såkalte Middelhavs-korridoren). AVE-forbindelsen fra Barcelona til Frankrike er allerede på plass, åpnet i slutten av 2013.

Les mer om AVE-tog og Middelhavs-korridoren: Valencia-Barcelona på 2 timer