Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
Med sine knappe 270 000 innbyggere er Alicante en relativt liten storby. Med sin beliggenhet på middelhavskysten er det en vakker by, med lange palmekledde boulevarder og hvite sandstrender. Når man først besøker Alicante kan man lett la seg friste til å bli over natten, for og oppleve byens hektiske natteliv. Byens innbyggere er varme og imøtekomne, og det er lett å kople av og nyte middelhavsbyens atmosfære.
Alicante er en gammel by. Rike smykkefunn av fønikisk opprinnelse er funnet, og restene av den romerske byen, Lucentum, ligger like utenfor det nåverende sentrum av Alicante. Kartagenernes Hvite Citadel lå sannsynligvis der hvor sentrum av Alicante er i dag.
Av severdigheter i Alicante kan nevnes:
Castillo de Santa Barbara, en maurisk borg fra 1500 tallet som ligger på et fjell utenfor sentrum. I fjellet er det en heis som frakter besøkende opp til toppen, hvor de kan vandre mellom murene og nyte utsikten.
I borgen finner man Museo de las Hogueras, som har en samling bilder som er blitt bevart fra Fiesta Sant Joan.
Coleccion de Arte del Siglo XX ved Plaza de Santa Maria har en kunstsamlig med verker av blandt annet Dali, Miro og Picasso.
På den samme plassen ligger Iglesia de Santa Maria. Med sin detaljerte gotiske fasade er denne kirken et velkjent bymerke.
Byens lille arkeologiske museum, Museo Arqueologico, ligger i den imponerende bygningen Diputacion Provincial ved togstasjonen på Avenida de la Estacion. Museet har blandt annet en interessant keramikksamling.
Alicante har mange tilbud til sine besøkende. Her finnes herberger og hoteller for alle lommebøker. Hvis man vil spise hjemme kan man gjøre sine innkjøp på Mercado Central hvor det er et stort utvalg av kjøtt frukt og grønnsaker. Ønsker man å spise ute er det et utall tapas barer og resturanter av både nasjonal og internasjonal karakter.
Gjør en visitt til Alicantes turistkontor på Explanada de España. Kontoret holder åpent mandag til lørdag fra klokken 10 til 20.
To menn og en kvinne er arrestert i Valencia mistenkt for tyveri av til sammen 150 tonn appelsiner. Også fire andre personer er under etterforskning. Tyveriet betegnes som organisert kriminalitet der de pågrepne også er tiltalt for heleri av varene. Banden skal ha spesialisert se på å tømme hele jorder for frukt, for deretter å selge varene til forhandlere i andre kommuner.
Tyveri av jordbruksprodukter har lenge vært et problem i Spania, en type kriminalitet som tiltok kraftig under nedgangstidene for fem, seks år siden. I 2013 opprettet politiet en egen innsatsstyrke (Roca) som på kort tid skal ha redusert antallet lovbrudd. I følge avisen El País utgjorde tyveri av frukt og grønnsaker da rundt 5 prosent av alle kriminalsaker hos det nasjonale politiet Guardia Civil.
De tre arresterte i Valencia skal ha stjålet appelsinene på forskjellige fruktplantasjer i området L’Horta i Valencia-provinsen. Deretter skal de ved hjelp av forfalskede papirer ha solgt varene til kooperativer i kommunene Algemesí og Torrent.
Også i 2015 ble et større kriminelt nettverk av 52 personer tatt i en liknende sak i Valencia-regionen, den gang for tyveri av 24 tonn mandler.
En 31 år gammel mann fra Spania skal ha svindlet til seg flere tusen euro ved å leie ut leiligheter i Benidorm som ikke fantes. Mannen skal ha lurt folk over internett ved å be om et depositum på 200 euro for å reservere leilighetene. De som gjorde bookingene og betalte beløpet fant senere ut at de var blitt lurt.
Mannen som nå er varetektsfengslet av en domstol i Elche skal også ha «solgt» mobiltelefoner. Svindelen fungerte på samme måte som med de falske leilighetene med annonser på internett. Kundene betalte kjøpesummen han oppga, men fikk aldri tilsendt noen telefon. For ikke å vekke oppsikt skal mannen aldri ha lurt til seg mer enn 700 euro av gangen. Så langt er det avslørt svindel for rundt 6.000 euro fordelt på 34 separate tilfeller, skriver avisen Información.
Málaga er den største byen på den spanske solkysten bedre kjent som Costa del Sol. I likhet med Alicante lider byen av å være et sted hvor flyet lander før én haster videre til en annen destinasjon. Dermed går man glipp av en av Middelhavets eldste, viktigste og mest sjarmerende havnebyer.
Málaga ble grunnlagt av fønikerne for nærmere 3.000 år siden. På 200-tallet før Kristus gjorde romerne sitt inntog i området, deretter kom vestgoterne, før maurerne tok turen over Gibraltarstredet og overtok kontrollen over den iberiske halvøy utover på 700-tallet.
I 1266 ble kalifatet i Cordoba oppløst og Málaga ble til en egen selvstyrt stat. I 1487, bare fem år før gjenerobringen av Granada og den endelige avslutningen på La Reconquista, ble byen erobret av regentparet Fernando og Isabellas tropper, for så å bli innlemmet i det nye kristne kongeriket Spania.
Byvandring i Malaga
I løpet av de siste 30 årene har Málaga blitt behørig restaurert, og en av stedets fremste attraksjoner er det yrende folkelivet som utspiller seg i smågatene rundt Calle Marqués de Larios og Plaza de la Constitución. Dette er også et av de bedre områdene for shopping. Ellers er bilfrie Calle Marqués de Larios byens hovedhandlegate.
Gågate i Malaga,
Pasaje Chinitas er stedet for et glass lokal muskatellvin og en tapas eller to. I den tradisjonsrike gaten kan det føles som om tiden har stått stille i minst hundre år. Málagas eldste eksisterende vannhull, La Antigua Casa de Guardia fra 1840, befinner seg i Calle Alameda. Å vasse i rekeskall og sigarettsneiper til anklene mens det ene sherryglasset avløser det andre er en opplevelse i seg selv.
Ved sørenden av Calle Nueva ligger markedet El Mercato de Atarazanas. Den iøynefallende stålkonstruksjonen er inspirert av verdensberømte Les Halles i Paris. Puerta de Atarazanas, maurernes gamle byport fra det 14. århundre, ligger inkorporert i den gedigne markedsbygningen.
Utelivet i Málaga er konsentrert i området Maestranza, beliggende mellom tyrefekterstadion og El Paseo Marítimo, og i forstaden Pedregalejo. Det finnes dessuten et godt utvalg av stemningsfulle barer spredt rundt omkring i Málaga sentrum.
En spasertur langs havnepromenaden – El Paseo Maritimo – ved solnedgang, når fyret tennes, er anbefalelsesverdig. Ikke langt unna ligger La Plaza de la Marina med sine trivelige kafeer med utsikt over havnen. Senere kan man for eksempel gå videre til flotte El Paseo del Parque.
Strandliv på Costa del Sol
Kyststrekningen umiddelbart vest for Málaga domineres av betongjungel preget av 70-talls høyblokker i ren Benidormstil. Det hele kulminerer i badebyen Torremolinos. Fortsetter man et stykke videre følger snart kjente steder som Fuengirola og Marbella. Langs hele veien ligger flotte, men til dels overfylte, strender.
Er det ønskelig med et mer autentisk og mindre turistmaskinpreget strandliv, bør man søke til østsiden av byen, kanskje særlig forstedene El Palo og Pedregalejo, som kun for få år siden var søvnige fiskerlandsbyer.
Strandbarene, som ligger på rekke og rad i området, tilbyr kaldt drikke, fersk fisk og annen sjømat. Pedregalejos sjarmerende strandpromenade er en sikker vinner på kveldstid for den som søker etter ekte Middelhavsatmosfære.
Museer i Malaga
Pablo Picasso er Málagas mest kjente bysbarn, og Picassomuseet er definitivt en av byens store stoltheter. Museet inneholder hovedsakelig verker som Picasso valgte å beholde for seg selv eller donere bort til familien.
Flesteparten av maleriene er skjenket i gave av Christine og Bernard Ruiz-Picasso, malerens svigerdatter og barnebarn. Et av de mest kjente er ”Paulo con gorro blanco” – Paulo med hvit lue” – et portrett av den verdensberømte kunstnerens førstefødte sønn, som ble malt tidlig i 20-årene.
Picassomuseet er oppført på ruinene av et gammelt palass, og under restaureringsarbeider for noen år tilbake ble det funnet rester etter både romerske og mauriske bosetninger på stedet. Disse inngår per i dag som en del av museets faste utstilling.
På Plaza de la Merced nummer 15 ligger leiligheten hvor Pablo Picasso ble født i 1881. Barndomshjemmet, som driftes av Fundacíon Picasso, har blitt malt og møblert i autentisk stil.
Her finnes en permanent utstilling av tegninger og skulpturer fra Picassos tidlige karriere, samt familiefotografier og andre personlige gjenstander, blant annet hans dåpskjole.
Museo Thyssen Bornemisza i Madrid er kjent som et av Spanias beste kunstmuseer. I 2008 fikk Málaga sitt eget Thyssen Bornemisza museum – Museo Carmen Thyssen Bornemisza – som inneholder 350 verker fra baronesse Thyssens omfattende kunstsamling, inkludert malerier av spanske mestere som Sorolla, Zubarán og Dominguez Bécquer.
Andre severdigheter i Malaga
Alcazaba er Málagas fremste historiske monument. Den mauriske festningen strategisk beliggende ved foten av fjellet Gibralfaro, ble konstruert under Granadas regent Badis ben Habús i perioden mellom 1057 og 1063. I de kommende årene spilte det imponerende anlegget en viktig rolle i forsvaret av Spanias sørkyst.
Da Fernando og Isabella gjenerobret Málaga i 1487 ble de boende en periode på Alcazaba. Med seg på flyttelasset hadde Fernando bildet ”Virgen de la Victoria”, som hadde stått på nattbordet hans under beleiringen av byen. Jomfruen ble utnevnt til Málagas skytshelgen.
I det 18. og det 19. århundre sto Alcazaba hovedsakelig og forfalt. Deler av festningsmurene ble revet og brukt til husbygging i bydelen La Coracha. Først tidlig på 1900-tallet begynte Málagas myndigheter å tenke på å restaurere forsvarsanlegget, som i dag regnes som den viktigste militære installasjonen fra maurernes tid i Spania.
Katedralen – La Catedral de Málaga, oppført mellom 1528 og 1782, hører ikke til blant Spanias mest berømte. En av årsakene til det kan være at den aldri ble bygd ferdig. Etter at budsjettet sprakk, ble det aldri reist penger til å ferdigstille det siste tårnet. Derav oppsto kallenavnet ”La Manguita” – ”Den Enarmede Dame”.
Den 150 år gamle botaniske haven La Concepción ble utarbeidet med penger fra en lokal skipsreder. Kapteinene på rederens skip hadde stående ordre om å ta med frø og avleggere fra alle eksotiske havner de var innom. Resultatet er vel verdt å få med seg.
Far og datter ruslet langs stranden ved klippen i Calpe i det de fikk øye på en stor hai i strandkanten. Det døde dyret har muligens blitt fanget i et fiskegarn og dødd av oksygenmangel.
Det er helt vanlig med mange typer hai i området. Haien man fant i Calpe var av samme art man har i Norge, en brugde som i hovedsak lever av plankton. Brugden regnes for å være et av dyrene på jorden med lengst levetid. Et godt voksent dyr måler 6-8 meter, noen blir også opptil 10 meter lange.
I 2015 døde en tre meter lang kam-hai etter å ha forvillet seg inn på grunt vann i Albir. Kamtannhai som kjennetegnes av seks gjeller fremfor fem har sitt naturlige tilholdssted i Middelhavet men holder seg normalt på større dyp. Forklaringen på at haien dukket opp i Altea skal være at dyrene av og til kommer inn på grunnere vann i søken etter fisk.
Selv om det er helt vanlig med hai langs kysten av Spania er angrep noe som i praksis aldri skjer. De hai-angrep som skjer er i områder hvor hai forveksler mennesker med byttedyr. I de aller fleste tilfeller forsvinner haien igjen etter et første bitt, så snart den forstår at det ikke dreier seg om det vanlige byttedyret. Mange haier har dårlig syn så de få angrep som skjer er oftest grytidlig på morgenen eller på kvelden når det er dårlig lys.
En av de viktigste utstillingene av figurer under årets Las Fallas-festival i Valencia ville dedikere momumentet til foreningen som «tar vare på minnet» om Spanias avdøde diktator Francisco Franco. Styret for utstillingsplassen som ligger ved markedet midt i sentrum har også invitert diktatorens datter, den 90 år gamle Carmen Franco Polo, til høytidelig lunsj. Hedersbevisningen møtte sterk motstand fra byrådet som truet med å frata styret bevilgningene dersom de gjennomførte dette.
Foreningen for Franco, eller Fundación Nacional Francisco Franco som den offisielt heter, har til hensikt å hedre Francos minne og jobbe for å videreføre arven etter den avdøde diktatoren. Foreningen oppfordrer blant annet sine politiske allierte til å motarbeide historieminneloven av 2007 (Ley Memoria Histórica), en lov som har som formål å gjenopprette historien og gi oppreisning til ofrene etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og ugjerningene under Franco-regimet (1939-1975).
Protestene har ikke latt vente på seg etter at styret i La falla del Mercat Central i februar besluttet å gi ærestittel til foreningen. Den ene av styrets ledere trakk seg umiddelbart ha trukket seg i protest. Avgjørelsem er også blitt kalt et «hån» mot Las Fallas-festivalen.
Byrådet i Valencia måtte advare om at de vil fjerne tillatelsene til fallas-monumentet dersom styret ikke snur i saken. I en uttalelse heter det at man håper at demokratiske holdninger hos medlemmene i styret vil gjøre at beslutningen omgjøres.
En dag etter at pressen satte fokus på saken snudde foreningen som står bak Fallas monumentet på markeds-plassen. De vil likevel ikke dedikere monumentet til diktatorens minne. Fellesforeningen for Fallas foreningene i gamlebyen/sentrum sier de vil sende ut en melding som fordømmer Franko-diktaturet og tankesettet rundt fasismen.
Det siste av uberørt strandlinje i Orihuela Costa kan bli reddet av miljøkrav fra EU. Prosjektet på 1.500 boliger ved Cala Mosca er foreløpig ikke stanset, men kan bli det dersom utbyggeren ikke modererer planene og regionale myndigheter setter foten ned. Lokale miljøorganisasjoner har i flere år kjempet imot prosjektet. Det argumenteres for at området utgjør den eneste gjenværende del av Orihuelas kystlinje som ikke er bygget ut.
Det er Europaparlamentet som nå har gjenåpnet en sak mot prosjektet i Cala Mosca, en sak som først ble dem forelagt i 2012 av kommunerepresentanten Bob Houliston fra partiet Claro. Etter et nytt initiativ fra Houliston og en representant fra dagens kommunesyre i Orihuela har EU åpnet for at nye miljøkrav skal stilles til utbyggeren. Byggingen må skje på en måte som ikke truer naturen i området, hvis ikke må prosjektet trolig stanses.
Kritikerne av utbyggingen håper også at dette skal være nok til å få hele utbyggingen på 1.500 boliger kansellert gjennom regionale myndigheter i Valencia.
Lokale miljøorganisasjoner har i flere år kjempet imot prosjektet. Det argumenteres for at området utgjør den eneste gjenværende del av Orihuelas kystlinje som ikke er bygget ut. Søndag 5. mars klokken 11:30 er det arrangert demonstrasjon mot utbyggingen ved Playa Flamenca, opplyser avisen Información.
Denne fantastiske byen med 700.000 innbyggere er nå hovedstaden i Andalucía, men har tidligere vært hovedstad i Spania og en av de viktigste byene i den vestlige verden.
Da Dronning Isabell i 1492 sendte Columbus av gårde med tre skip fulle av straffanger, ante hun lite om at han skulle komme tilbake med så store rikdommer at det gav Spania verdensherredømme. Storhetstiden varte riktig nok bare i 150 år, men det var nok til å etablere avenyer, katedraler og monumenter som for alltid vil fascinere oss.
Katedralen i Sevilla er kanskje det mest kjente byggverket. Som mange andre av de kristne monumentene i Andalucía, er den bygget på en arabisk moské. Moskeen er fra 1200 tallet, mens katedralen ble bygget for ca 500 år siden. Tårnet er 116 meter høyt og det gjør Katedralen til en av de tre største i verden.
Sevilla, Spanias vakreste?
Katedralens høye spir er til god hjelp når en beveger seg rundt i byen. Unntaket er når du beveger deg inn i jødekvarteret like ved siden av. Der er gatene så smale at du mister Katedralens høye tårn som referansekilde og vi har selv opplevd å gå oss vill mellom de koselige gatene! Likevel – ta deg en spasertur og nyt stillheten, et glass rødvin på fortausrestauranten og det historiske suset!
Kirketårnet var opprinnelig minareten i moskeen. Etter at krisne fordrev jøder og muslimer fra Spania ble moskeen revet men minareten var for vakker til å ødelegges og er i dag klokketårn.
Utenfor Katedralen finner du hestedrosjene. I lille Fuengirola klarer man godt å se det meste uten firbeint hjelp, men i Sevilla er det virkelig hyggelig og nyttig å takke ja til tilbudet. Turen er nøye planlagt og regulert. Kusken tar deg med rundt til de fleste store attraksjonene og forteller deg hva de forskjellige er. Så kan du selv ta deg tilbake til dem du blir mest fascinert av.
Et av stedet du sikkert vil like er Maria Luisa Parken. Når ekvipasjen tar deg gjennom parken på 400 mål er det som å komme inn i en edens have. Alt er stille og fredelig og selv på varme sommerdager er luften sval og deilig. Inne i parken ligger også Plaza de América som du vil huske for at alle duene rundt fontenen er hvite.
Turen går videre til Plaza de España. Kanskje dette vil være stedet du ønsker deg tilbake til? Den halvsirkelformede bygningen ble bygget i 1921 og har de mest fantastiske mosaikkdekorasjoner. Lei en liten robåt og ro rundt vollgraven!
Hvis du reiser til Sevilla med barn kan vi gi følgende tips: Kjør først forbi Isla Mágica! og vis dem berg-og-dal-banen. Så lover du dem en tur dit dagen etter hvis de først blir med på din tur. Det virket for oss og vi hadde faktisk en flott dag i en fantastisk fornøyelsespark. Tidligere har vi kunnet styre oss for slikt, men dette var noe helt annet. Vi kom klokken 11 om formiddagen og reiste ikke derfra før ni om kvelden – og da hadde vi ikke engang sett alt. Rolig og fin atmosfære, rent og pent, ikke for mye folk (i september) og fascinerende opplevelser for både liten og stor.
Vi kan ikke fortelle om alle de fantastiske severdighetene som Sevilla byr på. Men vi håper at dette har vært en smakebit som gir lyst til egen opplevelse.
Til slutt vil vi likevel nevne det som kanskje gjorde sterkest inntrykk på oss første gang vi kom til Sevilla. Vi hadde allerede vært på tur noen dager og kom direkte fra Málaga, Granada og Córdoba. Flotte byer og fantastiske opplevelser! Men i Sevilla var det en annen stemning. Det var en lørdag ettermiddag i mai, folk hadde pyntet seg og spaserte rolig rundt og konverserte. Bilistene holdt fartsgrensen og fløytet ikke. Trærne langs de brede avenyene stod i full blomst og hvor enn vi snudde oss så vi en bygning vakrere enn den forrige. Forskjellen fra stedene vi kom fra var slående. Sevilla er balsam for øyet og balsam for sjelen. Ta en tur!
Vi skal bivåne det årlige slaget om Altea. Maurere, kristne og berberpirater skal kjempe om borgen på kirkeplassen. Spaniapostens utsendte møter opp i Alteas gamleby utstyrt med notatblokk, kamera og ørepropper ! Vi hørere allerede lyden av ett hundretall maurere, kristne og pirater som kjemper seg oppover de trange gatene mot plassen. De er bevæpnet med muskedundere og svartkrutt.
Moros y Cristianos fiestaen er en tradisjon som skriver seg fra 1400 tallet. Fiestaen symboliserer kampen mellom maurerne som okkuperte Spania, og de kristne spanjolene. Spesielt legges det vekt på å markere Spanias endelige frigjøring fra maurernes nesten åtte hundre års okkupasjon. Alle byer har sin egen vinkling på fiestaen. I Altea holder ”kriger” man i over en uke og det er det slagene på kirkeplassen som er noen av høydepunktene.
Det kristne Altea har alliert seg med berberske pirater. Søndagen innvaderes Altea og borgen deres av maurerne. Ett gigantisk slag følger hvor det skytes opp noen kilo krutt i kampens hete. Slaget pauses en halvtime og konflikten forsøkes løset med forhandlinger mellom de kristne og maurerne. De kristnes utsendte står nede på plassen og skriker opp til piratkongen som representerer de kristne. Hanstår på borgen med sitt hoff. Forhandlingene går ikke så bra så det bryter på nytt ut krig på plassen. De kristne taper slaget og trekker seg tilbake til sine ”penyas” for å slikke sine sår og ikke minst mette sine mager og slukke tørsten.
Det kjempes om borgen på kirkeplassen under hele fiesta-uken.
Neste ettermiddag kommer de tilbake til borgen hvor maurerne nå har forskanset seg. Maurerne og de kristne skriker litt til hverandre i ett forsøk på å finne en løsning begge kan leve med. Forhandlingsforsøk feiler som alltid og på nytt bryter krigen ut. De kristne får forsterkninger fra piratene. Muskedundrene fylles igjen opp med krutt og hele plassen røyklegges. Maurerne tvinges til å forlate borgen i skam. De kristne seierherrene kan atter en gang heise sine faner på borgen. Altea er nok en gang befridd fra de mauriske horder.
Vi gnir kruttstøvet ut av øynene, børster av oss og spaserer hjemover. Det suser i ørene. Godt det er ett år til neste gang galskapen braker løs.
Penyas
Penya betyr gruppe eller gjeng. Og ”gjengene” er en viktig del av Moros y Christianos feiringen. Gjengene har enten maurisk eller kristen tilknytning. De har egen ”uniform” og navn. Den enkelte Penya identifiseres enkelt på drakten deres drakter med vertikale striper avslører eieren av drakten som «muslim». Er drakten uten mønster er eieren «kristen». Man kan også se det på dansen. «Muslimenes» dans består i ta et trinn til venstre, så et trinn til høyre og så videre, mens de kristne stamper føttene taktfast i bakken. En hver penya med respekt for seg selv har ett eget lokale. I lokalet spises det og drikkes hele uken. Medlemmene betaler en kontingent og har diverse dugnader eller selger lodd gjennom året for å kunne kjøpe inn drakter, mat og drikke.
Som en av verdens fremste eksponenter for surrealistisk malerkunst var Salvador Dalí fullstendig klar over sin til tider nærmest overveldende stormannsgalskap. Han betraktet seg selv som geni og skal endog ha uttalt at: «Oppfører man seg som et geni, så blir man det».
Foreldrene hadde gitt ham navnet Salvador som på spansk betyr «frelser», og dette regnet han som et tegn på at var en frelser for malerkunsten. Hans kunst kunne virke vanvittig og frastøtende, likevel blir han regnet som en av de virkelig store skikkelsene innen moderne kunst, på linje med Picasso og Matisse.
Salvador Dalí ble født i Figueras, en relativt liten by i Katalonia, i 1904. Under en ferie sommeren 1916 oppdager han malerkunsten, og viser snart sitt forbløffende talent. Han begynner maler – og tegnestudier i hjembyen og blir allerede året etter utstilt i Teatro Municipal, der han ved sin død skulle bli begravet. Han flytter etter hvert til Madrid og begynner å studere ved San Fernando Academy of Fine Arts. Her begynner han å vise de første takter til sine rebelske og provoserende sider. Han blir utvist av akademiet for å ha satt i gang et studentopprør, og havner endog i fengsel for undergravelse.
Dali reiser for første gang til USA og New York i 1934. Med seg har han Gala, som skulle bli hans livslange kjærlighet, og motivet for mange av hans verker. I Amerika hadde han mange separatutstillinger, og han bosatte seg der for en periode. Hans mange reiser både i Europa og Spania ga ham mange bekjentskaper. En av disse var den spanske forfatteren Garcia Lorca som han var venn med livet ut.
Dalí utviklet seg til å bli en av de mest etterspurte kunstnerne innen moderne kunst, og ble i særdeleshet en av de største innen surrealismen. I denne kunstretningen var man spesielt opptatt av drømmer og drømmetydning. Surrealisme betyr overrealisme eller overvirkelighet, og Dalís bilder forestiller ofte gjenstander og levende vesener i øde, ørkenlignende landskap. Det er for så vidt kjente og «realistiske» ting som fremstilles, men satt sammen på underlige måter. Ofte er deler av figurer og ting forvridd og forstørret til det absurde, motivene hans stemmer da ikke med normal oppfatning og erfaring.
Et eksempel er de hengende klokkeskivene som er blitt et slags «varemerke» for surrealismen. Landskapene er øde, kalde og marerittaktige. Et annet eksempel er bildet «Sleep», der et merkelig hode hviler på noen tynne trestokker i et drømmeaktig landskap.
Dalí var mest opptatt av de dramatiske og mørke sidene ved menneskelivet. Han malte også mange religiøse motiver, som «Korsfestelsen» (1951). Utenom maleriene lagde Dalí teaterdekorasjoner og surrealistiske eksperimentfilmer. Han skrev også flere bøker.
Dalí dør av hjerteattakk 23. januar 1989 i Figueras, og blir begravet i Teatro Museo slik han ønsket. Han testamenterer hele sin formue til den spanske stat. Hans verker blir, etter Dalís vilje fordelt mellom Madrid og Figueras.
”Jeg tror at det øyeblikket snart kommer, da man ved å aktivt tenke paranoide tanker, vil gjøre det mulig å systematisere forvirring, og derved bidra til å totalt diskreditere verdens virkelighet.”
Salvador Dalí
Oppdagelsen av Amerika av Christofer Colombus, 1958-1959
Dalí uttalte at han når han malte dette bildet følte han for første gang i sitt liv en eksistensiell skjelving. En skjelving for enheten av hans fedreland.
Filosofi og tenkning, reformasjon og motreformasjon.
Mens Karl V var keiser i Tyskland levde Martin Luther. Den direkte bakgrunn for reformasjonen var de kirkelige ledernes misbruk av religionene og korrupsjon i kirken. Reformasjonen fikk ingen oppslutning i Spania. Det fikk derimot kampen mot reformasjonen, motreformasjonen, der Spania ble en ledende kraft.
Det var en spanjol, Ignatius Loyola 1491-1556, som grunnla jesuitterordenen. Jesuitterordenen gikk inn for en uinnskrenket pavemakt og betingelsesløs underkastelse under pavens vilje. Jesuittene satset på utdanning, og var ofte kunnskapsrike og innsiktsfulle, og kunne derfor oppnå høye stillinger. De reiste også ut i verden som misjonærer, og var for flere hundre år siden representert i Japan, og bygde samtidig opp kristne samfunn i det nåværende Argentina/Paraguay.
Den mest kjente spanske politiske filosof som tilhørte jesuittenes orden på denne tida var Francis Suarez (1548-1617). Han var født i Granada og studerte i Salamanca. Han sluttet seg til jesuitter ordenen i 1564, og startet sin karriere ved å undervise i filosofi i Segovia.
Spanias Historie, Det spanske imperiet del 3
Paven ble betraktet som den åndelige leder av en familie av kristne nasjoner, og som talsmann for moralsk enhet og menneskelighet. På denne bakgrunn forsvarte Suarez pavens indirekte makt til å regulere verdslige ledere for å oppnå åndelige formål. Staten er en menneskelig institusjon som avhenger av menneskelige formål og behov, og en frivillig sammenslutning av familieoverhoder. Den har ikke noe annet forhold til Gud enn hva ethvert annet subjekt og formål har. Politisk makt kommer fra samfunnet, og har som formål det som tjener samfunnet til beste.
Suarez hadde middelaldersamfunnet, spesielt slik det hadde eksistert i Aragón, som sitt forbilde. Hans politiske filosofi siktet mot å redusere statens autoritet til fordel for pavens guddommelige autoritet.
Suarez la stor vekt på naturretten. Ikke engang paven kan gjøre rett til galt, eller omvendt, siden det er særskilte kvaliteter nedlagt i mennesket som forteller hva som er rett og galt, og som er gitt en gang for all og for alltid. Derfor følger det også at stater, i likhet med individer, er underlagt naturloven, som er utgått fra Gud. Suarez bygde sin filosofi i betydelig grad på Thomas Aquinas, men utviklet en original filosofi.
Denne kontroversielle teorien om at politisk makt kom fra samfunnet og ikke fra Gud, og at det kan være riktig å gjøre motstand og til og med opprør mot en konge, førte i noen land til en forsterkelse og presisering av teorier som forsvarte eneveldet og kongens guddommelige rettigheter , – eneveldet av Guds nåde.
Suarez teori som hadde til hensikt å redusere statens makt til fordel for pavens makt, skapte større avstand mellom kirken og staten.
Under Karl Vs tid begynte konsilet i Trident (1545-1563). Det misbruk som reformasjonen hadde pekt på var en viktig del av bakgrunnen for at dette møtet ble sammenkalt. Kirkemøtet ville ikke forandre på de kirkelige læresetningene, men det ville stramme inn på de geistliges moral, eller mangel på sådan, og gå inn mot korrupsjon og misbruk.
Møtet resulterte i veldefinerte dogmer og tiltak for å heve presteskapets standard, og den katolske kirken ble bedre rustet til å ta opp kampen mot reformasjonen. Og motreformasjonen ble ganske vellykket. Mye av det som reformasjonen hadde vunnet i den første tida gikk tapt. Spania bidrog til at den sørlige del av Nederlandene, det nåværende Belgia, på nytt ble katolsk.
I barokkstilen fant den katolske kirken den stil som den mente var mest tjenelig for å uttrykke Guds og kirkens velde. Kirkemøtet i Trident hadde understreket at kunsten skulle være lettfattelig og overtalende. Den skulle skape undring og overbevise menneskene om de kristne undrene. Barokkstilen er storslagen og svulstig. Spania fikk store malere i denne perioden.
Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet
Karl V, i Spania kaldt Carlos I, var fyrste over noen av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, Sør-Tyskland, Burgund og de nord italienske byene.
Flandern var et av de rikeste og mest avanserte områdene i Europa, betydelig bedre utviklet enn Spania. Den viktigste byen i dette området var Antwerpen. Antwerpen var blitt den mest sentrale by i den europeiske økonomien. Antwerpen bandt middelhavshandelen sammen med østersjøhandelen og den transkontinentale handelen via Tyskland, og bandt også England og Portugal til den europeiske økonomien. Og i tillegg var Antwerpen tidlig i det sekstende århundre Europas viktigste pengemarked. Derfor var Antwerpen svært viktig for Karl V siden han ikke hadde betydelige faste skatteinntekter, i hvert fall ikke sammenliknet med utgiftene han hadde, og derfor var Karl V svært avhengig av kreditter fra Antwerpen og fra Fuggerne. Til gjengjeld for disse kredittene fikk lånegiverne monopol på diverse næringsvirksomhet. Fuggerne fikk for eksempel, monopol på å drive sølvgruver i Tyskland, og også beiterettigheter over store områder kunne kreditorgrupper få enerett til. Lånegiverne kunne også få tilgang til kongens inntektskilder og rett til å utpante skatt. De overtok altså deler av det vi betrakter som statens oppgaver som motytelse for lån.
Spania var i ikke bare i krig mot Frankrike, men måtte også føre en langvarig krig mot Tyrkia (1521-1543) som hadde angrepet Ungarn og Østerrike. Dessuten kom reformasjonen i Tyskland i denne tida og skapte vanskeligheter for Karl V. De protestantiske fyrstene hadde i 1531 stiftet det schmalkaldiske forbund til felles vern, og i 1540 var størstedelen av Karls tyske riket protestantisk.
Spanias Historie, Det spanske imperiet del 2
I første del av Karl V’s regjeringstid var disse høyt utviklete kapitalistiske områdene (Sør-Tyskland, Antwerpen og de nord italienske byene) de viktigste støttene for Imperiet. Den rikeste finans- og kapitalist gruppering i Europa var de tyske Fuggerne. Fuggerne drev ikke bare med handel og finansieringsvirksomhet, men også med gruvedrift. De, og en stor del av de betydelige handels- og finanshusene i Sør Tyskland, kom til å bli så nært bundet opp til Imperiet at de stod og falt med hverandre.
I Tyskland hadde situasjonen lenge vært kaotisk, men i perioden 1450-1500 hadde det skjedd en viss konsolidering av fyrstedømmene. Men reformasjonen og bondekrigene kom på 1520-tallet og kastet om kull framgangen. Nedgangstider satte inn i Tyskland der adelens makt økte og de regionale fyrstene ble konsolidert, stikk i mot den utviklinga som foregikk i de delen av Europa som etter hvert kom til å bli ledende. Med Augsburgtraktaten i 1555 ble splittelsen av Tyskland den anerkjente orden. Augsburgtraktaten stadfestet at de protestantiske fyrstene hadde samme rett som de katolske til å bestemme hvilken religionsform som innbyggerne i fyrstedømmene skulle ha.
Den befestet også adelens makt over alle andre klasser i samfunnet, og medførte en splittelse og stagnasjon og autoritarianisme i Tyskland som bare ble verre og verre gjennom mer enn to hundre år.
En grunn til at dette kunne skje var at den mislykkete imperiepolitikken hadde ruinert det tyske borgerskapet, som hadde stilt opp med kreditter og lån som ikke ble betalt tilbake av keiseren.
Men viktigst var at det ikke fantes noe statsmaskineri eller noen annen organisasjon som kunne opprette en orden der fortsatt utvikling kunne finne sted. Keiser Karl V var ikke i stand til å opprette en slik orden. Han var mer opptatt av å bygge sitt imperium med Castilla som sentrum. Den castillanske adelen fikk etter hvert en mer fremtredende posisjon i imperiet, og den hadde liten forståelse for situasjonen utenfor Spania.
Karl den femtes imperium hadde ingen organisasjon, intet statsapparat eller byråkrati som kunne holde imperiet sammen og styre det på en måte som gjorde at de forskjellige delene kunne leve sammen. Det hadde heller ikke et apparat for å kreve inn de skattene som var nødvendige for å opprettholde imperiet. Denne svakheten ved statsapparatet var ingen særegen spansk svakhet. De europeiske statsdannelsene var i stor grad bygd på et kompromiss mellom kongen og adelen (og noen ganger også byene), der adelen (og byene) til gjengjeld for å anerkjenne kongens makt fikk delta i styret både ved å motta viktige poster i administrasjonen, og ved å få deler av landet å styre over. Dette fikk de uten å ha spesielle kvalifikasjoner. Poster og posisjoner kunne også bli satt ut nærmest på anbud, der den som betalte best fikk en innbringende stilling. Det var ofte liten kontroll med om den som hadde et verv utførte arbeid i vervet, eller hva vedkommende foretok seg. Et slikt enkelt styresett fungerte i mindre og i lite differensierte samfunn, til og med i de tidlige nasjonalstatene, men å bygge et imperium i de utviklete delene av Europa etter år 1500 med et slikt styresett gikk ikke. Dette styresettet var lite effektivt og var temmelig tilfeldig. Vi vil kalle det gjennomført korrupt, og det hadde naturligvis ingenting med demokrati å gjøre. Kongen styrte gjennom et samarbeid med de lokale bossene, der de lokale bossene hadde svært stor makt. Det spanjolene prøvde på var å innsette adelsmenn fra Castilla istedenfor de lokale bossene i Flandern og Nederland, og dette, sammen med økte skattebyrder som ikke kom Flandern og Nederland til gode, og religiøse motsetninger, førte til opprør. Religionen og tradisjonen ble brukt som den ideologi som legitimerte styresettet. Gjennom religionen og tradisjonen representerte kongen og adelen verdensordenen. Derfor ser vi ofte at opprør, som det var mange av, legitimeres av nye fortolkninger av religionen. Og derfor var det innført monopol for den offisielle kirka på å tolke religionen.
Fram til 1540 betalte Italia og Nederlandene og Fuggerne en stor del av Karls utgifter, men etter 1540 måtte han i større grad hente inntektene sine i Castilla og fra det amerikanske sølvet. Resten av imperiet ble tilskuere.
Fram til 1560 var Toledo hovedstad i Spania. Deretter ble Madrid hovedstad
Les hele serien: Spanias historie: Det Spanske imperiet
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
