Det spanske imperiet kan deles inn i et oversjøisk imperium og et europeisk imperium. Nabolandet Portugal hadde vært det første europeiske land som hadde utviklet en omfattende direkte sjøhandel uten om Europa i det portugiserne ble det indiske havs fraktemenn.
Men Portugal kontrollerte ikke kystene av det indiske hav, og kontakten mellom Portugal og den portugisiske virksomheten i det indiske hav var sjelden. I 1492 utrustet Ferdinand og Isabella Columbus med tre skip for å finne en ny sjøvei til India. Det ble begynnelsen på Spanias oversjøiske imperium. Sevilla ble det viktigste knutepunktet mellom Spania og Amerika. En viktig grunn til at landene på den pyreneiske halvøya ble de første europeiske land som utviklet sjøfart på verdenshavene finner man i deres beliggenhet i forhold til havstrømmer og vinder. En annen grunn kan være at de allerede var inne i en ekspansjonsfase på slutten av fjortenhundretallet. Immanuel Wallerstein skriver:
Chaunu argumenterer veltalende for den fornuftige påstand at det ikke var hellet som hadde ansvaret for at Spania oppdaget Amerika. Spania var det land på denne tiden som var best utstyrt «ikke bare til å utnytte de muligheter som bød seg, men også til å skape seg nye muligheter.» England gjorde bruk av italieneren John Cabot, men hans «engelske» ekspedisjon var avhengig av spansk støtte. Det var ikke før i det syttende århundre at Frankrike og England tok til med oppdagelsesferder, og de lyktes ikke riktig før i det attende.
Men i det sekstende århundre lyktes Spania i å skape et svært imperium på det amerikanske kontinent, et imperium med et omfang som bare var begrenset av transportkostnadene. Dette innebar en lynrask økning av den atlantiske handelen, som fikk sitt volum åttedoblet mellom 1510 og 1550, og så igjen tredoblet fra 1550 til 1610. Sentret for denne handelen var et statsmonopol i Sevilla, som på mange måter kom til å utvikle den avgjørende byråkratiske struktur i Spania. Edelmetall var den sentrale artikkel i den transatlantiske handelen.
Spanias Historie, Det spanske imperiet del I
De viktigst delene av det amerikanske imperiet kom til å bli Mexico og Peru. Mexico ble erobret av Cortes og Peru ble erobret av Pizzaro. Mexico hadde vært aztekernes rike, og Peru var inkaenes rike. I første omgang bestod den spanske økonomiske aktiviteten i Amerika av plyndring. Senere, da det ikke var mer igjen å plyndre, begynte de å utvikle andre virksomheter, alle bygd på tvangsarbeid. Den som kom til å bety mest for Spania i første omgang var sølvutvinniga i Potosi. Den kom i gang like etter at alt gullet var stjålet, og førte til at edelmetallflommen fra Amerika til Spania varte uten andre avbrudd enn de som pirater forårsaket i mer enn et århundre.
Samtidig med at det oversjøiske imperiet ble utviklet kom Spania til å bli senter for et europeisk imperium. Framveksten av dette imperiumet er knyttet til Karl den femte, i Spania Karl dem første. Han var født i år 1500 som sønn av Filip av Østerrike og Johanna, datter av Ferdinand og Isabella av Spania. I 1506 arvet han Østerrike og Nederlandene etter faren, og i 1516 arvet han Spania og det oversjøiske imperiet etter morfaren. Da den tyske keiser Maxmillian døde i 1519 ble Karl valgt til hans etterfølger som hellig tysk-romersk keiser. Han var «keiseren i riket der sola aldri gikk ned.» Det hadde også vært en annen kandidat til stillinga som Hellig Tysk-Romersk keiser, Frankrikes konge Frans den første. Frankrike var det folkerikeste landet i Europa, og et rikt og mektig land. Frans hadde, i likhet med keiser Karl V, ambisjoner om å dominere Europa, og var involvert i Italia, der Frankrike var Spanias motstander i kampen om dominans og hegemoni. Frans I av Frankrike aksepterte ikke den Hellige Tysk-Romerske keisers overhøyhet.
Det kom til å være krig mellom Habsburgermonarkiet og Frankrike, med enkelt avbrudd, helt fram til begge var bankerott og Karl V abdiserte i 1556, og enda noen år lenger. Denne krigen kom i stor grad til å bli utkjempet i Italia, men også i Flandern. Både Frankrike og Spania søkte dominans i Italia, som tradisjonelt hadde vært den rikeste og mest avanserte delen av Europa, men også så oppsplittet at Italia ikke var i stand til å forsvare seg mot makter som Frankrike og Spania. Spania oppnådde å få kontroll over de viktigste handelsbyene i Italia med unntak av Venezia.
Imperiet var stort og mangfoldig. Det utgjorde på ingen måte noen enhet. Det som bandt imperiet sammen var fyrsten. Da Karl V ble kronet til keiser over det Hellige Tysk-Romerske riket styrte han over Spania, Nederlandene, forskjellige deler av Tyskland, inkludert Østerrike, Bøhmen, Ungarn, Franche-Comte, Milano og de spanske middelhavsbesittelsene (Napoli, Sicilia, Sardinia og Balearene). I 1521 overlot Karl styret over Østerriket til sin bror Ferdinand.
+34 69 444 1084
