Home Blog Page 462

Flest drukninger på Costa Blanca

Så langt i år har 31 personer druknet ved badestrender og i svømmebasseng i Alicante-provinsen (Costa Blanca). Tallet er det høyeste av alle provinser i Spania og innebærer en økning på 40 prosent fra i fjor. Antallet drukninger for hele Spania er 339. Statistikken gjelder perioden 1. januar til 15. august.

Eksperter mener noe av årsaken til økningen i drukninger på Costa Blanca kan knyttes til vinterens stormer. Mye tyder på at uværet enkelte steder har endret havbunnen og skapt nye og uvante strømninger i havet. I tillegg kan reparasjon av raserte strender med tilførsel av ny sand ha skapt ujevne forhold og diker. I sum kan dette ha gjort badeforholdene mindre forutsigbare.

I tillegg til eventuelle endringer ved strendene minner Røde Kors (Cruz Roja) om at folks atferd også spiller inn. Mange lytter ikke til advarsler, men trosser badeforbudet ved rødt flagg og generelt ignorerer rådene som kommer fra badevaktene ved strendene.

Totalt 339 personer har så langt i 2017 omkommet i havet, elver, innsjøer, svømmebasseng og annet, over 14 prosent mer enn på samme tid i fjor.

Alicante-provinsen topper den dystre statistikken med 31 dødsfall. Deretter kommer Las Palmas (28), A Coruña og Tenerife (22). Tallet over omkomne i Alicante innebærer en økning på rundt 40 prosent sammenliknet med 2016.

Les også: 3.000 euro i bot for å bade på rødt

 

 

500.000 deltok i minnemarkering i Barcelona

Rundt en halv million mennesker deltok lørdag 26. august i minnemarkeringen for de 15 drapsofrene etter terrorangrepene i Barcelona og Cambrils. Spanias konge Felipe VI og ledende politikere fra både Catalonia og Spania var med i markeringen. Først i toget gikk imidlertid representanter for politi- og ambulansetjenesten, drosje- og handelsstanden, hotellansatte og andre som hjalp folk etter terrorangrepet på Las Ramblas 17. august. Også naboer fra den populære gågaten var representert, alle samlet bak en hvit banner med påskriften «Jeg er ikke redd».

Plakater med «Nei til islamofobi» og «Det beste svaret er fred» var også fremtredende i demonstrasjonen.

 

No tinc por

«Jeg er ikke redd», eller «No tinc por» og «No tengo miedo» som det heter på henholdsvis katalansk og spansk, er blitt det samlende budskapet etter terrorangrepet i Barcelona og Cambrils.

Den 17. august ble 13 mennesker drept da en varebil kjørte inn i folkemengden på gågaten Las Ramblas i Barcelona. Over hundre personer ble skadet i angrepet. Føreren av bilen drepte ytterligere en person i flukten fra åstedet.

Senere samme natt, den 18. august, ble en kvinne drept og flere skadet under et nytt forsøk på påkjørsler i byen Cambrils. Kvinnen døde etter å ha blitt stukket med kniv.

Les om terrorangrepet i Barcelona og Cambrils: Føreren i Barcelona-angrepet skutt og drept


500.000 mennesker

I følge politiet skal rundt en halv million mennesker ha deltatt i minnemarkeringen lørdag 26. august. Blant deltageren var den katalanske regionspresidenten Carles Puigdemont, ordføreren i Barcelona Ada Colau, Spanias konge Felipe VI og Spanias statsminister Mariano Rajoy.

Først i toget gikk imidlertid representanter for politi- og ambulansetjenesten, drosje- og handelstanden, hotellansatte og andre som hjalp folk etter terrorangrepet. Også naboer fra Las Ramblas var representert, alle samlet bak en hvit banner med påskriften «Jeg er ikke redd».


Reaksjoner på kongelig deltagelse

Kong Felipes deltakelse i markeringen ble av spansk aviser omtalt som historisk. Aldri tidligere skal en spansk konge ha deltatt i en demonstrasjon med folket.

Deltagelsen ble imidlertid av enkelte brukt til å ytre politiske budskap om Spanias rolle i våpenindustri og handel, med plakater som «Felipe, den som ønsker fred driver ikke med salg av våpen».

I tillegg hadde enkelte katalanske separatistpartier og organisasjoner valgt å avstå fra å delta i minnemarkeringen og heller holde en egen markeringer tidligere på dagen.

Dette preget dekningen av demonstrasjonen i spansk media, blant annet hos avisen El País som hadde overskriften «Uavhengighetsbevegelsen boikotter den forente marsjen i Barcelona» («El independentismo boicotea la marcha unitaria de Barcelona»).


Nei til islamofobi

Det var imidlertid samling om et felles budskap som preget den katalanske hovedstaden lørdag 26. august.

Katalanere og spanjoler lar seg ikke skremme av terror; No tinc por. No tengo miedo (Jeg er ikke redd). Ei heller var demonstrantene villige til å la terroristenes forstyrrede tanker og handlinger endre synet på muslimer eller islam: No a la islamofobia (Nei til islamofobi). 

«Norsk» dronning kronet i Alfaz del Pi

I løpet av sommer-festivalen i Alfaz del Pi i august kronet man byens to nye «dronninger» for det neste året. Årets dronning er Shannon Abott og Maia Strømsmoen Skarveland er «barne-dronning».

De to blir å se på «offentlige oppdrag» i Alfaz del Pi, de neste tolv månedene, i hovedsak arrangementer tilknyttet byens mange fiestas. Det er vanlig tradisjon mange steder i Spania at byen har sine «dronninger» med tilhørende «hoff». Det er primært tilknyttet byens fiesta.

«Kjøpte» titler

Årets vinner velges blant mange kandidater, men det er ingen skjønnhetskonkurranse. Det er oftest foreldrenes deltakelse i de lokale fiestas eller aller helst økonomiske bidrag som avgjør om datteren får «sin tur» som kongelig for et år. Slike «bidrag» er med på å finansiere venneforeningene kjent som «penyas» samt deler av festivalen.

«Alt» var utleid i Altea i sommer

Eiere av hoteller, utleieleiligheter og hostal melder om i praksis helt fulle rom i juli. Også i Alfaz del Pi melder man om god dekning men noe mindre enn i Altea.

 94.33% av tilgjengelige senge-døgn var leid ut i byen. Dette er en økning fra 89.6% i 2016 og over gjennomsnittet i Alicante-området hvor 83.62%. De besøkende til Altea i sommer var flesteparten spanjoler fra Madrid og andre deler av Valencia regionen etterfulgt av franskmenn, briter og nordmenn.

Til tross for en noe turist-fiendtlig bystyre, dominert av Valencia-nasjonalister øker antall besøkende til Altea.

  I Alfaz del Pi, som inkluderer Albir, hadde man leid ut 86.19% av tilgjengelige senge-døgn.

Terror-angrepene i Barcelona: Ikke ISIS angrep

Flere faktorer peker på at terror-angrepene i Barcelona ikke var utført av IS. Angriperne hadde ingen skytevåpen, aksjonene var egenfinansierte og ISIS avkreftet selv dette indirekte.

Mohamed Houli Chemlal sa i avhør 23. august at de hadde finansiert angrepene «seg i mellom». To av de som var med å planlegge aksjonen skal ha tatt penger av deres respektive lønninger. Bombene de planla å detonere på flere steder var laget av vanlige gasstanker og man hadde kjøpt inn et stort antall spiker i tillegg til kjemikalier som aceton m.m., trolig ment som detonatorer.

Mohamed Houli Chemlal sa også i avhør at de ventet på at deler av de hjemmelagede eksplosivene skulle tørke da de ved et uhell gikk av og sprengte huset i Alcanar i lufta. Mohamed var selv i kjelleren hvor han tok oppvasken da huset gikk i lufta, han var eneste i huset som overlevde eksplosjonen.

IS bekrefter

Dagen etter angrepet på Las Ramblas kom det en melding fra IS hvor man sa at de som hadde utført angrepet i Barcelona var «soldater av kalifatet» en betegnelse IS bruker når det dreier seg om IS-inspirerte angrep. Altså aksjoner IS ikke selv har vært en del av.

Imanen ble sparket fra menighet i Belgia

Imam Abdelbaki es Satty er trolig hjernen og hovedmannen bak angrepene. Han var den eldste blant de involverte med sine 42 år. Han jobbet som Iman i Ripoll og hadde tidligere jobbet som Iman i Belgia hvor han hadde fått en rekke klager rettet mot seg hvor medlemmer av menigheten varslet om at Imam Abdelbaki es Satty var en ekstremist og en mulig «grumsete» bakgrunn. Menigheten i Belgia sa ham opp da han aldri ga dem noen vandels-attest, noe de hadde bedt ham om flere ganger.

42-åringen mistenkes for å ha «hjernevasket» de andre i gruppen, yngstemann var 17 år gammel.

Radikalisert i fengsel?

Satty hadde tidligere sonet to års fengsel etter at han hadde blitt tatt med 12 kilo hasj i Ceuta i 2010. I fengsel tilbrakte han tid med Rachid Aglif, en av hovedmennene bak terror-angrepene i Madrid i 2004 hvor 196 personer ble drept.

Madrid: Muslimer protesterer mot terror

Dagen etter terror angrepene i Barcelona samlet muslimer seg på Plaza Sol midt i Madrid for å vise sin avsky for handlingene gjort dagen før på Las Ramblas.

Med rop om «Samlet mot terrorisme» samlet et hundretall seg på plassen som markerer «sentrum» av Spania, plaza Sol. Til stede var muslimer, representanter for islamske organisasjoner og sympatisører.

 En talskvinne på Plaza del Sol uttalte at, de som drepte i Barcelona gjorde ikke forskjell på hudfarge, religion eller nasjonalitet. Islam er en fredelig religion, hva enkelte gjøre i religions navn endrer ikke det. Vi må også kjempe mot ghettofisering, fattigdom og sosial marginalisering så vi unngår at flere unge radikaliseres.

 Demonstrasjonen ble avsluttet klokken 14.00. Man leste da opp et manifest hvor man på nytt fordømte det som hadde skjedd dagen før samtidig som man oppfordret folk til å stå i sammen og ikke bidra til mer hat.

 

 

Politijakt fra Rojales til Mil Palmeras

0

En mann som ikke stoppet for politiet i Rojales endte opp med å bli jaget 20km og bli skutt etter.

 Mannen som var i tredve-årene, kjørte gjennom en kontroll ved en bensinstasjon i Rojales. Med politiet etter seg kjørte han sin Volkswagen til Mil Palmeras, hvor politiet løste flere skudd mot bilen og så videre til Torre de la Horadada hvor mannen kræsjet og stakk fra bilen til fots. Skiltene tilhørte en Renault Laguna mens mannen kjørte en Volkswagen.

Ranet passasjerer på Alicante-flyplass

En 36-år gammel franskmann har blitt arrestert etter å ha ranet flere passasjerer på Alicante-Flyplass. 

Etter å ha mottatt flere anmeldelser om tyveri av reisende på Alicante flyplass gikk man gjennom video-opptak som viste en mann ikledd signalgrønn vest. Mannen tilbød seg å «hjelpe» de reisende med deres bagasje og vesten ga reisende inntrykk av at mannen jobbet på flyplassen.

 

Leiebil på Alicante flyplass.

Nye sikkerhetstiltak i Torrevieja

0

I Torrevieja har man økt sikkerheten etter terror-angrepene på Las Ramblas i Barcelona.

 Rundt enkelte åpne plasser, gågater og på sjø-promenaden som på «Paseo Vista Alegre» har man plassert ut betongelementer som skal gjøre liknende angrep mulig. Forvent også mer synlig politi i Torrevieja.

Katter døde etter forgiftning

0

Politiet i Orihuela Costa etterforsker forgiftningen av katter i en urbanisasjon. Syv katter er funnet forgiftet, døde eller døende. Naboer er redd deres kjæledyr nå også kan bli forgiftet.

Politiet sin teori er at forgiftningen kan knyttes til naboer som har irritert seg seg over at en kvinne i nabolaget setter ut mat til løs-katter i gata, noe som er ulovlig i Spania. Kvinnen skal på dette viset matet et tyvetalls katter i tillegg til sine egne.

 Løs-katter er et vanlig fenomen i mange byer og urbanisasjoner. Ofte ser man spesielt eldre kvinner, ofte utlendinger, som systematisk forer kattene. Dette fører til at kattene blir hengende rundt disse «matstasjonene», ofte lite hygieniske steder hvor maten står i sola og tiltrekker seg udyr, det hele til sjenanse for naboer.

 Innbyggerne anbefales å ta løs-katter til det lokale dyre-mottaket hvor kattene blir sterilisert og forhåpentligvis adoptert bort.

«Byggestopp i La Nucia»

Midt i sommerferien, 17. Juli, godkjente La Nucia kommune den foreløpige oppdaterte versjonen av byens nye reguleringsplan som er ment å sikre en kontrollert byutvikling i det kommunen vokser fra dagens rundt 20.000 til 30.000 i 2030.

Planen henger nå til gjennomsyn på rådhuset hvor den er tilgjengelig frem til slutten av september.

I denne perioden har rådhuset utsendt et «byggestopp» for store deler av kommunen. Det vil ikke gis nye tillatelser til å rive, bygge eller å endre på strukturer i områder som kan bli berørt av endringer i sin status som følge av den nye reguleringsplanen.

Den nye planen er en justering fra tidligere planer hvor man har antatt at byen skal kunne vokse til 46.000 innbyggere. Man ser altså en mindre vekst fremover enn antatt. Arealet som blir satt av for handel og industri økes. Man kan altså forvente å se av industriområdene på utkanten av sentrum i retning Benidorm vil øke i størrelse.

 Dagens reguleringsplan er fra 1988.

Bedre adgang til Alicante flyplass

30 millioner Euro skal brukes på å øke kapasiteten på veiene som leder til Alicante flyplass.

Det blir flere veibaner for å minske muligheten for kø på dager med mye trafikk. Riksvei N-338, vei-biten som kobler flyplassen til riksvei N-332 og motorveien A-70 er hvor mesteparten av utbedringen blir gjort.