Home Blog Page 435

Innfører bot mot hunde-urinering

Finestrat kommune nord på Costa Blanca har gått nye veier for å få bukt med tilgrising av byens gater. Foruten 100 euro i bot for hundeiere som ikke plukker opp ekskrementene etter hunden, skal dyrets urinering på hjørner, husvegger og stolper også bøtelegges. For å unngå boten oppfordres eierne til å ha med seg en flaske vann for å skylle bort urinen etter hunden.

De nye hundereglene i Finestrat skal være vedtatt av et enstemmig kommunestyre. Kommunen påpeker at det er eierne som ene og alene har ansvaret for hundens handlinger og at problemet med lukt og tilgrising av byen var blitt et stort problem. Flere kommuner på Costa Blanca har de siste årene skjerpet kontrollene med hundehold og blant annet hevet bøtene for uønsket atferd. Det nye forbudet i Finestrat vil i første omgang være av informativ karakter. Deretter vil brudd på reglene bli sanksjonert. Både avføring og urin etter hunden kan i fremtiden bøtelegges med opptil 100 euro.

Les mer om hundehold på Costa Blanca:

DNA-register får hundeeiere til å «plukke opp»

Reduserer hundeeksrementer i gaten

Egen hundestrand i Villajoyosa

Altea får hundestrand

Forbudt å la hunden være alene

Tennis-stjerne med sommerskole i La Nucía

Den spanske tennisspilleren David Ferrer har lagt årets sommerskole til La Nucía på Costa Blanca. Tilbudet gjelder for barn og ungdom i alderen 6 til 18 år. Deltagerne vil bli trenet av kvalifiserte tennistrenere og får møte den store tennisstjernen personlig. Kursene holdes i perioden 25. juni til 31. august og går fra 8:30 om morgenen til 14:00 på ettermiddagen. Ved siden av tennis vil barna få lære om andre idrettsgrener og drive psykomotorisk trening og lek.

David Ferrer som opprinnelige er fra Xàbia nord på Costa Blanca er regnet blant de beste tennisspillerne i verden og har vært topp ti på ATPs ranking i en årrekke. For mer informasjon om skolen kontakt Academia de Tenis Ferrer, ATF (www.academiatenisferrer.com) eller Ciutat Esportiva Camilo Cano i La Nucía.

 

 

 

 

Stor-varsleren Falciani pågrepet i Madrid

Hervé Falciani, mannen bak historiens største avsløring av tvilsomme kontoer i Sveits, er pågrepet av politiet i Madrid. Pågripelsen kommer etter arrestordre fra sveitsiske myndigheter. Falciani som tidligere var IT-ansatt i bankgruppen HSBC i Genève er dømt til fem års fengsel av en sveitsisk domstol for å ha lekket informasjon fra banken. Opplysningene førte senere til avsløringer av skatteunndragelse for milliarder av kroner i forskjellige land, inkludert Spania.

Pågripelsen av Falciani kommer etter en internasjonal arrestordre fra sveitsiske myndigheter, i følge spanske aviser utstedt 19. mars i år. Falciani ble imidlertid dømt i Sveits allerede i 2015, med en straff på fem års fengsel for økonomisk spionasje. Hvorfor kravet om arrestasjon og utlevering kommer først nå, over to år etter dommen, er uklart.

Spania har tidligere nektet utlevering til Sveits. Det skal ha skjedd i 2013. Begrunnelsen fra spanske myndigheter var at opplysningene Falciani hadde avslørt var knyttet til kriminelle handlinger som skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Falciani ble arrestert kort tid etter han kom til Spania i 2012, men ble senere sluppet fri.

Falcianis opplysninger skal ha hjulpet spanske skattemyndigheter til avsløre mulig lovbrudd hos over 600 personer i Spania. Avsløringene skal ha ført til at rundt 300 millioner euro som tidligere var unndratt skatt er blitt likningsført.

Les mer om Falciani-listen i Spania: Politi-razzia mot bank i Madrid

 

Pågripelsen knyttet til konflikten i Catalonia

At Spania tidligere ikke har villet utlevere Falciani, for deretter å snu i saken, har skapt spekulasjoner i media. Siden februar og mars har to av Catalonias fremste politiske eksponenter for løsrivelse fra Spania oppholdt seg i Sveits. De to er ettersøkt av spanske myndigheter for sin rolle i kampen for uavhengighet, en prosess som er kjent grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen. De to ønskes utlevert til Spania. Det har fått kritikere til å spørre om man nå er vitne til en «utveksling», forstått som at spanske myndigheters velvillighet overfor utlveringen av Falciani blir godt mottatt i Sveits og ikke glemt når Spania eventuelt ber om sine utlveringer.  

 

Les også:

Arrestordre mot katalansk politiker

Nye fengslinger i Catalonia

 

Dømt i Sveits

Italiensk-franske Hervé Falciani ble pågrepet av politiet i Madrid onsdag 4. april. Falciani som er blitt omtalt som skattesvindelens svar på Edward Snowden står bak historiens største avsløring av tvilsomme bankopplysninger da han som IT-ansatt i verdens største bankgruppe HSBC i Genève i 2008 startet prosessen med å lekke informasjon om mer enn 130.000 kunder.

Avsløringene til Falciani og den såkalte Falciani-listen har siden 2008 ført til etterforskning av skatteunndragelse og hvitvasking av penger for milliarder av kroner. Falciani ble i 2015 dømt til fem års fengsel for økonomisk spionasje i Sveits. Det påstås blant annet at Falciani i 2007 skal ha forsøkt å selge opplysningene sine under en reise til Libanon. Falciani hevder imidlertid selv at målet med å lekke opplysningene hele tiden har vært å avsløre internasjonal skattesvindel.

 

 

 

 

 

 

Ekspressbuss fra Albir til Alicante

En ny busslinje er opprettet mellom Albir og togstasjonen i Alicante. Fra og med starten av april går det busser hver dag fra syv om morgenen til elleve om kvelden. Bussene går direkte fra Albir-stranden til togstasjonen og bruker rundt 55 minutter. Reisen koster 12 euro.

Den nye bussforbindelsen fra Albir-stranden tilbys av busselskapet Beniconnect som allerede kjører mellom Alfaz del Pi og flyplassen i Alicante. Den nye ruten til togstasjonen skal i likhet med flybussen kjøres 365 dager i året. Busstidene er bestemt etter togavgangene i Alicante, med avganger fra klokken 07:00 til 23.15. Bussen koster 12 euro og har en reisetid på ca. 55 minutter. Beniconnect tilbyr også private minibusser og taxier til de samme destinasjonene med avganger fra blant annet Benidorm, Alfaz del Pi, Denia og Altea. For mer informasjon klikk her: www.beniconnect.com

 

Les også: Alicante Flyplass-transport – Info om togtider, leiebil, taxi og busstider

 

 

Arv og testamente i Spania

0

Noe vi alltid får spørsmål om i en kjøpsprosess av bolig er arven.
Jeg er ikke selv spesialisert innen arverett så alle svar og retningslinjer i denne artikkelen er fra vår Advokat Alicia Miranda i Ripoll Advokater i Benidorm, hun er også å finne på vårt kontor etter avtale. Ripoll har siden 1978 jobbet med norsk spansk eiendoms-, familie- og arverett.

Vi skal ikke leve evig, det vet vi og etter at vi dør er det jo praktisk talt og kynisk nok ikke vårt problem hva som skjer med verdiene som blir igjen etter oss. Det er likevel godt for de fleste av oss å ha ting i orden. Det kan være ubehagelig å tenke å på, men lett å gjøre. Det er viktig å planlegge for å gjøre det enklere for de som arver din eiendom i Spania. Selv om det er norsk arvelov som gjelder for ikke-residente så er arven og oppgjøret forskjellig i Spania i forhold til Norge. Denne guiden om arv i Spania gir deg noen generelle råd. Hver sak er unik, og du bør konsultere en ekspert i Spania som er kjent med norsk arvelov og regler, en som kan hjelpe deg med nettopp ditt tilfelle.

Det som er viktig når det gjelder arv, er arveloven. Denne styrer hvem som har hvilke rettigheter (Norsk eller Spansk), og det forteller oss i hvilke tilfeller det er viktig å lage et testamente og dette med arveskatt.
Både spansk og norsk arvelov har begrensninger; du kan ikke uten videre gi din arv til den du ønsker hvis du har livsarvinger (barn , barnebarn ) eller ektefelle. Det er regler om pliktarv som i Norge.

Trenger jeg spansk testamente?

Alle myndige personer kan lage et testamente i Spania, eller de kan velge å la være. I midlertidig er det visse omstendigheter der det anbefales at du lager et testamente.

Bosatt i Spania
Dersom du er skattebosatt og resident (bor fast) i Spania, noe som betyr at du forlater Norge, og at du kunngjør til de norske myndighetene at du flytter permanent til Spania. Du forlater Norge og er ikke bosatt der lengre. I dette tilfellet må du lage et testamente av to hovedårsaker:
De norske myndighetene (Skifteretten /Tingretten ) vil ikke kunne erklære hvem arvingene er når du dør, det vil si at de ikke kan skrive ut skifteattest.

De spanske arvefølgelovene bestemmer hvem dine arvinger er, med mindre du oppgir i ditt testamente at du ønsker at norsk arvelov skal gjelde. Dette er spesielt viktig for gifte par som vil forbli «i uskiftet bo», noe som betyr at den overlevende ektefellen har rett til å forbli «i uskifte» i henhold til norsk lov. Noe som gir full forvaltningsrett og ikke bare bruksrett. Men, hvis du ikke har erklært i et testamente at arven din skal være underlagt den norske arveloven, vil din ektefelle ikke kunne dra nytte av dette særskilt og typisk norske konseptet.

Dersom du har særkullsbarn bør du også opprette testamente for å unngå misforståelser og feiltolkninger. Dette grunnet at arven da vanligvis gjøres opp i to trinn, at skjevdeling kan forekomme og at alle søsknene jo må tillate eventuelt uskifte.

I tilfelle du er registrert bosatt i Norge, og har ditt bosted der på tidspunktet for din død, selv om du bor delvis i Norge og delvis i Spania, trenger du ikke lage et testamente. Norske myndigheter vil erklære hvem dine arvinger er, de vil utstede skifteattest eller uskifteattest. I dette tilfellet er testamentet tilrådelig for eksempel om du spesifikt ønsker å gi en av arvingene dine noe spesielt, slik som et maleri, en frimerkesamling eller annet.
I begge tilfeller bør du informere slektningene dine om hvem som er eksperter på norsk og spansk arverett i området der du bor i Spania. De som er spesialister i norsk og spansk arverett og har erfaring med å jobbe med nordmenn vil bidra på best mulig måte til å beskytte dine etterlatte og for å gjøre prosessen så glatt og enkel for dem som mulig.

Et ektepar eller samboerpar må ha 2 separate testamenter, ett til hver av partene. Testamentet blir laget på spansk og et annet valgt språk.
Det er viktig at dette utvalgte språket er på norsk når det dreier seg om nordmenn, slik unngår man at de gjenlevende får noen overraskelser om oversettelsen ikke er i henhold til den spanske teksten, som notarius publicus alså registrerer som den korrekte teksten. Det vil være din rådgiver, din advokat eller deres kontor som oversetter teksten fra spansk til norsk, før du signerer testamentet foran notarius publicus.

Arveavgift i Spania – Ingen skatt på første 100.000€ pr arving.

Mange forteller meg at de har fått høre eller lest på nett at det er grusomt dyrt å arve i Spania, og i verste fall tar staten hele arven. Det er i begge tilfeller grundig feil. I Valencia regionen er de første hundre tusen euroene pr arvelater pr direkte arvtager (barn, foreldre, ektefelle) avgiftsfrie.
Slektskap til den avdøde vil også spille inn på hvor mye man som arving må betale i skatt. De nærmeste arvingene, slik som barna, og foreldre betaler mindre enn søsken, tanter og onkler, kusiner, nevøer etc. Da snakker vi om arvelovens arverekkefølge, arveklasser, Klasse 1 i arveloven er avdødes livsarvinger (avdødes barn) eller deres barn igjen, samt ektefelle/samboer .

Arven og skifte i Spania

Det er ikke automatisk overførsel, selv om det er din ektefelle som er avdød. Man må følge den formelle prosedyren ved å skjøte over den skiftede eller utskiftede delen av eiendelene være seg bil, bolig, midler på konto eller annet arvegods.

Her må vi være klar over at om vi ikke informerer autoritetene om at en medeier av for eksempel en bolig er avgått ved døden, kan dette medføre at når eiendommen da blir overtatt av de neste arvinger eller solgt, må man allikevel gå tilbake i tid og gjøre en retrospektiv overføring.

Før en eiendom kan bli registrert i en arvings navn, må man presentere en arvedeklarasjon. Eventuell avgift må betales og dette registreres og tinglyses. Vi har 6 måneder på oss, fra den dagen den avdøde faller fra, til å gjøre denne arvedeklarasjonen i Spania. Om ikke blir man ilagt en straffeskatt på 5 % per 3 måneder du er forsinket, opp til maksimum 20 %.

Noen ønsker å dele ut arven mens de er i live, da kan det lønne seg å donere eiendommen til sine arvinger, enten ektefelle eller barn. Det er egne regler for dette.

Bolig: Raskere prisstigning enn før

0

Spanske boligpriser har gått jevnt oppover de siste tre årene. I andre halvdel av 2017 og begynnelsen av 2018 har man imidlertid sett tendens til raskere prisstigning enn før. Foreningen for taksering i Spania viser til en økning på 4,3 prosent fra april i fjor til april i år, nærmere to prosent mer enn året før. Eiendomskonsulenten Engel & Völkers spår at utviklingen vil fortsette i samme retning fremover, med en prisøkning på hele 10 prosent i 2018.

I følge tall fra den spanske foreningen for taksering (Sociedad de Tasación) har gjennomsnittsprisen på boliger i Spania økt med 4,3 prosent fra april i fjor til april i år. Det er nærmere to prosent mer enn fra april 2015 til april 2016 da økningen var på 2,5 prosent. Kvadratmeterprisen har de siste to årene økt med rundt 100 euro (fra 1.433 til 1.532 euro).  Av denne økningen tilhører 63 euro fjoråret.

Samtidig har eiendomskonsulenten Engel & Völkers kommet med en rapport der de spår at prisene i løpet av 2018 vil stige med 10 prosent og at salget av boliger vil gå opp med 20 prosent. Selskapet begrunner veksten med at sysselsettingen i Spania stadig øker, noe som har gitt flere familier mer penger mellom hendene. I tillegg sitter boliglånene løsere i spanske banker og er rimeligere å finansiere enn før. Konklusjonen er at mange familier som i dag leier vil søke ut på markedet for å kjøpe bolig. I følge beregningene til det spanske utviklingsdepartement Ministerio de Fomento offentliggjort tidligere i år, økte boligprisene i fjor med 3,1 prosent.

Les også: Boligprisene opp 3,1 prosent i 2017

Les også: Boligsalget i Spania fortsetter å øke 

ETA annonserer endelig oppløsning

Den baskiske separatistgruppen ETA skal ha annonsert sin endelige oppløsning som organisasjon. Avviklingen har så langt ikke fått en konkret dato, men vil trolig skje en gang i mai eller juni. Det er ventet at oppløsningen skal bane vei for større forsoning mellom ofrene for terrorisme og baskiske nasjonalister.

ETA (Euskadi Ta Askatasuna) skal siden etableringen i 1958 ha tatt livet av mer enn 820 mennesker. Målet med terroraksjonene har vært løsrivelse fra den spanske stat og et uavhengig Baskerland, bestående av regioner i Nord-Spania og deler av Syd-Frankrike. Den endelige oppløsningen av organisasjonen har vært ventet siden oktober 2011, året da gruppens gjenværende medlemmer erklærte endelig slutt på de voldelige aksjonene. Etter det har mekling mellom politiske partier i Spania og ETA ført til innlevering av våpen og eksplosiver. ETA har imidlertid ønsket å vente med en endelig oppløsning i håp om å styrke sin posisjon i forhandlinger om bedre soningsbetingelser for ETA-fanger i spanske og franske fengsler.

Les også: 30 år siden ETAs blodigste angrep

Etter våpenhvilen i 2011 og den påfølgende avvæpningen er man så vidt kommet i gang med en forsoning mellom ofrene for terrorisme og baskiske venstrenasjonalister (Izquierda abertzale). Fra politisk hold i Spania og Baskerland er det knyttet forhåpninger til at en endelig oppløsning skal bety større avansement i forsoningsprosessen. Samtidig vil avviklingen kunne bane vei for mer humane soningsbetingelser for ETA-fanger.

Det påpekes imidlertid fra ledende politiske partier i Spania at oppløsningen ikke automatisk betyr bedring i relasjonen mellom terrorofre og baskiske venstrenasjonalister.

Det konservative regjeringspartiet Partido Populær får i den forbindelse kritikk for ikke å legge til rette for mer dialog mellom partene. Andre partier som det spanske arbeiderpartiet PSOE har imidlertid vist vilje til å gå i forhandlinger, noe som blant annet bidro til avtalen om våpenhvile i 2011.

Likevel er det håp om nye fremskritt. Den spanske avisen El País viser til at både Spanias regjering og baskiske partier har tro på at oppløsningen av ETA vil gi resultater. Her er det snakk om avansement på to konkrete områder. Det ene er at ETA og deres sympatisører endelig og formelt tar selvkritikk for terrorisme og ber om unnskyldning til de mange ofrene. Dette anses som nødvendig for den videre forsoningsprosessen. Det andre er at ETA-fanger tillates større fleksibilitet i soningsbetingelsene, samt soning i nærheten av hjemstedet slik at familiemedlemmer og venner enklere kan besøke dem.

Nærmere 300 tidligere ETA-medlemmer soner i dag fengselsstraffer for terror (230 i Spania og 57 i Frankrike). Av disse er 92 prosent underlagt det strengeste soningsregimet, det vil si «første grad». De resterende 8 prosent er innvilget andre grad, med blant annet 18 dagers permisjon i året. Rundt halvparten av de som har strengest soning skal ha søkt om overføring til andre grad. I følge El País skal disse søknadene ha blitt avvist, med henvisning til at ETA fremdeles eksisterer som organisasjon.

Les også: Må betale erstatning til ETA-fanger 

Boligsalget i Spania fortsetter å øke

0

Den positive trenden i det spanske eiendomsmarkedet ser ut til å fortsette i 2018. I følge tall fra det nasjonale statistikkbyrået INE ble det i løpet av januar solgt til sammen over 47.000 boliger i Spania, en økning på 23 prosent fra samme måned i fjor. Salget har ikke vært høyere for en enkelt måned siden mai 2008. Tallene bekrefter så langt forventningene i eiendomsbransjen om at veksten fra i fjor vil fortsette i 2018.

Etter nedgangstidene har eiendomssalget i Spania gått oppover i både 2014, 2015 og 2016. Tidligere i år viste tall fra statistikkbyrået INE (Instituto Nacional de Estadística) at fjoråret ikke ble noe unntak. Til sammen over 460.000 boliger skiftet hender i løpet av 2017, en økning på 14,6 prosent fra 2016 og det høyeste antallet siden starten på krisen i 2008. Fjoråret ble dermed det fjerde året på rad med vekst i markedet, en økning som gjaldt alle regioner i Spania.

Tallene fra INE for januar måned i år tyder på at den positive trenden vil fortsette; til sammen 47.289 solgte boliger. Det innebærer en økning på 23,1 prosent fra samme måned i fjor og er det høyeste månedlige salgstallet siden mai 2008.

Økningen bekrefter så langt forventningene som kommuniseres fra bransjen. I en rapport fra eiendomskonsulenten CBRE fra februar i år ble Spania spådd en liknende vekst for 2018 som i 2017. Forventningene om stabilitet i markedet ble forklart med gode prognoser for spansk økonomi, gode finansieringsbetingelser samt et modent marked der tilbudet er stabilt og store selskaper er aktive.

Les også: Økt tillit til spansk økonomi  

Vil forby turister å reise til Spania mer enn tre ganger i året (Aprilsnarr)

Regjeringen i Madrid har lagt frem et lovforslag som forbyr utlendinger å reise mer enn tre ganger i året til Spania. Kommer man en fjerde gang, vil man bli stoppet på grensen og sendt tilbake til hjemlandet for egen regning. Forslaget inngår i rekken av tiltak for å begrense masseturismen i Spania. Begrunnelsen er at infrastrukturen på populære feriesteder som Madrid, Barcelona, Costa Blanca og Mallorca ikke tåler flere turister. Over 82 millioner mennesker besøkte Spania i fjor, det høyeste antallet noensinne.                                                                                                                                                                                  


Aprilsnarr på spansk

I Norge og mange andre vestlige land er 1. april dagen da det skal være lov å lure hverandre på spøkefullt vis, såkalt «aprilsnarr». I Spania er imidlertid denne skikken lagt til en annen dato, nærmere bestemt den 28. desember – Día de los Santos Inocentes (De uskyldige helgeners dag). Dagen er blitt den spanske versjonen av aprilsnarr, med spøking med familie og venner. Også spanske medier har tradisjonelt benyttet dagen til å gjøre ting de ikke kan gjøre ellers, som å skrive «tullenyheter».

Les mer om spansk aprilsnarr: Spanske juletradisjoner 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Falske klager på matforgiftning: Turister dømt

Problemet med falske klager på matforgiftning ved hoteller i Spania har de siste årene bredt seg. Nylig ble et britisk par dømt av en domstol i England for å ha svindlet til seg «gratis ferie» i Benidorm. De to skal ha hevdet at de ble matforgiftet på hotellet under oppholdet. Samtidig skal de ha lagt ut bilder fra ferien på sosiale medier der det tydelig fremgikk at de ikke var syke.

De to britene, et kjærestepar i starten av tyveårene, skal flere måneder etter oppholdet ved Levante Beach Apartments i Benidorm ha sendt inn en klage om matforgiftning til turopratøren TUI med krav om 2.500 pund hver i erstatning. Klagen var støttet av en lege, hvis troverdighet senere ble funnet tvilsom av domstolen i Liverpool. Ungdommenes forklaring skal heller ikke ha blitt trodd. Retten skal blant annet ha vist til bilder fra ferien som kjæresteparet hadde lagt ut på sosiale medier, der det tydelig fremgikk at de ikke var syke. De to må derfor betale en bot tilsvarende 17.000 euro.

Tvilsomme klagesaker fra britiske turister som hevder de er blitt matforgiftet på hoteller i Spania har de siste årene bredt seg. Svindelen har vært et problem for hotellbransjen på populære feriesteder som Costa Blanca, Tenerife og Mallorca.

På øygruppen Balearene der Mallorca hører hjemme skal antallet klager på matforgiftning ved hoteller på ett år ha økt med 700 prosent. Rundt 70 prosent av klagene skal ha vist seg å være falske. Etter anmeldelser fra bransjen ble et nettverk av aktører i fjor avslørt og flere personer fengslet. De tiltalte er av en domstol i Palma på Mallorca mistenkt for organisert svindel av spanske hoteller for til sammen 60 millioner euro siden 2014.

I følge avisen El País skal svindlingen ha blitt avslørt etter klager fra flere hotellgrupper på Mallorca. Gjennom privatdetektiver skal firmaene ha oppdaget hvordan et organisert nettverk av aktører jobbet med å tiltrekke seg turister som bodde på hotellene deres for å bli med på svindelen.

Flere personer fra nettverket på Mallorca og Tenerife er tiltalt i Spania og flere er under etterforskning.

Nederst i hierarkiet skal et ukjent antall personer med britisk statsborgerskap ha jobbet ansikt til ansikt med å overtale turistene som var på ferie i Spania til å sende inn klagen om matforgiftning til sine turoperatører. Turistene som ble med på svindelen, ble deretter instruert om hvordan de skulle gå frem.

Også advokatfirmaene i Storbritannia som har representert mange av de britiske turistene, til sammen 800 hotellgjester så langt, er mistenkt for å ha tatt del i svindelen. Firmaene skal i enkelte tilfeller ha gitt sine klienter lovnader om erstatninger på opptil 18.000 euro og garantier om nær hundre prosents sikkerhet for å vinne sakene. Fordelingen av erstatningen fra turoperatører og hoteller ble fordelt, 60 prosent til advokatfirmaet og 40 prosent til klienten. For å unngå kostbare erstatningssaker skal reiselivsselskapene ha betalt kravet til sine klienter og senere søkt regress hos hotellkjedene. 

Høysesongen i gang på Costa Blanca

Påsken markerte starten på årets høysesong for flyreiser til Costa Blanca. Flere flyselskaper har utvidet sine tilbud. Først ut med nye destinasjoner er SAS som under årets sommersesong flyr direkterute fra Bodø. Fra slutten av mars til slutten av oktober er det forventet rundt 11,5 millioner passasjerer innom flyplassen i Alicante.

Flyplassen Alicante-Elche vil i løpet av sommersesongen betjene mer enn 66.300 flyreiser. Det er en økning på 2,4 prosent fra samme periode i fjor. Fra palmesøndag den 25. mars og frem til 27. oktober er det forventet at 11,5 millioner mennesker skal innom flyplassen, tre prosent mer enn i fjor.

Mellom 2015 og 2017 økte antallet passasjerer ved Alicante-flyplassen med nærmere tre millioner. Det totale antallet passasjerer var i fjor på over 13,7 millioner, et nivå man forventer vil holde seg i årene fremover. At land som Tunisia, Tyrkia og Egypt har gjenvunnet noe av den tapte turismen de siste årene, ser foreløpig ikke ut til å ha rammet pågangen til Costa Blanca.

I forbindelse med årets sommersesong har Aeropuerto de Alicante-Elche introdusert seks nye destinasjoner. Foruten Bodø som flys av SAS, er det opprettet direkteruter til Pardubice (Tsjekkia), Stuttgart (Tyskland), Lyon (Frankrike), Sant Petersburg (Russland) og Berlin (Tyskland).

Les også: Storsatsing på flyreiser til Russland 

Bruk av norske bankkort kan bli billigere i Spania

EU-kommisjonen vil forby ekstragebyr på betaling med bankkort, kontantuttak og andre transaksjoner mellom EU-land. Forbudet gjelder allerede for landene i pengeunionen, men ønskes utvidet til resten av EU og EØS-landene. Ordningen vil dermed også gjelde for bruk av norske bankkort i Spania og overføringer fra Norge.

Forbudet mot ekstragebyr gjelder allerede for landene i pengeunionen (Eurosonen), men ikke for andre EU-land. Slik situasjonen er i dag vil for eksempel en overføring fra eurolandet Finland til Bulgaria som ikke er med i valutaunionen koste mellom 15 og 24 euro (mellom 140 og 230 kroner). Gebyrene kreves inn selv om overføringen kun gjelder mindre beløp.

Dette vil imidlertid kunne endres, dersom EU-kommisjonen får det som de vil. Kommisjonen har lagt frem et forslag der slike ekstragebyrer blir forbudt. Betaling med kort og kontantuttak i EU, samt overføring av penger, skal i stedet skje etter vanlige satser – de samme som gjelder for transaksjoner innad i hjemlandet. Det vil normalt si minimale kostnader og ingen ekstragebyrer.

Ordningen er i tillegg ment å gjelde for EØS-landene, inkludert Norge. Dermed vil ekstragebyrer for bruk av norske bankkort i Spania og andre EU-land, kontantuttak og overføringer fra Norge også forsvinne.

De nye reglene vil imidlertid bare gjelde for transaksjoner til euro. Kommisjonen skal også ha sett på muligheten for å inkludere andre valutaer i ordningen, men utelukket dette angivelig fordi det ble ansett som for komplisert og med få fordeler.

I følge avisen La Vanguardia har EU-kommisjonen åpnet for en overgangsordning på tre år, slik at Den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA) får tid på seg til å utarbeide en universal standard for det indre marked som muliggjør ordningen.

Les også:

Slutt på roaming-kostnader 15. juni

Norsk TV i bagasjen, også på ferie i Spania