Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
En bilfører i Torrevieja krasjet inn i den russisk-skandinaviske restauranten Meeting Point i Torrevieja. Ulykken skjedde fredag 6. oktober da føreren kolliderte og mistet kontrollen over bilen i krysset ved Vicente Blasco Ibañez og Radio Murcia. To personer skal ha kastet seg unna, da bilen raste inn mellom bord og stoler. Ingen personer kom til skade.
Uteservering er tillatt på alle fortau i Torrevieja der gaten er av en viss bredde. Serveringstedene er en viktig inntekt for byens hoteller og restauranter. Skillet mellom biltrafikken og serveringsstedene er imidlertid enkelte steder minimalt, blant annet ved restauranten Meeting Point.
Det er andre gang på kort tid at et kjøretøy havner inn på fortauet i Torrevieja. I slutten av august kjørte en buss opp på fortauet ved bussterminalen i byen. En kvinne på 69 år ble alvorlig skadet.
Flere store selskaper flytter sine kontorer ut av Catalonia som følge av striden om løsrivelse fra Spania. Et av firmaene som allerede har tatt avgjørelsen er Banco Sabadell. Den katalanske storbanken besluttet torsdag 5. oktober å flytte selskapets hovedkontor til Alicante. Også flere andre store bedrifter som cava-produsenten Freixenet og bankgruppen La Caixa vurderer det samme.
Regionsregjeringen i Catalonia har etter folkeavstemningen 1. oktober gjort det klart at de går videre med en unilateral erklæring av uavhengighet fra Spania. Erklæringen kan komme så tidlig som mandag 9. oktober når regionsparlamentet kommer sammen.
Den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional) har svart med å kjenne møtet grunnlovsstridig. I tillegg har motstandere av løsrivelse som Partido Popular og Ciudadanos i Catalonia annonsert at deres folkevalgte ikke stiller når forsamlingen kommer sammen.
Mens striden pågår har mange firmaer varselt at de vil forlate Catalonia av frykt for den økonomiske usikkerheten som knyttes til en eventuell løsrivelse. Paradokset er at beslutningene som nå tas av bedrifter om å flytte virksomheten bidrar til økonomisk usikkerhet i regionen.
Banco Sabadell er blant de kommersielle aktørene som ikke har tatt sjansen på å bli værende. Den katalanske storbanken besluttet torsdag 5. oktober å flytte hovedkontoret til Alicante.
Provinshovedstanden på Costa Blanca blir dermed nok en gang hovedsete for en storbank, seks år etter at krisebanken Caja Mediterráneo (CAM) opphørte å eksistere. Sabadell inntar lokalene til gamle CAM, en bank de overtok i 2011.
I tillegg til selskapene som allerede har besluttet å dra, har en rekke firmaer sagt at de vil følge etter dersom regionsregjeringen i Catalonia går videre med den politiske prosessen for uavhengighet og erklærer løsrivelse fra Spania. Blant disse er cava-produsenten Freixenet og bankgruppen La Caixa.
Samtidig har Spanias regjering sagt de vil endre lovverket for aksjeselskaper, slik at det skal bli letter for selskaper å dra. Å flytte hovedkontoret er etter dagens lov en beslutning som i mange bedrifter ikke kan tas av styret alene, men må stemmes over av akseeierne i selskapet. Denne regelen ønsker regjering å endre slik at beslutningen om å forlate Catalonia kan tas raskere, og på tross av eventuell motstand fra aksjeeierne.
Brannmannskaper fra tre kommuner syd på Costa Blanca måtte torsdag 5. oktober rykke ut og slukke nok en skogbrann i Guardamar del Segura, den sjette på to uker. Politiet mistenker at alle brannene er påtent, trolig av en og samme pyroman.
Alle de seks skogbrannene i Guardamar del Segura har skjedd i den fredede pinjeskogen langs kysten. De fleste brannene har gjort liten skade, takket være hurtig varsling og rask handling fra brannmannskaper fra flere kommuner i distriktet. Verst så langt er skogbrannen mandag 25. september da et større område av furuskogen ble brent. Politiet har siden det jobbet etter teorien om at brannene er påtent, trolig av en og samme pyroman.
Brannen torsdag 5. oktober skal ha blitt slukket ved hjelp av brannmannskaper fra Orihuela, Almoradí og Torrevieja kommune. Brannfly skal ha blitt mobilisert, men ble ikke tatt i bruk i det brannmannskaper på bakken tidlig fikk kontroll over flammene. Regionale brannmannskaper i Guardamar del Segura og i Jijona (Campo de Alicante) skal ha bistått i slukkingen.
1469 – Dagens Spania var i århundrer delt opp i en rekke helt uavhengige nasjoner. Dagens versjon er et resultat av den 18 år gamle dronning Isabellas giftemål. Hun hersket over Castilla y Leon, et av de største og rikeste kongedømmer i Europa. Hun kunne ha giftet seg med Ferdinand V av Portugal eller Ferdinand II av Aragon. Hun valgte Ferdinand av Aragon som hun allerede var i familie med. Deres kongedømmer ble slått i hop. Katalonia, som i perioder tidligere hadde vært en selvstendig stat, var inntil Isabellas giftemål en del av kongeriket Aragon. Sammen erobret Isabel og Ferdinand de to kongedømmene i syd inklusive kongedømmet Valencia og Granada. Dagens Spania så sitt lys.
Isabella startet så den spanske inkvisisjonen. Først for å «rense opp» blant jøder og muslimer i Syd-Spania. Hun sendte også Columbus til Amerika. I 1494 fikk Spania sine første 1600 slaver sendt fra øya Hispañola.
I 1921 gjør Marokkanerne opprør mot deres spanske koloniherrer. Kampene er harde og ledes av Francisco Franco. Den unge offiserens harde og bestemte hånd i Marokko imponerer mange i Spania. Og hans innsats i Marokko leder ham til posisjonen som sentral i det feilede statskuppet i 1936 og borgerkrigen som begynner samme året. Spania går inn i en av Europas skitneste borgerkriger. Fascistene vinner og Franco blir Vest-Europas siste og lengst-sittende diktator, helt fremt il 1975.
En nasjon – I likhet med Stalin er Francos mål å gjøre ett folk ut av mange nasjoner. Dette går hardt utover Galisere, Valsensianere og ikke minst Katalanerne. Deres identitet undertrykkes brutalt. Språket forbys og kulturelle utrykk ses på som opprørske. Forfattere, kunstnere og intellektuelle enten rømmer landet eller ender opp fengslet eller drept. Franco blir sittende til sin død i 1975. Mye takket være støtte fra USA som trenger Francos Spania i den kalde krigen.
I 1978 får Spania sin nye demokratiske grunnlov. I katalanerne støtte den mer enn mange andre i Spania og over 90% stemte for den nye grunnloven som ga dem en stor grad av selvstyre sammenliknet med andre deler av Spania. Katalanerne, i liket med mange andre folk på den iberiske halvøyen kan endelig dyrke sin egen identitet og språk. Regional nasjonalisme kan endelig dyrkes.
1996 – Jose Maria Aznar (PP) velges til statsminister. Han liberaliserer spansk økonomi og som del av dette gir han lokale ordførere myndighet til å omregulere nesten verdiløs jord til byggeland (Ley de Suelo 1998). Gråstein blir til gull og Spanias byggeboom er i gang. Spania er nå medlem av EU og euroen innføres i 2002 noe som betyr at spanjolene som til nå har lånt penger i pesetas til svært høy rente, plutselig kan låne i Euro og betale like lav i rente som disiplinerte tyskere. Lånefesten er i gang. Hus kan kjøpes uten kontantbetaling. Du får flatskjerm og en ny Ford Fiesta på kjøpet.
2004 Zapatero (PSOE) blir valgt til statsminister – han setter i live en rekke progressive tiltak. Spania demokratiseres ytterligere. Han fjerner myndighetens kontroll over stats-kanalen RTVE. Gir kvinner større tilgang til abort og setter i live nye tiltak for å stoppe menns vold mot kvinner i Spania.
2006 Katalanerne ber om en folkeavstemning. Zapatero (PSOE) avviser dette. Mariano Rajoy (PP) som den gangen var i opposisjon forsvarer ønsket om avstemning og kritiserer den gang stantsminister Zapatero for å ikke «lytte til folket».
2007 Lånefesten varer ikke evig. Finanskrisen begynner i USA men Spania som er sårbart blir ekstremt hardt rammet. Ingen kan låne penger lenger så eiendomsmarkedet får en bråstopp. Privat sektor har enorm gjeld de nå ikke kan betale.
Zapatero som må styre Spania gjennom første del av finanskrisen men feiler i å tydelig forklare spanjolene at man ikke lenger kan bruke penger man ikke har. EU, opptrer som eneste voksne på festen og begrenser underskuddet EU-land i Euro-sonen kan ha. Spania tvinges til innfører upopulære kutt i økonomien. Det fører til streik og langvarige protester og demonstrasjoner. Befolkningen som har blitt vant til «gratis penger» skriker i smerte, nesten ingen husker hvordan Spania var før Euro og EU.
2011 PSOE taper neste valg til PP’s Mariano Rajoy, en ukarismatisk og karakterløs karriere-politiker som kanskje kan takke spanjolenes manglende forståelse for de økonomiske kutt de måtte tåle under Zapatero for hans seier.
Gleden varer ikke lenge – jevnlig ser man demonstrasjoner mot kutt i Spania. Arbeidsledigheten er rekordhøy selv om økonomien sakte forbedrer seg. Bunnløse korrupsjonsskandaler sverter regjeringspartiet, inklusive Rajoy som ifølge mange fornekter virkeligheten. Folks misnøye med arbeidsledighet, økonomi og korrupsjon leder til at Spanias politiske duo-pol, PSOE og PP får alvorlige skudd for bauen. Helt nye politiske partier etableres.
I Katalonia ser politiske opportunister en gyllen myndighet. General Francos langvarige undertrykkelse og langvarig økonomiske vanstyre og korrupsjon er nøkkelen til å forstå stemningen i landet. Ved å spille på folks forakt for korrupte PP og den regionale stolthet maler man et bilde av en «virkelighet» hvor det er Madrid som er årsaken til folks elendighet. På denne ideen bygger mann en politisk plattform hvor løsningen er separasjon fra Madrid. Det er et lett salg. Banale ting som en fotballkamp mellom Madrid og Barca viser de fiendtlige følelsene det er lett å spille på. Katalanerne hater los «madrileños» og Katalanerne blir av mange spanjoler sett på som kravstore og arrogante, et folk som aldri er fornøyde. Separatistene velges inn lokalt og regionalt mange steder. Ideen om løsrivelse og folkeavstemning er nå på bordet.
25. Mars 2014, grunnlovs-domstolen kommer frem til at den spanske grunnloven ikke gir rom for en løsrivelse fra Spania. Grunnloven er tydelig om Spanias «udelelighet».
9. November 2014 – Katalanerne blåser i grunnlovs-domstolen og arrangerer en «rådgivende» avstemning om deres forhold til Spania. Oppslutningen om valget er lavt, bare 37% av Katalanerne deltar. Av disse stemmer 80.8% for en løsrivelse. De som synes løsrivelse er en dårlig ide boikotter valget. Rettsprosessen i etterkant gir de katalanske politikerne som ignorerte grunnloven en liten «smekk på fingeren». De fradømmes rett til politiske verv. Ingen fengsles etter å ha sølt bort millioner av Euro på en grunnlovsstridig folkeavstemning og satt Spanias og EUs skjøre helbredelse fra finanskrisen i fare.
2015 – Nasjonale valg ble holdt i desember. Spanjolenes frustrasjon med Madrid gjør at det politiske landskapet nå er endres nasjonal. Spania får sin første mindretallsregjering i nyere tid. Nye partier som venstre-populistene Podemos stjeler stemmer fra PSOE. På høyresiden etablerer Ciudanos seg som et alternativ til gjennom-korrupte og ultra-konservative PP. Radikale regionale populister kommer til makten i Valencia og i enda større grad i Katalonia. I kommuner på Costa blanca vinner partier som Compromis frem. De selger «lokale verdier» men går i praksis bakvendt inn i fremtiden i det man dyrker «lokal proteksjonisme». Dette til tross for at det er liberalisering av økonomien og mange steder turisme som har endret denne tidligere så fattige delen av Spania.
Brexit og Trump bekrefter at radikale populistiske ideer kan vinne. Enkle svar på kompliserte problemer er enkelt å selge når befolkningen er frustrert. Journalisten fra den noe radikale avisen «El Punt» og tidligere ordfører av Girona, Puigdemont, har sitt livs mulighet.
Januar 2016 velges Puigdemont som president av Katalonia, hans parti har ikke flertall. Katalonia styres nå av en koalisjon. Han er den første som innehar den posisjonen som ved innsettelsen nekter å sverge lojalitet til Spania, dens konge Felipe VI og grunnloven. Populisten vet allerede hva han skal gjøre.
2017 – Spania er ute av resesjonen og krisen er tilbakelagt selv om ikke alle i befolkningen føler det sånn. Økonomien som kunne ha veltet hele Euro-sonen vokser mer enn de fleste EU-land. Men mange er fortsatt arbeidsledige og føler seg ydmyket av det finanskrisen førte med seg. Statsminister Mariano Rajoy later som ingenting med tanke på de nå nesten utallige korrupsjons-skandaler hans Partido Popular er implisert i. Han er den første sittende statsminister i Spania som må stille som avhøres i en rettssal. Rajoy er selv mistenkt for å regelmessig ha mottatt kontanter fra de utbyggerne som fikk lommene fylt opp som følge av hans partikollega Aznar sine reformer, satt ut i lov i 1998 (Ley de suelo).
Det er oftest unge menn man ser konfonterer politiet.
Hva skjedde i Katalonia 1. Oktober?
2017 Søndag 1. oktober stemmer 42.6% av katalanerne for eller i mot en løsrivelse fra Spania. 89.3% av stemmene er «ja». Den katalanske presidenten Puigdemont har før valget sagt at han «straks» vil deklarere den nye katalanske republikken om det blir flertall, uansett valgdeltakelse.
https://www.youtube.com/watch?v=kObeME-OybE
I forkant av valget blir katalanerne om og om igjen minnet på at den spanske grunnloven ikke gir rom for noen deling av landet. Politiet i Katalonia instrueres til å fjerne valgmateriell i perioden før valgdagen. Det lokale politiet ignorerer ofte denne instruksen om at grunnloven skal respekteres. Det nasjonale politiet blir satt inn for å håndheve loven. Det fører til sammenstøt mellom valg-vakter, velgere, politi og lokalpoliti. Begge sider overdriver skadene. For politiet er det «rutine» å overdrive skadene de blir påført. Demonstrantene fører nå samme taktikk. Det rapporteres om hundretalls skadde. Bilder av maskerte politifolk som puffer og drar unge og gamle, kvinner og menn vises til en sjokkert verden. I resten av Europa hadde man inntil dette punkt lite sympati for separatistene. Men volden endrer manges syn, inklusive katalanerne hvor menge endrer sin stemme fra nei til ja. Fra Rajoys side var volden trolig en pris han var forberedt på å betale for å vise Katalanerne at «ett sted går grensa».
Valgdagen og dagene etterpå sirkulerer en rekke falske eller ikke-relevante bilder på sosiale media. Bildet av denne blødende gutten ble presentert som om det var fra valgdagen. Bildet er egentlig fra 2012 og har ingenting med opptøyene i Barcelona å gjøre.
Tirdag 3. september streiker man i Katalonia. Offisielt protesteres det mot politiets vold valgdagen søndag. Bedrifter blir av separatistene ofte fysisk tvunget til å stenge. Foreldre med barn må være hjemme. Skoler og barnehager er stengt.
Kong Felipe gjør sin tale til folket sittende foran et maleri av hans forfar. Kong Carlos III – Caros holder en batong i hånden. Og han var kongen som i 1868 innførte vanlig spansk (Kastillansk) som språk i Katalanske skoler, og da erstatter Katalansk.
Først Tirsdag kveld kommer kongen på banen. Han har til nå være mistenkelig stille til tross for voldelige konfrontasjoner mellom politi og sivile med hundretalls skadde. Kongens tale nevner ikke de skadde med et ord. Han kritiserer Katalanske myndigheter for å ha splittet Katalonia. Han utøver sin rolle som «beskytter» av det konstitusjonelle demokrati. Av separatister og observatører kritiseres han umiddelbart for å være lite samlende.
Torsdag 5. oktober grunnlovsdomstolen avluser det katalanske parlementets plenumforsamlingen, kommende mandag hvor det er varslet en uavhengighetserklæring.
Hva kan bli enden på dette?
Ett «fritt» Katalonia vil automatisk stå utenfor EU. I beste fall vil det ta to år før de kan bli tatt opp som EU-medlem og både Serbia og Makedonia står foran Katalonia i den køen. Den nye staten mister umiddelbart tilgang til den europeiske sentralbanken med tilhørende «finans-tørke». Og bare tanken på at Katalonia blir sittende utenfor Schengen med tilhørende grensepasseringer mellom Frankrike og Spania er et «mareritt». Og de Katalanerne som tror at EU vil være spesielt fleksibelt for å ta dem raskt inn igjen bør skue litt til Brexit prosessen hvor EU tydelig viser at enten er du med eller så er det ikke med. Et uavhengig Katalonia virker lite gjennomtenkt. Et håp er kanskje at det noe «typisk spansk» over det å lage mye styr og bråk i forkant av et langt mer fornuftig resultat.
Men politikerne trenger sin seier. Både de i Katalonia og de i Madrid vil måtte kunne hevde å ha «fått noe». Nøkkelen kan ligge i Baskerland hvor det regionale myndigheter som henter inn skattene mens i Katalonia, som i resten av Spania, er det staten som krever inn.
Får Katalanerne samme rettigheter som baskerne – og større råderett over hva pengene skal brukes til kan det kalles en en seier i Katalonia. Et av argumentene separatistene har brukt er at man i Katalonia sender mer penger til Madrid i skatter enn de budsjetter man får tilbake. Det er riktig i rene tall. Men Katalanernes største handelspartner er resten av Spania. Og det er Katalonias strategiske beliggenhet på grensen til Europa og Frankrike, med åpne grenser og åpne markeder, som har gjort regionen attraktiv for bedrifter som herifra kan betjene både Spania og Europa.
Grunnlovsreform i Spania?
En annen mulighet er en grunnlovsreform i Spania. Dagens noe rotete system med regioner som har forskjellig tilknytning til Staten og dertil forskjellig økonomisk selvstyre kan virke avleggs og urettferdig. Seperatistene i Katalonia har hevdet det udemokratisk at de ikke får stemme om en grunnlovsstridig seperasjon fra Spania. Eneste legale veien til uavhengighet går via grunnloven.
Kan statsminister Mariano Rajoy løse floken?
Rajoy er desverre ikke en mann kjent for å dyrke de diplomatiske metoder – Hans Partido Popular har aldri utvist noen stor forhandlingslyst hverken med ETA eller Katalonia som vi så tydelig så valgdagen. I det spanske politiske landskapet er det å bygge koalisjoner eller bare det å respektere et annerledes syn på ting noe ganske fremmed, dette er et ungt og nå vanskelig demokrati.
Kongen holdt sin lite forsonlige tale 3. oktober etter et møte med statsminister Rajoy. Talen ga ingen hint om noen forhandlet løsning og Onsdag 4. oktober uttaler koalisjonen Puigdemont leder at uavhengighet vil bli deklarert mandag 9. oktober.
Alle tog mellom Alicante og Murcia var torsdag 5. oktober innstilt for andre dag på rad etter sabotasje på jernbanelinjen. Striden om den nye traseen for høyhastighetstoget (AVE) har vært opphetet i flere uker. Innbyggere i Murcia vil ha toget under bakken, mens spanske myndigheter har åpnet for en midlertidig løsning på bakkeplan. Sistnevnte utbygging betyr at det må settes opp høye murer som skiller flere nabolag i byen, noe som har ført til store protester.
Ikke bare i Catalonia er den spanske regjeringen i utakt med folket. Innbyggernes protester mot den nye AVE-traseen i Murcia toppet seg tirsdag 3. oktober da aktivister gjorde større ødeleggelser på toglinjen. Samme kveld ble det også holdt en spontan demonstrasjon gjennom byens gater. Alle tog mellom Alicante og Murcia var torsdag 5. oktober innstilt for andre dag på rad. I følge spanske myndigheter som står for utbyggingen er ødeleggelsene betydelige. Det er derfor uklart når linjen kan gjenåpnes.
Stengingen av traseen gjelder all togtrafikk syd for Orihuela. Busser er satt opp for å betjene passasjerer som skal videre til Cartagena og Murcia.
Rundt 700.000 mennesker hadde tirsdag 3. oktober tatt til gatene i Barcelona i protest mot spansk politis aksjoner under folkeavstemningen om uavhengighet. Samme kveld talte Spanias konge Felipe VI til folket og støttet de spanske myndighetenes inngripen under valget. Talen tas til inntekt for å fortsette den harde linjen overfor Catalonia, en situasjon som kan føre til at den autonome regionen fratas all politisk myndighet og underlegges den spanske regjeringen.
I følge politiet i Barcelona (Guardia Urbana) hadde rundt 700.000 mennesker tirsdag 3. oktober tatt til gatene i den katalanske hovedstaden i protest mot politiets aksjoner under folkeavstemningen 1. oktober. Også i en rekke andre byer i Catalonia ble det demonstrert. Protestene skjedde i forbindelse med generalstreiken samme dag, en streik som også var en reaksjon mot spanske myndigheters maktbruk under valget.
Samme kveld talte Spanias konge Felipe VI til folket i en tv-sendt tale klokken ni. Uten å nevne det spanske politiets brutale inngripen under valget og uten oppfordring til dialog mellom partene, ga landets konge full støtte til spanske myndigheters inngripen i uavhengighetsprosessen.
Talen tas til inntekt for å fortsette den harde linjen overfor Catalonia, en situasjon som i ytterste konsekvens kan føre til at den autonome regionen fratas all politisk myndighet og underlegges den spanske regjeringen (den såkalte «artikkel 155» i den spanske grunnloven).
Hverken den spanske regjeringens eller kongens kompromissløse linje ser imidlertid ut til å bremse den katalanske uavhengighetsbevegelsen. Regionens president Carles Puigdemont har gjort det klart at han går videre med planene om å erklære uavhengighet fra Spania. Erklæringen kan komme så tidlig som mandag 9. oktober når parlamentet i Catalonia kommer sammen.
Samtidig med demonstrasjonen i Barcelona har internasjonale valgobservatører konkludert med at folkeavstemningen den 1. oktober mangler gyldighet. Konklusjonen begrunnes med spanske myndigheters inngripen under valgdagen. Stemmelokaler ble mange steder stormet av politiet og stengt, valgurner ble konfiskert og velgere ble båret vekk. I følge katalanske helsemyndigheter ble over 800 personer skadd i sammenstøtene.
Politiets aksjoner møtte dagen etter fordømmelse fra en rekke europeiske land, uavhengig av spørsmålet om løsrivelse. Blant annet har Angela Merkels regjering i Tyskland bedt partene om å etablere dialog og unngå ytterligere konflikter. Det samme signalet er kommet fra EU-kommisjonen, rettet mot både spanske og katalanske politikere. I tillegg har FN kritisert det spanske politiets voldsbruk valgdagen og kommet med en sterk oppfordring til Spanias regjering om å foreta en uavhengig granskning av hendelsene.
På tross av politiets aksjoner klarte over 2,2 millioner å stemme i valget, en valgdeltakelse på 42,3 prosent. Hele 90 prosent stemte ja til løsrivelse i valget, et tall som ikke regnes som representativt for opinionen i Catalonia. Meningmålinger har lenge vist at innbyggerne er splittet på midten i spørsmålet. Det regnes derfor som sikkert at de fleste nei-velgerne valgte å boikotte valget og ble sittende hjemme valgdagen (Kun ca. 176.500 nei-stemmer ble registrert).
Les mer om konflikten i Catalonia:
Catalonia: Valglokaler sperret av politiet
FN-eksperter advarer mot eskalering av konflikten i Catalonia
Konflikten i Catalonia tilspisses etter arrestasjoner
Spania er kåret til det tiende beste landet i verden å bo i for utlendinger. Kåringen er gjort av nettsamfunnet Internations og er basert på en spørreundersøkelse blant 12.500 personer i 188 forskjellige land. Øverst på listen ligger Kongedømmet Bahrain, etterfulgt av Costa Rica og Mexico. Norge er til sammenlikning på en tjuendeplass.
Over 40 forskjellige faktorer er blitt vurdert i Internations årlige spørreundersøkelse Expat Insider. Kåringens som skjer for fjerde år på rad er basert på svarene fra 12.500 personer med 166 forskjellige nasjonaliteter bosatt i 188 forskjellige land. Alle spurte har til felles at de bor i et annet land enn hjemlandet. Blant temaene er sikkerhet, familieliv, økonomi, kollektivtransport og hvor lett det var å tilpasse seg landet.
Øverst på listen ligger Kongedømmet Bahrain, etterfulgt av Costa Rica og Mexico. Spania er kåret til det tiende beste landet, mens Norge, Finland og Sverige til sammenlikning ligger på henholdsvis 20., 21. og 22. plass.
Norge er blant landene som har klatret mest på rankingen siden i fjor, hele 23 plasser. I motsatt ende finner man Storbritannia som har tapt hele 21 plasser og ligger på 53. plass. Brexit med usikkerhet for EU-borgere som bor i landet, samt fallet i det britiske pundet, får skylden for den negative utviklingen.
De tre landene øverst på listen, Bahrain, Costa Rica og Mexico, skårer alle høyt på tilpasning. Det vil si hvor raskt og godt man føler seg hjemme som utlending.
Investering i eiendomsprosjekter i Spania har økt med 40 prosent. Det viser tall fra årets tredje kvartal, sammenliknet med samme tid i fjor. Økningen gjelder alt fra boliger og hoteller, til kontorbygg og varehus.
I følge tallene som er presentert av konsulentfirmaet JLL ble det investert over 9,5 milliarder euro i eiendomsprosjekter i Spania i fjor, et tall som etter alt å dømme vil bli betydelig høyere i 2017. Med en investering på 8,7 milliarder euro til og med september, er man allerede oppe i over 90 prosent av fjorårets total. Investeringene gjelder alt fra boliger og hoteller, til kontorbygg og varehus, en økning på rundt 40 prosent fra samme tid i fjor.
Miljømyndigheter i Dénia kommune ber folk melde fra hvis de ser delfiner eller hval i havet nord på Costa Blanca. En egen journal er opprettet der observasjonene vil bli oppført og brukt til forskning. Myndighetene oppfordrer båtfolk til varsomhet i møte med dyr. Kommunen melder også om dugnad i oktober der havbunnen, havoverflaten og kystlinjen skal ryddes for søppel.
Delfiner og hval blir stadig observert langs kysten nord på Costa Blanca. Hvorfor dyrene befinner seg i området er ikke klart og forskes på av eksperter. Enkelte har ment at delfiner lokkes av anleggene for fiskeoppdrett i området og spiser av det som er til overs etter matingen av oppdrettsfisken. I tillegg tiltrekker anleggene seg annen fisk som delfinen også livnærer seg på.
Miljøetaten i Dénia kommune (Concejalía de Medio Ambiente y Cambio Climático) har grunnet de mange observasjonen som gjøres opprettet en journal der informasjonen kan registreres, Diario de Observación Marina OBMAR. Informasjonen vil bli brukt til forskning og lagt ut på miljøetatens internettsider.
Spesielt utenfor kysten av Dénia og Xàbia er det gjort observasjoner. Myndighetene oppfordrer båtfolk til varsomhet i møte med dyrene.
I tillegg til den nye journalen har kommunen invitert til dugnad 15. oktober. Målet er så langt det er mulig å rense hav og strender i området for søppel. Frivillige dykkere vil rydde havbunnen, mens båtfolk og kajakkpadlere skal bidra til å plukke søppel som flyter i havoverflaten. I tillegg vil frivillige gå til fots og rydde i fjæra.
Les også: Pionerprosjekt på havbunnen på Costa Blanca
90% stemte for løsrivelse fra Spania, 57.7% satt hjemme. Separatistenes leder, Puigdemot, sier han vil deklarere uavhengighet fra Spania i løpet av de neste dagene. En mulighet er at valgresultatet og Puigdemonts deklarering fører til at hans regionale regjering bryter sammen noe som vil føre til nyvalg i Katalonia og en periode preget av usikkerhet.
Resultatet er mer eller mindre hva man kunne forvente. De fleste som er imot en løsrivelse fra Spania var lenge forventet å ikke delta i avstemningen. I følge spørre undersøkelser har flesteparten av katalanerne vært imot løsrivelse men for en avstemning.
Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP) uttatle søndag kveld at «Ingen avstemning har blitt holdt i dag». Rajoy har lenge pekt på at den spanske grunnloven ikke tillater noen løsrivelse, ei heller noen avstemning om tema.
Vannkvaliteten i Spania er utvilsomt lavere enn i Norge – springvannet i Spania kan ha bismak og mange velger å kjøpe tunge vannflasker fra butikken.
Norge er velsignet med masse regn, et klima som store deler av året ikke fremmer bakterievekst og vassdrag som naturlig filtrerer vannet. I Spania har vannet av naturlige grunner høyt innhold kalk som kommer fra grunnen. Vannet transporteres ofte over lange avstander og temperaturene er høye noe som gjør at man tilsetter klor i vannet for å hindre bakterier i å utvikle seg. Vannet i springen er normalt ufarlig å drikke for mennesker – men kanskje ikke ideelt. Kloret gir heller ingen god smak.
Fint å slippe å dra tunge vannflasker med drikkevann fra butikken og hjem. Gode vannfiltre før du kjøpt for rundt hundre euro – hvilkensomhelt rørlegger kan raskt installere det for deg.
Bare i Spania ender vi årlig opp med over 600.000 tonn plastavfall fra bare vannflasker. Problemet kan lett fikses. Ett vannfilter som innstallert vil koste deg bare et par hundre euro sparerer deg bryderiet med å dra tunge flasker fra butikken, det sparer miljøet for unødig avfall og all den bortkastede energi som går med til tapping og distribusjon av flaskevann.
Leroy Merlin har sine butikker over hele Spania, i Benidorm, Torrevieja og flere på Costa del Sol. Butikken er et paradis for envher «handyman» – man kan se og vurdere forskjellige løsninger og slipper at rørleggeren leverer «sin» løsning.
Slik installeres et vannfilter – Denne videoen er fra USA, men filtre som selges i Spania fra 90€-150€ er i praksis identiske.
Rørleggere er billige i Spania – Du kan enkelt google etter «Fontanero» og byen du bor i for enkelt å komme i kontakt med en lokal fagmann som kan installere vannfilteret du har kjøpt. Mange rørlegger kan også selge deg vannfiltre de er kjent med og installerer raskt.
Nasjonalt politi aksjonerte søndag 1. oktober for å forhindre folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia. Valglokaler ble avsperret, valgurner konfiskert og folk som motsatte seg politiets ordre ble båret bort. Spanske myndigheters inngripen undergraver avstemningen og gyldigheten av valget. Catalonias regionspresident Carles Puigdemont betegnet politiets inngripen som en «skam» for demokratiet og fordømmer maktbruken. Totalt 761 personer skal ha blitt skadet i løpet av valgdagen.
Politiets aksjoner under folkeavstemningen i Catalonia 1. oktober undergraver gyldigheten av valget. Regionspresidenten i Catalonia, Carles Puigdemont, betegnet valgdagen inngripen fra spanske myndigheter som en «skam» for demokratiet og fordømmet politiets maktbruk. Under valgdagen kom det meldinger om at politiet skjøt med gummikuler mot demonstranter. Både ved valglokaler og i sentrum av Barcelona skal folk ha kommet til skade. Da valglokalene stengte var antallet skadde i følge katalanske myndigheter kommet opp i 761 personer.
Katalansk politi (Mossos) hadde på forhånd fått beskjed fra regionsdomstolen om å sperre av valglokalene klokken 06:00 valgdagen. Dette ble ikke gjort, noe som førte til at nasjonalt politi Guardia Civil ble kalt inn på banen for å stoppe valget.
Mange katalanere har på tross av aksjonene kunnet avgi stemme. I følge regionsmyndighetene var 73 prosent av valglokalene åpne på valgdagen. Meningsmålinger foran valget viste at nei til uavhengighet stod sterkere enn ja-siden.
Les også: FN-eksperter advarer mot eskalering av konflikten i Catalonia
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
