Afrikanske immigranter i Barcelona har lansert et eget varemerke for å slippe å selge forfalskninger. Produktet har fått navnet Top Manta og kommer fra den spanske betegnelsen for det ulovlige salget som foregår fra tepper (mantas). Målet er å erstatte falske merkevarer med et lovlig produkt og samtidig øke folks bevissthet om immigrantenes situasjon i Spania og andre land i verden.

Selgere av falske merkevarer og piratkopier er i Spania kjent som «manteros» etter ordet «manta» som betyr teppe. Varene legges ut på tepper som kan snurpes sammen til en bylt på ryggen når politiet kommer. Selgerne forsvinner raskt fra stedet, men er gjerne like fort tilbake når politiet er dratt. Mange er såkalt papirløse eller midt i en asylprosess, noe som utelukker dem fra arbeid. Fenomenet er kjent ikke bare fra Barcelona, men også på andre feriesteder som Costa Blanca, Solkysten og Mallorca.

Artiklene som selges, slik som falske merkeklær, vesker, klokker, solbriller, spill, filmer med mer, er gjerne betydelig billigere enn originalen og selges uten lisens og uten at det betales skatt. Salget som bokstavelig talt skjer fra teppene har fått betegnelsen «top manta» på spansk.

Merket som nå lanseres under samme navn, kommer fra selgerne selv og har til hensikt å erstatte forfalskningene med et lovlig produkt. Slik vil man unngå at selgerne må gjøre seg til kjeltringer, samt å øke folks bevissthet om immigranters situasjon i Spania og andre steder i verden.

I et intervju med BBC sier senegaleseren og en av initiativtagerne til prosjektet Aziz Faye at det handler om «å se mennesket bak varene» og at de som selger egentlig ønsker å unngå ulovligheter.

«Vi kom ikke hit for å ta landets rikdom, men for å ta del i ting» sier han og svarer på perfekt spansk. Han forklarer at målet med Top Manta er å slutte å selge forfalskninger og piratkopier. Faye viser frem produktene, sko, hettegensere og andre klær og forteller at det handler om å gi selgerne «en vei ut».

Mye av årsaken til det ulovlige salget er at immigranter som befinner seg i en asylprosess eller har fått søknaden avvist, ikke har rett til arbeid. Før asyl gis eller en eventuell hjemsendelse kan skje går det normalt lang tid. Enkelte har derfor tatt til orde for at immigrantene bør gis en begrenset rett til lovlig arbeid mens de venter på en avklaring. 

I storbyer som Barcelona operer tusenvis av afrikanske «teppeselgere» i byens gater. Varene kommer i store partier fra fabrikker i Asia. Selgerne syr og limer de falske merkene på produktene, før varene bringes ut i travle gågater og på plasser.

Mange butikkeiere som driver ordinær handel er frustrerte over situasjonen. Mens butikken drives lovlig og det betales skatt, foregår det ulovlige salget på gaten rett utenfor.

Selv om det nye merket Top Manta ble lansert for noe tid tilbake, fortsetter salget av forfalskningene. Butikkene opplever at de taper kunder i konkurransen. Hvorvidt en omlegging av «bransjen» er mulig med Top Manta gjenstår å se. I mellomtiden fortsetter kampen om kundene.

Les også:

Bot for å kjøpe av strandselgere

Ulovlig gatesalg ute av kontroll

Krig mot ulovlig gatesalg

Nye konfrontasjoner mellom politi og afrikanske gateselgere i Torrevieja 

Tollmyndigheter og politi i Andalucia har gjort et av historiens største kokainbeslag i Spania. Nærmere 6 tonn av det narkotiske stoffet ble i begynnelsen av desember funnet i havnen i Algeciras. Forsendelsen var kamuflert i banankasser og kom fra Colombia. Beslaget er det andre største av kokain i Spania, etter at en båt med 7,6 tonn ble tatt på åpent hav i 1999.

Partiet med kokain som ble funnet i Algeciras var på 5.883 kilo og har en antatt gateverdi på 210 millioner euro, over 2 milliarder norske kroner. Forsendelsen skulle videre til Barcelona. I følge avisen El País ble ingen personer pågrepet under operasjonen. Politiet Guardia Civil følger imidlertid spor i etterforskningen som vil kunne lede til arrestasjoner.

Kokainbeslaget i Algeciras kommer kort tid etter et større heroinbeslag i Barcelona. Den 21. november ble et parti med 330 kilo heroin tatt i byens container-havn. Narkotikaen var kamuflert i sementsekker og kom fra Tyrkia. 

I storbyer som Madrid, Barcelona og Valencia fjernes det hvert år flere tusen tonn våtservietter fra renseanlegg og rør. Serviettene når også tidvis havet, i det renseanleggene oversvømmes når avfallet setter seg fast. Foruten å være et miljøproblem fører våtserviettene også til høyere vann- og avløpsregninger. Det antas at problemet koster spanske kommuner til sammen mer enn 200 millioner euro i året.

Våtservietter i avløpssystemet er ikke et særegent problem for Spania, men gjelder på verdensbasis. Problemet koster verdenssamfunnet hvert år milliarder av kroner og truer økosystemene i havet. Når serviettene setter seg fast går vannet tregere gjennom renseanleggene. Man risikerer dermed at kapasiteten til å ta imot mer avløpsvann ved anleggene sprenges, med den følge at den overskytende kloakken må slippes rett ut i havet.

I tillegg fungerer det bommulsbaserte stoffet som filter og tar til seg fett og andre stoffer. Kremer og parfyme som våtserviettene ofte inneholder er også en direkte trussel for dyre- og plantelivet i havet.

Én kilometer med våtservietter

Organisasjonen for spanske vann- og avløpsverk Asociación Española de Abastecimientos de Agua y Saneamiento (AEAS) melder hvert år om problemene på tvers av kommuner i Spania. I oktober 2017 ble det i Valencia fjernet én kilometer med våtservietter i byens avløpssystem, noe som tilsvarte rundt 1.000 tonn. Til og med september samme år var det fjernet 1.600 tonn i Barcelona.

I Murcia er mengden våtservietter i avløpssystemet beregnet til 2.800 tonn i året, mens for hele Madrid-regionen er den totale mengden anslått til rundt 27.000 tonn. I sistnevnte region er kostnadene forbundet med fjerning av serviettene på rundt 2,2 millioner euro i året.

200 millioner euro i året

Den totale kostnaden for hele Spania er i følge AEAS beregninger på mer enn 200 millioner euro i året. De ekstra utgiftene forbundet med opprydningen må dekkes av kommunene gjennom økte skatter og avgifter.

Foruten å være et stort miljøproblem fører med andre ord våtservietter i do også til høyere vann- og avløpsregninger for den enkelte forbruker. Problemet har vært kjent i flere tiår. Samtidig har forbruket av serviettene bare økt. Verden over lanseres det kampanjer for å få bukt med problemet. Likevel fortsetter folk å kaste serviettene i toalettet.

Produkter som villeder

Noe av årsaken til at problemet vedvarer er misvisende produktinformasjon fra produsenter av våtservietter. På enkelte pakninger står det at serviettene løser seg opp i vann og derfor kan kastes i do. Dette gjelder imidlertid kun i teorien. Erfaring fra renseanlegg viser at oppløsningen tar mye lengre tid og at serviettene setter seg fast.

Organisasjoner som jobber med problemet etterlyser derfor klarere merking av produktene og påskriften “MÅ IKKE KASTES I TOALETTET” som standard. 

Bevisføringen i den pågående voldtektssaken i Pamplona skaper sterke reaksjoner i Spania. Fem menn i slutten av 20-årene er tiltalt for å ha gruppevoldtatt en 18 år gammel jente under San Fermin-festivalen i fjor sommer. Mange mener imidlertid at det er offeret som nå har havnet på tiltalebenken i saken og ikke omvendt. Enkelte kritiserer rettssaken for å være en “patriarkalsk rettergang” i et patriarkalsk samfunn og krever “rettssak mot de tiltalte, ikke mot offeret”.

Dommeren i voldtektssaken i Pamplona får kritikk for å ha tillatt beviser som tegner et lettsindig blide av offeret. Samtidig skal tilsvarende kompromitterende informasjon om de tiltale være avvist som irrelevant. Saken handler om hvordan en 18 år gammel jente fra Madrid natt til 7. juli i fjor kom bort fra reisefølget sitt under San Fermín-festivalen i Pamplona. På en benk i sentrum av byen skal hun ha kommet i prat med fem menn fra Sevilla. De fem som er i slutten av 20-årene er tiltalt for å lurt henne med seg inn i en oppgang og gruppevoldtatt henne. Selv nekter de straffeskyld og hevder jenta frivillig var med på handlingen.

Hendelsesforløpet i saken er ikke ulikt andre voldtektssaker man har sett de siste årene der det er fokusert mye på offerets rolle, blant annet Hemsedal-saken i Norge i fjor. Nevnte sak gjaldt et overgrep fra 2014, der tre menn i 30-årene skal ha skjenket en 18-år gammel jente full og utnyttet henne på det groveste. De tiltalte ble først dømt for voldtekt i tingretten, men ble senere frikjent i lagmannsretten. Meddommerne i ankesaken mente det ikke var tilstrekkelig bevist at de tiltalte hadde forstått at jenta ikke ville være med på handlingen.

Tok offerets mobiltelefon

Det samme er stridens kjerne i Pamplona-saken. Jenta viste angivelig ikke fysisk motstand da hun ble voldtatt. I retten skal hun ha begrunnet dette med at hun “bare ville at de skulle bli ferdige”. I mellomtiden skal de fem ha tatt seg til rette, drukket, røykt og kommet med oppmuntrende tilrop til hverandre underveis.

Jenta skal etter det skjebnesvangre møtet ha blitt etterlatt i oppgangen der voldtekten skal ha funnet sted. I tillegg skal de ha fratatt henne mobilen. Hun ble senere funnet sittende gråtende på en benk i nærheten, hvor forbipasserende skal ha blitt oppmerksomme på henne og ringt politiet.

Filmet overgrepet

De fem tiltalte skal også ha filmet deler av hendelsen på mobilen. Opptakene er lagt frem i retten og utgjør en viktig del av bevisføringen i saken.

Blant momentene som er tillagt betydning er at jenta aldri ga et verbalt samtykke til de seksuelle handlingene, noe de tiltalte også selv har innrømmet. I retten skal den ene av mennene ha forklart at de tok jentas “stønn” og “bevegelser” som tegn på at hun frivillig var med på handlingen. Politietterforskerne i saken har imidlertid konkludert med at det ikke er lystbetonte lyder man hører i opptaket, men «skrik av smerte».

Fantaserte om å voldta kvinner

De tiltalte tilhører en vennegjeng som skal ha vært på reise sammen fra Sevilla til Pamplona for å være med i de årlige okseløpene under San Fermín-festivalen. De kaller seg “Ulveflokken” (La Manada), et navn som har fått en ny betydning etter medias dekning av saken. Saken har også fått ekstra oppmerksomhet i det en av de tiltalte er fra det spanske militæret, mens en annen er rekrutt i det nasjonale politiet Guardia Civil. Alle fem har sittet i varetekt siden arrestasjonen i juli i fjor.

I rettssaken er det kommet frem opplysninger om at medlemmene i vennegjengen tidligere har delt fantasier om voldtekt av kvinner seg imellom. Historiene ble dokumentert gjennom Whatsapp-meldinger fra de tiltaltes smarttelefoner. Disse meldingene skal imidlertid være avvist av retten som irrelevante for saken.

Tok bilder av jenta i tiden etter overgrepet

Dommeren skal imidlertid ha akseptert bruk av liknende bevis fra de tiltaltes forsvarere, nærmere bestemt en rapport fra privatdetektiver der jentas aktivitet på sosiale medier er blitt fulgt i tiden etter at hun anmeldte saken. Målet med denne informasjonen skal ha vært å danne et bilde av jenta som en lettsindig person, en person som etter anmeldelsen ikke oppførte seg slik en voldtatt person ville ha gjort.

Blant bevisene som er tillagt betydning er et bilde som jenta skal ha lagt ut på det sosiale nettverket Instagram. Det viser en person i en t-skjorte med påskriften «Hagas lo que hagas, quítate las bragas» (Hva enn du gjør, ta av deg trusa).

Bildet er ikke av jenta selv. Forsvarerne har likevel tatt det i bruk som bevis mot henne og argumentert for at en person som virkelig er voldtatt ikke ville delt slikt materiale på internett. De samme privatdetektivene skal også ha avfotografert jenta i private sammenhenger en rekke ganger, blant annet ved er svømmebasseng. Disse bildene skal imidlertid være avvist av retten.

«Dobbelt offer»

I likhet med den norske saken reageres det på at det er jentas atferd det fokuseres på og ikke de tiltaltes. Kritikere mener jenta er i ferd med å bli et “dobbelt offer”, fordi traumer forbundet med en voldtekt vil kunne forsterkes når man i tillegg sår tvil om offerets troverdighet.

Både representanter fra kvinneorganisasjoner og juridiske eksperter i Spania karakteriserer bevisføringen i saken som kritikkverdig.

Patriarkalske holdninger

I et intervju med BBC betegner Amalia Fernández, leder for den spanske juristforeningen for kvinner Themis, rettssaken som en “patriarkalsk rettergang”.

«Vi lever i et samfunn med patriarkalske holdninger. Rettssaker reflekterer samfunnet, noe som i dette tilfellet har ført til en dobbelt viktimisering. I forbrytelser mot kvinner blir offeret omgjort til mistenkt, noe som ikke skjer med anklagere i andre forbrytelser», sier Fernández til avisen.

Uttalelsen reflekterer et syn som deles av flere i Spania. Under rettsmøtene i november har det vært daglige demonstrasjoner utenfor rettslokalene i Pamplona med krav om at det føres en “rettssak mot de tiltalte, ikke mot offeret”.

Tyveriet av jentas mobiltelefon er et av elementene som nå kan føre til en dom for seksuelle overgrep. Den ene av de tiltalte har tilstått å ha stjålet telefonen, men skal ha karakterisert det som et utslag av «grådighet» og at det var «feil» å gjøre det. Aktor i saken er imidlertid ikke i tvil om hvorfor telefonen ble tatt: «De ønsket å forlate offeret i en situasjon av hjelpeløshet».

Les også: Satte fyr på datterens voldtektsmann – løslates i 2018

Spansk økonomi har vært i vekst i flere år. Arbeidsledigheten og risikoen for fattigdom er redusert. Likevel får Spania stryk av EU-kommisjonen for økende sosial og økonomisk ulikhet. Mens Finland, Slovakia, Tjekkia og Slovenia går foran med et godt eksempel, havner Spania på bunn av listen i EU, sammen med Bulgaria, Hellas og Litauen.

I en rapport om sysselsetting fra EU-kommisjonen offentliggjort i slutten av november kommer Spania dårligst ut på utgjevning av sosiale og økonomiske forskjeller. Et gjennomsnitt viser at de 20 prosentene med høyest inntekt i EU tjener fem ganger mer enn de 20 prosentene med lavest inntekt. I Spania er derimot denne forskjellen på seks og en halv gang. Spania havner dermed nederst på listen. Bare Bulgaria, Hellas og Litauen har like store forskjeller. Landene Finland, Slovakia, Tjekkia får til sammenlikning toppkarakter på utgjevning.

Spania skårer imidlertid høyere på andre områder, blant annet på helse. Når det gjelder fattigdom skal landet også ha forbedret seg de siste årene, men er likevel under oppsyn av kommisjonen. At arbeidsledigheten fremdeles ligger på rundt 18 prosent trekkes frem som risikofaktor. Det påpkes at 14,9 prosent av alle landets husstander knapt kan vise til inntektsgivende arbeid. Årene med nedgangstider etter finanskrisen i 2008 regnes som en viktig årsak til problemene. 

Les også: Økt ulikhet tross økonomisk vekst