19.7 C
Alicante
30.4 C
Málaga
22.9 C
Las Palmas de Gran Canaria

Voldtektssak ryster Spania: «Rettssak mot de tiltalte, ikke offeret!»

Bevisføringen i den pågående voldtektssaken i Pamplona skaper sterke reaksjoner i Spania. Fem menn i slutten av 20-årene er tiltalt for å ha gruppevoldtatt en 18 år gammel jente under San Fermin-festivalen i fjor sommer. Mange mener imidlertid at det er offeret som nå har havnet på tiltalebenken i saken og ikke omvendt. Enkelte kritiserer rettssaken for å være en “patriarkalsk rettergang” i et patriarkalsk samfunn og krever “rettssak mot de tiltalte, ikke mot offeret”.

Dommeren i voldtektssaken i Pamplona får kritikk for å ha tillatt beviser som tegner et lettsindig blide av offeret. Samtidig skal tilsvarende kompromitterende informasjon om de tiltale være avvist som irrelevant. Saken handler om hvordan en 18 år gammel jente fra Madrid natt til 7. juli i fjor kom bort fra reisefølget sitt under San Fermín-festivalen i Pamplona. På en benk i sentrum av byen skal hun ha kommet i prat med fem menn fra Sevilla. De fem som er i slutten av 20-årene er tiltalt for å lurt henne med seg inn i en oppgang og gruppevoldtatt henne. Selv nekter de straffeskyld og hevder jenta frivillig var med på handlingen.

Hendelsesforløpet i saken er ikke ulikt andre voldtektssaker man har sett de siste årene der det er fokusert mye på offerets rolle, blant annet Hemsedal-saken i Norge i fjor. Nevnte sak gjaldt et overgrep fra 2014, der tre menn i 30-årene skal ha skjenket en 18-år gammel jente full og utnyttet henne på det groveste. De tiltalte ble først dømt for voldtekt i tingretten, men ble senere frikjent i lagmannsretten. Meddommerne i ankesaken mente det ikke var tilstrekkelig bevist at de tiltalte hadde forstått at jenta ikke ville være med på handlingen.


Tok offerets mobiltelefon

Det samme er stridens kjerne i Pamplona-saken. Jenta viste angivelig ikke fysisk motstand da hun ble voldtatt. I retten skal hun ha begrunnet dette med at hun “bare ville at de skulle bli ferdige”. I mellomtiden skal de fem ha tatt seg til rette, drukket, røykt og kommet med oppmuntrende tilrop til hverandre underveis.

Jenta skal etter det skjebnesvangre møtet ha blitt etterlatt i oppgangen der voldtekten skal ha funnet sted. I tillegg skal de ha fratatt henne mobilen. Hun ble senere funnet sittende gråtende på en benk i nærheten, hvor forbipasserende skal ha blitt oppmerksomme på henne og ringt politiet.


Filmet overgrepet

De fem tiltalte skal også ha filmet deler av hendelsen på mobilen. Opptakene er lagt frem i retten og utgjør en viktig del av bevisføringen i saken.

Blant momentene som er tillagt betydning er at jenta aldri ga et verbalt samtykke til de seksuelle handlingene, noe de tiltalte også selv har innrømmet. I retten skal den ene av mennene ha forklart at de tok jentas “stønn” og “bevegelser” som tegn på at hun frivillig var med på handlingen. Politietterforskerne i saken har imidlertid konkludert med at det ikke er lystbetonte lyder man hører i opptaket, men «skrik av smerte».


Fantaserte om å voldta kvinner

De tiltalte tilhører en vennegjeng som skal ha vært på reise sammen fra Sevilla til Pamplona for å være med i de årlige okseløpene under San Fermín-festivalen. De kaller seg “Ulveflokken” (La Manada), et navn som har fått en ny betydning etter medias dekning av saken. Saken har også fått ekstra oppmerksomhet i det en av de tiltalte er fra det spanske militæret, mens en annen er rekrutt i det nasjonale politiet Guardia Civil. Alle fem har sittet i varetekt siden arrestasjonen i juli i fjor.

I rettssaken er det kommet frem opplysninger om at medlemmene i vennegjengen tidligere har delt fantasier om voldtekt av kvinner seg imellom. Historiene ble dokumentert gjennom Whatsapp-meldinger fra de tiltaltes smarttelefoner. Disse meldingene skal imidlertid være avvist av retten som irrelevante for saken.


Tok bilder av jenta i tiden etter overgrepet

Dommeren skal imidlertid ha akseptert bruk av liknende bevis fra de tiltaltes forsvarere, nærmere bestemt en rapport fra privatdetektiver der jentas aktivitet på sosiale medier er blitt fulgt i tiden etter at hun anmeldte saken. Målet med denne informasjonen skal ha vært å danne et bilde av jenta som en lettsindig person, en person som etter anmeldelsen ikke oppførte seg slik en voldtatt person ville ha gjort.

Blant bevisene som er tillagt betydning er et bilde som jenta skal ha lagt ut på det sosiale nettverket Instagram. Det viser en person i en t-skjorte med påskriften «Hagas lo que hagas, quítate las bragas» (Hva enn du gjør, ta av deg trusa).

Bildet er ikke av jenta selv. Forsvarerne har likevel tatt det i bruk som bevis mot henne og argumentert for at en person som virkelig er voldtatt ikke ville delt slikt materiale på internett. De samme privatdetektivene skal også ha avfotografert jenta i private sammenhenger en rekke ganger, blant annet ved er svømmebasseng. Disse bildene skal imidlertid være avvist av retten.


«Dobbelt offer»

I likhet med den norske saken reageres det på at det er jentas atferd det fokuseres på og ikke de tiltaltes. Kritikere mener jenta er i ferd med å bli et “dobbelt offer”, fordi traumer forbundet med en voldtekt vil kunne forsterkes når man i tillegg sår tvil om offerets troverdighet.

Både representanter fra kvinneorganisasjoner og juridiske eksperter i Spania karakteriserer bevisføringen i saken som kritikkverdig.


Patriarkalske holdninger

I et intervju med BBC betegner Amalia Fernández, leder for den spanske juristforeningen for kvinner Themis, rettssaken som en “patriarkalsk rettergang”.

«Vi lever i et samfunn med patriarkalske holdninger. Rettssaker reflekterer samfunnet, noe som i dette tilfellet har ført til en dobbelt viktimisering. I forbrytelser mot kvinner blir offeret omgjort til mistenkt, noe som ikke skjer med anklagere i andre forbrytelser», sier Fernández til avisen.

Uttalelsen reflekterer et syn som deles av flere i Spania. Under rettsmøtene i november har det vært daglige demonstrasjoner utenfor rettslokalene i Pamplona med krav om at det føres en “rettssak mot de tiltalte, ikke mot offeret”.

Tyveriet av jentas mobiltelefon er et av elementene som nå kan føre til en dom for seksuelle overgrep. Den ene av de tiltalte har tilstått å ha stjålet telefonen, men skal ha karakterisert det som et utslag av «grådighet» og at det var «feil» å gjøre det. Aktor i saken er imidlertid ikke i tvil om hvorfor telefonen ble tatt: «De ønsket å forlate offeret i en situasjon av hjelpeløshet».

Les også: Satte fyr på datterens voldtektsmann – løslates i 2018

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Relaterte saker

- Advertisement -