Spanias konge Felipe VI fyller 50 år. Den unge monarken har på få år markert seg som representant for en ny generasjon regenter i Europa, der større åpenhet om kongehusets drift har stått i sentrum og nulltoleranse for korrupsjon. Samtidig har han utfordret grensene for en konges politiske rolle i et moderne demokrati, blant annet i spørsmålet om britenes råderett over Gibraltar og i striden om uavhengighet i Catalonia.

Felipe VI (f. 30. januar 1968) har vært konge i Spania siden han overtok tronen etter sin far Juan Carlos i 2014. I de tre og et halvt årene han har vært konge har han vist vilje til å reformere kongehuset, blant annet med en mer gjennomsiktig administrasjon og en økonomi som i dag er underlagt ekstern statlig revisjon. Han har også innført egne regler mot korrupsjon, herunder strengere regler for hva de kongelige kan motta av gaver og andre typer fordeler.

Samtidig har den unge monarken utsatt seg selv for kritikk, ved å komme med uttalelser som må kunne sies å utfordre grensene for en konges politiske rolle i det moderne demokrati.

Den unge monarken har blant annet markert seg sterkt i spørsmålet om britenes råderett over Gibraltar. Under en tale i FN i 2016 oppfordret han Storbritannia til å gi Gibraltar tilbake til Spania og omtalte stedet som en «anakronisme» og «den eneste gjenværende kolonien i Europa».

I tillegg har han flere ganger kommet med kraftige uttalelser om den politiske konflikten i Catalonia.

I likhet med spørsmålet om Gibraltar har han ikke lagt skjul på at han som regent i Spania akter å forsvare spansk territorium. Etter at regjeringen i Catalonia i oktober i fjor erklærte uavhengighet fra Spania, holdt kongen en egen tv-sendt tale til det spanske folk, der han indirekte ga sin støtte til den spanske regjeringens håndtering av situasjonen og bruk av statlige maktmidler for å stanse prosessen for uavhengighet. Han har flere ganger omtalt prosessen for løsrivelse som grunnlovsstridig og kommet med oppfordringer til regionsregjeringen om ikke å bryte loven.

Felipe VI ble født i Madrid den 30. januar 1968. Han ble offisielt erklært konge av Spania av Kongressen i Madrid den 19. juni 2014. I følge landets grunnlov er han Spanias statsleder (Jefe de Estado) og øverstkommanderende i forsvaret (Mando Supremo de las Fuerzas Armadas). Felipe er gift med dronning Letizia (45). Paret har to døtre, prinsesse Leonor (12) og prinsesse Sofía (10).

Les også: Juan Carlos fyller 80 år 

Har du hørt om landet Tabarnia? Det ligger ved Middelhavet i Catalonia og er i opposisjon til uavhengighet fra Spania. Det hele startet som en parodi på katalansk separatisme. Nå har “landet” fått sin egen president som krever uavhengighet fra Catalonia, men fortsatt tilhørighet til Spania.

Presidenten i Tabarnia (spilt av den katalanske skuespilleren Albert Boadella) har sett seg lei på uvahengighetsprosessen i Catalonia og regionspresident Carles Puigdemonts unilaterale erklæring om løsrivelse fra Spania. Det satiriske innslaget har den siste måneden blitt en vinner på sosiale medier. Ideen om et uavhengig Tabarnia skal ha fått tusenvis av tilhengere og er blitt en ny måte å markere avstand til katalansk separatisme. Andre mener parodien ikke hjelper i konflikten, men snarere bidrar til økt splittelse.

Hva ligger så av alvor i spøken? Jo. Parodien spiller på hendelsen rundt Puigdemont som ble avsatt som regionspresident av Spanias regjering i oktober i fjor. Puigdemont tok med seg et knippe ministere og flyktet til Belgia. Resten av regionsregjeringen ble satt i fengsel i Madrid. Et fåtall sitter fremdeles fengslet.

Les også: Catalonias regjering i fengsel

Puigdemont har etter flukten til Belgia fortsatt uavhengighetskampen fra sin eksiltilværelse i Brussel. Samtidig har han fått kritikk av politiske motstandere på hjemmebane for å ha forlatt Catalonia og dets innbyggere i politisk og økonomisk kaos. Tabarnia-presidentens tale er en parodi på dette, der han innleder med å si «Borgere av Tabarnia, jeg er ikke her».

Les også: Flere selskaper forlater Catalonia

Hvor er Tabarnia?

Som landområde er den fiktive staten Tabarnia geografisk definert til et antall distrikter mellom provinsene Tarragona og Barcelona i Catalonia, derav navnet Ta-bar-nia.

Prosjektet Tabarnia er blitt sett på som et satirisk spark til uavhengighetsprosessen i Catalonia. Samtidig har initiativet fått støtte fra tusenvis av regionens innbyggere som er imot prosessen for løsrivelse fra Spania.

Det hele ble startet av bevegelsen “Barcelona is not Catalonia” (en neologi av parolen “Catalonia is not Spain”). Begrepet Tabarnia skal ha blitt brukt for første gang i 2015, men ble for alvor spredt på sosiale medier i desember da videoen av Tabarnia-presidentens tale ble lagt ut og delt av tusenvis av spanjoler.

Hvem støtter Tabarnia?

I følge talspersoner for Tabarnia er det blant dets egne innbyggere, langs Middelhavskysten i Tarragona- og Barcelona-provinsen, at kampanjen vil kunne få størst oppslutning. Både meningsmålinger og valgresultater fra regionsvalgene viser nemlig at den katalanske uavhengighetsbevegelsen står svakere der.

Som begrunnelse for prosjektet vises det til kulturelle og økonomiske forskjeller fra resten av Catalonia og at det først og fremst er i provinsene inn i landet, i Lleida og Girona, at Catalonias uavhengighetspartier har størst oppslutning.

Representanter for kampanjen bruker dermed liknende argumentene som føres i i kampen for katalansk uavhengighet. Forskjellen er at Catalonia versus Spania er byttet ut med Tabarnia versus Catalonia.

Tabarnia vil markere avstand til Lleida og Girona, i en slags bygd-by-konflikt. Tabarnia er folkerik, har de største byene og høyest tetthet av innbyggere. Til sammenlikning er innlandsprovisene tynnere befolket og har i følge «tabarnerne» en snevrere horisont til omverdenen.

Det som kjennetegner Tabarnia er derimot oppsummert som: «en sterk handelsforbindelse til resten av Spania; stolthet over tospråklighet», det vil si katalansk og spansk (kastiljansk), «en åpen mentalitet», «større økonomi» og «et flertall av stemmer til nei til løsrivelse» fra Spania.

Satiren spilles til fulle

Videoen av den nyvalgte presidenten faller innenfor genren politisk satire. Samtidig er den et reelt uttrykk for mange menneskers frustrasjon over prosessen for uavhengighet i Catalonia, en politisk prosess som så langt ikke har oppnådd mer enn knappe femti prosents oppslutning i regionsvalgene.

Her ligger alvoret i kampen for Tabarnia, og satiren spilles til fulle. Dets «innbyggere» vil ikke godta en eventuell løsrivelse fra Spania. Hvis den katalanske eksil-presidenten Carles Puigdemont på nytt erklærer uavhengighet vil Tabarnia kjempe for å bli en egen autonom region, innunder kongeriket Spania. En «folkeavstemning» om spørsmålet er allerede lansert fra organisasjonens medlemmer. Foreløpig dato er satt til oktober 2019.

Kampanjen «Barcelona is not Catalonia» er senere blitt omdøpt til Plataforma por Tabarnia (Bevegelsen for Tabarnia). 

Spania får trolig fem nye seter i Europaparlamentet etter britens exit fra EU. Det fremgår av den foreløpige avtalen som er oppnådd mellom unionens største partier. Også Frankrike og Italia får flere representanter, mens Tysklands antall forblir uendret.                                                                                                                                                                                                                                    

I EUs neste parlamentsperiode skal størrelsen på unionens lovgivende organ ned fra 751 til 705 representanter. Reduksjonen skyldes Storbritannias beslutning om å trekke seg fra EU i 2019. Europaparlamentet vil benytte britenes EU-exit til å justere fordelingen av forsamlingens representanter.

Storbritannia har til sammen 73 representanter i Europaparlamentet. Av disse vil 46 seter forsvinne ut av systemet. De resterende 27 skal fordeles på Spania, Frankrike og andre nasjoner som i dag føler seg underrepresentert.

Avtalen om den nye fordelingen er oppnådd mellom de største partiene i EU-parlamentet og vil trolig bli vedtatt under en kommende avstemning i plenum.

Spania og Frankrike får dermed fem nye seter i parlamentet, fra henholdsvis 54 til 59 representanter og fra 74 til 79 representanter. Andre nasjoner som øker sitt mandat er Italia og Nederland som får tre representanter hver, mens Irland får to. I tillegg oppnår Finland, Danmark, Sverige, Østerrike, Polen, Slovakia, Romania, Estland og Kroatia én representant hver. Resten av landene forblir som i dag, inkludert Tyskland med sin 96 representanter (det høyeste i EU, foran Frankrike, Italia, Storbritannia og Spania). 

Castellón de la Plana er endelig koblet til rutenettet for høyhastighetstog i Spania. Mandag 22. januar kom det første AVE-toget fra Valencia med ingen andre en landets statsminister Mariano Rajoy som passasjer. Ombord var også Valencia-president Ximo Puig og Spanias samferdselsminister Íñigo de la Serna.

Dermed er alle Valencia-regiones tre provinshovedsteder knyttet til AVE-toget. Forbindelsen til Castellón inngår i arbeidene med Barcelona-forbindelsen og den såkalte Middelhavskorridoren fra nord til syd i Spania. Resten av strekningen Valencia-Barcelona er ventet ferdig i løpet av 2019.

Les også: Valencia-Barcelona på 2 timer