Home Blog Page 677

Søndagsåpent i Torrevieja ingen suksess

SpaniaPosten
-
0

Butikkene i Orihuela Costa og Torrevieja har hatt søndagsåpent siden juli men selger svært lite. Kunder kommer innom, både spanske og utenlandske, men de færreste kjøper noe. Handelsstanden konkluderer med at folk ennå ikke er vant til å shoppe på søndager.

 

Både Orihuela Costa og Torrevieja har nylig fått status som Zona de Gran Afluencia Turística (sone med mye turisme), en godkjennelse som gis av regionale myndigheter i Valencia og som innebærer at butikkene har lov til å holde åpent på søndager. I juli, august og september var det også søndagsåpent, men konsesjonen var begrenset til sommermånedene.

 

Det er med andre ord først nå de to feriestedene kan nyte den nye statusen med regulært søndagsåpent. Foreløpig har det imidlertid ikke vært så mye å nyte. Omsetningen er klart dårligst på søndager og mange steder går salget for tregt til at det lønner seg å holde åpent. I følge avisen Información melder butikkeierne om masse folk. De kommer til strandpromenaden, går tur, kjøper noe å drikke og spise men handler lite. Butikkene holder likevel åpent fordi man regner med at det tar tid før folk venner seg til det nye tilbudet. Innimellom blir det også ett og annet salg.

 

Vil innføre nye regler

 

Åpningstider skal i fremtiden bestemmes av hver enkelt kommune. Reglementet er ennå ikke vedtatt, men Alberto Fabra (PP) og regionsregjeringen i Valencia mener kommunene fremover bør få anledning til å tilpasse åpningstidene etter lokale behov. Målet er økt forretningsvirksomhet og mer turisme. Tiltaket ble lansert i september og inngår i en større handlingsplan for økonomisk vekst.

Grease i Torrevieja

SpaniaPosten
-
0
Grease i Torrevieja

Musikalen «Grease» går av stablelen i Torrevieja 17.-20. oktober i byens teater «Teatro Municipal». For billetter og mer informasjon se: www.greaseelmusical.es  

Den amerikansk musikalen hadde opprinnelige premiere på Broadway 14. februar 1972. Den ble vist på et teater i New York hele 3388 ganger fra 1972 til1980. Handlingen foregår i et high school-miljø på 1950-tallet og forteller om ungdommene Danny Zuko og Sandy Dee som forelsker seg og møtes etter sommerferien på samme skole. Musikalen ble filmatisert i 1978 med John Travolta og Olivia Newton-John i hovedrollene som Danny og Sandy. 

Feil ga 10 milliarder ekstra i statsgjeld

SpaniaPosten
-
0

Da Spanias regjering nylig la frem statsbudsjett for 2014 var statsgjelden satt til 99,8 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), litt over 1000 milliarder euro. Prosenttallet skulle imidlertid ha vært på 98,9, en forskjell på rundt 10 milliarder. Feilen er nå korrigert. I følge budsjettansvarlig representerer det ingen stor endring, men skaper likevel distanse til en gjeld på 100 prosent av BNP.

 

Spania har de siste årene sett seg nødt til å låne stadig mer penger for å finansiere landets budsjettunderskudd. I 2012 var statsgjelden på 84 prosent av BNP. Det vil si 882,3 milliarder euro, det høyeste i landets historie og 146 milliarder mer enn året før. De siste fem årene har statsgjelden økt med 500 milliarder euro. Målet for 2013 var satt til 91,4 prosent av BNP, men vil sannsynligvis bli høyere.

 

Regjeringen innrømmer at de gjerne skulle ha sett at gjelden var lavere enn den er. Økonomiminister Cristóbal Montoro (PP) karakteriserer situasjonen som bekymringsverdig, men har samtidig tro på at utviklingen er i ferd med å snu. Han legger vekt på at renten på spansk gjeld har gått ned og betegner regjeringens kutt i offentlige utgifter som nøkkelen til lavere gjeld.

 

 

Korreksjonen av beregningene for neste år, der 99,8 prosent ble rettet til 98,9 prosent, gir en statsgjeld på rett under 1000 milliarder euro. Det ble understreket at feilen kun var en skrivefeil og slik sett ikke hadde betydning for de øvrige beregningene i budsjettet.  

Dårligst i EU på språk

SpaniaPosten
-
0
Dårligst i EU på språk

Spanjoler er blant de dårligste i EU til å snakke andre språk enn morsmålet. Det viser en ny undersøkelse fra Eurostat. To tredjedeler av EUs voksne befolkning kan minst ett annet språk, mens andelen for Spania er på bare 51 prosent. Bare Ungarn og Bulgaria kommer dårligere ut.

 

Undersøkelsen som er gjennomført av EUs eget statistikkbyrå Eurostat viser at språkkunnskapene i alderen 25 til 64 år varierer betraktelig fra land til land. Dataene som ble hentet inn i 2011 viser at 99 prosent av befolkningen i Luxemburg snakker minst ett utenlandsk språk. I Spania var andelen på 51 prosent, den laveste på listen sammen med Bulgaria på 39 prosent og Ungarn på 37. Land som Danmark og Sverige skårer til sammenlikning høyt, med andeler på henholdsvis 94 og 92 prosent.

 

Engelsk er det desidert største andrespråket i EU. I følge undersøkelsen var andelen som lærte engelsk på barne- og ungdomstrinnet hele 84 prosent (Storbritannia og Irland holdt utenfor). På videregående gikk andelen opp til 94 prosent. Deretter er det et stort sprang ned til fransk, tysk og spansk. Selv om det snakkes mer engelsk enn før blant yngre generasjoner i Spania, er nivået fremdeles lavt sammenliknet med de andre landene i EU. Skal man tro beregningene til Eurostat snakker omtrent halvparten av Spanias befolkning mellom 25 og 64 år kun sitt eget morsmål (katalansk, galicisk og baskisk inkludert). Til sammenlikning er gjennomsnittet i EU på 66 prosent.

 

Ingen kultur for engelsk

Problemet for mange spanjoler i dag, som selv har hatt engelsk på skolen, er at nivået på undervisningen har vært for dårlig. Mange av de lærerne som har hatt ansvaret for engelskundervisningen, har kunnet lite eller ingenting av språket selv. I tillegg har spanjolene tradisjonelt vært lite eksponert for engelsk. I motsetning til for eksempel de skandinaviske landene har Spania en lang tradisjon for å dubbe både tv og film. I tillegg har behovet for å snakke andre språk vært begrenset. Her er spanjolene til dels i samme båt som briter og irlendere. Spansk er et svært utbredt språk på verdensbasis. Det er ett av de seks offisielle språkene i FN, snakkes av rundt 500 millioner mennesker og er rangert som det tredje største språket i verden etter mandarinkinesisk og engelsk. Per dags dato er det ett av de mest brukte språkene på internett.

 

Vil heve nivået

Spania har lenge jobbet med å få opp nivået på engelsk. Engelskopplæring er blitt et stort marked med oppblomstring av skoler og kurs i byene og et utall engelsktalende som tilbyr privatundervisning. Det snakkes stadig mer engelsk i Spania, men selv blant yngre generasjoner er nivået fremdeles lavt sammenliknet med andre land. Det ønsker dagens politikere å gjøre noe med. Arbeidslivet krever engelskkunnskaper og skolesystemet er forventet å følge opp.

 

Engelskkunnskapene blant lærer er generelt lav. Derfor er det i mange regioner satt i gang en omstillingsprosess med økt vektlegging av språk der lærere sendes på engelskkurs ved siden av undervisningen. En av regionen der det er blitt satt inn store ressurser er Valencia. I grunnskolen, fra førskoletrinnet og oppover, gjennomgår man nå store endringer. Så mange som 90.000 treåringer og fireåringer er allerede i gang med trespråklig opplæring, spansk, engelsk og valensiansk. Innen syv år skal engelsk være obligatorisk på barnetrinnet i hele regionen. Regionale myndigheter har øremerket 600 stillinger til engelsk og tilsvarende færre i fransk. På den offentlige språkskolen Escuela de Idiomas var det i fjor satt av 7.000 plasser til engelskopplæring av skolelærere i Valencia, et antall som i inneværende skoleår skal opp til 8.000. Overgangen er smertefull for mange lærere som må kombinere undervisning med opplæring og som opplever at engelsken introduseres for brått og går på bekostning av andre fag. Dette var blant annet tilfelle for regionen Balearene der skoleåret startet med to ukers lærerstreik i protest mot de nye kravene.  

Ny skandale i PPs ungdomsparti

SpaniaPosten
-
0
Ny skandale i PPs ungdomsparti

For kort tid siden ble representanter for Partido Populars ungdomsparti Nuevas Generaciones (NNGG) i Valencia avslørt med svært kompromitterende bilder på internett. Flere av partiets medlemmer var blitt avbildet mens de gjorde fascisthilsen og poserte foran flagg med fascistiske og nazistiske symboler. Nå har partiets medlemmer igjen havnet i søkelyset, denne gangen for å harselere over temaet vold mot kvinner.

NNGGs ungdomsleder i provinsen Huesca i Aragón skal ha lagt ut et bilde på Twitter av en halvnaken og tilsynelatende neddopet jente som bæres vekk av en mann under teksten «he ligado» (det ble noe på meg). Saken vekker avsky hos andre partier som mener NNGG-lederen bør trekke seg.

De forskjellige hendelsene oppfattes som at det eksisterer en ukultur i PPs ungdomsorganisasjon med aksept for mannsjåvinistiske og fascistiske holdninger. Ingen av tilfellene har så langt ført til sanksjoner eller ekskludering fra partiet. NNGG har imidlertid innledet en intern etterforsking av partimedlemmene som lot seg avbilde med fascistiske symboler i Valencia og utelukker ikke sanksjoner. Samtidig blir det påpekt at det handler om enkelttilfeller og at de aktuelle hendelsene ikke er representative for organisasjonen som sådan. Lederen for PP i Valencia, Serafín Castellano, sier til media at partiet tar avstand fra holdninger og opptredener som strider med bestemmelsene i grunnloven.  

Marbella: Fengsel for endemisk korrupsjon

SpaniaPosten
-
0
Marbella: Fengsel for endemisk korrupsjon

Hovedmannen bak korrupsjonsskandalen Caso Malaya i Marbella, Juan Antonio Roca, er dømt til 11 års fengsel og 240 millioner euro i bot. Saken har vært under etterforskning siden 2005 og er den største kommunale korrupsjonssaken man kjenner til i spansk historie. Et større nettverk av personer fra spansk næringsliv er involvert, i tillegg til advokater, offentlige ansatte og politikere fra en rekke kommuner, deriblant to av Marbellas tidligere ordførere. Siden etterforskningen startet har nærmere hundre personer blitt arrestert. Flere er allerede dømt.

Dommen, som ble avsagt fredag 4. oktober, er den strengeste så langt i saken. I tillegg til Roca ble åtte andre personer dømt til fengsel, blant annet tidligere ordfører i Marbella, Julián Muñoz og hans etterfølger Marisol Yagüe (henholdsvis 2 og 6 år). Også Montserrat Corulla, som var ansatt i kommunen og en nøkkelperson i saken, ble dømt til fengsel i 4 år pluss en bot på 30 millioner euro.

Lengst straff fikk imidlertid hovedmannen Juan Antonio Roca, som ble dømt til 11 års fengsel for å ha misbrukt stillingen som rådgiver i Marbella kommunes etat for utbygging og for å ha ledet et større nettverk av korrupte aktører. Ved hjelp av funksjonæren Montserrat Corulla skal han ha hatt tilgang til kommunens skattepenger som han distribuerte til sine medsammensvorne og skal selv ha brukt millioner av euro på kjøp av luksuriøse biler, dyre eiendommer og verdifull kunst. På møtene i kommunen ble byggetillatelser bestemt mellom Roca, ordfører Marisol Yagüe og andre representanter for kommunens politiske ledelse. Konvolutter med kontanter skal ha blitt delt ut til ordføreren og ledelsen. Før dommen ble avsagt var det nedsatt påstand om 30 års fengsel og 810 millioner i bot for Roca. Aktoratet vurderer å anke dommen til høyesterett.

Caso Malaya, som er navnet etterforskerne ga saken, er svært omfattende og kompleks. Et eksakt beløp på hvor mye av offentlige midler som har kommet på avveier finnes ikke. I forbindelse med arrestasjonen av 29 personer i mars 2006, sakens første fase, ble det konfiskert penger og verdier for rundt 2,6 milliarder euro. Etter det gjennomførte politiet to store operasjoner til. Den ene i juni samme år, der 30 personer ble arrestert, den andre i november med nye tolv arrestasjoner. Da de siste arrestasjonene ble gjort i mai 2007, hadde hele 99 personer vært fengslet i saken tiltalt for forskjellige tilfeller av korrupsjon, bestikkelser og hvitvasking av penger. Saken har ikke vært begrenset til Marbella, men har hatt forgreninger til en rekke kommuner, blant annet Málaga, Madrid, Huelva, Cádiz, Murcia, Granada, Córdoba, Sevilla og Pamplona. I tillegg har folk fra et titalls andre kommuner vært under etterforskning.

Setter opp fartsgrensen til 130

SpaniaPosten
-
0
Setter opp fartsgrensen til 130

PP-regjeringen går inn for å sette opp fartsgrensen fra 120 til 130 kilometer i timen. Samtidig skal bøtene for promillekjøring opp fra 500 til 1.000 euro. Endringene kommer samtidig med den laveste registreringen av dødsfall på spanske veier siden statistikken startet i 1965. Den nye fartsgrensen møter motstand hos organisasjonene for veitrafikkofre.

 

Regjeringens forslag til ny maksfart er ventet vedtatt i oktober og innebærer også at fartsgrensene settes ned. Mens motorveiene enkelte steder vil få den nye grensen på 130 er det ventet at strekninger som i dag har 100 km/t settes ned til 90 km/t, mens andre settes ned til 50. I tillegg skal flere veier i byer og tettbygde strøk gjøres om til 20- og 30-sone.

 

1.903 mennesker døde på spanske veier i 2012, det laveste tallet siden målingene startet i 1965. En reduksjon i antall dødsfall oppfattes positivt. Samtidig påpekes det at tallene fremdeles er høye, med et gjennomsnitt på mer enn fem dødsfall i trafikken per dag. Antall dødsfall utenfor tettbygde strøk har gått ned med rundt 10 prosent, mens de øker noe i byene. Samtidig som regjeringen ser muligheten til å sette opp fartsgrensen på motorveien, ønsker de derfor også lavere grenser i byene og på mindre veier.

 

Det spanske automobilforbundet (RACE) har tidligere uttalt at de er tilhenger av den nye grensen på 130, mens organisasjonene for veitrafikkofre (AESLEME, Stop Accidentes og PAT) mener høyere fartgrense vil øke dødstallene i trafikken. Det påpekes at folk har en tendens til å kjøre fortere enn det som er tillat, slik at økningen reelt sett betyr mer enn 130 kilometer i timen. Man risikere derfor at bilister som i dag allerede kjører i 130 og 140 kilometer i timen, øker hastigheten til 140 og 150.

 

 

Blant de nye endringene vil man også innføre strengere straffer for promillekjøring, med en dobling av bøtene fra 500 til 1.000 euro. Det skal også innføres promille- og ruskontroller for fotgjengere som bryter trafikkloven, både de som har vært innblandet i ulykker og ellers. I tillegg kommer det påbud om bruk av hjelm for barn på sykkel, mens en eventuell regelendring for voksne fremdeles er til debatt. Det innføres også nye regler for når barn kan gå fra barnesete til vanlig bilbelte, en grense som skal bestemmes av barnets høyde og som er forventet satt til 135 centimeter. Bruk at radardetektor i bil skal bli forbudt.

Taper milliarder på ulovlig tobakksalg

SpaniaPosten
-
0

I følge en nye studie taper den spanske stat 1.038 millioner euro i skatter og avgifter i året på ulovlig tobakksalg. Det vil si, dette er summen de kunne ha tjent dersom tobakken i stedet hadde blitt solgt på lovlig måte. I følge undersøkelsen som er gjort for den spanske tenketanken Think-Com har 3,3 prosent av de spurte kjøpt smuglerrøyk minst en gang i løpet av inneværende år. De fleste oppgir den høye prisen på tobakk som årsak til at de bryter loven.

 

Mye av smuglertobakken som selges i Spania kommer fra Kanariøyene, Gibraltar og Andorra. Tobakksalget på disse stedene er til dels orientert mot den illegale industrien. I følge tall fra spanske myndigheter importerte Gibraltar rundt 140 millioner sigarettpakker i 2012, mens innbyggertallet bare er på rundt tretti tusen. I følge tall fra spansk tollvesen ble det samme år konfiskert 723.000 røykpakker på grensen. Det tilsvarende tallet for Andorra var på 500.000. I følge spansk politi kommer også store deler av den illegale tobakken fra gamle sovjetstater som Ukraina og Hviterussland samt fra landene rundt Persiabukten. Alt i alt ble det beslaglagt ca. fem millioner smuglerpakker i Spania i 2012.

 

Offisielle utsalgssteder, «estancos» og tobakksbutikker, melder om fall i omsetningen. Skal man tro bransjen utgjør det illegale markedet i dag rundt 12 prosent av salget. For fem år siden skal denne andelen ha vært på bare 5 prosent.

 

Nedgangstider har bidratt til lavere salg og tilsvarende økning i illegalt salg mener bransjefolk. Ordinær pris på en pakke røyk i Spania i dag er på rundt 4,5 euro, mens smuglerrøyken selges for så lite som én euro. Disse faktorene, sammen med røykeloven, regnes som årsaken til nedgangen i tobakksalget. I tillegg kommer prisøkningen på tobakk. Moms og avgifter utgjør omtrent 80 prosent av prisen på en røykpakke, noe som betyr rundt 10 milliarder euro i årlige inntekter for den spanske stat.

 

 

Roser spanjolenes bankreformer

SpaniaPosten
-
0
Roser spanjolenes bankreformer

EUs sentralbanksjef Mario Draghi roser reformene i spansk banksektor og hvordan bankhjelpen fra EU er blitt brukt. Sentralbanksjefen mener utviklingen har gått i riktig retning og er optimistisk i forhold til en «stresstest» av spanske banker i 2014. På spørsmål om de spanske bankene kommer til å trenge mer hjelp svarer banksjefen at enkelte banker kanskje ikke vil bestå testen, men at det uansett er for tidlig å snakke om nye lån.

 

I følge sentralbanksjefen viser Spania en god utvikling opp mot neste års soliditetstest. Han understreker samtidig at det er vanskelig å forutse hva som vil skje med hver enkelt bank og vil derfor ikke utelukke nye runder med støtte.

 

Sentralbanken bestemte onsdag 2. oktober å la styringsrenten ligge uendret på 0,5 prosent. Draghi understreket samtidig at sentralbanken var forberedt på å ta i bruk de virkemidlene de har hvis nødvendig og omtalte den økonomiske veksten i eurosonen som «svak, sårbar og usikker».

 

Den spanske bankkrisen

 

Den spanske stat har tilsammen skutt inn over 61,3 milliarder euro i spanske banker siden 2009. Over halvparten av pengene stammer fra bankstøtten som den spanske regjeringen fremforhandlet i EU i 2012. Spania har til nå lånt 37,9 milliarder av de 100 milliarder euroene EU har satt som tak. Spanias finansminister Luis de Guindos har tidligere sagt om situasjonen i Spania at det var helt nødvendig med store tilskudd til bankene og at ingen nasjonal økonomi ville klart å komme seg ut av en finanskrise med så mye privat gjeld som den spanske banksektoren på ett tidspunkt hadde. Konsekvensene av boligboblen og spesielt bankenes lån og investeringer de første årene etter 2000 var i følge Guindos utslagsgivende for nedgangen i spansk økonomi.

Vil frata Camps (PP) ærestittel

SpaniaPosten
-
0
Vil frata Camps (PP) ærestittel

Tidligere Valencia-president Francisco Camps (PP) fortjener ikke tittelen som æresborger av Torrevieja. Det mener opposisjonspartiet Los Verdes. Partiet har søkt om å få æresbevisningen annullert med den begrunnelse at de ikke ønsker at byen skal assosieres med korrupte politikere.

 

Los Verdes (De grønne) viser til at ekspresidenten har vært involvert i flere korrupsjonssaker blant annet Caso Gürtel og Caso Nóos og at han var en ivrig forsvarer av Torreviejas forrige ordfører, Pedro Hernández Mateo (PP), som i 2012 ble dømt til tre års fengsel for korrupsjon. Camps skal ha fått byens æresbevisning Hijo Adoptivo etter press fra Partido Popular. Los Verdes mener Camps fikk tittelen som en slags takk for sin støtte til Hernández Mateo.

 

Francisco Camps trakk seg som president i 2011 som følge av korrupsjonsanklager. Han stod da tiltalt i en bestikkelsessak som inngikk som en del av den pågående Gürtel-saken, men ble senere frikjent på grunn av bevisets stilling. Gürtel-saken handler om det korrupte næringslivsnettverket Gürtel som i årevis har drevet «forretninger» med Partido Popular i Valencia og som regnes for å stå bak omfattende korrupsjon og ulovlig finansiering av partiet. Camps navn dukker opp i en rekke sammenhenger som kan knyttes til saken og som gjør at ekspresidenten stadig vekk står i fare for å bli tiltalt på nytt. I tillegg er han under etterforskning i Caso Nóos.

 

Sistnevnte sak, også kjent som Urdangarín-saken, handler om ektemannen til prinsesse Cristina av Spania, Iñaki Urdangarín, og hans tidligere partner Diego Torres. De to står tiltalt for underslag av millioner av euro gjennom Instituto Nóos, en nonprofit organisasjon engasjert i veldedighetsprosjekter og sosialt arbeid. Ett av hovedpunktene i tiltalen involverer Partido Popular og den tidligere politiske ledelsen på Balearene og i Valencia. Francisco Camps (PP) skal sammen med tidligere president på Balearene, den korrupsjonsdømte Jaume Matas (PP), ha bevilget flere millioner euro til tvilsomme prosjekter som inngår i straffesaken mot Urdangarín og hans kollega. Også ordføreren i Valencia, Rita Barberá (PP), er innblandet i saken. Til nå har både Camps og Barberá hårfint sluppet unna tiltale.

 

Hijo Adoptivo (adoptert sønn) er en tittel som gis av kommuner og provinsmyndigheter til personer som har utmerket seg i sitt engasjement og arbeid for lokale interesser og som nyter en udiskutabel anerkjennelse blant innbyggerne. Los Verdes i Torrevieja mener dette langt fra er tilfelle for ekspresident Francisco Camps. Partiet anser politisk korrupsjon som ett av de største problemene for demokratiet i Spania i dag. Det legges vekt på at korrupsjon er ødeleggende for folks tiltro til det politiske system og bidrar til at millioner av spanjoler vender politikken og politikerne ryggen. Partiet ønsker ikke at Torrevieja kommune skal identifiseres med fenomenet og sier på sine hjemmesider at de forventer at den nåværende PP-ledelsen tar saken på alvor og fjerner Camps tittel. Partiet viser til at andre kommuner har gjennomført liknende prosedyrer.

 

 

PP arrangerte «skolemarked» med nazi-effekter

SpaniaPosten
-
0
PP arrangerte «skolemarked» med nazi-effekter

Partido Populars kommuneledelse i Quijorna (Madrid) arrangerte nylig et militært marked på en barneskole i byen hvor det blant annet ble solgt flagg med hakekors og fascistsymboler. Byens ordfører, Mercedes García (PP), skal selv ha gitt tillatelse til arrangementet. Dagen etter markedet skal ordføreren også ha deltatt i en markering for å hedre militære styrker som kjempet på Francos side under borgerkrigen. Opposisjonen reagerer sterkt på begge hendelsene og har bedt ordføreren om å trekke seg.

 

På markedet, som ble holdt lørdag 28. september, ble det solgt fotografier, militæruniformer og flagg, herunder naziflagg, fascistflagg og forskjellige effekter og tilbehør fra Franco-tiden. Opposisjonen i Quirjona har nå anmeldt PP-ordføreren for bruk av kommunens eiendom til et formål som er i strid med historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica).

 

Mercedes García var selv tilstede på markedet, men skal i følge henne selv ikke ha lagt merke til de tvilsomme symbolene. Dagen etter skal ordføreren imidlertid også ha deltatt og holdt tale i en minnemarkeringen for en infanteribataljon som stod på fascistenes side ved statskuppet i 1936 og starten på den spanske borgerkrigen. Markeringen skal ha foregått ved et minnesmerke som i følge opposisjonen har en påskrift av «fascistisk og antidemokratisk» karakter.

 

Quijorna ligger ca. fire mil vest for hovedstaden Madrid i et område som opplevde harde kamper under borgerkrigen. Som ledd i republikanernes kamp mot fascistene skal byen ha blitt totalt ødelagt etter et bombeangrep i juli 1937.

 

 

Anmelder kommunen i Alfaz del Pi

SpaniaPosten
-
0
Anmelder kommunen i Alfaz del Pi

Partido Popular i Alfaz del Pi har anmeldt PSOE og kommuneledelsen for forsømmelse av opplysningsplikten. Utgangspunktet for saken skal være at ledelsen ønsker å låne 1,2 millioner euro til å betale 38 fakturaer. PP som sitter i opposisjon har bedt om å få utgiftene dokumentert, men dette skal ha blitt avvist. Partiet har derfor anmeldt saken til politiet. Hensikten med anmeldelsen skal være å formalisere forholdet med tanke på et fremtidig oppgjør med kommuneledelsen.

 

 

Det er ikke første gang PP i Alfaz del Pi går til anmeldelse av ledelsen i kommunen. Så sent som i april i år leverte partiet inn en klage på PSOE til distriktsdomstolen i Benidorm. Angivelig manglet det fakturaer for flere tusen euro. PP har tidligere også beskyldt kommuneledelsen og ordfører Vicente Arques (PSOE) for økonomisk vanstyre og for sløsing med kommunens penger. Blant annet ble det reagert på at budsjettet for 2013 ble vedtatt fire måneder for sent, og at mer enn 10 % av budsjettpengene var satt av til lønninger til PSOEs ledelse og deres private rådgivere. I følge PP har kommuneledelsen lenge ført en politikk der Alfaz del Pi kommunes utgifter finansieres gjennom lån og kreditter. PP mener pengebruken er uforsvarlig og at ledelsens lånepraksis var direkte årsak til at man ikke klarte å få på plass budsjettet i fjor.  

1...676677678...1 016Page 677 of 1 016