Home Blog Page 678

Slipper ikke lenger unna

Etter nesten ti år med utsettelser kan straffesaken mot forretningsmannen og PP-politikeren Carlos Fabra endelig starte. Den tidligere provinspresidenten i Castellón har vært under etterforskning siden 2003 og er tiltalt for omfattende korrupsjon og skattesvindel. Aktoratet i saken har bedt om 13 års fengsel.

 

Fabra har ved hjelp av sine advokater og et utall innsigelser og anker av tiltalespørsmålet klart å utsette straffesaken mot seg i over ni år, en sak som handler om misbruk av stillingen som provinspresident, bestikkelser og fire tilfeller av skatteunndragelse. To eller tre rettsinstanser, fire forskjellige statsadvokater og hele ni dommere har vært involvert saken.

 

 

Mens etterforskningen har pågått har den kontroversielle provinspolitikeren fortsatt i sine stillinger og verv i Partido Popular. Fra 1995 og helt frem til 2011 var han president for Partido Popular i provinsen Castellón. Etter det gikk han over til å bli sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han selv står bak og som i dag er blitt én av Valencias største tapsmaskiner med en gjeld på flere titalls millioner euro. Flyplassen alene skal ha kostet over 150 millioner euro å bygge og ble offisielt åpnet av PP i 2011 uten at noen fly har fått lande. Deretter har det påløpt millioner i vedlikeholdsutgifter, drift og promotering av et anlegg som aldri har vært i bruk og som mange mener ligger i et område der det ikke er behov for noen flyplass. Carlos Fabra er i dag leder for handelskammeret i Castellón.

Egen hundestrand i Villajoyosa

Kommunen i Villajoyosa vurderer å opprette en egen strand for hunder. Forslaget fremmes etter initiativ fra byens mange hundeiere som mener det i dag ikke finnes en eneste park eller andre steder der hunder kan møtes og omgås fritt. Forslaget får kritikk fra folk som frykter at hundene vil være til bry for andre strandgjester og at strandområdene skal forvandles til rene hundetoaletter. En representant for kommunen opplyser til avisen Información at Villajoyosa har rundt 12 kilometer med kyst hvorav ca. 3,5 kilometer er badestrand. Kommunen har foreløpig ikke bestemt seg for hvor en hundestrand eventuelt skal ligge.

 

 

Gassrigg kobles til jordskjelv

Det er registrert økt seismisk aktivitet i havområdene utenfor kysten av Castellón nord for Costa Blanca. Tirsdag 1. oktober skal man ha hatt rundt tjue mindre skjelv ved gassriggen Castor som ligger i havet rett ut fra byen Vinaròs. Ett av skjelvene skal ha blitt målt til 4,2 på Richters skala, noe som har fått regionale myndigheter til å iverksette en beredskapsplan for kommunene Peñíscola, Vinaròs og Benicarló. Situasjonen er imidlertid ikke mer alvorlig enn at man opprettholder kontakt mellom brannvesenet i provinsen Castellón, regionalt politi og regionale- og kommunale myndigheter.

 

 

Årsaken til at man nå opplever flere jordskjelv enn normalt er foreløpig ikke kjent. Man vet fra tidligere at det aktuelle området er naturlig utsatt for seismisk aktivitet. Eksperter mener likevel at skjelvene kan være relatert til virksomheten ved Castor-riggen. Det spanske industridepartementet ba derfor 26. september om at produksjonen ved anlegget skulle stanses inntil videre. Siden 13. september skal det være registrert rundt 300 mindre skjelv i området.

FN-utsending med kritikk av Spania

0

Spania gjør ikke nok for å oppklare forsvinningssaker etter borgerkrigen og Franco-diktaturet. Det er den foreløpige konklusjonen til FN-utsendingen som har hatt i oppgave å utrede forholdet. Utsendingens representanter mener den spanske regjeringen må gjøre mer for å hjelpe ofrenes familier. I en uttalelse heter det at Spania må «påta seg ansvaret» og utarbeide en «nasjonal plan» for oppklaring av forsvinningssaker og at bortføringer og drap må straffeforfølges.

 

FN-utsendingen som de siste dagene har besøkt Spania påminner spanske myndigheter om at de mange uoppklarte forsvinningssakene etter Franco-tiden ikke er foreldet, men anses som «pågående forbrytelser» som landet er forpliktet til å etterforske. Loven fra 1977, som ga Francos menn amnesti for ugjerningene, bør i følge utsendingen annulleres og de mer enn 114.000 forsvinningene som den spanske dommeren Baltasar Garzón identifiserte i 2008 må følges opp.

 

FN-utsendingens representanter mener det er beklagelig at det per dags dato ikke pågår en eneste etterforskning av disse forholdene og at ingen noensinne har blitt dømt for de mange forbrytelsene. Det beklages også at spanske domstoler ikke har tatt tak i de sakene man kjenner til, der massegraver er åpnet og der man har funnet klare bevis for at folk er blitt bortført og drept. Det reageres på at familiene etter ofrene praktisk talt ikke får hjelp fra staten til å oppklare sakene og at oppfølgingen er partipolitisk avhengig og variere fra region til region. FN-utsendingen mener forsvinningssakene er et nasjonalt anliggende og at hver sak må behandles likt. Videre blir det sagt at historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica), som skal gi kompensasjon for ofrene etter Franco og gjenopprette historien, har sine begrensninger og uansett ikke er fulgt opp slik det var tenkt. Her ser mann at de fleste politiske partiene ønsker en bedre oppfølging, men at regjeringspartiet Partido Popular er imot.

 

FN-representantene har under sitt opphold i Spania også besøkt det nasjonale monumentet og minnesmerket etter de falne i borgerkrigen i Valle de los Caídos utenfor Madrid. Representantene støtter konklusjon til den PSOE og den Zapatero-oppnevnte komiteen fra 2011 som skulle utrede monumentets videre skjebne og som kom frem til at graven til tidligere diktator Francisco Franco måtte flyttes slik at monumentet kunne få en endret betydning og bli et reelt minnesmerke over de falne fra begge sider i borgerkrigen.

 

 

Rapporten fra FN-utsendingen skal ferdigstilles og presenteres for FNs menneskerettighetsråd i 2014. Spania vil formelt sett ikke bli pålagt å gjøre noe. FN vil imidlertid komme med en ny evaluering om to år for å se om Spania har fulgt rapportens oppfordringer.

Overtegned emisjon for Sabadell

0

Den katalanske finansinstitusjonen Banco Sabadell har oppnådd 100 % dekning for en kapitalutvidelse på over 1,3 milliarder euro. Banken som overtok CAM i 2011 hadde satt seg som mål å utvide kapitalen med 732 millioner euro innen utgangen av september. Før det hadde banken allerede sikret avtaler med utenlandske investorer for 650 millioner euro. SabadellCAM, som overtok for gamle Caja Mediterráneo i Comunidad Valenciana, Murcia og på Balearene, regner med et tilskudd på 70 millioner euro. Banco Sabadells administrerende direktør, Jaume Guardiola, var i innspurten selv på rundreise i Valencia for å sikre avtaler med lokale investorer. Banco Sabadell, som er den fjerde største privat finansierte bankgruppen i Spania, ser nå på mulighetene for en fremtidig ekspansjon i utlandet.

Guidede turer i Sierra Helada

Ønsker du å oppleve naturen i Sierra Helada og lære mer om stedets historiske betydning? I oktober, november og desember blir det arrangert guidede turer ut til de gamle vakttårnene La Torre Bombarda og Les Caletes, til klippene Penyes del Albir samt vandring langs gjeterveien Colada de la Cala og Colada del Campo Santo. Turene ledes av eksperter fra kommunen i Benidorm og Alfaz del Pi og personale fra Parque Natural de Sierra Helada.

 

Benidorm og Alfaz del Pi kommune har gått sammen om å arrangere fire forskjellige turer der det vil bli gitt detaljert informasjon underveis om Sierra Heladas kulturhistorie og dyre- og planteliv. Rutene har forskjellig vanskelighets grad. Den lengste og vanskeligste turen, Ruta de los atajadores de les Penyes d l’Albir, er på seks timer og går ut til klippene i Albir. Turen ut til vakttårnene La Torre Bombarda og Les Caletes er enklere og tar rundt fire timer. Det samme gjelder rutene som går langs gjeterveien Colada de La Cala, også på fire timer, og Ruta de la Colada del Campo Santo, ca. tre og en halv time.

 

På Alfaz del Pi kommunes hjemmesider kan man lese om noe av historien til Sierra Helada. På 1500-tallet var kysten av Valencia og Costa Blanca ett av de mest utsatte stedene for angrep og plyndring fra sjørøvere i hele Spania. Kong Felipe II beordret derfor byggingen av et større forsvarssystem med vakttårn langs middelhavskysten og på øygruppen Balearene. Tårnene ble bygget på strategiske plasser for å beskytte kystbyer og overvåke strender, elveutløp og laguner der piratene kunne komme til med båt. La Torre Bombarda i Sierra Helada inngikk i dette forsvarssystemet og ble bygget for å overvåke Altea-bukten og strandområdene ved Albir. På samme sted ligger i dag Albir fyr som ble bygget tre hundre år senere og som i år feirer 150 års jubileum.

 

Datoene for de forskjellige turene er 20. oktober for Ruta de los atajadores de les Penyes d l’Albir, 24. november for La Torre Bombarda og les Caletes, 6. oktober for Colada de la Cala og 16. desember for Colada del Campo Santo. For mer informasjon og påmelding gå inn på Alfaz del Pi kommunes hjemmesider (www.lalfas.es).  

Aquapolis i Torrevieja

Storebroren blant badeparkene i Torrevieja-området er Aquapolis som ligger like nord for sentrum, ikke langt fra Carrefour og Habaneras. Sommersesongen 2014 starter 6. juni. Denne parken passer godt for dem som liker fart. Ved Aguapolis er det mange artige sklier for store og små, i tillegg til flere bassenger med ulik dybder. Det er også gode serveringsmuligheter. Pizzeria, hamburgerbar, kafeteria, kiosk og restaurant er på området. Det er også et eget piknikområde hvor du kan nyte medbragt. Prisene er som følger; barn under tre år går gratis, barn inntil 11 år og pensjonister betaler 19 Euro, mens voksne betaler 24 euro. 

Spania ut av tiår i «søvne» ?

Spania kunne vært et mer effektivt og konkurransedyktig land dersom samfunnet var innrettet på en annen måte. Det er konklusjonen i en ny rapport om livsmønstre, arbeidsliv og familieliv. I følge rapporten er spanjolenes forhold til tid preget av at de befinner seg i feil tidssone og lever i en form for konstant «jet lag», alltid ute av døgnrytme. Hva er så løsningen på problemet? Jo, å stille klokken en time tilbake, til det som er Spanias egentlig tidssone.

 

Et ekspertpanel har på oppdrag av Kongressen kartlagt spanjolenes levesett og organisering i samfunnet. Som en del av utredningen har man sett på muligheten for å skifte tidssone fra dagens sentraleuropeiske tid, tilbake til vesteuropeisk tid. Livsmønstrene og hvordan folk innretter seg i hverdagen regnes for å være påvirket av at Spania egentlig, geografisk sett, lever i feil tidssone. Arbeidsdagen er ikke slutt før i åttetiden på kvelden, middagen spises tidligst klokken ni og tv-underholdningen (primetime tv) begynner først klokken ti på kvelden og varer til midnatt og senere. Hadde man fulgt vesteuropeisk tid som Spania egentlig tilhører, kunne jobben vært slutt klokken syv, middagen på bordet klokken åtte og tv-kvelden i gang klokken ni. I forbindelse med den nye rapporten har Kongressen bedt regjeringen om å gjøre detaljerte undersøkelser av de sosiale og økonomiske konsekvensene av en eventuell endring tilbake til gammel tidssone.

 

Hvorfor er Spania i feil tidssone?

I en reportasje i den spanske avisen El País fortelles historien om hvordan Spania havnet i feil tidssone. Det hele startet med Den internasjonale meridiankonferansen i Washington i 1884 der verdens ledende nasjoner ble enige om et felles referansepunkt for tidsberegning. Man hadde lenge hatt et ønske om at midt på dagen på klokken (12:00) skulle samsvare med midt på dagen for solen (høyest på himmelen) og at dette skulle være en noenlunde lik standard over hele kloden. Resultatet ble en tidssoneinndeling der Greenwich-meridianen som går gjennom London skulle være den internasjonale standarden, nullmeridianen. Spania havnet innunder vesteuropeisk tid, sammen med Storbritannia, Portugal og Frankrike. Men midt under andre verdenskrig, i 1942, påla tyskerne Frankrike å skifte til sentraleuropeisk tid, med den konsekvens at Storbritannia og Portugal fulgte etter. Det samme gjorde Spania, men av ulik årsak. Storbritannia ville ikke risikere å være i en annen tidssone en sine allierte i Frankrike, mens Spania skal ha skiftet tidssone fordi diktatoren Francisco Franco ville vise sympati med Hitler. Etter krigen skiftet Storbritannia og Portugal tilbake til vesteuropeisk tid, mens Frankrike og Spania ble værende i den nye tidssonen, Frankrike fordi deler av landet geografisk sett befant seg i sentraleuropeisk sone, mens Spania beholdt den nye tiden fordi Franco ikke ønsket å endre tilbake.

 

Det at Spania ikke skiftet tilbake var en stor feil, i hvert fall dersom man skal tro ekspertene. Bare en brøkdel av landets areal befinner seg øst for nullmeridianen, hovedsakelig bare Balearene og Catalonia nordøst i landet. Mesteparten av den iberiske halvøy ligger med andre ord på vest side og tilhører slik sett vesteuropeisk tid. Dersom Spania i dag endrer tilbake til gammel tid, er ideen at spanjolene vil få en riktigere døgnrytme i forhold til solen.

 

Ikke nok å stille klokken

 

Den nye rapporten, som formelt ble vedtatt i Kongressen torsdag 26. september, legger vekt på at Spania med sin oppstykking av arbeidsdagen skiller seg fra resten av Europa på en måte som ikke nødvendigvis er positiv. Det understrekes samtidig at det ikke holder bare å skifte tilbake til gammel tidssone. Forandringene som foreslås anses som krevende fordi det handler om å endre hverdagsrutiner og måten folk lever på. Jobbtider og skoletider må endres og forholdene må legges til rette ellers i samfunnet. Noen av eksemplene som nevnes er innføring av maks en time lunsjpause, økonomiske insentiver som motiverer folk til å endre rutinene og tilpasse seg systemet og at firmaer som endrer arbeidstiden for sine ansatte skal få skattefradrag eller bli tildelt poeng som gir høyere anseelse i anbudskonkurranser. Med klokken en time tilbake og med reorganisering av samfunnet blir det anslått at spanjolene kan frigjøre opptil én og en halv time per dag. Samtidig vil arbeidsrutinene være forbedret, arbeidsdagen mer effektiv og Spania mer samkjørt med resten av Europa.  

Laveste inflasjon på fire år

0

Inflasjonen i Spania er for øyeblikket satt til 0,3 prosent, over ett prosentpoeng lavere enn i august og det laveste nivået på fire år. Det viser foreløpige beregninger fra det nasjonale statistikkbyrået INE basert på konsumprisindeksen. Tallene bekreftes først i oktober, men dersom beregningene stemmer betyr det at inflasjonen har gått ned med over tre prosentpoeng siden september i fjor da den generelle veksten i prisnivået var på 3,4 prosent. I følge INE skyldes den årlige nedgangen at man i september 2012 hadde et prishopp på konsumprodukter som følge av momsøkning. I tillegg har prisen på matvarer og alkoholfri drikke gått ned.

Forsøkte å sensurere tv-intervju

0

Amerikanske Bloomberg TV skal ha blitt presset til å fjerne deler av et tv-intervju de gjorde med Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP). Rajoy og hans delegasjon, som for tiden er på rundreise i USA og Japan, skal etter intervjuet ha bedt om at deler av samtalen som handlet om korrupsjonsanklagene mot partiet ble fjernet. Bloomberg nektet imidlertid å følge oppfordringen og la i stedet hele intervjuet ut på internett.

 

Kilder hos Bloomberg sier til den spanske avisen El Mundo at Rajoys folk skal ha mislikt at statsministeren ble spurt om korrupsjonsanklagene og bedt dem fjerne denne delen av intervjuet. Tv-selskapet skal imidlertid ha vært klare på at dette var i strid med deres policy og at de derfor ikke kunne etterkomme ønsket. Rajoys delegasjon skal også før intervjuet ha forsøkt å få Bloomberg til å røpe hvilke spørsmål som ville komme, noe tv-selskapet avviste.

 

 

I løpet av intervjuet blir Mariano Rajoy (PP) spurt om korrupsjonssaken mot tidligere kasserer i partiet Luis Bárcenas og det skjulte regnskapet over donasjoner til partiet som PP skal ha hatt gående siden 1990-tallet. Intervjueren i Bloomberg vil blant annet vite hva Rajoy mente da han tidligere i år sa at eks-kassererens regnskapspapirer var falske «bortsett fra et par ting». Til det svarer statsministeren at enkelte deler av Bárcenas´ regnskapsføring var riktig, men at mesteparten var feil. Uten videre sammenheng går han deretter over til å snakke om regjeringens nye antikorrupsjonslovgivning. På nær sagt alle spørsmålene som handler om korrupsjon svarer statsministeren unnvikende og gjentar budskapet om at en nye lov er blitt vedtatt som skal forhindre korrupsjon i fremtiden. Rajoy blir også konfrontert med en spørreundersøkelse fra Spania der 72 prosent av de spurte svarte at de ikke trodde på statsministerens versjon av Bárcenas-saken. Til det varer Rajoy at han alltid jobber med å «endre prognosene» og viser til at regjeringen fikk snudd økonomien i Spania og vil nå jobbe for å snu folks meninger om partiet. Han blir også spurt om han kommer til å trekke seg dersom det blir bevist at de tre valgkampanjene han har bak seg som partileder ble ulovlig finansiert. Til det svarer Rajoy at «Det finnes ting som ikke lar seg bevise og at det derfor ikke gir mening å snakke om hva man vil eller bør gjøre dersom de skulle la seg bevise. Helt enkelt, de lar seg ikke bevise. Det forekom aldri ulovlig finansiering».  

 

Se intervjuet her.

PP tillater spydkasting på okse

0

Tyrefekting og okseløp er blant Spanias mest kontroversielle tradisjoner. I den lille byen Tordesillas i Castilla og León kombineres «leken» med spydkasting. Den som klarer å drepe den forvirrede oksen med spyd har vunnet konkurransen. I forbindelse med årets arrangement ble saken tatt opp i parlamentet i Madrid med forslag om et forbud mot slike tradisjoner. Onsdag 25. september ble forslaget nedstemt av regjeringspartiet Partido Popular.

 

Arrangementet Toro de la Vega skal ha forgått i Tordesillas siden middelalderen. Løpet følger en bestemt løype der en terget okse jages gjennom byens gater og ut i et åpent område. Rundt et hundretals utvalgte matadorer, noen til fots andre til hest, forsøker så med spyd å forhindre at oksen kommer til mål. Dersom den klarer å passere målstreken, får den lov til å leve. Arrangementet er svært kontroversielt, men fremdeles lovlig og får derfor politibeskyttelse mot dyrevernaktivistene som hvert år forsøker å stoppe arrangementet. Tordesillas har rundt 9.000 innbyggere, men den årlige konkurransen trekker langt flere mennesker. I følge spansk politi var rundt 50.000 samlet til årets løp som ble arrangert den 17. september.

 

 

I forbindelse med årets stevne kom opposisjonspartiene Izquierda Plural og PSOE med et forslag i Kongressen om å forby slike tradisjoner. Saken var til behandling i landbrukskomiteen, men ble avvist av PPs representanter. Avgjørelsen er uten tvil et nederlag for dyrevernere og alle andre som er imot arrangementet. Likevel er det ikke sikkert at en nye lov hadde betydd så mye. En talsperson for dyrevernpartiet Partido Animalista Contra el Maltrato Animal (Pacma) sier til media at man med dagens nasjonale lovgivning ikke kan regulere forholdet fordi slike saker er underlagt den enkelte regions myndighet. Vil man disse tradisjonene til livs må man først endre lovsystemet slik at saken blir et nasjonalt anliggende. Bare da kan et generelt forbud for hele Spania innføres. Kun to av Spanias 17 regioner har til nå innført forbud mot okseløp og tyrefekting, Kanariøyene i 1991 og Catalonia i 2010.  

En «kolonial anakronisme»

Statsminister Mariano Rajoy (PP) holdt onsdag 25. september tale i FN der han omtalte Gibraltar som en «kolonial anakronisme». Den spanske regjeringssjefen påpekte at Gibraltar allerede i 1963 stod på FNs liste over land som burde avkoloniseres. I følge Rajoy skaper statusen som britisk koloni problemer både for de som bor på Gibraltar og de som bor i grensebyen La Línea. Samme dag som statsministeren holdt talen, startet EU-kommisjonens sin inspeksjon av grensekontrollen mellom landene.

 

Under sin tale til generalforsamlingen i FN ga Rajoy tydelig uttrykk for at Spania ikke har gitt opp kampen om suverenitet over Gibraltar og inviterte Storbritannia til dialog om spørsmålet. Sist gang de to landene var i samtale var under G-20 toppmøtet i St. Petersburg i begynnelsen av september. Da ble de to statslederne enige om å isolere temaet og ikke la konflikten gå utover det gode samarbeidet mellom landene.

 

Samtidig med Rajoys tale i FN, startet EU-kommisjonen sin inspeksjon på Gibraltar. En gruppe inspektører har fått som mandat å vurdere grensekontrollen mellom de to landene og problemene knyttet til smugling, blant annet av tobakk som er langt billigere på Gibraltar enn i Spania. Også spørsmålet om økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger inngår i konflikten. Det antas at millioner av spanske euro hvert år gjemmes bort på kontoer og i firmaer registrert på Gibraltar. Spanske myndigheter mener landet fungerer som et skatteparadis for spanjoler og at gibraltarske myndigheter gjør lite eller ingenting for å forhindre problemet.

 

Spania har tidligere også bedt EU-kommisjonen om også å ta stilling til spørsmålet om de rundt 70 betongblokkene som Gibraltar dumpet i Algeciras-bukten i juli. Gibraltar har sagt at betongelementene ble lagt ned for å skape et kunstig rev som skal stimulere det marine livet i havet, mens Spania hele tiden har ment at dumpingen ble gjort for å hindre spanske trålfiskere i å fiske i området, et spørsmål som inngår i den pågående konflikten om fiskerettigheter i havet utenfor Gibraltar. Spania har også tatt opp det de mener er Gibraltars forsøk på å utvide landareal ved å fylle inn havneområder med sand, områder som skal være tiltenkt boligutbygging. Også spørsmålet om «bunkering» er blitt tatt opp og handler om at Gibraltar, angivelig mot god betaling, tillater offshore tanking for lasteskip i grenseområdene mellom de to landene.

 

 

Spørsmålet om Gibraltar var imidlertid bare ett av flere punkter Rajoy ønsket å ta opp i FN onsdag. Hovedformålet med talen var å argumentere for Spanias medlemskap i FNs sikkerhetsråd for perioden 2015 til 2016. Statsministeren påminnet forsamlingen om at Spania er den sjette største økonomiske bidragsyteren til FN og at landet har deltatt i en rekke prosjekter knyttet til arbeid med funksjonshemmede og i kampen mot fattigdom. Han la også vekt på at Spania siden 1989 har bidratt med 130.000 soldater til FNs fredsbevarende styrker. Rajoy snakket også om konflikten mellom Israel og Palestina og situasjonen i Syria.