Den spanske sparebanken Bankia har «sagt opp» rundt 800 av sine 1000 «eksterne» direktører. Banken som har eierandler i et utall spanske selskaper har innført forbud mot eksterne direktører, som politikere og representanter fra fagforbund. Direktører i bankens selskaper kan heller ikke ha andre betalte oppdrag utenfor banken. Bankia har blitt et symbol på spanske sparebanker med en uprofesjonell ledelse i hovedsak bestående av politikere. Bankia er en relativt ny konstruksjon fra 2010, hvor syv sparebanker fusjonerte og senere måtte reddes av den spanske staten. Banken ble den styrt av Rodrigo Rato fra Partido Popular. Den nå ganske så upopulære Rato satt som finansminister under regjeringen til Jose Maria Aznar. Det var Aznar-regjeringen som satte i gang mange av de tiltak og lover som satte i gang den «løssluppne» byggingen som førte til et totalt «krasj» i det spanske eiendomsmarkedet. Og Aznar regjeringen vedtok også nye lover ga kommuner og deres ordførere store fullmakter til selv å omregulere naturområder til boligfelt, noe som åpnet veien for mye korrupsjon.
Vil beskytte Sierra Helada
Alfaz del Pi kommune ønsker å hindre mer utbygging ved deler av Sierra Helada, naturreservatet som ligger i havgapet mellom Albir og Benidorm. Mer enn rundt fem mål (5.000m2) som grenseområdene opp mot naturparken skal omreguleres og vil skifte karakter fra å være bestemt for hotell- og boligutbygging til å være forbeholdt felles bruk (rekreasjon, sosiale og kulturelle formål). Hensikten med vedtaket er å beskytte det reservatet som regnes som ett av de viktigste bevarte naturområdene på Costa Blanca. I følge en uttalelse fra kommuneledelsen heter det at man ønsker å redusere de utbyggbare arealene i kommunen og utvide områdene som i dag er vernet.
Prisen på strøm skal opp
Strøm skal bli dyrere i oktober. Det opplyser industriminister José Manuel Soria (PP). Økningen er på 3,1 prosent og skyldes konkurranse på leverandørsiden. Uten statlige subsidier ville økningen vært større. I tillegg til å ta noe av prisstigningen, lar staten sine avgifter ligge fast.
Det er fjerde gang i år at strømprisene stiger. Også i januar (+3), juli (+1,2) og august (+3,2) gikk satsene opp. Det siste året har imidlertid utviklingen også godt andre veien, i desember i fjor (-2,3) og i april i år (-6,6). Alt i alt er økningen fra oktober i fjor til oktober i år derfor ikke på mer enn 1 til 2 prosent. Sammenlikner man dagens prisnivå med nivået for ti år siden, er imidlertid økningen betraktelig. I følge tall fra bransjen gikk prisene på strøm i gjennomsnitt opp med 63 prosent fra 2003 til 2011.
Åpningstider overlatt til kommunene
Åpningstidene i butikkene bør i fremtiden kunne bestemmes av den enkelte kommune. Det mener Valencia-president Alberto Fabra (PP). Fabra begrunner forslaget med at kommunene bør få anledning til å tilpasse åpningstidene etter lokale behov. Tiltaket skal gi økt forretningsvirksomhet og mer turisme og inngår i en større handlingsplan for økonomisk vekst som ble presentert for regionsparlamentet tirsdag 24. september. Presidenten skal også ha benyttet anledningen til å kritisere PP-regjeringen i Madrid for å ha gitt Valencia en finansieringsplan som ikke er god nok. Comunidad Valenciana har de siste årene måttet gjøre store kutt i budsjettene for å nå regjeringens krav til innsparinger. I følge Fabra skyldes imidlertid ikke regionens økonomiske problemer at man har hatt for høye utgifter, men snarere at inntektene har vært for lave. En engasjert regionspresident skal ikke ha lagt noe i mellom, men bedt partifellene i Madrid om å komme opp med en bedre og mer rettferdig finansiering fremover.
Gir byggetillatelse til Oslo Kommune
Rådhuset i Altea har gitt grønt lys for at Oslo kommune kan få bygge et sykehjem på Montemolar like nord for Altea sentrum. Kommunen sier i en pressemelding at de gir tillatelsen etter å ha sett over alle tekniske og juridiske aspekt rundt det hele. Oslo kommune har ønsket å bygge sykehjem på en uregulert naturtomt og dermed vært avhengig av dispensasjoner og omregulering for å få bygge.
Millioner på avveie
Prosessen har vært svært uryddig fra Oslo kommunes side og over 30 millioner kroner er «borte» siden prosjektet ble påbegynt i 2005. Tomtekostnaden utgjør rundt 3 millioner av dette og bare «granskningen» som ble gjort i 2010 av kommune kostet skattebetalerne 3.8 millioner kroner. Konklusjonen fra rapporten ble publisert i 2010, men ført forsøkt «sensurert» av Oslo kommunes advokat i Spania. Carmen Sanz som også er formann i «Det spansk-norske Handelskammeret». I rapporten stod det blant annet at ”Oslo kommunes økonomiske interesser ble ikke tilstrekkelig ivaretatt”.
Til tross for at tillatelsen nå ligger på bordet foreligger det i Oslo kommune ingen planer om å faktisk bygge noe i Altea. Prosjektet ble skrinlagt i 2010, etter en offentlig høring og oppvask hvor man forsøkte å finne ut av hvordan prosjektet var strandet og hvordan man kunne ha brukt så mye penger på «ingenting». Det foreligger fra Oslo kommunes side vedtak om å selge tomten og man håper derifra at det kan være enklere å selge det med en byggetillatelse.
Politisk bom og dårlige rådgivere
Oslo kommune kjøpte naturtomta etter at den i praksis ble pekt ut for dem av en PP-byråd i Altea forrige gangen de satt ved makten i Altea. Dette i følge en av konsulentene Oslo kommune brukte i prosessen. Denne avsløringen kom i rapporten som «Price Waterhouse and Coopers» gjorde om prosjektet. Da PP tapte valget i 2007 og ble erstattet av PSOE ble kommunen møtt med formelle krav som nordmennene var lite villige til å tilfredstille og dermed ble det heller ikke utstedt noen byggetillatelse. Etter at PP igjen kom til makten igjen i Altea (2011) så man igjen med mer velvillighet på prosjektet. Og SpaniaPosten skrev den gangen hvordan Oslo kan få grønt lys med ny ordfører i Altea. Noe det første den nye ordføreren gjorde den gangen var å sende brev til Oslo kommune hvor han oppfordret dem til å hente frem igjen sykehjemsplanene fra skuffen. Oslo kommune gjorde ingenting den gangen men i august ba ombudsmannen for Valencia-regionen Altea kommune om å utstede en byggetillatelse, noe man i Altea nå har gjort i håp om at prosjektet kan skape arbeidsplasser under byggeperioden.
Altea kommune huser i dag et sykehjem drevet av Bærum kommune i samarbeide med Stavanger kommune. Det ble åpnet i 2002 og i sin tid fullfinansiert av den norske stat gjennom et stipend på ca. 38 millioner NOK fra husbanken.
Erling Folkvord som har vært folkevalgt i Oslo i over 20år, har tidligere gitt ut boken «Vår korrupte hovedstad». Her har han viet et eget kapittel til saken hvor Oslo kommune har brukt over 30 millioner kroner på en uregulert tomt noen kilometer utenfor sentrum av Altea. Store summer er betalt ut til selskap som ikke eksisterte og utbetalinger av «sorte penger» har blitt kamuflert i regnskapet av kommunens egne folk. «Venner og kjente» ble plassert i sentrale posisjoner og som Folkvord skrev i boka.
SpaniaPosten har fulgt saken fra 2005, her er noen av våre saker:
Altea: Sykehjems-skandalen i bokform (2011)
Oslo kan få grønt lys med ny ordfører i Altea (2011)
Mistillit mot Sylvi Listhaug (FrP) (2010)
Oslo kommunes Alteaprosjekt: Lovbrudd og hemmelighold (2010)
Sykehjemsskandalen: Nekter å ha mottatt ”kickback” (2010)
Har Oslo kommune dummet seg ut i Altea? (2010)
Tok med hjertebarnet til Spania (2010)
Sykehjemsprosjektet i Altea: Dyr granskning (2010)
Sykehjemsprosjektet i Altea: Straff for å omtale ”vennskapskorrupsjon”? (2010)
Oslo kommune: Ber om at rapport sensureres (2010)
Kommunerevisjonen skal granske Altea-prosjektet (2010)
Altea: Oslo kommune hadde kjennskap til svarte penger (2009)
Altea: Tidligere omsorgsbygg direktør anmeldt (2009)
Sykehjemsprosjektet i Altea granskes av Kommunerevisjonen (2009)
Fikk penger av Oslo Kommune under anbudsrunden (2009)
Krever granskning av millionutbetalinger (2009)
Åpen høring om Oslo kommunes sykehjemsprosjekt (2009)
Rådhuset kritiserer Oslo kommunes advokat Carmen Sanz (2009)
Benny Borg tilbake i Spania
Artisten Benny Borg har for lengs lagt sin elsk på Spania og har blitt en fast gjest langs kysten med turneer her siden 2008. Benny Borg har markert seg med mange sterke, underholdende og personlige forestillinger preget av Johnny Cash, Cornelis Vreeswijk, Elvis Presley og med sin egen selvbiografiske forestilling, ”På livets karusell”. Nå i oktober er Borg tilbake med første forestillingen i Torrevieja 17. oktober og i Alfaz del Pi 18. oktober.
Torrevieja
Torsdag den 17. oktober kl.19.00 i Restaurante José Luis II (tidligere El Paraiso) Plaza de los Halcones 27. Billetter på Scandigo Supermercado C/ Fuensanta 54. Billettpris: 25 €
Alfaz del Pi
Fredag den 18. oktober kl. 19.30 ( dørene åpnes kl.19.00) i Casa de la Cultura. Billetter for Alfaz del Pi selges hos Den Norske Bokhandelen i Afaz og i Bok Cafe`n i Albir. Billettpris: 25 €.
Calahonda (Marbella)
Onsdag den 23. oktober kl. 19.00 i Den Norske Sjømannskirken, El Campanario. Billetter hos Den Norske Sjømannskirken, El Campanario, Billettpris 25 €.
Les reportasjene fra Benny Borgs tidligere besøk i Spania:
Benny Borg gleder seg til ny turne (2011)
På Livets Karusell med Benny Borg (2008)
Castellón: Nytt arkeologisk funn
Byggingen av et supermarked i Burriana (Castellón) er inntil videre satt på vent etter at byggearbeidere for noen dager siden kom over en muslimsk grav fra før kong Jaume I´s tid. I følge arkeologene handler det om en familie med tre voksne og to barn. Fordi alle fem lå med ansiktet vendt mot Mekka, antar man at graven er muslimsk. I tillegg vet man at funnstedet befinner seg i et området som gjenerobreren Jaume den første av Aragón (1208-1276) ga til den religiøse og militære ridderordenen Calatrava og at det før det skal ha ligget et muslimsk nekropolis på stedet. Benrestene befinner seg nå på byens arkeologiske museum, der de vil bli rengjort og undersøkt.
Lett å bli lurt av falske varer
Flotte designerklær til under halv pris kan virke fristende, men hva kjøper man egentlig? Salget av falske produkter på Costa Blanca er svært utbredt, og ikke bare fra såkalte «teppeselgere». Markedene og bodene som settes opp på strandpromenader og i gågatene blir også tatt for juks.
Spansk politi har opprettet en egen innsatsgruppe mot det ulovlige salget. Stadig vekk gjøres det nye beslag. Nylig ble to salgsboder på et minimarked i Benidorm tatt med 420 par falske turnsko og joggesko. To spanjoler i alderen 47 og 23 år ble arrestert.
Også tidligere har man sett eksempler på at selgere med lisens har falske produkter i varebeholdningen. Typiske varer som blir forfalsket er T-skjorter, piquetrøyer, joggebukser, joggesko, solbriller og vesker. Tidligere har man sett at varene kommer fra Kina og andre asiatiske land og er kopier av merker som Hackett, Belstaff, Burberry, Chanel, G-STAR, Tommy Hilfiger, Dolce og Gabana, La Martina og Lacoste. Normalt er forfalskningene vanskelige å avsløre fordi produktene så å si er identiske med ekte varer.
Politiet økte denne sommeren innsatsen mot det ulovlige salget, både på markeder og mot de såkalte «manteros» (teppeselgere), et begrep som brukes for å betegne gateselgere som reiser fra sted til sted og legger ut pledd med billige piratkopier og falske merkeklær. På ett tidspunkt fryktet man at problemet skulle bli så stort at man helt ville miste kontrollen. Innsatsen ble derfor økt i sommermånedene og politiet gjennomførte en rekke aksjoner blant annet i Guardamar del Segura, Torrevieja og Orihuela. Det har imidlertid vist seg nærmest umulig å bli kvitt det ambulerende salget. Når politiet aksjonerer og jager bort selgerne fra ett sted dukker de opp et annet.
Mer vellykket har det kanskje vært med innsatsen for å få tatt bakmennene, de som forsyner teppeselgerne og markedene med de falske produktene. I løpet av sommermånedene har politiet gjennomført flere aksjoner, blant annet i Manises rett utenfor havnebyen Valencia. Der ble det i juni beslaglagt 30.000 artikler fra et firma som også solgte varer over internett. Også i august ble et utsalgssted i samme forstad tatt med rundt 4.000 falske produkter.
Nekter å fjerne Franco-skilt
Partido Popular i Valencia ønsker ikke å bidra til fjerningen av gateskilt og emblemer fra diktaturets dager. Historieminneloven av 2007 tilsier at alle Franco-symboler skal fjernes, ikke bare fra offentlige bygg men også fra bygårder i privat eie. Likevel er det fremdeles mange slike skilt å se. Opposisjonspartiet Compromís har derfor bedt om at noe må gjøres, en anmodning PP avviser.
I mange tilfeller handler det om bygårder som ble vernet under Franco-tiden og som derfor har skilt med informasjon om at de er fredet. Dette oppfattes i seg selv ikke som noe problem. Problemet er at skiltene ble satt opp under regimets ledelse og derfor bærer fascistsymbolet til falangistene (fem piler og et åk).
Compromís mener rådhuset bør sende ut informasjon til de gårdeierne det gjelder med tilbud om å få skiltene fjernet og erstattet med nye. Partiet refererer til bestemmelsene i historieminneloven (Ley de Memoria Histórica) som fastslår at alle slike symboler og navn skal fjernes (Det eneste unntaket som gjøres i loven er for kirkebygg der symbolene inngår i ornamentikk og ikke kan fjernes uten at man ødelegger større arbeider).
Argumentet til Compromís er at de aktuelle skiltene enkelt kan byttes ut med skilt som inneholder den samme informasjonen, men der falangistsymbolet er tatt bort. PP motsetter seg imidlertid forslaget og mener at så vel byggene som skiltene må bevares.
Partido Popular i Valencia har også tidligere satt seg utover historieminneloven, blant annet da partiet ikke ville at Franco skulle fratas tittelen som æresborger av byen. Dette ble imidlertid avgjort ved dom i 2012 og æresbevisningen er nå formelt tilbakekalt.
Flere til Spania enn noen gang
Turismen til Spania er i ferd med å slå alle rekorder. Så langt i år har 42,3 millioner besøkende vært innom landet. Det tilsvarer 4,5 prosent mer enn på samme tid i fjor og er den høyeste registreringen noensinne. Bare i august var tallet på rundt 8,3 millioner.
Russiske og nordiske turister utgjør en stadig større andel av de tilreisende. De to gruppene er de desidert raskest voksende med en økning på henholdsvis 30,7 prosent og 13,1 prosent. Tallene gjelder for årets åtte første måneder og er basert på tellinger ved landets flyplasser og grensepasseringer (FRONTUR).
Utenlandsturismen er svært viktig for spansk økonomi, spesielt i en tid med fallende etterspørsel blant spanske turister. Oversikten viser at Storbritannia og Frankrike øker stabilt. I tillegg har interessen fra Russland og de nordiske landene skutt i været. De mest besøkte regionene er Catalonia (Barcelona), Balearene, Andalucia, Kanariøyene og Comunidad Valenciana der Costa Blanca det mest populære reisemålet.
Stadig flere turister velger å bo i utleieleiligheter, et marked som i år har vokst med hele 13,5 prosent sammenliknet med i fjor. Antallet reisende som benytter seg av såkalte «pakketurer» holder seg stabilt, mens antallet som reiser uten har økt med 6 prosent.
Tallene fra FRONTUR viser at nærmere 80 prosent av de reisende kommer med fly, mens resten reiser med bil, buss, tog eller båt.
Kongen abdiserer ikke
Kong Juan Carlos skal inn til sin femte hofteoperasjon på ett og et halvt år. Etter at kongen brakk hoften under et jaktopphold i Botswana i april 2012, har helsen ikke vært den samme. Det har fått spanske medier til å spekulere i om den 75 år gamle monarken snart vil si fra seg tronen. I en uttalelse fra kongehuset avkreftes imidlertid ryktene.
Den var den famøse elefantjaktturen til Botswana i Afrika i fjor som startet det hele. Kongen skal ha falt i huset der han var innlosjert og brukket høyre hofteben på tre forskjellige steder. Etter dette har monarken vært inn og ut av operasjonssalen med stadig nye problemer.
Årsaken til at kongen nok en gang må opereres skal være en infeksjon som 1 til 2 prosent av hofteopererte får. Den spanske kirurgen Miguel Cabanela, spesialist på denne typen operasjoner, skal være fløyet inn fra USA for å lede operasjonen. Cabanela sier til spanske medier at kongens generelle helsetilstand er god. «Han bruker mindre medikamenter enn meg og jeg er 71 år» var kirurgens kommentar. Soussjef ved det spanske kongehuset Rafael Spottorno avkrefter også ryktene om abdikasjon og sier til media at kongen «ikke på noe tidspunkt» har hatt planer om å si fra seg tronen.
Kongen opereres på et privat sykehus i Madrid tirsdag 24. september og vil måtte ta det med ro i fire til seks uker. Deretter må han trenes opp gradvis før han igjen kan bevege seg normalt. Operasjonen er såpass omfattende at han risikerer å måtte være sykemeldt i hele seks måneder.
Det er ventet at kronprins Felipe vil representere kongehuset i sin fars fravær. Kronprinsen er imidlertid ikke utstyrt med de nødvendige fullmaktene som må til for å kunne tre inn i rollen som regent. Dermed kan han heller ikke representere sin far i alle sammenhenger. Det gjelder blant annet for det årlige ibero-amerikanske toppmøtet i Panama 18. og 19. oktober, der stats- og regjeringsledere fra alle de spansk- og portugisisktalende landene i verden samles. Møtet regnes som ett av spanskekongens viktigste oppdrag i løpet av året.
Nerjas vakre nabo, Frigiliana
Frigiliana er en klassisk hvit landsby som ligger i provinsen Malaga og er bare en kort kjøretur fra turistbyen Nerja. Den har blitt kåret til Spanias vakreste landsby i flere kåringer, og det er godt mulig at den er det. Hvitkalkede hus og smale gater der blomster i alle regnbuens farger duver utover veggene gjør sitt til at svært mange turister forelsker seg i den lille fjellandsbyen. Frigiliana ligger i en fjellskråning ved Sierra de Almijara. Fra landsbyen som ligger 300 meter over havet har man panoramautsikt utover Middelhavet, og kort vei til et utall turløyper som snirkler seg i fjellandskapet bak.
Den mauriske arven
Landsbyen var opprinnelig maurisk og arven henger fremdeles igjen i både kunst og arkitektur. Det er funnet spor etter bosetting i Frigiliana som er datert tilbake til 3.000 år før Kristus, og i år 711 gikk den berberske kapteinen Tarik i land i Gibraltar og derfra startet koloniseringen av den iberiske halvøyen. Maurerne lagde kanaler og dammer for å lede vannet, og utviklet på denne måten jordbruket i Frigiliana. De plantet også sukkerrør samt en del andre nye nyttevekster. Araberne bygget et 4.000 kvadratmeters stort slott, men dette ble ødelagt av kristne tropper i 1569. De kristne troppene kastet muslimene ut og Frigiliana ble deretter bosatt av kristne spanjoler, hovedsakelig fra byene Granada og Valencia. I det muslimske området i byen ble det i 1982, hengt opp keramikkplater som forteller muslimenes historie i Frigiliana.
Typisk fra Frigiliana
På slutten av det 16. århundret ble palasset ”Palacio de los Condes” bygget, blant annet av restene fra det arabiske slottet. Dette palasset strekker seg over 2.000 kvadratmeter. Per dags dato blir palasset brukt til å produsere melasse som er en slags honningsirup som lages av rester av mindre god kvalitet ved sukkerproduksjon. ”Palacio de los Condes” er de eneste som produserer melasse i Europa. Palasset blir også brukt som turistkontor, utstillingsrom og det kommunale biblioteket.
Per dags dato bor det cirka 3.000 innbyggere i landsbyen, men den blir årlig besøkt at turister fra hele verden. Den gamle bydelen har mye arabisk arv, smale gater, svingete og bratte smug omkranset av hvite små hus som klamrer seg fast i dalen. Frigiliana har ved mange anledninger blitt kåret til Spanias vakreste landsby. Mange kunstnere har slått rot i Frigiliana og på små gatehjørner blir det solgt kunst og lokale delikatesser.
En av byens mest typiske matretter er ”El choto frito” som er en stekt liten geit, ofte i mandel eller hvitløkssaus, men også ”migas”, en mel og vannbasert rett, søtpotet med honning og muskatell-vin. Hvert år arrangeres også Tapasruten ”La Ruta de la Tapa”.
Tilrettelagt for turisme
Frigiliana har etter hvert blitt en landsby tilrettelagt for å ta i mot turister hvor man kan velge mellom flere hotell og restauranter. Frigilianas høydepunkter er blant annet påskefeiringen og vårdagen den 3. mai. På vårdagen lages store kors i gatene som pyntes med blomster mens man samles for å nyte lokal mat og drikke. Frigiliana er kjent som landsbyen med de tre kulturene. Hvert år feires festivalen ”Frigiliana 3 Culturas” som er en fest der de tre kulturene som har preget Frigiliana kommer til uttrykk. Den islamske, den jødiske og den kristne. Dette feires med mat, kultur, utstillinger, musikk, konferanser og konserter. Det er mange severdigheter man bør få med seg av gamle monumenter og ruiner, blant annet ruinene etter slottet ”Castillo de Lìzar” som ble bygget av araberne og ødelagt av den kristne hæren i 1569. Nå ser man nesten bare grunnmuren og inngangspartiet. Man kan også se den gamle kilden ”La Fuente Vieja” som ble konstruert på 1600-tallet av Iñigo Manrique de Lara, og bærer hans våpenskjold. Den ble opprinnelig laget for å gi vann til innbyggerne. Palasset ”Palacio de los Condes de Frigiliana” er også verdt en titt. Palasset ble bygget på 1500-tallet da familien Manrique de Lara styrte byen og ble delvis bygget av rester fra ”Castillo de Lìzar”. Sist, men ikke minst, gaten Calle Real som går sentralt gjennom både gamlebyen og det arabiske strøket. Her finner man alle typer gaveartikler og typiske varer fra Frigiliana. Mange har forelsket seg i byen, og med god grunn. Det er jo tross alt kanskje Spanias vakreste landsby.
+34 69 444 1084
