Rådhuset i den galiciske byen La Coruña har fått et uvanlig oppdrag i hendene, nemlig å finne vinneren av 4,7 millioner euro (rundt 37,5 millioner kroner). Vinnerloddet ble glemt igjen hos en kommisjonær på et kjøpesenter i utkanten av byen i 2012. Da ingen hadde meldt seg på ett år, kontaktet kommisjonæren kommunen. Deretter har nyheten blitt spredt over hele Spania. Loddet ligger nedlåst på statens tippekontor i Madrid og leveres ut til den som kan bevise at hun eller han er den rette eieren. I følge ordføreren i La Coruña har flere personer allerede prøvd seg. Dersom den rette eieren ikke melder seg innen ett år, går premien til kommisjonæren som var den som fant loddet.

Dersom en delstat i et medlemsland erklærer uavhengighet, havner den automatisk utenfor EU. Det  opplyser EU-kommisjonen. Uttalelsen er generell og refererer ikke til konkrete tilfeller, men blir likevel forstått som en kommentar til den pågående diskusjonen om uavhengighet i den spanske regionen Catalonia. Det opplyses samtidig at dersom kommisjonen skal uttale seg spesifikt om en sak må den først bli forelagt en formell forespørsel fra den medlemsstaten det gjelder, i dette tilfellet Spania. Kommisjonen påpeker samtidig at en hvilken som helst europeisk stat, ny eller gammel, står fritt til å søke om medlemskap i unionen.

Den spanske toppolitikeren Joaquín Almunia (PSOE), som er medlem av kommisjonen, har tidligere bekreftet at Catalonia vil stå utenfor EU ved en eventuell uavhengighet. Også flere andre uttalelser fra EU peker i samme retning. Den katalanske regjeringen mener likevel at det er åpning for unntak i bestemte tilfeller. Det refereres blant annet til Skottland, der spørsmålet om EU-medlemskap ved en eventuell løsrivelse fra Storbritannia ennå ikke er avklart. Skottland skal i likhet med Catalonia ha folkeavstemning om uavhengighet i 2014.

De to største politiske partiene i Spania, Partido Popular og PSOE, er begge erklærte motstandere av Catalonias løsrivelse fra Spania.

Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) gikk fra å være en av Spanias sterkeste sparebanker til å bli en skandalebank med milliarder av euro i gjeld. Tapene skyldes i stor grad bankens feilslåtte investeringer i bygge- og eiendomsbransjen. Den spanske sentralbanken skal ved tre anledninger ha advart banken mot satsingen i eiendombransjen men ledelsen skal ikke ha lyttet til rådene. Tvert imot satset banken enda mer av kundenes penger på eiendom.

Skandalen i CAM går angivelig helt tilbake til perioden 2004-2006 da banken fremdeles gikk i pluss. Banken skal da ha blitt advart mot sin uforholdsmessig tunge pengeplassering i eiendomsmarkedet. Istedenfor å lytte til rådene skal de ansvarlige i banken ha økt investeringene og kastet seg ut i nye risikofylte prosjekter. I 2004 skal CAM ha hatt rundt 20 % av bankens kapital investert i eiendomsmarkedet. Dette gikk opp til 25 % det påfølgende året og 30 % i 2006.

I følge sentralbanken, som legger hele skylden for de enorme tapene på bankens egen ledelse, var det lite man kunne gjøre fordi banken i disse årene fremdeles kunne vise til positive tall. Mye tyder imidlertid på at banken allerede da var på god vei nedover.

Det hele endte med at staten i 2011 måtte gå inn og ta over styringen. Banken ble deretter tilført over 5,2 milliarder euro i ny kapital som en del av avtalen med den nye eieren Banco Sabadell. Hvor mye Banco Sabadell selv har måttet skyte inn er fremdeles uklart, men beløpet er blitt beregnet til et sted mellom 2,6 og 2,7 milliarder euro. Det endelige redningspakken for banken er med andre ord anslått til å ligge på rundt 8 milliarder euro (ca. 64 milliarder kroner).  

Minst seks personer fra CAMs tidligere ledelse sitter i dag på tiltalebenken. I tillegg til uforsvarlig forvaltningen av kundenes penger, er ledelsen anklaget for bedrageri og underslag av flere millioner euro. Tidligere president i banken Modesto Crespo er sammen med tidligere direktør Roberto López Abad og underdirektør María Dolores Amorós blant annet beskyldt for å ha sikret seg lukrative pensjonsavtaler på et tidspunkt da det var klart at banken var i alvorlige økonomiske problemer. De tre er mistenkt for dokumentforfalskning og bedrageri og har fått sine pensjonsavtaler satt på vent. I tillegg er den tidligere prosjektlederen for CAM eiendom, Daniel Gil, sammen med López Abad, tiltalt for grovt underslag i forbindelse med eiendomsinvesteringer i Mexico på rundt 4 milliarder euro. Penger skal også ha gått tapt på prosjekter i Den dominikanske republikk og på ferieøya Tenerife. CAMs gamle ledelse står i dag konfrontert med et foreløpig erstatningskrav på 35 millioner euro.

CAM ble overtatt av katalanske Banco Sabadell i desember 2011 for symbolske én euro. Den gamle Alicante- og Murcia-baserte sparebanken sluttet offisielt å eksistere som egen bank i mars 2012.

Dersom PP-regjeringen ikke tar hensyn til oppslutningen om uavhengighet i Catalonia kan Spania får et stort problem. Det uttalte regionspresident Artur Mas under feiringen av Catalonias nasjonaldag (La Diada) 11. september. I følge regionale myndigheter deltok intet mindre enn 1,6 millioner mennesker i markeringen. Det er andre år på rad at så mange mennesker tar til gatene for katalansk uavhengighet. Økt selvstendighet har blitt et stadig mer aktuelt spørsmål. Med årets markering ønsket katalanerne å vise at det ikke lenger finnes noen vei utenom folkeavstemning om uavhengighet i 2014.

I anledning dagen ble det arrangert en 400 kilometer lang menneskekjede tvers gjennom hele Catalonia. Arrangementet var nøye planlagt og en rekke veier ble stengt slik at flere hundre tusen mennesker kunne stå side om side og holde hånd gjennom 86 kommuner fra Alcanar i sør til La Jonquera i nord . Menneskekjeden gikk også gjennom Catalonias hovedstad Barcelona der man regner med at så mange som en halv million mennesker var ute i gatene for å feire dagen.

Spørsmålet om uavhengighet for Catalonia møter sterk motstand hos Partido Popular. Artur Mas (CiU) og statsminister Mariano Rajoy (PP) har holdt flere møter der de har forsøkt å komme frem til enighet om en slags mellomløsning. På ett tidspunkt skal blant annet den katalanske presidenten ha sagt seg villig til å utsette folkeavstemningen til 2016. Dette har imidlertid skapt reaksjoner på hjemmebane der mer tydelige uavhengighetspartier har ment at avstemningen bør holdes til neste år, et standpunkt som nå ser ut til å være styrket. I 2014 vil det være 300 år siden Catalonia mistet sin suverenitet til Spania i den spanske arvefølgekrigen.