Tyskernes Oktoberfester, der ølet ofte renner i strie strømmer ned i tørste struper, har etter hvert blitt velkjente arrangementer. I Calpe bor det mange tyskere og hva er da mer naturlig enn å arrangere en Oktoberfest og Ølfestival nettopp i denne byen. 24. oktober går startskuddet for årets storslagne fest.
Ny og spennende restaurant åpnet
Restauranttilbudet i Alfaz del Pi har et fått et nytt og spennende tilskudd. Nylig åpnet nemlig Restaurante Classica Gourmet sine dører for publikum og med det kan byen skilte med et litt annerledes restaurantkonsept sammenlignet med det som har vært i Alfaz del Pi tidligere. Eierne bak restauranten driver fra før av i Albir og kjenner bransjen godt.
522 drepte får martyrstatus
Den katolske kirke gir martyrstatus til 522 kristne som ble drept under den spanske borgerkrigen. To av dem skal ha mistet livet i 1934 før krigsutbruddet. Den spanske kirke stod offisielt på Francos side under krigen. Man regner med at over 6.800 religiøse kvinner og menn ble drept som følge av dette.
Det er ikke første gang ofre fra den spanske borgerkrigen gjøres til martyrer. Den første kanoniseringen av dette slaget skjedde i Roma i 1987. Etter det skal over tusen spanske ofre ha fått tildelt statusen. Den nye runden med kanonisering fant sted under en seremoni i Tarragona (Catalonia) lørdag 12. oktober med innledende tale av pave Frans som var tatt opp på video og ble sendt på storskjerm. Paven skal ha omtalt de 522 ofrene som «disipler» som lærte «meningen med å elske til det ekstreme som ledet Jesus til korsfestelse». En rekke spanske politikere var tilstede under seremonien, blant annet justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (PP) og innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP), i tillegg til lederen for militæret og for den katolske kirke i Spania. Også presidenten i Catalonia, Artur Mas (CiU), deltok i seremonien.
Ikke alle i spanjoler var like begeistret for tildelingen. Før seremonien hadde et stort antall organisasjoner som jobber for å gjenopprette spansk historie bedt pave Frans om å komme med en offisiell unnskyldning på vegne av den katolske kirke til ofrene for «frankismen» – for å ha gitt støtte til nasjonalistene og general Franco under krigen og for senere å ha stått på diktaturets side. Paven har så langt ikke fulgt oppfordringen.
Den katolske kirke stod på nasjonalistenes og fascistenes side under den spanske borgerkrigen og skal ha blitt overtalt til å gi kampen mot republikanerne offisiell status som «cruzada» (korstog). Resultatet ble en krig der alle kristne som ikke tok avstand fra den katolske kirke ble gjenstand for forfølgelse og drap. I en studie publisert av tidligere biskop Antonio Montero Moreno i 1961 er tallet på kristne kvinner og menn som ble drept på republikansk territorium under krigen satt til 6.832 (blant dem 13 biskoper, 4.184 prester, 2.365 kristne menn og 283 kristne kvinner).
CAM-ledere fratatt formuen
Formuen til den tidligere ledelsen i sparebanken CAM er inndratt. Leiligheter, landsteder, garasjeplasser, biler, aksjer og andre verdier. De berørte i saken er bankens tidligere president Modesto Crespo, eksdirektør María Dolores Amorós, hennes etterfølger Roberto López Abad og to tidligere underdirektører. De fem står anklaget for bedrageri og underslag og for å ha bidratt til å ruinere en av de sterkeste finansinstitusjonene i Spania. Inndragelsene kommer etter at de tiltalte ikke har betalt det foreløpige erstatningskravet på 35 millioner euro som ble fastsatt for noen måneder siden. Formålet med erstatningen er å unngå at pengene forsvinner før det foreligger dom i saken. Retten har begrunnet kravet med at man sitter på saksinformasjon som blant annet tilsier at den tidligere ledelsen løy om situasjonen i CAM da banken allerede var i problemer og passet på å sikre seg gunstige lønns- og pensjonsavtaler før situasjonen ble kjent.
Forstsatt lovlig å hylle General-Franco
Forsvar og hyllest av tidligere diktator Francisco Franco skal fremdeles være lov i Spania. Opposisjonspartiene i Kongressen hadde lagt frem et lovforslag som skulle forby alle former for forherligelse og tilbedelse av den gamle diktatoren og hans regime. Forslaget ble imidlertid torsdag 10. oktober avvist av Partido Popular som mener Spania allerede har et lovverk som regulerer dette.
Forslaget til et nytt forbud i straffeloven var lagt frem av den konservative katalanske partialliansen CiU i samarbeid med de andre opposisjonspartiene i Kongressen og var rettet mot alle handlinger, tekst, flagg og symbolbruk inkludert, der «frankisme», fascisme, totalitarisme og nazisme forsvares eller fremmes. Det skal ha vært partiet PSOE som foreslo å inkludere den konkrete referansen til Franco og fascismen som senere ble nedstemt av Partido Popular.
PP åpnet imidlertid for å inkludere et generelt forbud mot forsvar av og oppfordring til handlinger som innebærer forbrytelser mot menneskeheten. Partiets representant Teresa Angulo (PP) skal i følge avisen El País ha kommet med en eksplisitt fordømmelse av frankismen, men forklarte at dette «prosjektet» allerede har «tilstrekkelige juridiske virkemidler» (Ley de Memoria Histórica, red.anm). Samtidig utelukket hun ikke debatt om spørsmålet og påpekte at alle partier oppfordres til å komme med forslag til den nye reformen av straffeloven. Hun minnet om PPs tidligere uttalte ønske om at reformen skal være et resultat av størst mulig enighet mellom partiene i nasjonalforsamlingen.
Historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica), som ble fremmet av den forrige PSOE-regjeringen, pålegger offentlige administrasjoner i Spania å fjerne skilt, emblemer, skjold og andre objekter, samt å trekke tilbake og annullere hedersbevisninger og andre uttrykk for støtte, personlige eller kollektive, av det militære opprøret, borgerkrigen og undertrykkelsene under diktaturet. Blant disse tiltakene kan inkluderes fjerning av subsidier og offentlig støtte.
Reformer undergraver menneskerettighetene
Omfattende kutt innen velferd, helsesektoren og utdanningssektoren har ført til økt fattigdom for spanske familier. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Europarådet. Det reageres spesielt på situasjonen for barn og funksjonshemmede der man i følge rapporten ser en innskrenkning i elementære rettigheter.
Europarådet var på besøk i Spania i juni for å se nærmere på konsekvensene av landets innsparinger og reformer. Mye av kritikken som nå kommer er rettet mot reformene innen utdanning, en sektor som siden 2010 har fått budsjettene kuttet med til sammen 6,7 milliarder euro. Innsparingene innen utdanning har i følge rapporten som nå foreligger bidratt til å undergrave målet om like muligheter for barn og unge og skapt en situasjon som går på akkord med menneskerettighetene og retten til utdanning. Europarådet ber Spanias regjering å endre reformene og styrke rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.
Ved siden av økt satsing på utdanning, blir regjeringen oppfordret til å vektlegge undervisning innen temaer som har med menneskerettigheter å gjøre. Økt bevissthet på dette området betegnes som avgjørende for å skape nye generasjoner av ansvarsbevisste borgerne som et demokratisk samfunn trenger. Spania bør i følge rapporten også gjøre mer for at funksjonshemmede skal inkluderes i utdanning og arbeidsliv. Her har Spania tidligere fått ros for å være et foregangsland, en status som nå trues av nye reformer. Kritikken kommer samtidig med at regjeringspartiet Partido Popular introduserer en ny utdanningsreform som samtlige opposisjonspartier er imot og som regnes for å begrense lik rett til utdanning med blant annet store kutt i stipender.
Europarådet uttrykker også bekymring i forhold til rapporter om brudd på menneskerettighetene i spanske fengsler og manglende oppfølging og etterforskning av vold hos politiet. Dette er forhold Spania tidligere er blitt kritisert for, blant annet av Amnesty Internasjonal og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som er ett av Europarådets organer.
Blant temaene som tas opp er behandlingen av fanger i spanske fengsler, der bruk av isolasjon i mange tilfeller anses for å bryte med internasjonale konvensjoner. Det reageres også på myndighetenes håndtering av demonstrasjoner de siste årene, der store politistyrker i blant annet Madrid, Barcelona og Valencia er blitt brukt mot aktivister på måter som man mener bryter med internasjonal lov. Det bemerkes spesielt at politistyrker bevisst har operert uten synlig tjenestenummer på uniformen, en praksis som også strider med spansk lov og som gjør at voldsepisoder ikke har blitt fulgt opp fordi det i ettertid har vært umulig å identifisere betjentene. Europarådet oppfordrer Spania til å gjøre slutt på denne praksisen som har pågått i mange år og ber regjeringen generelt om å påse at funksjonærer og betjenter holder seg til loven og respekterer internasjonale bestemmelser.
Eiendom i Spania: Fortsatt flest utlendinger
Flere og flere utlendinger skaffer seg bolig i Spania. Tall fra annet kvartal viser at salget økte med 22,6 prosent sammenliknet med i fjor. Valencia-regionen med Alicante-provinsen og byene langs Costa Blanca er blant de områdene som opplever størst vekst. Prisene fortsetter å synke, men mindre enn tidligere.
Over halvparten av de som kjøper bolig er ikke registrert som bosatt i Spania fra før. Dette markedet har siden i fjor vokst med hele 43 prosent. I april, mai og juni havnet til sammen 14.593 boliger på utenlandske hender, 54,9 prosent av disse var «nye kjøpere». Tallene er hentet fra det spanske tinglysningsrådet Consejo General del Notariado og bekrefter tidligere anslag. Rådet mener en stor del av økningen skyldes regelen om automatisk innvilgelse av status som bosatt i Spania ved kjøp av bolig til over 500.000 euro.
I Comunidad Valenciana er økningen i salget til utenlandske kjøpere så langt i år på 31,5 prosent (til og med juni). Valencia havner dermed som nummer tre på listen, kun overgått av Murcia (42,9) og Andalucia (37,0). Etter Murcia, Andalucia og Valencia følger Asturias (25,6), Kanariøyene (21,8) og Catalonia (20,9).
I følge Consejo General del Notariado lå kvadratmeterprisen etter andre kvartal på 1.380 euro, noe som representerer en reduksjon i prisnivået på 5,3 prosent fra i fjor. Prisen på eiendom i Spania er i følge deres beregninger i ferd med å stabilisere seg. Selv om gjennomsnittsprisen fremdeles går ned påpekes det at prisene har gått opp i enkelte regioner, blant annet på Balearene og Kanariøyene. Ferske tall fra det multinasjonale takseringsfirmaet Tinsa viser imidlertid at prisen på bolig fortsatte å falle i august og september med henholdsvis 9,3 og 9,2 prosent. Prisnivået var på det høyeste i desember 2007 og har siden det falt med 39,1 prosent.
Prinsesse Cristina risikerer ny tiltale
Det spanske kongeparets datter Infanta Cristina ble tidligere i år fritatt for bedragerianklager i Urdangarín-saken. En stund hadde hun status som tiltalt, men fikk senere gjort om tiltalebeslutningen. Nå står imidlertid prinsessen igjen i fare for å havne på tiltalebenken. I følge nye opplysninger i saken skal hun ha fått overført 150.000 euro til sin personlige konto, penger som kan knyttes til bedragerispørsmålet.
Caso Urdangarín har pågått i snart to år. Først ble det tatt ut tiltale mot prinsessens ektemann Iñaki Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres. De to ble tiltalt for bedrageri av flere millioner euro gjennom organisasjonen Instituto Nóos. Senere ble også prinsessen trukket inn. Hun og ektemannen ble beskyldt for å ha brukt sin status som medlemmer av kongehuset til å skaffe offentlige støtte til organisasjonens prosjekter, for deretter å overføre pengene til seg selv via firmaet Aizóon. Prinsessen ble tiltalt i april i år, men domstolen på Palma på Mallorca bestemte senere at tiltalen skulle frafalles. Samtidig ble det opplyst at spørsmålet om skatteunndragelse og hvitvasking av penger fremdeles ikke var avklart. Det er etterforskningen av dette forholdet som nå kan føre til en ny tiltale.
Konkret handler det om to overføringer på 125.000 og 25.000 euro som skal ha blitt gjort i 2006. På det tidspunktet var aktiviteten i Instituto Nóos på sitt høyeste. De to beløpene skal først ha blitt overført til en konto som Infanta Cristina og ektemannen hadde sammen, for deretter å bli overført til prinsessens personlige bankkonto. Dommeren i saken har bedt skattemyndighetene om mer informasjon i saken og vil på bakgrunn av denne avgjøre hvorvidt det skal tas ut ny tiltale mot prinsessen.
PSOE brukte kommunepenger til valgkamp
Opposisjonspartiet PSOE i Torrevieja skal ha brukt penger fra kommunen til å finansiere partiets valgkamp i 2007. Pengene skulle egentlige ha gått til partiets representanter som godtgjørelse for utgifter forbundet med vervet i kommunen, men ble i stedet brukt til å dekke partiets valgkamputgifter. Forholdet innebærer brudd på regelen om at kommunale midler ikke skal gå til politisk propaganda og kampanjevirksomhet. PSOEs kommunerepresentanter skal ha blitt enige om å la pengene fra kommunen i perioden 2007 til 2011 gå til nedbetaling av et lån på 80.000 euro som partiet tok opp for å drive valgkamp i 2007. Tilsammen 42.000 euro skal ha blitt nedbetalt på denne måten. Partiene Los Verdes og Partido Popular har sagt de vil anmelde forholdet.
Ny lov skal «beskytte» tyrefekting
Partido Popular vil med sitt flertall i Kongressen påse at tyrefekting og okseløp i fremtiden får status som «nasjonal kulturarv». På denne måten beskytter man dyreplageriet og ikke dyrene. Lovforslaget er allerede vedtatt i ett av to kamre i nasjonalforsamlingen og skal nå behandles i senatet. Flere partier er imot, mens det største opposisjonspartiet PSOE avstår fra å stemme.
Med det nye lovforslaget vil PP gjøre «fiesta de toros» (oksefeststevner) til en del av landets offisielle kulturarv. Arrangementer med tyrefekting og okseløp vil dermed få en beskyttet status i hele Spania. Dersom loven blir vedtatt vil regionale og kommunale myndigheter i prinsippet være forpliktet til å bevare og fremme den kontroversielle tradisjonen i overensstemmelse med bestemmelser i grunnloven. Opposisjonspartiet PSOE har ikke villet stemme over forslaget. De ønsker hverken å forby eller fremme tyrefekting og begrunner standpunktet med den store splittelsen spørsmålet skaper hos tilhengere og motstandere av arrangementene. Den aktuelle lovteksten er nå oversendt senatet for godkjennelse. Dersom det ikke gjøres endringer, vil loven tre i kraft umiddelbart etter vedtakelse og offentliggjøring.
Toppløse protester i Kongressen
Tre kvinner avbrøt onsdag 9. oktober et møte i nasjonalforsamlingen i protest mot Partido Populars nye abortlov. De tre kvinnene skal ha tatt av seg på overkroppen og ropt slagord for fri abort. Situasjonen tilspisset seg da den ene av aktivistene havnet på utsiden av rekkverket til amfiet med stor fare for å falle ned. Sikkerhetsvakter skal imidlertid ha klart å få henne ned og ført de tre aktivistene ut av salen. Mens enkelte medlemmer fra opposisjonspartiet Izquierda Unida valgte å applaudere protesten, ble det ropt «ut, ut» blant PPs representanter. Avbrytelsen kom under justisminister Alberto Ruiz-Gallardóns tale, som etter hendelsen skal ha kritisert opposisjonen for å gi støtte til aksjonistene.
PPs nye abortlov er ventet vedtatt i oktober. Det er ennå ikke kjent hvilke endringer regjeringen ønsker å gjøre. Justisminister Ruiz-Gallardón (PP) har imidlertid sagt at den nye loven kommer til å reflektere Partido Populars syn på abort. Partiet hadde strengere abortlov som valgsak foran parlamentsvalget i 2011 og har tidligere sagt at de ønsker å skjerpe kontrollen med abort og gjøre det vanskeligere for kvinner å avbryte svangerskapet. Partiet har blant annet foreslått at alle kvinner formelt må begrunne hvorfor de ønsker å avbryte svangerskapet før abort kan innvilges. I tillegg ønsker partiet å forhindre at jenter under 18 år tar abort uten foreldrenes samtykke.
Galicia: Bombeattentat mot PP-ordfører
Rådhuset i den lille kommunen Beade i Galicia ble mandag 7. oktober delvis rasert etter at en bombe gikk av i første etasje av bygget. Ingen kom til skade i eksplosjonen, men det antas at angrepet var rettet mot byens ordfører Senén Pousa (PP) som er selverklært tilhenger av Spanias tidligere diktator Francisco Franco.
«Mine ideer om Franco lar seg ikke fjerne med bomber» sier ordføreren til spanske aviser etter eksplosjonen. Den 74 år gamle ordføreren skal aldri ha lagt skjul på sin fascinasjon for Franco og ga blant annet et intervju med avisen El País for en måned siden, der han åpent stod frem som tilhenger av den tidligere diktatoren.
Bomben (angivelig en trykkoker full av sprengstoff) skal ha gått av i firetiden om morgenen og var så sterk at vinduene i helsesenteret på andre siden av gaten ble knust. Inne i rådhuset er skadene betydelige. Interiøret i første etasje er totalt ødelagt, vinduer blåst ut og deler av vegger og tak er borte. Ingen har så langt påtatt seg ansvaret for handlingen.
Detonerte bombe i kirke
Eksplosjonen i Beade skjer kun får dager etter at en bombe bestående av eksplosiver og en gassbeholder gikk av i La Basílica del Pilar i Zaragoza (Aragón). Bomben skal ha blitt plassert under kirkeorgelet og eksploderte mens kirken holdt åpent. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen kom til skade. I motsetning til rådhuset i Beade skal det kun ha blitt mindre skader i kirken. Det er foreløpig ingenting som knytter de to hendelsene sammen. Politiet jobber etter en teori om at venstreradikale står bak Zaragoza-bomben. Det er ikke første gang en bombe plasseres i en kirke. Den 7. februar i år klarte politiet å forhindre at en bombe bestående av 1.200 gram sprengstoff gikk av i La Catedral de La Almudena i Madrid. I dette tilfellet skal anarkistgruppen «Comando Insurreccionalista Mateo Morral» ha påtatt seg ansvaret. Mateo Morral er navnet til en kjent spansk anarkist som stod bak attentatforsøket mot Kong Alfonso XIII og Victoria Eugenia i 1906.
+34 69 444 1084
