Tusenvis av mennesker har besøkt rådhuset i Benidorm for å ta et siste farvel med Manolo Escobar. Den 82 gamle spanske sanglegenden døde i sitt hjem torsdag 24. oktober etter lengre tids sykdom. Escobar har en omfattende sangkarriere bak seg og har spilt i et tyvetalls filmer og musikaler. Han er kanskje mest kjent for sangen «Y viva España» fra 1973 som nærmest ble en nasjonal hymne for Spania.

Escobar er opprinnelig fra Almería i Andalucía, men flyttet senere til Benidorm. Han slo gjennom for fullt på begynnelsen av 1960-tallet og ble raskt en av Spanias mest populære sangere. Han har spilt i mer enn tjue filmer hvorav flere er blant Spanias mest sette og har gitt ut nærmere åtti musikkalbum. Hans mest kjente plate er «Y Viva España» som er solgt i over seks millioner originaleksemplarer (det mest solgte musikkalbumet i spansk historie fra utgivelsen i 1973 og frem til 1992). Fra denne platen er tittelsporet «Y Viva España» blitt Escobars desidert mest kjente sang (opprinnelig «Eviva España» skrevet av belgierne Leo Caerts og Leo Rozenstraten). Sangen ble en internasjonal slager og er ofte sunget av spanjoler som en nasjonal hymne ved større idrettsarrangementer. Rundt åtte tusen mennesker besøkte rådhuset i Benidorm i dagene etter Escobars død. Sangeren døde i sitt hjem i Benidorm torsdag 24. oktober etter lenger tids kamp mot kreft. Escobar er etter sin død tildelt Benidorms hedersmedalje i gull.

Spanske politikere ble avlyttet av det amerikanske etterretningsorganet NSA. Det skriver avisen El País og viser til opplysninger i Snowden-dokumentene. En rekke land i Europa skal være avlyttet, deriblant Frankrike og Tyskland. Hvilke spanske politikere som eventuelt er berørt er foreløpig ikke kjent, men i følge kildene gjelder det flere medlemmer av regjeringen.

Forvaltningsorganet National Security Agency (NSA), som er underlagt USAs forsvarsdepartement, skal ha avlyttet samtalene til flere spanske politikere. Det fryktes nå at statsminister Mariano Rajoy (PP) og tidligere statsminister José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) er blant de som er blitt avlyttet. Det er ventet at Spanias utenriksdepartement i løpet av de nærmeste dagene vil innkalle USAs ambassadør i Madrid til samtale. De nye opplysningene kommer i følge den spanske avisen El País fra kilder som har kjennskap til innholdet i de hemmelige dokumentene som ble lekket av IT-teknikeren Edward Snowden, tidligere ansatt i NSA og som for tiden lever i eksil i Russland.

Torsdag 24. oktober ble det streiket ved skoler og universiteter over hele landet. Oppslutningen skal ha vært høy både blant lærere og studenter, men varierende fra region til region. Protestene var rettet mot den nye reformen til Partido Popular og innsparingene i utdanningssektoren.

Siden regjeringen Rajoy (PP) la frem sitt første forslag til utdanningsreform i 2012 har det vært protester, streik og demonstrasjoner på skoler og universiteter i Spania. Streiken 24. oktober var den tredje generalstreiken som fagorganisasjonen de siste årene har arrangert (den forrige i mai i år). Protestene kan sammenfattes som en generell misnøye med regjeringens sparepolitikk fra lærer, elever, foreldre, studenter og universitetsansatte over hele landet. Det reageres på milliardkuttene innen offentlig skole og utdanning som regjeringen har gjennomført og som av mange opplever er styrt etter krav til innsparinger i EU.

I tillegg kommer reformforslaget som PP nå har lansert, kjent som Ley Orgánica para la Mejora de la Calidad Educativa (LOMCE) også kalt «Ley Wert» etter utdanningsminister José Ignacio Wert. Loven introduserer en rekke endringer i det spanske skolesystemet som skal følges opp med eksterne prøver og evaluering. Nasjonale partier fra Catalonia, Galicia og Baskerland har protestert mot loven fordi de mener den setter kvaliteten på undervisningen i de regionale språkene i fare, katalansk, galicisk og baskisk (de tre andre offisielle språkene ved siden av spansk). I den nye loven skal disse språkene ikke lenger sidestilles med spansk, men skal bli frivillige spesialiseringsfag. Dette har skapt sterke reaksjoner og førte blant annet til en tre uker lang lærerstreik på Balearene (katalansk) i september og oktober i år.

Bilsalget for september var hyggelig lesning for bilbransjen i Spania og i Norge. Begge land kunne notere seg for en markant økning i bilsalget. I Spania kommer brorparten av økningen på grunn av at regjeringen har innført en ny form for vrakpant– til glede både for bilkjøperne og for bilprodusentene. Generelt økte bilsalget i Europa i forrige måned.

Mens hjelpeorganisasjon Caritas roper varsko om de sosiale forskjellene som utvikler seg i Spania, så melder Caritas i Norge at spanske arbeidsinnvandrere sliter tungt og har det meget vanskelig på det norske arbeidsmarkedet.

Postkasserader ved hovedveien kan bli fremtiden for flere som bor på Costa Blanca. Fra og med november kutter postvesenet (Correos) i tjenestene for hele Alicante-provinsen. Bemanningen skal reduseres med 10 prosent og det innføres endringer i leveringsrutinene. Endringene vil først og fremst merkes hos folk som bor i rurale områder eller i områder med spredt bebyggelse.

Nedskjæringene begrunnes med at det ikke lenger er like stort behov for tradisjonelle posttjenester. Krisetider med nedleggelse av bedrifter skal ha gitt mindre pågang. I tillegg har ny teknologi og elektroniske medier tatt over for mye av korrespondansen som før gikk via posten. Postmengden i Alicante-provinsen skal som følge av dette ha gått ned med 24 prosent (30 prosent på landsbasis).

Nedgangen i etterspørselen gjør at posten ønsker å redusere bemanningen og heller la hver enkelt postmann få ansvar for flere ruter. Det er ventet at bemanningen vil reduseres med rundt 10 prosent. I tillegg skal det forandres på leveringsrutinene i mindre urbane strøk. Fra og med november vil postmannen på slike steder kun stoppe ved hovedveiene, noe som innebærer at folk må gå sammen om å sette opp postkasser ved innkjøringen til urbanisasjoner. Etter alt å dømme vil posten selv informere den enkelte husstand som berøres av omleggingen. Endringene skal ikke gjelde for mer urbane områder.

I følge kilder til avisen Información tilsier allerede postens lovverk fra 2007 at levering utenfor urbane strøk skal skje ved hovedveien. Dette er imidlertid kun blitt praktisert noen få steder til nå. Fra og med november skal dette gjelde de fleste steder. Fagorganisasjonene er sterkt imot de nye endringene, som de mener fører til en betydelig reduksjon i tilbudet til innbyggerne i provinsen. Det fryktes at nedskjæringene også vil føre til at det tar lenger til før posten kommer frem.