Home Blog Page 674

Hernández Mateo (PP) må i fengsel

0

Torreviejas ordfører gjennom 23 år, Pedro Hernández Mateo (PP), tapte ankesaken i høyesterett og må sone en fengselsstraff på tre år for korrupsjon. Den tidligere ordføreren er dømt for å ha manipulert en anbudskonkurranse for søppeltømming i kommunen i 2004 med en kontrakt verdt nærmere hundre millioner euro. Dommen er enstemmig og kan ikke ankes.

Pedro Hernández Mateo var ordfører i Torrevieja fra 1988 og frem til han trakk seg fra vervet i 2011. Året etter ble han dømt til tre års fengsel for korrupsjon. I følge dommen fra november i fjor, som nå er stadfestet av høyesterett, skal ordføreren i 2004 ha brukt sin innflytelse til å manipulere kommunens anbudskonkurranse for tømming av søppel og påsett at kontrakten gikk til de to selskapene Necso Entrecanales Cubiertas og Grupo Generala de Servicios. Avtalen var av ti års varighet og ble verdsatt til 97,8 millioner euro.

Hernández Mateo er dømt for å ha misbrukt vervet som ordfører, for å ha regissert en fiktiv anbudskonkurranse og for å ha forfalsket dokumenter. Tildelingen av kontrakten til de aktuelle selskapene betegnes som «vilkårlig og skadelig» både for allmenninteressen og for de andre firmaene som deltok i konkurransen.

I tillegg til fengsel i tre år er den tidligere ordføreren fratatt retten til offentlige verv i syv år. Han må også betale bøter på til sammen 10.500 euro og en erstatning til Torrevieja kommune på 12.000 euro, samt saksomkostninger forbundet med ankesaken.

Foruten vervet som ordfører i Torrevieja har Hernández Mateo vært folkevalgt til parlamentet i Valencia i mer enn tjue år. Han var også med på å starte Partido Popular i Torrevieja i 1984 og var partileder i kommunen helt frem til korrupsjonssaken startet.

Det er ventet at høyesterett i løpet av de nærmeste ukene vil bestemme datoen for når soningen skal begynne. I følge avisen Información har Hernández Mateo anledning til å søke regjeringen i Madrid (medlemmer av hans eget parti) om benådning. Han kan i tillegg søke om å slippe soning mens benådningssaken er til behandling. Det er med andre ord fremdeles mulig for den korrupsjonsdømte ordføreren å unngå fengsel. Det skal imidlertid være et generelt ønske fra statsadvokatens kontor at utsettelse av soning i slike tilfeller ikke innvilges.

 

Spania tilbake i vekst

Spania er ute av nedgangstider for første gang på over to år. I følge beregninger fra den spanske sentralbanken økte landets bruttonasjonalprodukt (BNP) med 0,1 prosent i tredje kvartal. Troen på økonomisk vekst har den siste tiden vært med på å gjenskape tilliten til spansk økonomi og ført til nye store investeringer blant annet innen eiendomsmarkedet.

Avisen El País skriver onsdag 23. oktober at det nå gjenstår å se en reell økning i sysselsettingen før det kan bli snakk om en rask bedring av økonomien, noe regjeringen Rajoy (PP) har beregnet vil komme i 2014. Siden midten av 2007 har rundt 3,7 millioner jobber gått tapt i Spania, noe som tilsvarer 18 prosent av totalen da krisen slo inn. Arbeidsledigheten var i begynnelsen av april i år på rekordhøye 27,16 prosent, men har etter det gått ned med rundt én prosent.

I løpet av krisen har Spania vært i resesjon ved to anledninger (definert som to kvartaler på rad med nedgang i BNP). Den første kom i tredje kvartal i 2008 og varte frem til første kvartal i 2010 og deretter igjen i andre kvartal i 2011 som har vart frem til nå. De siste årene har en rekke land i EU opplevd nedgangstider. Flere av disse var tilbake i vekst i forrige kvartal blant annet Irland, Frankrike, Portugal, Finland, Danmark og Tsjekkia.

 

ETA-fange løslatt etter Strasbourg-dom

ETA-fangen Inés del Río Prada ble tirsdag 22. oktober løslatt etter å ha sittet over 26 år i fengsel. Avgjørelsen fra den nasjonale domstolen i Madrid skal ha vært enstemmig. Spania følger dermed opp dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som slår fast at den såkalte Parot-doktrinen som har holdt henne fengslet strider med menneskerettskonvensjonen.

Den 55 år gamle Inés del Río Prada har sittet i fengsel siden 1987, dømt til 3.828 år for drapet på 24 mennesker. Etter vanlige regler om redusert soning skulle hun ha sluppet ut av fengsel i 2008, men med hjemmel i en spansk høyesterettsdom fra 2006, Parot-doktrinen, har hun blitt holdt fengslet frem til nå. Løslatelsen regnes som prinsipielt viktig og vil kunne bane vei for flere ETA-løslatelser. Avgjørelsen er imidlertid også kontroversiell, i det mange spanjoler mener terrorister som står bak drap i motsetning til andre fanger ikke burde kunne slippe ut på god oppførsel. Regjeringspartiet Partido Popular har hele tiden vært imot løslatelse og mener Parot-doktrinen er et nødvendig hjelpemiddel i kampen mot ETA.

Parot-doktrinen, som brukes ved spesielt alvorlige forbrytelser, er en ordning der det lovbestemte kravet til redusert soning for god oppførsel, jobb, studier og annen rehabilitering i praksis ikke får anvendelse. Som i mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes en langt lengre fengselsstraff enn det som reelt sett er lovens strengeste straff på 30 år. Ved å la fradrag for god oppførsel gjelde for hvert enkelt forhold den fengslede er dømt for og ikke for de 30 årene man maksimalt kan sitte fengslet, kan den straffedømte holdes innesperret lenger enn det normalt er anledning til. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot.

Kan Obama avgjøre Bárcenas-saken?

Hva har korrupsjonstiltalte PP-politikere med Barack Obama å gjøre? Ganske mye, om man skal tro lederen for opposisjonspartiet Los Verdes i Valencia. Partilederen har nemlig bedt om at data som USA eventuelt har fra spionasje i Spania blir inkludert som bevismateriale i Bárcenas-saken.

Toni Roderic i Los Verdes mener dommeren i korrupsjonssaken mot Partido Populars tidligere kasserer Luis Bárcenas burde ha tilgang til det som kan finnes av hemmelige opptak og e-poster relatert til saken. «Det virker opplagt at USAs NSA burde ha opptak i relasjon til Bárcenas-saken, i og med at de har spionert på forretningsmenn, politikere og regjeringsmedlemmer fra alle de europeiske landene» sier partilederen i det som må forstås som en et spark både til PP og USA. Opposisjonslederen oppfordrer dommeren i saken om å be om å få utlevert materiale fra samtaler mellom statsminister Mariano Rajoy og Bárcenas, mellom andre medlemmer av PPs ledelse og Bárcenas og mellom PPs ledelse og lederne for de firmaene som i en årrekke skal ha stått bak den svarte finansieringen av PP. Roderic tar avstand fra avlyttingen som USA (eventuelt) har gjort i Spania. Men når informasjonen først er der, bør den brukes slik at dommeren i Bárcenas-saken kan ha nytte av den og få bekreftet den ulovlige finansieringen av PP og dets ledelse, foreslår han.

Spanias regjering skal foreløpig ikke ha mottatt noe bekreftelse fra amerikanske myndigheter på at USA har overvåket spanske innbyggere. Det er i hvert fall beskjeden utenriksminister José Manuel García-Margallo (PP) nylig kom med til spanske medier. Etter at nyheten om USAs overvåking i Europa ble kjent i juli i år, skal statssekretæren i det spanske utenriksdepartementet ha formidlet landets bekymring til høytstående personer i Washington. I tillegg skal Spania i august ha bedt om en avklaring på spørsmålet via USAs ambassade i Madrid. I følge utenriksministeren venter man fremdeles på svar.

 

Druknet i Altea

En 38 år gammel mann fra Alfaz del Pi ble funnet død i havet utenfor Mascarat i Altea morgenen tirsdag 22. Mannen har trolig druknet under en snorkle-tur i området. Det ble lett etter mannen med helikopter på kvelden mandag 21. uten resultat. Letingen ble tatt opp igjen tidlig tirsdag morgen og mannen ble funnet omkommet.

Utvises av partiet for drapstrusler

Partido Populars ungdomsorganisasjon Nuevas Generaciónes (NNGG) er igjen i søkelyset etter at ett av organisasjonens medlemmer skal ha kommet med drapstrusler mot et parlamentsmedlem fra partiet Izquierda Unida. Drapstruslene skal ha blitt fremsatt på sosiale medier i forbindelse med den nye ETA-dommen i Strasbourg. NNGG tar selv avstand fra truslene og har igangsatt en prosess som trolig ender med at vedkommende blir utvist fra partiet.

Det er tredje gang på kort tid at NNGG havner i søkelyset på grunn av uheldige opptredener fra partiets medlemmer. Tidligere i år ble det klart at flere av organisasjonens medlemmer var blitt avbildet på internett mens de gjorde fascisthilsen og poserte foran flagg med fascistiske og nazistiske symboler. Saken skapte sterke reaksjoner i media og ble klagd inn til EU-kommisjonen i Brussel som svarte med å be spanske politikere om å være tydeligere på å fordømme fremmedfiendtlige og diskriminerende holdninger. Noe senere fikk NNGGs ungdomsleder i provinsen Huesca i Aragón kritikk for å ha lagt ut nakenbilder av en neddopet jente på Twitter, noe som av enkelte ble oppfattet som harselas over temaet vold mot kvinner.

Den siste saken skal også ha skjedd på det sosiale mediet Twitter. Ett av NNGGs partimedlemmer i Madrid skal ha kommet med drapstrusler mot parlamentsmedlemmet Alberto Garzón fra sosialistpartiet Izquierda Unida (IU), angivelig fordi vedkommende uttrykte støtte til den nye ETA-dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dommen slår fast at den såkalte Parot-doktrinen som Spania har brukt til å holde ETA-fanger fengslet strider med menneskerettskonvensjonen.

IU-medlemmet Garzón skal ha applaudert avgjørelsen og kalt dommen en god nyhet fordi lover og regler burde være basert på «godt skjønn og menneskerettigheter, og ikke hat». Uttalelsen ble ikke godt mottatt hos Jaime Mora fra NNGG som skal ha svart med å legge ut en melding på Twitter der han kommer med drapstrusler mot Garzón og «hans sort». NNGG skal kort tid etter ha tatt avstand fra Moras uttalelser og opplyst at de vil igangsette en prosess som sannsynligvis leder til at vedkommende blir utvist fra partiet. Mora skal etterpå ha beklaget drapstruslene og trukket seg fra partiet på eget initiativ.

 

Nuevas Generaciones del Partido Popular

Partiet ble opprinnelig stiftet i 1977 under navnet Nuevas Generaciones de Alianza Popular. Etter at Alianza Popular skiftet navn til Partido Popular i 1989, endret ungdomsorganisasjonen navnet til Nuevas Generaciones del Partido Popular (Nye generasjoner av Partido Popular). Mange av dagens PP-politikere har en fortid i NNGG.

Sommeren 1997 ble ett av NNGGs partimedlemmer i Baskerland, Miguel Ángel Blanco Garrido, bortført og drept av medlemmer av ETA. Drapet skal ha vært en ren henrettelse etter at daværende regjering ledet av José María Aznar (PP) ikke ga etter for trusler og krav om å løslate ETA-fanger fra spanske fengsler. Regjeringen skal ha fått 48 timer på seg til å oppfylle kravet. Femti minutter etter at tidsfristen hadde gått ut skal Miguel Ángel Blanco Garrido ha blitt skutt to ganger i hodet og senere dødd som følge av skadene.

 

Parot-doktrinen

Ordningen brukes i det som regnes som spesielt alvorlige tilfeller og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse, slik som god oppførsel, jobb, studier eller andre forhold. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes langt flere år i fengsel enn det som er landets maksimumsstraff på 30 år. Ved å la krav på redusert straff gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot. Partido Popular har hele tiden vært tilhenger av ordningen og mener den er et nødvendig hjelpemiddel i kampen mot ETA.

 

Spania dømt i Strasbourg

Spania kan bli tvunget til å løslate flere ETA-fanger. Det er konklusjonen etter at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mandag 21. oktober på nytt slo fast at den såkalte «Parot-doktrinen» strider med menneskerettskonvensjonen. Dommen anses som et hardt slag for Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy (PP) som nylig kalte ordningen rettferdig, nødvendig og nyttig i kampen mot ETA.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa mandag 21. oktober en dom som krever umiddelbar løslatelse av ETA-fangen Inés del Río Prada, dømt til 3.828 år i fengsel for drapet på 24 mennesker. I følge dommen bryter Spania menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov). Den nye avgjørelsen bekrefter domstolens egen dom fra i juli 2012 og kan ikke ankes.

Inés del Río Prada har sittet over 26 år i fengsel, men skulle etter reglene i den spanske straffeloven ha vært løslatt i 2008. Da den første Strasbourg-dommen ble avsagt i juli i fjor svarte Partido Popular og regjeringen Rajoy med å anke saken videre. Det er denne anken som nå har fått sin endelig avgjørelse.

Dersom regjeringen velger å innrette seg etter kravene i den nye dommen vil det kunne bety at de også må løslate flere andre ETA-fanger, noe partiet ikke ønsker. I følge opplysninger fra støttegruppen for løslatelse av ETA-fanger (Etxerat) er Parot-doktrinen gjort gjeldene for 94 medlemmer av organisasjonen, hvorav 74 fremdeles sitter fengslet.

 

Parot-doktrinen

Ordningen brukes i det som regnes som spesielt alvorlige tilfeller og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse, slik som god oppførsel, jobb, studier eller andre forhold. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes langt flere år i fengsel enn det som er landets maksimumsstraff på 30 år. Ved å la krav på redusert straff gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot.

 

 

 

Solid vekst fra 2015

Spansk økonomi ser bedre ut enn for bare få måneder siden. Det mener regjeringen som har justert sine prognoser for de neste tre årene. Finansminister Luis de Guindos betegner forrige kvartal som det siste med økonomisk nedgang og forespeiler en mer solid vekst i økonomien fra og med 2015.

I følge det nye budsjettet som ble overlevert Brussel torsdag 17. oktober skal Spanias bruttonasjonalprodukt gå fra en beskjeden økning på 0,7 prosent i 2014 til 1,2 prosent i 2015 og 1,7 prosent i 2016. De siste månedene har Spania opplevd økt interesse fra utenlandske investorer og en uttalt optimisme både fra landets regjering og fra aktører innen spansk næringsliv. Samtidig kommer det positive signaler fra markedet, med et oppsving på spanske børser.

Avisen El País skriver lørdag 19. oktober at spansk økonomi er på vei til å forlate de «røde tallene» og tar farvel med den lengste nedgangsperioden i landets moderne historie. Avisen skriver at investorene i markedet nå øyner starten på oppgangstider, men bemerker samtidig kontrasten mellom optimismen i økonomien og hverdagen til folk flest. Arbeidsledigheten er på over 26 prosent, offentlig administrasjon (nasjonalt, regionalt og kommunalt) er gjeldstynget og har måttet gjennomgå store innsparinger de siste årene og mange av de som har jobb har måttet tåle betydelige lønnskutt. Det refereres til økonomiske analyser som beskriver veien fremover som lang og ikke uten risiko. Samtidig påpekes det at det er i markedet de økonomiske endringene først blir annonsert, enten det handler om starten eller slutten på krisen. Og der er beskjeden klar. Spania har tatt det første skrittet ut av økonomisk nedgang.

 

Fra arkivet: Wipzonas ansikt utad

Yngve Anfinnsen, bosatt i Altea, er leder for kundeservice i Wipzona og har vært bedriftens ansikt utad siden oktober 2004.

– Vi er et forholdsvis lite firma. Vi er åtte ansatte. I tillegg har vi knyttet til oss teknikere som er ute på oppdrag som er selvstendige. Mine arbeidsoppgaver er å håndtere alle henvendelser på telefon og e-post, selge, ta imot ordre, gjøre klar for installasjon, sende teknikere ut på installasjon og andre serviceoppdrag hvis ting ikke fungerer. Mye løses på supporttelefon og epost. Å sende teknikere ut på serviceoppdrag til våre kunder kan for enkelte føles noe kostbart, men vi har et meget godt tilbud her på Wipzona. Hvis kunden tar med maskinen hit på kontoret, hjelper vi dem med enkle oppgaver gratis. Før beslutning tas kommer ofte mange innom kontoret. Det gjelder spesielt eldre mennesker som oppsøker oss. De føler nok mer trygghet med direkte kundekontakt, som er meget hyggelig sier Yngve Anfinnsen og understreker at han liker veldig godt å ha med mennesker å gjøre. Wipzona holdt til på Terra Mittica de første fem årene på grunn av tilgangen til fiberkabel. Anfinnsen sier det var lite kundevennlig å være så langt unna sentrum og at situasjonen har blitt helt annerledes etter at de flyttet til Albir.

– Det er lettere å få nye kunder, og eksisterende kunder er meget fornøyde. Albir er definitivt det mest ideelle stedet for oss å ha kontor og jeg trives veldig godt her i Albir, understreker han.

 

Flest norske kunder

Wipzonas kundemasse har fra oppstarten sommeren 2004 vært jevnt økende. De fleste av kundene, litt over halvparten, er norske. Deretter er det en jevn fordeling mellom nederlandske, spanske og engelske kunder og en liten andel fra andre europeiske land. De siste par årene har Wipzona merket en reduksjon i det britiske markedet fordi mange har flyttet tilbake på grunn av den økonomiske situasjonen i Storbritannia.

– Vi driver nå og ansetter en ny person som kan møte de utfordringene vi har i markedet. Helst bør den rette personen snakke engelsk, nederlandsk, spansk og norsk. Det er heldigvis ikke vanskelig å finne dyktige datafolk her i Spania. Arbeidsledigheten er høy og mange velutdannede er uten jobb. Det er rift om arbeidsplassene. I tillegg er det stor etterspørsel etter jobber i databransjen, som er en fordel for oss, sier Anfinnsen

 

Ikke en typisk spansk arbeidsplass

– Det er et helt annet lønnsnivå i Spania, men vi må ikke glemme at det også er lavere priser her. Så det er ikke sammenlignbart med Norge. Jeg har norsk arbeidstid fra kl.08.15 – 16.00. Jeg har også muligheten til å jobbe hjemmefra, men tar ikke oppdrag ute hos kundene. Tar etter behov servicetelefoner og behandler henvendelser via e-post hjemmefra. Wipzona er ikke en typisk spansk arbeidsplass. Jeg har merket meg at spanjoler har større respekt for autoriteter. En leder har lettere for ” å sjefe» med sine medarbeidere, men slik er det ikke her. Det er heller ikke den beste måten å jobbe på slik jeg ser det. Vi har meget oppegående og velutdannede medarbeidere. Seks av våre medarbeidere er spanske så det er kun meg og eier av bedriften som er norske. Når det gjelder sosiale rettigheter her i Spania blir man enige om en netto utbetalt lønn. Resten er arbeidsgiverens ansvar som skatt og sosiale kostnader. Vi har fire uker ferie og fri de spanske helligdagene, men ikke de norske. Så 17. mai er arbeidsdag for meg, sier han, men understreker at han tar en feriedag på nasjonaldagen med et godt måltid sammen med familie og venner.

 

Gruer meg til varmen

Det kan være slitsomt for de fleste å jobbe i Spania om sommeren med temperatur opp mot 40 varmegrader.

– Å jobbe i varmen kan være en utfordring. Vi har aircondition her på kontoret og også privat så da er det som regel ikke noe problem. Men jeg har begynt å grue meg til varmen fordi det er mye å gjøre om sommeren. Først og fremst på grunn av min kone Monicas firma Spaniaservice som driver med utleie av boliger. Det er stor pågang om sommeren. Jeg hjelper til så ofte jeg kan gjennom hele året og stortrives med det. Så jeg har ikke mye fritid, men jeg liker å være aktiv og ha mye å gjøre, sier Anfinnsen.

 

Rutinene er forandret

– Weekendaktiviteten er turer i området og å jobbe med Spaniaservice. Fritidsaktivitetene ble noe annerledes da vi flyttet hit. Det blir nå lite med skiturer og skøyting. Jeg savner det litt, men er mye mer ute her enn jeg var i Norge. Jeg elsker fjell- og skogturer. Er veldig glad i dette området med hyggelige spanjoler og fantastiske turmuligheter som jeg benytter meg av med familie og venner. Rutinene er forandret. Jeg lever et annet liv her. Er som sagt mye mer ute og er mer sosial på grunn av klimaet. I Norge var det bare ved spesielle anledninger som vi gikk ut og spiste. Går også ofte turer i området i Altea hvor jeg bor, sier Anfinnsen som aldri blir lei av atmosfæren i gamlebyen i Altea og nyter den fullt ut.

 

Valget falt på Spania og Costa Blanca området

– Det hele startet med at vi hadde lyst til å selge huset i Askim å skaffe oss noe mindre. Min kone nevnte da at kanskje vi samtidig skulle tenke på å flytte til et annet land. Vi hadde hørt at Azorene var fantastisk og hadde også lest en historie som nok påvirket oss litt. Historien var om en gutt som besøkte Azorene for første gang hvor han da spurte sin far; ”Er det her Gud bor?” Så da vi var på reiselivsmessen i Lillestrøm januar 2004 oppsøkte vi standen til Azorene for å forhøre oss om muligheter og utfordringer ved å bosette seg der. De sa det kunne bli en utforring med jobb og språk. Vi gikk da til nabostanden som var Alfaz del Pi. Vi kjente noe til stedet fra tidligere gjennom hva min mor fortalte fra sine ferier, men hadde aldri vært der selv. Vi ble interessert og forstod at det var mer muligheter der enn i Azorene. Vi undersøkte nærmere området og fant stedet meget sjarmerende så derfor falt valget på Spania og Costa Blanca området, med hav, fjell, daler og skoger. Hele familien flyttet først til Alfaz del Pi 1. september 2004 hvor vi bodde de første tre månedene, deretter bodde vi cirka et år i La Nucia. Jeg fikk det første datoppdraget etter et par uker og tjente 40 Euro. Dette måtte jo feires på restaurant og regningen kom på ca. 200 Euro. Men vi kom godt i gang etter hvert, slik at det ble balanse i «regnskapet». Vi forelsket oss i den sjarmerende middelalderbydelen i Altea med kirkeplassen. Vi kjøpte leilighet sentralt i Altea med kort vei til det meste. Min datter Vigdis og min sønn Asle flyttet etter en stund tilbake til Norge for å studere og jobbe, men min sønn – som er kunstner kom

tilbake til Spania og bor og jobber nå i Altea., sier Anfinnsen.

 

En god start på dagen

– En god start på dagen for meg er å stå opp klokken halv åtte på fridager å sitte på balkongen i godstolen i fred og ro med en god bok. Deretter steke egg og bacon og lage nypresset juice til min kone står opp. Det gjør jeg hver lørdag og søndag og på fridager. Jeg leser mye skjønnlitteratur og er glad for at det fremdeles gis ut god litteratur. På tross av sterk konkurranse fra andre medier består boken som medium og det synes jeg er meget hyggelig. Jeg pleide en tid å sykle på jobben noen måneder, men det hadde ikke mye effekt på meg. Jeg gikk verken ned i vekt eller kom i bedre form. Var like sliten i bakkene oppover i Altea. Kanskje mosjon er litt oppskrytt? He, he…. Fikk også sykkelen stjålet noen ganger og så nå kjører jeg bil eller tar bussen, sier Anfinnsen.

 

En perfekt dag

– En perfekt dag for meg er å gå en tur i fjellet. Komme hjem sliten, ta en dusj for deretter å gå ut og nyte god mat og vin eller lage mat hjemme. Jeg er glad i å lage mat og kokkelerer mer enn gjerne. Jeg har laget mat fra jeg var liten guttunge og var vel kanskje ikke mer enn syv, åtte år da jeg for første gang stekte egg til mine foreldre. Min kone driver eget firma og som hele tiden har jobbet mye. Så jeg har kokkelert mye opp gjennom årene. Det går mest i tradisjonell norsk mat fra risgrøt til fløtegratinerte poteter. Men jeg synes det er veldig spennende å eksperimentere med nye retter. Jeg liker også å se film og er veldig glad for at vi nå har fått norsk kino i Alfaz del Pi. Det er en helt annen filmopplevelse å se film på kino. Her i Spania er alle filmene dubbet på spansk så det er godt å høre filmens originalspråk.

 

Spiller gitar på privaten

Yngve Anfinnsen har spilt gitar siden tenårene og har tatt vare på denne interessen. Han tar gjerne frem gitaren og spiller og synger på privaten. Det går mest i gamle låter fra 60 – 70 årene som Beatles, Neil Young og Pink Floyd.

– Jeg spiller låter som var populære da jeg var ung. Har spilt siden ungdommen og synes det av og til er hyggelig å spille for familie og venner når jeg har tid og ikke minst når det er stemning for det. Nå spiller jeg sjelden og har heller ikke tid til å lære meg noe nytt. Jeg hadde fast gitarkamerat i Askim, men det har jeg ikke her. Det savner jeg, fastslår han.

 

Blir værende i Altea

– Jeg ser for meg at jeg om 5 – 10 år fremdeles bor i Altea. Jeg har ingen planer om å flytte tilbake til Norge. Da må noe meget uforutsett skje. Jeg har ikke begynt å planlegge pensjonisttilværelsen ennå. Det blir nok en utfordring for meg som har så høy aktivitet. Må nok tenke på å planlegge nedtrapping, sier en energisk og aktiv Yngve Anfinnsen som priser livet i Spania.

Til Madrid på to timer

Det nye høyhastighetstoget fra Alicante til Madrid skal gå i over 300 kilometer i timen fra og med 2014. I dag er hastigheten på rundt 200. Det statlige jernbaneselskapet Renfe lover fartsøkning, men tar forbehold om at alle tester går som de skal. Med en hastighetsøkning vil reisen til Madrid i fremtiden ta ca. to timer.

Den nye AVE-forbindelsen åpnet i juni i år og har allerede en passasjerdekning på hele 85 prosent. På fire måneder har mer enn en halv million mennesker benyttet seg av tilbudet, noe som tilsvarer en økning i bruk av tog på denne strekningen på over 40 prosent. Det er også innledet et samarbeid mellom Renfe og Ferrocarriles de la Generalidad Valenciana som gjør at AVE-billettene er gyldige i overgang på lokaltog.

Driver systematisk diskriminering

Spansk politi driver systematisk diskriminering av utlendinger og folk med annen hudfarge. Det er konklusjonen i en ny studie som er gjort av Universitetet i Valencia i samarbeid med Oxford University. Sjansen for å bli stoppet på gaten av politiet er dobbelt så høy for utlendinger som for spanjoler og enda mer hvis hudfargen er mørk.

Den nye rapporten som ble lagt frem torsdag 17. oktober er basert på en spørreundersøkelse fra Metroscopia med et utvalg på 2800 personer i Spania. Undersøkelsen viser at sigøynere, nord-afrikanere og folk med mørkt utseende har opptil ti ganger så stor sannsynlighet for å bli stoppet av politiet som folk med lys hudfarge. Det fremgår også at spanjoler med mørkt utseende er mer utsatt for å bli stoppet enn spanjoler som er lyse i huden og at muslimer har tre ganger så stor sannsynlighet for å bli stoppet som kristne.

Hele 60 prosent i kategorien «sigøynere» svarte at de var blitt stoppet og kontrollert av spansk politi minst én gang i løpet av de siste to årene. Denne andelen var på 45 prosent for folk med nord-afrikansk utseende, 39 prosent hos folk med afro-latinamerikansk utseende og 22 prosent hos folk med utseende assosiert med Andesfjellene. Til sammenlikning var andelen lyshudede som hadde blitt stoppet bare 6 prosent.

Tall fra det spanske innenriksdepartementet viser at 7,9 millioner mennesker ble stoppet og identifisert av politiet i Spania i fjor, et tall som regnes for å være uforholdsmessig høyt i et land med 47 millioner innbyggere. I undersøkelsen har man ønsket å finne ut mer om hensikten med denne praksisen blant annet i forhold til effektivitet i politiets arbeid. Konklusjonen er at politiets kontroller ikke nødvendigvis bidrar til lavere kriminalitet eller mer orden, men at det fører til diskriminering på grunn av den høye andelen av etniske minoriteter som ser ut til å bli valgt ut etter nasjonalitet og hudfarge.

I følge rapporten tyder mye på at politiet har organisert sin innsats på bakgrunn av etniske kriterier. Dette er en strategi som foruten å anses som systematisk diskriminerende, ikke regnes som effektiv for politiets arbeid. Seleksjon på bakgrunn av slike kategorier betegnes som «et betydelig ineffektivt kriterium for å indentifisere personer som kan ha begått kriminalitet». Det påpekes at det å bli stoppet og kontrollert av politiet på gaten kan være en svært belastende opplevelse. Forskerne mener dessuten at et uforholdsmessig høyt antall kontroller rettet mot etniske minoriteter vil kunne bidra til å svekke tilliten til politiet og øke konfliktnivået i samfunnet slik man blant annet har sett i land som Storbritannia, Frankrike og Sverige.

 

Ordføreren anmeldt for «nepotisme»

Ordføreren i Benidorm, Augustín Navarro, er anmeldt for å ha begunstiget slekt og venner med arbeidskontrakter i kommunen. Det skal være den lokale fagorganisasjonen for politi- og brannmenn (SPPLB) som står bak anmeldelsen. Ordføreren avfeier beskyldningene og sier han vil gå på dagen dersom noe klarer å finne en slekting av ham i jobb for kommunen.

Augustín Navarro, som har vært ordfører i Benidorm siden 2009, anklages for underslag og for å ha gått utenom reglene for tildeling av kontrakter. Ordføreren skal i følge anklagen ha gitt midlertidige arbeidskontrakter til 130 personer i 2010 da regjeringen i Madrid hadde innført forbud mot slike ansettelser. Slike kontrakter skulle utelukkende gis i nødstilfeller, noe fagorganisasjonen SPPLB mener ikke var tilfelle. Flere av disse kontraktene skal i følge organisasjonen i tillegg ha gått til folk som er i familie med partimedlemmer i PSOE, ordførerens gamle parti. Ordføreren mener på sin side at påstandene er grunnløse og at ingen i hans familie, hverken i direkte eller indirekte slektskap, har fått kontrakter av ham. «Slektninger av ordføreren i Benidorm er hans nesten 74.000 innbyggerne, for jeg ble født her og kjenner mange mennesker» sier Navarro. Han sier samtidig at han vil samarbeide dersom det kommer til etterforskning og rettssak.