Opposisjonspartiet PSOE har levert en formell anmodning til Kongressen om at graven til tidligere diktator Francisco Franco flyttes. Graven befinner seg i dag i basilikaen ved nasjonalmonumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. Kommisjonen som utredet spørsmålet konkluderte i 2011 med at graven måtte flyttes dersom monumentet skulle bli et nøytralt minnesmerke over ofrene etter den spanske borgerkrigen. Regjeringspartiet Partido Popular har til nå motsatt seg flytting.

PSOEs parlamentsgruppe har også bedt om at stifteren av det spanske fascistpartiet Falange Española, José Antonio Primo de Rivera, også flyttes slik at han ikke fortsetter å okkupere en plass som skiller seg ut ved monumentet. Både Primo de Rivera og Franco ligger i dag begravet i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt. PSOE anbefaler at Franco flyttes vekk fra De falnes dal til familiens gravsted eller en annen egnet plass.

Anmodningen begrunnes med at den «fremste eksponenten» for et totalitært regime i strid med friheten og verdigheten til samfunnets medlemmer ikke bør ligge på hedersplass ved monumentet.

PP har konsekvent sagt nei til å flytte graven og begrunnet det på forskjellige måter. Da partiet vant valget og dannet regjering i 2011 ble det sagt at det spanske folk sannsynligvis var mer opptatt av å få orden på økonomien enn å flytte den tidligere diktatoren. Det kanskje mest brukte argumentet er imidlertid at en eventuell flytting vil åpne gamle sår.

Beregninger tilsier at 33.847 mennesker ligger gravlagt på stedet, noe som gjør Valle de los Caídos til den største gravplassen for ofre etter den spanske borgerkrigen.

En ekstraavgift på drivstoff som brukes av regionene i Spania kan bli kjent ulovlig av EU-domstolen i Luxemburg. Avgiften som kalles «helse-centen» blir brukt til å få inn ekstra inntekter øremerket for regionale helsebudsjetter. Comunidad Valenciana innførte avgiften for ca. ti år siden og får inn rundt 200 millioner euro i året, en inntekt regionen er avhengig av i sine budsjetter. Dersom avgiften må fjernes vil Valencia i likhet med mange andre regioner slite med å få budsjettet til å gå opp. I tillegg risikerer man erstatningskrav fra alle de som i årevis har betalt avgiften.

Den delikate avgiftssaken som nå skaper hodebry for spanske politikere startet da et katalansk transportbyrå klaget Catalonia inn for EU-domstolen med krav om å få tilbakebetalt rundt 45.600 euro. Firmaet hevdet at helse-centen (céntimo sanitario) var i strid med EUs regler om spesialavgifter.

EU-domstolens advokat, som har hatt ansvaret for saken, har kommet frem til at selskapet har rett og at pengene bør tilbakebetales. EU-reglene åpner for å pålegge spesialavgifter, forutsatt at de går til en helt konkret sak og ikke budsjetteres som vanlige avgiftsinntekter slik tilfellet er med helse-centen. Dersom domstolen følger advokatens anbefalingen, kan Spania komme til å måtte tilbakebetale rundt 13 milliarder euro, hvorav 1,3 milliarder påligger Comunidad Valenciana.

Den kontroversielle avgiften skal være regulert etter spanske forskrifter med en inntekt som er reservert for den enkelte regions helsebudsjett. Å miste denne inntekten kan etter forholdene skape store problemer for regionene. Dersom Comunidad Valenciana skulle bli konfrontert med et erstatningkrav, bør det i følge regionsregjeringen påligge staten og ikke regionene å betale.

I følge spanske aviser er saken bekymringsverdig fordi domstolen i 80 prosent av tilfellene følger de juridiske rådene fra advokatene. Spanske myndigheter har bedt om at dommen ikke skal få tilbakevirkende kraft slik at de unngår det enorme kravet.

Spania og Frankrike skal selv ha overvåket sine egne innbyggere og deretter delt informasjonen med USA. Det hevder sjefen for National Security Agency (NSA) i USA, general Keith Alexander. I følge den amerikanske generalen har hverken Edward Snowden som lekket informasjonen eller pressen som fikk tak i den visst hva de har sittet med av opplysninger.

NSA-sjef Keith Alexander skal overfor Kongressen i USA tirsdag 29. oktober ha forklart at teleovervåkningen i Spania og Frankrike, som ble avslørt for noen dager siden, er informasjon de to landene selv har skaffet til veie og er delt med NSA som ledd i sikkerhetssamarbeidet mellom USA og Europa. Generalen avviser beskyldningene om at USA på egen hånd skal ha overvåket innbyggere i allierte NATO-land.

I følge opplysningene som kom fra Snowden-dokumentene skal over 60 millioner samtaler i Spania ha blitt registrert av det amerikanske etterretningsorganet NSA mellom desember 2012 og januar 2013. For Frankrike skal antallet være enda høyere.

NSA-sjefen mener at det ikke er snakk om overvåking av sivile, men om deling av informasjon mellom NATO-land. Generalen sier til den amerikanske Kongressen at dette er data som USA og allierte i NATO har samlet inn for å kunne beskytte landene og gi støtte til militære operasjoner. I følge uttalelsene skal informasjonen ha blitt hentet inn ved baser som ligger utenfor de to landenes grenser og innebærer slik sett ikke et brudd på forbudet om overvåkning innad i landene.

Den nye informasjonen fra NSA-sjefen vil kunne bidra til å roe situasjonen som har oppstått ettersom det nå ser ut til at USA ikke har vært alene om overvåkningen, men at registreringen av dataene inngår i de allierte landenes felles forsvar og kamp mot terror.

Avsløringene om at statsledere fra 35 land skal ha blitt overvåket, deriblant Tysklands forbundskansler Angela Merkel, inngår imidlertid ikke i denne forklaringen. I følge den spanske avisen El País skal USAs president Barack Obama ha bedt om en gjennomgang av systemene til landets etterretningstjeneste for å unngå liknende situasjoner i fremtiden. Enkelttilfeller skal ikke ha blitt kommentert, men presidenten skal ha sagt at målet med systemene er å overvåke det man har behov for å overvåke og ikke all overvåkning teknologien tillater.

Spanias regjering har på sin side bedt lederen for Centro Nacional de Inteligencia (CNI), Félix Sanz Roldán, om å komme med en forklaring til nasjonalforsamlingen i Madrid. Statsminister Mariano Rajoy (PP) har bekreftet at den spanske etterretningslederen vil stille i Kongressen og informere om saken. Sanz Roldán har overfor spansk presse ikke villet gå i detalj om opplysningene i saken og begrunnet det med at han ikke kan gi informasjon om etterretning som involverer informasjon fra allierte land. Etterretningssjefen hevder imidlertid at byrået han leder «alltid holder seg innenfor loven».

I følge avisen El País skal det spanske CNI være i besittelse av topp moderne etterretningsutstyr. Tidligere statsminister José María Aznar (PP) skal på slutten av 2001 ha bedt USAs daværende president George W. Bush om å la Spania få tilgang til det siste innen denne typen teknologi. Spania skal også ha mottatt hjelp fra israelsk etterretning. Møtet med CNI-sjefen i Kongressen vil gå for lukkede dører.

Det norske reiseselskapet Flynonstop er begjært konkurs etter kun et halvt år i drift. Selskapet fløy direkteruter fra Kjevik lufthavn i Kristiansand til en rekke destinasjoner i Europa, deriblant Alicante, Mallorca og Barcelona. Nedleggelsen betyr at reisende til og fra Kristiansand ikke lenger vil ha noe direktetilbud til Mallorca og Barcelona. Flynonstop var det eneste selskapet som hadde dette tilbudet. Direkte fly til Alicante vil imidlertid fremdeles eksistere gjennom flyselskapet SAS. Flynonstop legger ned på grunn av manglende finansiering av selskapet.

Den anerkjente, internasjonale kapitalforvalteren Blackrock lager hvert kvartal en kredittranking over verdens land. Rankingen for tredje kvartal viser at Norge er verdens mest kredittverdige land, mens Spania faller en plass på lista og nærmer seg bunnen.

Det amerikanske National Security Agency (NSA) skal på én måned ha overvåket over 60 millioner samtaler i Spania. Avsløringene kommer få dager etter at det ble kjent at flere spanske politikere muligens var blitt avlyttet. Den voksende skandalen anses som svært alvorlig og berører en rekke land i Europa. I følge enkelte handler det ikke lenger om enkeltstående avlyttinger, men om «masseovervåkning» fra USAs side. Representanter fra EU-parlamentet har reist til Washington for å få svar på det som har skjedd og i Spania er USAs ambassadør i Madrid kalt inn på teppet.

De nye opplysningene skal i likhet med de forrige komme fra dokumenter lekket av den tidligere NSA-ansatte amerikaneren Edward Snowden (bildet) som for tiden lever i eksil i Russland. Mellom desember 2012 og januar i år skal det amerikanske etterretningsorganet ha registrert over 60 millioner samtaler i Spania. Selve innholdet i samtalene skal ikke være lagret, men telefonnummeret på SIM-kortene som har vært i bruk, stedet det ble ringt fra og samtalenes varighet. Spionasjen skal også gjelde personlig informasjon fra folks internettbruk med registrering av e-postadresser og profiler på sosiale medier som Facebook og Twitter.

Den spanske avisen El Mundo skal ha tilgang til opplysninger som viser hvordan overvåkningen har foregått. Avisen forteller om dataprogrammet «Boundless Informant» som NSA skal ha brukt i såkalt Signaletterretning (SIGINT), noe som har gjort det mulig for organisasjonen å hente ut data fra forskjellige kommunikasjonskanaler. Registreringen skal ha foregått automatisk uten behov for operatører.

Overvåkingen som nå er avslørt er i følge avisen ulovlig etter spansk straffelov og regler fra 2007 som definerer informasjon fra digital kommunikasjon og sosiale medier på internett som privat og beskyttet mot innsyn.

Saken anses som svært alvorlig og gjelder ikke bare Spania men flere land i verden. Den britiske avisen The Guardian skrev for kort tid siden at statsledere fra så mange som 35 land sannsynligvis var blitt avlyttet. En av de berørte skal være Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Både Tyskland, Frankrike og Spania skal gjennom sine EU-representanter ha kontaktet Washington for å få klarhet i omfanget av overvåkningen. I Spania er USAs ambassadør i Madrid kalt inn til møte i det spanske utenriksdepartementet.

På bakgrunn av informasjon fra nyhetsbyrået Kyodo News i Tokyo, verserer det også rykter om at USA i 2011 forsøkte å overtale Japan til å hjelpe til med overvåkning og transport av informasjon gjennom deres territorium via fiberoptiske kabler. Hensikten med prosjektet skal ha vært å spionere på Kina. Japan skal ha avvist forespørselen.

Ansatte i Renfe og Adif har annonsert streik fra mandag 28. oktober og tre dager fremover. På datoene 28., 29. og 30. oktober vil togavgangene bare delvis være berørt, mens det torsdag 31. oktober kan bli større forsinkelser i trafikken. Jernbaneselskapene garanterer imidlertid et minstetilbud for de reisende i hele perioden.

De reisende skal i hele streikeperioden være sikret 50 prosent drift på lokaltog (75 prosent i rushtiden). Regionale tog skal ha et tilbud på 63 prosent, mens høyhastighetstoget AVE vil ha 72 prosent dekning. Årsaken til streiken skal være misnøye med Renfes planer om å skille ut deler av driften i mindre selskaper, samt nedskjæringene og oppsigelsene som er varslet i begge de to statlige foretakene.